Gå til innhold
Hundesonen.no

hvite hunder


siljestokka

Recommended Posts

Har hørt at hvite hunder ofte bærer med seg sjukdommer og sånt. Tja har hørt at hvite dyr ikke er så bra i seg selv. Hvite katter er jo ofte døve og det gjelder hunder også :closedeyes: ... Føler jeg. Kanskje ikke så mye på renrasete hunder, men blandinger.

Men så er det jo dyr som bare er hvite, som foreksempel polarrev, isbjørn osv. Slike dyr som må være hvite på grunn av snøen. Så hvordan er det me de renrasete hvite hundene? Har de større sjangs ffor å bli døve eller berer de ofte med seg sjukdommer?

Så finst det raser som kan ha mange farger. Pudler kan foreksempel være brune, svarte, hvite osv. Er de svarte ofte friskere. Border collien kan også bli nesten helt hvit.. Så en på finn en gang, og den var døv. Så har jeg sett litt på animal planet. Og ofte de som er døve er hvite.

Ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åja :whistle: . Men hva er det som gjør det. Uansett det er ikke alltid.... Den borderen som var døv.. DEn hadde to brune øyne.

Er det bare slik at hvit bare er en svak farge. Leste litt om albinoer å går. Sikkert der jeg fikk tanken fra. Men uansett... Albinoer hadde bare reccesive gen eller noe sånt, som gjorde at de ikke fikk noe farge gen. Noe sånt.. Måtte bare si det :P . Reccesivt er jo et svakt gen i seg selv. Husker ikke hva det sterke heter nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også fått med meg det fra animal planet! Dette med hvite dyr.. Tror egentlig det er knyttet til noen raser/arter. Så blandt annet en hvit boxer på animal p. som var døv, men har aldri hørt om en døv hvit puddel. Var litt bekymret for dette da jeg skulle skaffe meg hvit blåøyd kanin, så jeg hørte med oppdretteren. "hva? Hvor har du hørt det?" var reaksjonen, så jeg tror ikke det er vanlig hos kaniner.

Det kan jo godt være at "genet" som gjør at hunden kan bli døv henger sammen med det ressesive (var det riktig stavet? :whistle:) genet for hvit blåøyd hos mange raser. Da kan jeg jo også nevne at kaniner som har et sterkt gen og et ressesivt (aA) vil ikke bare påvirkes av det sterke, men også av det svake, dvs at dyret kan få mye hvitt på seg, et blått øye etc.

Den døve hunden du snakket om med to brune øyne hadde kanksje et svakt gen som i like stor grad "bar med seg" sykdommen. Av og til kan man også se at dyr får øyne med et lite blått felt, eller 1 1/2 brune øyne og 1/2 blått øye. Det så jeg hvertfall på kaniner!

Det var litt rotete skrevet ,men som sagt er det sannsynelig at døvheten henger sammen med det hvite genet, men det hvite genet gir ulikt fysisk utslag på bæreren...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det nok andre her som kan mer om dette enn meg, men døvhet hos hvite hunder skyldes som oftest manglende pigmenter i det indre øret. Raser og dyrearter som skal være hvite har disse pigmentene der de skal være, selv om pelsen er hvit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

renrasete hvite hunder som skal være hvite er ikke noe mere syke enn andre hunder.

jeg har selv hatt samojed(omplasert og lever i beste vellgående uten noe sykdommer grunnet fargen) og har 3 japanere og ingen av dem er syke forde dem er hvite. for å si det sånn så har aldri mine japanere vært syke hvis en skal se vekk i fra noe alle hunder kan få kennelhoste og slikt.

som isbjørene den er ikke hvit den er svart men har gjennomsiktig pels.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk meg hvit Boxer hadde jeg hørt alle skremselsryktene om hvite hunder ;

De er alle døve, de er mere syke enn andre hunder, de er mere aggresive, gj.snittsalderen er halvert, de spiser mye mere enn fargede hunder og har lett for å bli tykke og sist men ikke minst de blir solbrente og må smøres inn med solfaktor for å overleve om sommeren.

Tull, tull, tull og atter tullball delux.

Etter at jeg anskaffet meg 2 hvite Boxere har jeg satt meg nokså grundig inn i saken og har selv erfaringer med hvite hunder, så føler jeg kan uttale meg om dette. Det er ikke noe "feil" med hunder som er født hvite, nå kan jeg ikke så mye om andre raser som jeg kan om Boxere, men så lenge de ikke er albinoer og de fleste hvite hunder er ikke det, de har fargepigmenter enten i pelsen ( som mine, tigrete og brune flekker ) eller så har de brune eller blå øyne og ikke røde.

Men det kan selvsagt forekomme at en hund som er hvit med svært lite fargepigmenter er født døve, riktig som er blitt skrevet tidligere her at det kan skyldes manglende pigmenter i det indre øret, i vår hundeklubb med over 150 hvite Boxere er det 2 som er døve.

Stammoren til Boxeren var ensfarget kritt hvit, så egentlig er det ingen "feil" at en valp eller to i kullet blir hvite, det kommer helt ann på hvilke farger mor og far til kullet har. Har de mye markerte hvite tegninger kan det lett forekomme at noen av valpene blir hvite og jeg vet at de fleste oppdrettere sjekker om de er født døve med engang så de er klar over det, før så ble gjerne valpene som hadde for mye hvitt på seg ( mere enn 30 % av pelsen i Boxeren ) avvlivet med engang, heldigvis blir det mindre og mindre av dette, samt mindre av alle de ryktene om at de hvite er så mye dårligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PRT/JRT er jo hvite hunder.

Veldig lite sykdom hos Parson (veldig få tilfeller av døvhet/blindhet og sykdom i det hele tatt)

Men de ser hvite ut, men har også mye pigment (pigment rundt øyne, nese og ører foretrekkes og finnes hos de fleste hundene, med noen unntak)

Hunden min ser ut som en liten dalmatiner, nå som pelsen er nappa :rolleyes: Så egentlig kan han ikke kalles heeelt hvit..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...