En hund som flytter litt mellom hjem.

[ida]

Vår bedlingtonterrier bodde sine siste år litt hos mamma (som var blitt pensjonist) og litt hos oss. Hun var jo hjemme hele dagen, så han slapp å være alene. Vi var vel ikke helt enige om hva som var riktig kost, eller lang nok tur, men ellers var hun jo superglad i ham. Når hun skulle noe, eller slikt, så bodde han hos oss. Hele sitt siste leveår bodde han her og i ettertid er jeg jo glad for det.

Men spørsmålet mitt er altså hva dere mener om slik pendlertilværelse for hunder og eventuellt hvilke konsekvenser dere mener det kan få?

[Djervekvinnen]

Tja, så lenge de to hjemmene er stabile, vil jeg tro det går helt fint. Skulle jeg og samboeren min flytte fra hverandre, måtte Hera ha bodd to steder. Tror nok de vil tilvenner seg det bra og føle seg hjemme begge steder så lenge man er noenlunde enige om rutiner til hunden og sånn. Og samme med evnt dagmamma. Hunden vil bli vandt til det så lenge det er en fast. Tror kanskje problemer kan oppstå hvis man bytter ofte damamma/pass etc.. At det kan bli stress.

[Guest Jonna]

I min famillie har vi hatt 2 hunder som har flyttet imellom.

Den første var "min" hund når jeg flyttet og var 50/50 hos mine foreldre og hos meg. Han likte ikke være hos mine foreldre... Men han var mentalt svak og tålte forandringer dårlig. Ble aggresiv, tisset inne første dagene, spiste ikke o.l.

Famillie hunden vår ble "skilsmisse barn" og bodde litt hos min mor, far og farfar. For han fungerte det utmerket. Han hadde ingen problemer med å flytte his og dit. Han var like lykkelig uansett han.

Jeg tror nok at individet har mye å si for hvordan det går. Mest hvor mentalt rustet dem er til å få mange forandringer hele tiden.

[Guest Snusmumrikk]

Jeg har et inntrykk av at de fleste hunder knytter seg mer til folk enn steder. Selvfølgelig har de reviret sitt, men så lenge det er trygge hunder som er vandt til å være med mye rundt kan jeg ikke helt se problemet. Hunder er jo selvfølgelig forskjellige og situasjonene er forskjellige, men sånn generelt; er det noe værre å ha to faste hjem og faste personer den føler seg trygg på og pendler mellom enn å være med på hyttetur, ukeskurs, ferier hvor man bor i campinghytte osv? Hunder takler jo det helt fint, og det er ingen (?) som syns det er noe galt med det?

Hunden min har blitt boende hjemme hos foreldrene mine da jeg flytta hjemmenfra, men nå i sommerferien bor jeg i en lite hytte i skogen et stykke fra huset deres som foreldrene mine eier. Og da flytter hun alltid med meg opp dit. Og har jeg vært nede hos foreldrene mine på kvelden kan hun fint begynne å mase på at vi skal gå opp i hytta å legge oss. Hun vet at jeg bor oppi der når jeg er hjemme, og siden hun helst vil være med meg blir hun gladelig med på å flytte til hytta. Fordi personer betyr mer for henne enn stedet. Så to mnd i året pluss juleferien flytter hun gladlig til hytta og slår seg greit til ro hjemme hos foreldrene mine etter jeg har reist igjen. Dette blir jo ikke helt som tenkt i startinnlegget, men jeg er helt sikker på at hun heller ikke hadde hatt noe problem med å ha et hjem annen hver uke f.eks. hvis det var snakk om å bo hos de forskjellige familiemedlemmene hun har vokst opp sammen med.

Men, hunder er jo forskjellig. Det er ikke sikkert alle hunder takler det å ha to hjem så godt, men da mener jeg man må se på den enkelte hunden og ikke lage generelle regler om at det ikke er bra for hunder. Se ann hunden, det er som regel ikke så vanskelig å se om hunden trives eller ikke (stresse, deppe, usikker el.). Men å tvinge en hund som ikke trives med det til å flytte mellom to hjem syns jeg er veldig egoistisk. Kort sakt, det kommer ann på hunden.

[SusanneL]

Enig med Tijon her - hunder som takler å være med på ferieturer, hytta', etc viser jo at de takler å flytte rundt.

Noen av mine flytter litt sånn stadigvekk - i perioder så bor de litt hos foreldrene mine og litt her, de takler også fint når jeg reiser avgårde og plasserer dem hos venner og kjente. Kos, mat og litt turgåing - så er de fornøyde, de.

Har kjent flere "skilsmissebarn" (hunder), og jeg har aldri hørt at de har reagert på en uke her - og en uke der. Men det har selvsagt kun med hundens temperament å gjøre. Dens evne til å takle nye situasjoner, miljøer etc.

Mine hunder har heller NULL problemer med å lære seg at når de bor inne hos mine foreldre blir det servert både frokost, lunsj og middag til faste tider (hvis de bare "henger" på kjøkkenet når noen kommer innom der for å ta seg noe å spise på..)

Men når de så kommer inn hit igjen (fete og gode) så er det helt OK med mat på meget varierte tider (som jeg praktiserer).

Susanne

[Fillerya]

Tror ikke hunder lider av det. Jeg ville tro det var bedre å pendle mellom to hjem enn at hunden må være mye hjemme alene.

Tussie er "skilsmissebarn" og har det helt fint. Hun bor litt begge steder og det er ikke noe rutine på når hun bor her eller hvor lenge. Vi treffes ofte uansett. Hun oppfører seg litt forskjellig her og der, men hun behandlet oss forskjellig da vi bodde sammen alle sammen også. Vi menneskene har forskjellige roller i hennes øyne. Den ene betyr tur og lek, den andre stell og trening.

[borderen]

Hunder er jo veldig tilpassningsdyktige. Så lenge de trives begge/alle stedene er det nok sjeldent noe problem.

Jeg går på skole et stykke hjemmefra og bor derfor på internat 5 dager i uka. Det er en naturbrukskole, så jeg har fått satt opp hundegård med hundehus + at hun kan bo i smådyr-avdelingen om natta når det er ekstra kaldt.

Jeg merker ikke på noen måte at hun blir forvirret eller ikke trives av den grunn.

Det virker allikevel som hun slapper mer av når vi kommer hjem for helgen. Det var jo her hun holdt til 1,5 år før vi flytta. Også er hun der i alle ferier + de ukene jeg har masse å gjøre på skolen og ikke har tis til henne.

[-Vilde-]

Min hund (blanding) og jeg er jo "skilsmissebarn" og hund. vi flytter fram og tilbake mellom hjemmene våre annen hver uke. Og det går helt fint:) vi har gjort det i 2 1/2 år nå. I begynnelsen skjønte hun ikke helt hvor sengen hennes hadde blitt av, men etter hvert fant hun seg tilrette i begge hjemmene.

Nå er det jo ekstra deilig å komme bort fra det ene hjemmet hvor det bor en valp, som til tider kan irritere henne kraftig. Og endelig få litt ferie i det andre huset:)