Båndtvang i Oslo. Er den litt frivillig?

[ida]

I går tok jeg med meg minstebarn og Fibi og dro med buss og T - bane ned til Frognerparken for å trene AG på banen der nede. Det er vel to år siden (eller er det ett?) jeg har hatt med prinsessa (hunden altså ) til Frognerparken, pga hennes noe uartige atferdsmønster. Nå oppførte hun seg helt eksemplarisk og munnkurven ble liggende i veska. Det var en perfekt dag å miljøtrene litt på. Passe masse mennesker i parken og hele AG banen for oss selv. Hjemturen foregikk i rushen, men hvem har vel problemer med kø - gåing, køståing og daskende vesker og bæreposer sånn rett over hodet?

Men tilbake til parken. Vi gikk inn ved Frognerbadet og gjennom parken og passerte Hundesletta, før vi tok til venstre ved kirkegården. (Fibi måtte lures litt, for hun ville ikke gå opp til sletta. For to år siden slapp jeg henne der og hun ble skremt skikkelig av to schæfere. De ville bare hilse, men det ville ikke hun.) Vel, hundene på sletta tumlet jo med sitt, men overalt ellers var det jo også løshunder. Når man møter noen som går med sin hund i bånd, er det da ikke greit å ta sin i bånd også, eller kalle den til seg? Når det er vanlig høflighet i skogen, burde det ikke være det i en park?

Mens vi trente inne på AG banen kom det en elegant firbeint en jumpende over gjerdet. Mens damene sjekket ut hverandres rumper, speidet jeg etter en eier. Tilslutt så jeg en dame langt der oppe i "tregrensen" som så ut som hun sto og så ned mot oss. Først da jeg sa til bikkja at hun skulle gå til "mamma" og hun jumpet over gjerdet igjen, hørte jeg en spe stemme rope et hundenavn....

På tur tilbake, fikk Fibi en liten Fidosnute i rompa, da han snudde og ble med oss i det han passerte. Matmora stoppet etter noen meter og bare ventet. Englehunden min prøvde å vifte ham vekk. Jeg snudde meg og sa rimelig surt "Kan du kalle inn hunden din? Kan du ikke se at hun ikke vil hilse?" Selvfølgelig hørte ikke Fido, men et lite glefs fra Fibi fikk ham til plutselig å få med seg at noen ropte på ham.

Nå er ikke jeg lenger i en situasjon der jeg får hetta i ukontrollerte hilsesituasjoner, fordi jeg er redd for min hunds reaksjon. Så for oss var det bare en mulighet til til å trene på å oppføre seg sivilisert. Men det kunne da ikke de vi møtte vite? Dessuten er det vel kanskje en fordel at innkallingen sitter før du har bikkja de løs i hytt og gevær? Men bevares, vi hadde en flott tur, vi.

[Meg]

Det er nok ikke frivillig båndtvang i oslo, men det er områder hvor hundene kan gå løs uten at jeg er helt sikker på hvor i oslo dette er.. Mulig hundesletta i frognerparken er ett av disse områdene?

[Kristina]

Næsj, min erfaring er at hundene går løs i alle parker i hele oslo. Dilter rundt på egenhånd mens eiern er flere kilometer borte og driver med sitt.

[ida]

Det er nok ikke frivillig båndtvang i oslo, men det er områder hvor hundene kan gå løs uten at jeg er helt sikker på hvor i oslo dette er.. Mulig hundesletta i frognerparken er ett av disse områdene?

Hundesletta er skiltet og oversiktlig som båndtvangfri sone. Det er jo kjempefint, men mister litt av funksjonen, når resten av parken (og plenene rundt) er fulle av løse hunder.

Næsj, min erfaring er at hundene går løs i alle parker i hele oslo. Dilter rundt på egenhånd mens eiern er flere kilometer borte og driver med sitt.

Uff da, det hørtes da ikke helt lurt ut.

[akela]

På Hundesletta og de nye "frisonene" i Oslo er det LOV å ha hunden løs. Andre steder er det hundeeierne sjøl som tar sjansen på å bryte loven - og slippe hundene.

Det er litt som med bilkjøring, svært få følger reglene til punkt og prikke til enhver tid: De fleste kjører litt over fartsgrensen her, glemmer å blinke her, stopper ulovlig et øyeblikk der, og noen er råtasser som tar null hensyn - og alle bryter nå engang loven, men utgjør hele spekteret fra irritasjonsmoment for de mer lovlydige og "alle burde gjøre som meg"-kjørerne til virkelig å være plagsomme eller rent ut farlige.

Jeg gjør det aktivt sjøl, slipper hunder altså - mine hunder går løs overalt hvor det er mulig, men nå kalles de også inn når vi ser andre hunder uansett så de ikke skal plage andre. Jeg kan også irritere meg over løshunder hvis de er plagsomme og lite trivelige. Hehe, kommer slike løshunder brått på så er det nok heller de som føler seg lite velkomne og raskt fjerner seg - mine to kjører hvis de ser sitt snitt til det "vår sone her hos vår eier, din sone der borte hos din eier"-prinsippet dels aktivt dersom de synes hundene er uhøflige, løper for kjapt bort og er store

Men det er klart - jo mer trøblete hund på en eller annen måte man selv har, jo verre opplever man problemet. Andre hundeeiere som har relativt "problemfrie" hunder kan bli ganske så naive, er min erfaring - de tror alt går greit, fordi de selv har svært omgjengelige hunder. Du skal ha vært en runde eller to med litt mer problemer før du klarer å leve deg inn i andres situasjon, sånn er det vel med det meste her i verden; med de hundene vi hadde hjemme da jeg vokste opp og mine første egne, så var problemer i forhold til for eksempel mennesker og hilsing lik null, og det måtte en livredd og dermed nærmest mannevond bekjents bikkje til før jeg skjønte hvordan ting også kan være <_<

De fleste hundene vi har møtt, har vært greie - det er unntaksvis det skjer noe slik jeg har bivånet det med andres hunder, og da er det like gjerne hunder som har møttes og omgåttes en stund - for eksempel på Hundesletta. De virkelig ekle hundene slippes neppe løs etter streifdyrprinsippet, selv om vi har vært borti et par setterhanner som ikke har vært overvettes festlige. Nå synes jeg vi møter mange hyggelige hunder, og det kommer jo da naturligvis av at jeg har hunder som funker greit i slike settinger - og at de heller ikke fremstår som "ofre", slik usikre/redde hunder lett gjør dessverre, og som løshunder nok kan være ekle mot. Jeg foretrekker nok vestover i byen, fremfor sentrums- og østparker, fordi jeg føler at hundesammensetningen kan være en smule annerledes... skikkelig rasist der...

Har selv hatt hele størrelsesskalaen av hund, fra virkelig stor til ganske liten, og ser at det er litt ulikt hvordan opplevelsen av "de andre" blir alt ettersom. Nå er jeg en ganske kontant eier også, så hvis en hannhund niplager min tispe over "the top", og eier ikke gjør noe, så gjør jeg noe med det - på ene eller andre måten.

Men så har jo hundeeiere høyst ulik måte å se ting på: Fra det at man mener hundene skal ordne opp selv (altså at tispene får eneansvar fra å jage unna hannhunder), til de som styrer ganske mye (og vi blir gjerne sett på som altfor strenge av de mer... løsslupne). Hvem har rett?

Jeg valgte i sin tid aktivt å prøve å slutte å irritere meg for høylydt, fordi jeg så hvordan selv littegranne trigget særlig en hund jeg hadde til å reagere på det jeg reagerte på - så det var lærerikt.

Du får ha lykke til med byturene videre, det går jo bra - selv om hunden din faktisk møtte et par hunder?

[ida]

Tusen takk! Ja, det gikk kjempefint og hun opptråtte svært korrekt i møte med både folk og dyr! Men det er som du sier, jeg syns folk tar en stor sjanse når de lar vimedyret sitt stikke snuta si opp i enhver hunderompe som spankulerer forbi. (Særlig når dette dyret går i bånd v/ fot). Det er både riskofyllt og ganske frekt. :closedeyes:

Likevel blir det nok både èn og flere byturer på oss i sommer. Vi holder oss nok på vestkanten når det gjelder parker og østkanten når det gjelder skogen.

[Renate A]

Hvis jeg tar med meg Chicka til Oslo så holder jeg meg unna Frognerparken for jeg VET at der er det en uskrevet regel om at hundene er løse og at det kan komme flere løse hunder til oss for å hilse eller leke.

Jeg har en hund som ikke alltid takler det så da holdes hun også unna sånne steder, jeg syntes ikke det er rett at jeg skal bli sur på andre fordi jeg kommer med en hund som ikke er trygg på andre hunder mens andre med trygge hunder går der løs med sine, da kan jeg finne andre steder å gå

[akela]

Det er nettopp fordi jeg hadde engang en hund som ikke tålte "parkliv" så godt, at det er deilig å kunne være litt "lat" såvel som sosial (man treffer mange morsomme folk også) og gå i parkene... etter nok stille stunder utenom allfarvei!

For har man mindre sosiale hunder som likevel går i bånd, så finnes det likevel mange, mange steder rundt om - skog og mark eller by, der det blir fine turer. Vi ble ekspert på øde skogsstier, selv på søndager hygget vi oss i fred - men det kunne bli litt mye fred