Gå til innhold
Hundesonen.no

Den barnevennlige basenji...


Barooo

Recommended Posts

Hei hei alle sammen.. :P

Jeg hadde lyst som første innlegg å skrive om Basenji som familiehund... <_<

Jeg har en Basenji hannhund på 1 1/2 år, og han er verdens mest tålmodige med barn, han kom til oss fra oppdretter som 5 mnd gammel, og vi har ei jente som er snart fire år, da var hun nesten tre år, og ei som var seks, nesten sju når lille Basenji kom i hus..

Det er helt klart at man må vite hva man går til når man anskaffer seg en Basenji, men at de ikke kan bli bra familiehunder, støtter jeg ikke!

Min Basenji har blitt barnehagens maskot, gikk i 17. mai toget med de, det nye i barnehagen er at "alle" skal ha en "Willy-hund", som da er navnet til min Basenji. :P

Mye rart har Willy funnet på, men aldri noe agressivt... Han har bit i stykker noen leker, det er vel det mest ondskapsfulle han har gjort ovenfor barna... :P

Venninna mi, som har fire barn i hus, har to Basenji tisper som er kjempeglade i hele familien..

Basenji er en veldig spesiell rase, og er ikke for alle og enhver, samme søren hvordan livsituasjonen er..

Men hvordan hunden, uansett rase, blir er jo også mye opp til eier..

Willy er veldig glad i alle i vår familie, og det går helt supert med andre barn og, så at det ikke går ann å ha en Basenji i hus med små barn, det er ikke sant, bare man vet hvordan man behandler de!

Vi venter forøvrig på Basenji nummer 2 nå... Det er spennende.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lagt merke til at det er skrevet noen negative innlegg om Basenji som familiehund.... De innleggene jeg har lest har gitt ett inntrykk av en sjarmerende rase som har sine særegenheter. Særegenheter som er fult levelige med så lenge man er klar over dem..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du problem med at "Willy" stikker av :P

Vi er veldig begeistret for Basenji som hund, men har blitt anbefalt å vente siden vi har små barn. to gutter på 8 år og en på 7 mnd.

Vi hadde jo en blanding av Beagle/Basenji vi og var veldig fornøyde med han. Det var mye Basenji i den hunden :Laugh:

Det største problemet vi hadde med han, var at han stakk av. Og til slutt kom han aldri hjem igjen. Men tror jo at hadde vi fått beholde han noe lengre, så hadde vi vel fått bort noe av det. Han var 1.5 år da han forsvant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg lagt merke til at det er skrevet noen negative innlegg om Basenji som familiehund.... De innleggene jeg har lest har gitt ett inntrykk av en sjarmerende rase som har sine særegenheter. Særegenheter som er fult levelige med så lenge man er klar over dem..

Joda, det har vært mye om at Basenji ikke går med barn..:P

Kanskje ikke akkurat her under "Hundeprat", men har nå lest det.. :

Som "long term" Basenji menneske vil jeg ikke anbefale rasen til småbarns familier, desverre. Da tenker jeg på atpåklatten deres, gratulerer forøvrig

Fantastisk flotte hunder er det, og jeg vet av folk som har Basenji og små barn (dog ikke mange), men da er ikke hunden fri i huset. Tispene kan vel være annerledes, jeg har kun hatt hannhunder. Gå gjerne for en annen rase.

Både Willy og venninna mi sine hunder er frie i huset.. :P

Har du problem med at "Willy" stikker av

Willy har stukket av, men ikke lenge og han må vite hvor jeg er hele tiden.. :rolleyes:

Beagler stikker av, og Basenjier har det i seg de og, så den kombinasjonen er nok en hund som trives med å ta seg noen turer, vil jeg tro, ja. :P Jaktinstinktet tar helt overhånd... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, det har vært mye om at Basenji ikke går med barn..:P

Kanskje ikke akkurat her under "Hundeprat", men ihvertfall under "ny valp"

Nå har faktisk ikke jeg sett no negativ omtale om rasen under valpeprat (som forumet heter) heller. At basenjieiere og oppdrettere skulle fortelle sine erfaringer med rasen er jo ikke no negativt innlegg. Kanskje ikke alle har samme erfaring som deg?

Og det er faktisk maaange raser som kanskje ikke passer til småbarnsfamilier og om basenji faller innenfor den kategorien vet ikke jeg, og heller har jeg ikke sett noen veldig overvekt av mennesker som sier at den gjør det her inne....

så om du vil linke til de innleggene du sikter til så hadde det vært supert, jeg må vist ha gått glipp av dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har faktisk ikke jeg sett no negativ omtale om rasen under valpeprat (som forumet heter) heller. At basenjieiere og oppdrettere skulle fortelle sine erfaringer med rasen er jo ikke no negativt innlegg. Kanskje ikke alle har samme erfaring som deg?

Og det er faktisk maaange raser som kanskje ikke passer til småbarnsfamilier og om basenji faller innenfor eller utenfor den kategorien vet ikke jeg, og heller har jeg ikke sett noen veldig overvekt av mennesker som sier at den gjør det her inne....

så om du vil linke til de innleggene du sikter til så hadde det vært supert, jeg må vist ha gått glipp av dem.

Som du sier, hver sin erfaring.. Og jeg ville bare dele min, som har en Basenji som synes barn er helt ok..

Har heller ikke sagt at det er noen overvekt av mennesker som sier de ikke er barnevennlige, så det..

Ps; har redigert det svaret mitt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei hei alle sammen.. :P

Jeg hadde lyst som første innlegg å kommentere de mange negative innleggene om Basenji som familiehund... <_<

Som du sier, hver sin erfaring.. Og jeg ville bare dele min, som har en Basenji som synes barn er helt ok..

Har heller ikke sagt at det er noen overvekt av mennesker som sier de ikke er barnevennlige, så det..

Ps; har redigert det svaret mitt..

Så det du egentlig vil er å dele dine erfaringer med rasen?

For i første innlegg så ser det ut som om du vil ta ett oppgjør med alle de som skal ha skrevet negative innlegg om rasen.

Grunn til at jeg reagerer som jeg gjør er at jeg ikke har oppfattet at noen skriver svært negative innlegg om rasen her inne på hundesonen, heller tvert imot. De som har rasen her inne brenner veldig for den og gjør en god jobb i å promotere rasen for det den er, det vil si en ærlig fremvisning på både godt og vondt.

Siden du mener det er så mange negative innlegg om rasen og dens egenskaper som familiehund ønsker jeg bare at du linker til dem, for jeg har som jeg sa tidligere gått glipp av disse.

Men er grunnlaget for denne tråden ønske om å fortelle om DINE erfaringer med rasen så bør du kanskje omformulere deg litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunn til at jeg reagerer som jeg gjør er at jeg ikke har oppfattet at noen skriver svært negative innlegg om rasen her inne på hundesonen, heller tvert imot. De som har rasen her inne brenner veldig for den og gjør en god jobb i å promotere rasen for det den er, det vil si en ærlig fremvisning på både godt og vondt.

Bedre nå? :P

Jeg har quotet ett innlegg på ett annet svar lenger oppe, og ja, man skal dra fram både det gode og det dårlige om ALLE raser, og vi er super engasjert i rasen, vi som driver med den..

Og derfor hadde jeg lyst til å skrive ett innlegg om at det finnes Basenjier som synes barn er helt ok..

Og jeg skriver og i innlegget at den er spesiel og ikke for alle uansett hvilken livssituasjon man er i..

Hadde ikke trodd jeg måtte forsvare det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bedre nå? :P

Jeg har quotet ett innlegg på ett annet svar lenger oppe, og ja, man skal dra fram både det gode og det dårlige om ALLE raser, og vi er super engasjert i rasen, vi som driver med den..

Og derfor hadde jeg lyst til å skrive ett innlegg om at det finnes Basenjier som synes barn er helt ok..

Og jeg skriver og i innlegget at den er spesiel og ikke for alle uansett hvilken livssituasjon man er i..

Hadde ikke trodd jeg måtte forsvare det..

Syns det er flott at du er engasjert i rasen din og flott at du nå kommer til å få enda mer erfaring enn bare en hund.

Nok en gang vil jeg forklare hvorfor JEG reagerer på innlegget ditt. Det virker som om du mener at det florerer av tråder og innlegg der basenjien blir hetset som en dårlig familiehund, noe jeg ikke på noen måte har inntrykk av, og jeg har vært her en god stund.

At du quoter til ETT innlegg der det dras frem på en nøktern måte at den personen ikke hadde så gode erfaringer med barn og basenji vil ikke forsvare at du skriver i første innlegg at du "vil kommentere de mange negative innlegg om basenji som familiehund".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nok en gang vil jeg forklare hvorfor JEG reagerer på innlegget ditt. Det virker som om du mener at det florerer av tråder og innlegg der basenjien blir hetset som en dårlig familiehund, noe jeg ikke på noen måte har inntrykk av, og jeg har vært her en god stund.

At du quoter til ETT innlegg der det dras frem på en nøktern måte at den personen ikke hadde så gode erfaringer med barn og basenji vil ikke forsvare at du skriver i første innlegg at du "vil kommentere de mange negative innlegg om basenji som familiehund".

Greit, dumt gjort av meg.. Ser poenget.. Men det er ikke bare det innlegget, det er flere.. :P

Har bare ikke helt kontroll på hvor de er akkuratt nå..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Så flott å høre at du har positive erfaringer med basenji/ barn, og velkommen til forumet. Gøy med flere basenji- folk!

Jeg sitter inne med samme erfaring- Basenji er flotte barne/ familiehunder så fremt de behandles med respekt på deres premisser.

Dessverre finnes det nok- som du henviser til- Basenjier som har manglende sosialisering, og som er regelrett engstlige, og derfor føler et behov for å forvare seg mot fremmede. Det er dette som har bidrtt til at Basenjien enkelte steder får et påskrevet "mannevond-hund- stempel". Derfor er det ekstra viktig at oppdretterne er selektive i hvem som får bli valpekjøpere. Basenjien er tross alt en urhund- og bør behandles deretter.

Møter/ oppdrar du en basenji på rett måte (med positive forsterkere) og gjensidig tillitt har du en venn for livet. Men sine særheter bør den få beholde. Jeg har til dags dato ikke opplevd noen større dramatikere, klovner, sjarmører, tyver, eller pøbelfrø enn mine Basenjier, og de latterkulene de gir meg daglig ville jeg ikke byttet ut for alt i verden.

Herlige små krapylene...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj - så ikke denne tråden før nå jeg!

Når det gjelder barnevennlige basenjier så skal man ikke underslå genetikken heller. Rasen er jo svært variabel mht gemytt, det er ikke å komme fra - den startet jo i det små og hadde en del fæle arvelige sykdommer som man forsøkte å bli kvitt (og til en stor grad har lykkets med, jeg tenker på feks hemolytisk hva det nå het, HJELP Yodel! - den sykdommen er vel bortimot helt borte nå, men så kom jo Fanconi stormende inn..) - og i førsten var vel ikke gemyttet akkurat i toppsetet vedr avl (for hva hjelper det å ha knallhyggelig bisk hvis den er død før den er 2 år liksom..).

Basenjien kan være en knallfin familiehund hvis eier vet hva de går til og behandler den riktig - og den ikke er genetisk disponert for det man på folkemunne kaller "dominansagresjon" (hos basenji kan det dog knyttes direkte til urhund-egenskaper at de viser slikt adferd, slike basenjier er simpelthen litt mer "ur") eventuelt at eier vet å håndtere slikt adferd - men akkurat det er ikke så greit å få til rent praktisk i en barnefamilie!. I tillegg må man følge med på at basenjien ikke går med ubehandlet hypotyrose (for det gir også aggresjon).

Jeg vet at det er lett hvis man har en "snill" basenji selv å si at andre som får agresjonsproblemer hos sin basenji simpelthen ikke "er flinke" eller har gjort feil eller ikke har gjort jobben sin - og det kan godt være - men bildet er altså mer nyansert enn det!

Jeg vet om mange basenjier som fungerer glimrende i barnefamilier - men med kyndige eiere - og jeg vet om mange som det ikke har funket for - uansett kunnskapsnivå hos eier. Vi hadde en svært hyggelig og erfaren basenji-eier her på sonen før som måtte levere tilbake sin basenji pga aggresjon i forhold til barn. Sånt kan faktisk skje - uten at det er noen sin skyld.

Men når det er sagt - jeg vet ikke om en mer spennende eller morsommere rase enn basenji! Jeg har sagt det før, men sier det igjen: basenjier ødelegger egentlig ens hundeglede for de fleste hunderasene blir så kjedelige i forhold.. små krek..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oj - så ikke denne tråden før nå jeg!

Når det gjelder barnevennlige basenjier så skal man ikke underslå genetikken heller. Rasen er jo svært variabel mht gemytt, det er ikke å komme fra - den startet jo i det små og hadde en del fæle arvelige sykdommer som man forsøkte å bli kvitt (og til en stor grad har lykkets med, jeg tenker på feks hemolytisk hva det nå het, HJELP Yodel! - den sykdommen er vel bortimot helt borte nå, men så kom jo Fanconi stormende inn..) - og i førsten var vel ikke gemyttet akkurat i toppsetet vedr avl (for hva hjelper det å ha knallhyggelig bisk hvis den er død før den er 2 år liksom..).

Basenjien kan være en knallfin familiehund hvis eier vet hva de går til og behandler den riktig - og den ikke er genetisk disponert for det man på folkemunne kaller "dominansagresjon" (hos basenji kan det dog knyttes direkte til urhund-egenskaper at de viser slikt adferd, slike basenjier er simpelthen litt mer "ur") eventuelt at eier vet å håndtere slikt adferd - men akkurat det er ikke så greit å få til rent praktisk i en barnefamilie!. I tillegg må man følge med på at basenjien ikke går med ubehandlet hypotyrose (for det gir også aggresjon).

Jeg vet at det er lett hvis man har en "snill" basenji selv å si at andre som får agresjonsproblemer hos sin basenji simpelthen ikke "er flinke" eller har gjort feil eller ikke har gjort jobben sin - og det kan godt være - men bildet er altså mer nyansert enn det!

Jeg vet om mange basenjier som fungerer glimrende i barnefamilier - men med kyndige eiere - og jeg vet om mange som det ikke har funket for - uansett kunnskapsnivå hos eier. Vi hadde en svært hyggelig og erfaren basenji-eier her på sonen før som måtte levere tilbake sin basenji pga aggresjon i forhold til barn. Sånt kan faktisk skje - uten at det er noen sin skyld.

Men når det er sagt - jeg vet ikke om en mer spennende eller morsommere rase enn basenji! Jeg har sagt det før, men sier det igjen: basenjier ødelegger egentlig ens hundeglede for de fleste hunderasene blir så kjedelige i forhold.. små krek..

Tenker du på hemolytisk anemi, Tonje?

Ja, det finnes meget forskjellige linjer når det gjelder basenji og dominasn- aggressjon. Noen er mer "ur"- og lett- antennelige enn andre.

På de "værste" linjene, kan dessverre en aldri så god sosialisering ikke være tilstrekkelig, da genetikken overstyrer. Trening og riktig sosialisering kan til en viss grad hjelpe, men dette krever nok mye arbeid.

Det er derfor ekstra viktig med et godt samarbeid med oppdretter, og nøye linje- granskning før en går til anskafellse av Afrikas vesle sjarmør. (For får du rett individ i hus finnes det virkerlig ikke noe mer sjarmerende).

Med andre ord er mannevond-hund stempelet - etter min mening- riktig, dessverre, på ENKELTE basenjier, men heldigvis er vi kommet på god vei i avlen, og de blir færre og færre.

Samtidig må vi som sagt passe på ¨å bevare rasens særpreg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker du på hemolytisk anemi, Tonje?

Ja, det finnes meget forskjellige linjer når det gjelder basenji og dominasn- aggressjon. Noen er mer "ur"- og lett- antennelige enn andre.

På de "værste" linjene, kan dessverre en aldri så god sosialisering ikke være tilstrekkelig, da genetikken overstyrer. Trening og riktig sosialisering kan til en viss grad hjelpe, men dette krever nok mye arbeid.

Det er derfor ekstra viktig med et godt samarbeid med oppdretter, og nøye linje- granskning før en går til anskafellse av Afrikas vesle sjarmør. (For får du rett individ i hus finnes det virkerlig ikke noe mer sjarmerende).

Med andre ord er mannevond-hund stempelet - etter min mening- riktig, dessverre, på ENKELTE basenjier, men heldigvis er vi kommet på god vei i avlen, og de blir færre og færre.

Samtidig må vi som sagt passe på ¨å bevare rasens særpreg.

Javisst tenkte jeg på det - hemolytisk anemi var det ja! Snakker med de gamle "basenji-damene" som holdt på på 50- og 60-tallet og den der anemien var visst et *******.

Ellers har Yodel helt helt rett vedr oppdretter-valg, en god oppdretter blir jo spesielt viktig for en hund som basenji som slets ikke er triviell og som krever en del spesial kunnskap og at man ikke har masse typiske "hundeforventninger" til den. Synes derfor forsåvidt at basenji kan være helt OK som førstegangshund feks, slik at eier ikke har så mange formeninger om hvordan hunder er. De som feks har masse erfaring fra myke dottehunder vil kunne problemer pga basenjien er så annerledes (eller som søsteren min sier til meg - "Amy er ingen hund - hun er et vesen!")

Og så det med å bevare særpreget ja.. vanskelig den synes jeg. Jeg tror rent kynisk det er lurt når oppdrettere går inn for de "snille" linjene, selv om kanskje noe av basenjiens urpreg blir borte på veien. Det sparer basenjier mye lidelse og feilbehandling at de er mer robuste - for "urheten" deres er jo til en viss grad preget av høyt angst-nivå (akkurat som ville dyr). Så utfordringen er balansegangen - "mer labrador" uten at det går for mye utover urhundegenskapene annet enn akkurat de ur-tingene som er knyttet til, hva skal jeg si, den basiske engstelsen ville og halv-ville dyr har. Det er viktig å beholde selvstendigheten, jaktlysten og sist men ikke minst, den helt spesielle og unike smartheten basenjier har!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...