Gå til innhold
Hundesonen.no

Får valp og har en hundeaggressiv hund fra før.


KristinR

Recommended Posts

Jeg skrev jo at jeg kjenner henne i situasjon med drektige tisper. Og det har ikke vært noe problem. Dette er da hunder hun har kjent fra før.

Beklager, det så jeg ikke.

Akela: nei, jeg vet at ikke alle tisper reagerer på drektige tisper. Men med tisper som fyrer lett, har det skjedd at de (hvis det er fler enn 3) har rottet seg sammen og flydd på den drektige. Spesielt i typiske situasjoner der privilegiene deles ut: mat, godbiter, kos, leker etc.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Javel... det høres ikke ut som særlig trivelige hunder? Kanskje de har et problem innbyrdes i utgangspunktet, og så ser de sitt snitt når noe endrer seg - men det er jo ut fra ulveteori (som jeg ikke er så veldig med på, men det er vel knapt gjort forskning på dette med hund) den drektige tispen som skal "stige i gradene"?

Det er mulig det er raseforskjeller, for maken har jeg ALDRI hørt om på mine ulike raser og alle de bekjentes, som har flere hunder og også flere tisper. Men nå er det ingen som har terrier heller, sånn ut fra nicket ditt mener jeg? <_<

Men det kan vel igjen ha noe med hvordan man behandler dem. Husker jeg snakket med en stor oppdretter av en terrierrase, som var veldig på "at man måtte være hard med de harde", og det henger kanskje litt igjen? Min erfaring er at hunder ikke blir bedre av å "kjeftes på" når de oppfører seg kjipt mot andre, at man bare øker de undertrykte guffefølelsene... som brått kan blomstre opp. Så hvis det er noe slikt...? Kan det være noe der?

Interessant det der, fordi det er liksom bare slike personlige observasjoner jeg har kommet over om slike ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Titti, min dachsetispe, sklir også rett inn i beskrivelsen av Kristines hund. Bare at Titti reagerer kun på langhårede hunder UANSETT kjønn,kjønnsmoden, løpetid osv...

Men det jeg har erfart er at på naturlig grunn. Hvor ingen har sitt revir (Har selv kjørt 4mil bare for å komme på en plass Titti aldri har vært før) så går hilsingen mye greiere.

Hun er da ikke så opptatt av å vokte sitt, eller det hun tror er sitt siden hun har vært der før.

Jeg klarte å få henne blid ovenfor BCen til ei venninne av meg, og de pleier å være værst.

Men mener dere her inne seriøst at jeg da bare skulle gjort veien kort og dratt og avlivd?

Helt absurd etter min mening!

Utfra hva Kristine sier her har hun kontroll over situasjonen, og alt er i orden når hilsingen er overstått (Du får rette på meg hvis dette er feil Kristine).

Når jeg en gang i fremtiden skal ha en ny valp i hus, og det blir mest sannsynlig før Titti er død, kommer jeg til å la Titti, som da garantert er gammel, sur og gretten, og den nye valpen hilse på et nøytralt sted.

Og ja, Titti har flydd på hunder når jeg har vært uoppmerksom. Men i motsetning til andre hysteriske hundeeiere, kjenner jeg min hund og tar henne vekk. Alt ser veldig grusomt ut, men Titti har aldri (og jeg understreker ALDRI) skadet noen. Det ser værre ut enn det er.

Og hvis jeg ikke har misforstått helt feil her, så har Kristine også den kontrollen på sin hund, og klarer å lese den og dermed reagere før skaden har skjedd.

Så ja: jeg ville latt dem hilse. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...