Gå til innhold
Hundesonen.no

hvite hunder


siljestokka

Recommended Posts

Har hørt at hvite hunder ofte bærer med seg sjukdommer og sånt. Tja har hørt at hvite dyr ikke er så bra i seg selv. Hvite katter er jo ofte døve og det gjelder hunder også :closedeyes: ... Føler jeg. Kanskje ikke så mye på renrasete hunder, men blandinger.

Men så er det jo dyr som bare er hvite, som foreksempel polarrev, isbjørn osv. Slike dyr som må være hvite på grunn av snøen. Så hvordan er det me de renrasete hvite hundene? Har de større sjangs ffor å bli døve eller berer de ofte med seg sjukdommer?

Så finst det raser som kan ha mange farger. Pudler kan foreksempel være brune, svarte, hvite osv. Er de svarte ofte friskere. Border collien kan også bli nesten helt hvit.. Så en på finn en gang, og den var døv. Så har jeg sett litt på animal planet. Og ofte de som er døve er hvite.

Ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja :whistle: . Men hva er det som gjør det. Uansett det er ikke alltid.... Den borderen som var døv.. DEn hadde to brune øyne.

Er det bare slik at hvit bare er en svak farge. Leste litt om albinoer å går. Sikkert der jeg fikk tanken fra. Men uansett... Albinoer hadde bare reccesive gen eller noe sånt, som gjorde at de ikke fikk noe farge gen. Noe sånt.. Måtte bare si det :P . Reccesivt er jo et svakt gen i seg selv. Husker ikke hva det sterke heter nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått med meg det fra animal planet! Dette med hvite dyr.. Tror egentlig det er knyttet til noen raser/arter. Så blandt annet en hvit boxer på animal p. som var døv, men har aldri hørt om en døv hvit puddel. Var litt bekymret for dette da jeg skulle skaffe meg hvit blåøyd kanin, så jeg hørte med oppdretteren. "hva? Hvor har du hørt det?" var reaksjonen, så jeg tror ikke det er vanlig hos kaniner.

Det kan jo godt være at "genet" som gjør at hunden kan bli døv henger sammen med det ressesive (var det riktig stavet? :whistle:) genet for hvit blåøyd hos mange raser. Da kan jeg jo også nevne at kaniner som har et sterkt gen og et ressesivt (aA) vil ikke bare påvirkes av det sterke, men også av det svake, dvs at dyret kan få mye hvitt på seg, et blått øye etc.

Den døve hunden du snakket om med to brune øyne hadde kanksje et svakt gen som i like stor grad "bar med seg" sykdommen. Av og til kan man også se at dyr får øyne med et lite blått felt, eller 1 1/2 brune øyne og 1/2 blått øye. Det så jeg hvertfall på kaniner!

Det var litt rotete skrevet ,men som sagt er det sannsynelig at døvheten henger sammen med det hvite genet, men det hvite genet gir ulikt fysisk utslag på bæreren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det nok andre her som kan mer om dette enn meg, men døvhet hos hvite hunder skyldes som oftest manglende pigmenter i det indre øret. Raser og dyrearter som skal være hvite har disse pigmentene der de skal være, selv om pelsen er hvit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

renrasete hvite hunder som skal være hvite er ikke noe mere syke enn andre hunder.

jeg har selv hatt samojed(omplasert og lever i beste vellgående uten noe sykdommer grunnet fargen) og har 3 japanere og ingen av dem er syke forde dem er hvite. for å si det sånn så har aldri mine japanere vært syke hvis en skal se vekk i fra noe alle hunder kan få kennelhoste og slikt.

som isbjørene den er ikke hvit den er svart men har gjennomsiktig pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk meg hvit Boxer hadde jeg hørt alle skremselsryktene om hvite hunder ;

De er alle døve, de er mere syke enn andre hunder, de er mere aggresive, gj.snittsalderen er halvert, de spiser mye mere enn fargede hunder og har lett for å bli tykke og sist men ikke minst de blir solbrente og må smøres inn med solfaktor for å overleve om sommeren.

Tull, tull, tull og atter tullball delux.

Etter at jeg anskaffet meg 2 hvite Boxere har jeg satt meg nokså grundig inn i saken og har selv erfaringer med hvite hunder, så føler jeg kan uttale meg om dette. Det er ikke noe "feil" med hunder som er født hvite, nå kan jeg ikke så mye om andre raser som jeg kan om Boxere, men så lenge de ikke er albinoer og de fleste hvite hunder er ikke det, de har fargepigmenter enten i pelsen ( som mine, tigrete og brune flekker ) eller så har de brune eller blå øyne og ikke røde.

Men det kan selvsagt forekomme at en hund som er hvit med svært lite fargepigmenter er født døve, riktig som er blitt skrevet tidligere her at det kan skyldes manglende pigmenter i det indre øret, i vår hundeklubb med over 150 hvite Boxere er det 2 som er døve.

Stammoren til Boxeren var ensfarget kritt hvit, så egentlig er det ingen "feil" at en valp eller to i kullet blir hvite, det kommer helt ann på hvilke farger mor og far til kullet har. Har de mye markerte hvite tegninger kan det lett forekomme at noen av valpene blir hvite og jeg vet at de fleste oppdrettere sjekker om de er født døve med engang så de er klar over det, før så ble gjerne valpene som hadde for mye hvitt på seg ( mere enn 30 % av pelsen i Boxeren ) avvlivet med engang, heldigvis blir det mindre og mindre av dette, samt mindre av alle de ryktene om at de hvite er så mye dårligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PRT/JRT er jo hvite hunder.

Veldig lite sykdom hos Parson (veldig få tilfeller av døvhet/blindhet og sykdom i det hele tatt)

Men de ser hvite ut, men har også mye pigment (pigment rundt øyne, nese og ører foretrekkes og finnes hos de fleste hundene, med noen unntak)

Hunden min ser ut som en liten dalmatiner, nå som pelsen er nappa :rolleyes: Så egentlig kan han ikke kalles heeelt hvit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...