Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening i varmen.


ida

Recommended Posts

Her har det regnet og regnet i flere dager, så for Fibi er det et heerlig vær :P . Men med en gang solen titter frem, går all lufta ut og hun "dåner".

Eksempel: Her om dagen var det sånn passe varmt og overskyet. Vi stakk ned på fotballbana her for å trene litt freestyle (inspirert av en tråd her inne, faktisk :whistle: ). Vi trente og satte sammen momenter og alt var fryd og gammen i noen minutter. Så titter solen fram et lite øyeblikk, bikkja legger seg ned og det eneste hun vil trene er "dekk og bli". Uansett hvor mye jeg fjoller og gjør meg til, ligger hun der og ser på meg med et blikk som sier: "Du kan trene, du. Jeg ligger her og ser på, jeg."

Det er ikke snakk om å trene en fullpelsa toller i solsteika, men å kunne avslutte en økt selvom sola titter fram... :P

Hva gjør dere for å få trent, selvom det er litt sol? Når det er virkelig varmt, tar vi turer tidlig om morgenen og sent om kvelden og legger alt annet på hylla, så det er ikke det jeg lurer på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke snakk om å trene en fullpelsa toller i solsteika, men å kunne avslutte en økt selvom sola titter fram... :whistle:

Trener storpelsa belger i varmen jeg :P Kortkorte økter, gode belønninger og stå-på-humør selv så går det helt fint. Nå springer de rundt som gærninger i varmen også så de tells kanskje ikke helt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde bedlington, ville han knapt ut og tisse når det regna. Rett som det var fant vi han igjen på trappa hjemme, når han ble sluppet for å løpe litt. (Egentlig kjekt med slike løpehunder som mosjonerer seg selv.) Ellers takk, men jeg vil heller ligge foran peisen, liksom.

Nå har jeg altså ei som nekter å gå ut når sola skinner. (Ja, om sommeren da.) Får henne såvidt opp i gata for å gjøre fra seg i grøftekanten, så er det full bråstopp. Så det er litt sånn hundestyrt treningsregime i denne årstiden. Sukk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her trenes det uansett vær, og bare man kommer seg over dørstakkmila så er hundene med nok de - enten det høljer ned eller det er sol (da avkjøles de flittig), og det er noe interessant som skjer.

Det som du kan sjekke litt, er jo hvordan hun er i forhold til andre hunder - om hun er like daff der? Eller om det har noe med treningen å gjøre? Da vi trente bruks, var vi i skauen hver helg sommeren gjennom... spor, rundering og feltsøktrening.

For hva gjør de som har hunder som MÅ jobbe - tjenestehunder, redningshunder? Det kan jo være interessant å høre om... de kan ikke si "sorry, må vente til sola har gått ned før vi kan spore etter overfallsmannen" :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, men det er jo en smule tilvenning også - og, ikke minst, snakk om kondisjon og "hold" (om hun er litt rund og ikke helt i toppform, eller om hun er tynn og trent). Hvor god kondis er hun EGENTLIG i, hvis du tenker på det?

I et ekspertsvar på Canis svarer hundekjøreren Jan Vidar Dahle:

"De fleste hundekjørere, meg selv inkludert, erfarer hver sommer at når vi begynner en ny sesong og hundene har hatt noen ukers treningsfri, har de store problemer med varme. Etter et par ukers trening takler de varmen mye bedre."

Jeg har mørk hund selv, som det alltid er mye fart i - uansett. Den er mye sprekere enn sin yngre bestevenninne av samme type som er lysere, og som er mer ujevnt trent og litt rund; sistnevnte må ofte "legge seg ned og hvile"....

Men så har nok gemytt og ståpåvilje også endel å si. Men det å "måtte" jobbe over tid er også noe som kan trenes opp, det har vi sett med nevnte "hundebestevenninne", som var ukonsentrert og kjapt gir opp dersom det ikke er quick fixes på det meste. Nå søker hun mye lenger etter godbiter for eksempel, enn hun gadd/skjønte å gjøre før.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min erfaring er at det er en trenings-/vanesak.

Bikkja her hadde store problemer i varmen i fjor, men etter noen økter ble det mye bedre. Nå i år har hun jobbet godt allerede fra første sommerdag - men jeg passer selvsagt på å kjøre litt kortere økter og har med mye vann. Jeg merker jo at det tar på mer for henne enn i kjølig vær, men innsatsen er det blitt lite å si på. Jeg er heller ikke noen tilhenger av å trene sent/tidlig - trening er trening uansett. Så får man heller ta med været som en faktor i likhet med alt annet i mljøet, og legge opp kravene deretter.

Litt av forbedringen kan sikkert også skyldes at hun generelt har fått mer "mental treningskondis" og klarer å jobbe lengre uten avbrudd enn hun gjorde før - uansett vær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trener storpelsa belger i varmen jeg :whistle: Kortkorte økter, gode belønninger og stå-på-humør selv så går det helt fint. Nå springer de rundt som gærninger i varmen også så de tells kanskje ikke helt...

Gjør som vipsen jeg. Hvis det er mulighet lar jeg de få seg en dukkert, både før og etter - det pleier å fungere som en skikkelig turboboost :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trener enten veldig tidlig eller veldig sent. :angel:

Vi gjør stikk motsatt! Inviterer gjerne hundevenner til en lek midt på dagen. Og da virker det slett ikke som om varmen er til hinder for jaktlek i hundreogti. De tar selv småpauser hvor de drikker noen slurker vann, kaster seg ned i skyggen og peser, og er klare igjen etter noen minutter.

Når vi trener, prøver jeg å etterligne den aktiviteten; full fart med super-forsterkning og mange små pustepauser. Samtidig ønsker jeg også å trene utholdenhet, så et spor eller to kan vi også gå. Legger ikke lange spor midt i solsteika, men legger det innom skyggefulle steder, og holder meg helst unna vann. Ønsker ikke å få en hund som stopper opp for å drikke, men har med vann på flaske som han får når han markerer sporpinner. Og som flere sier; Hundene kan vennes til å jobbe i varmen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...