Gå til innhold
Hundesonen.no

En hund som flytter litt mellom hjem.


ida

Recommended Posts

Vår bedlingtonterrier bodde sine siste år litt hos mamma (som var blitt pensjonist) og litt hos oss. Hun var jo hjemme hele dagen, så han slapp å være alene. Vi var vel ikke helt enige om hva som var riktig kost, eller lang nok tur, men ellers var hun jo superglad i ham. Når hun skulle noe, eller slikt, så bodde han hos oss. Hele sitt siste leveår bodde han her og i ettertid er jeg jo glad for det.

Men spørsmålet mitt er altså hva dere mener om slik pendlertilværelse for hunder og eventuellt hvilke konsekvenser dere mener det kan få?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, så lenge de to hjemmene er stabile, vil jeg tro det går helt fint. Skulle jeg og samboeren min flytte fra hverandre, måtte Hera ha bodd to steder. Tror nok de vil tilvenner seg det bra og føle seg hjemme begge steder så lenge man er noenlunde enige om rutiner til hunden og sånn. Og samme med evnt dagmamma. Hunden vil bli vandt til det så lenge det er en fast. Tror kanskje problemer kan oppstå hvis man bytter ofte damamma/pass etc.. At det kan bli stress.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

I min famillie har vi hatt 2 hunder som har flyttet imellom.

Den første var "min" hund når jeg flyttet og var 50/50 hos mine foreldre og hos meg. Han likte ikke være hos mine foreldre... Men han var mentalt svak og tålte forandringer dårlig. Ble aggresiv, tisset inne første dagene, spiste ikke o.l.

Famillie hunden vår ble "skilsmisse barn" og bodde litt hos min mor, far og farfar. For han fungerte det utmerket. Han hadde ingen problemer med å flytte his og dit. Han var like lykkelig uansett han.

Jeg tror nok at individet har mye å si for hvordan det går. Mest hvor mentalt rustet dem er til å få mange forandringer hele tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg har et inntrykk av at de fleste hunder knytter seg mer til folk enn steder. Selvfølgelig har de reviret sitt, men så lenge det er trygge hunder som er vandt til å være med mye rundt kan jeg ikke helt se problemet. Hunder er jo selvfølgelig forskjellige og situasjonene er forskjellige, men sånn generelt; er det noe værre å ha to faste hjem og faste personer den føler seg trygg på og pendler mellom enn å være med på hyttetur, ukeskurs, ferier hvor man bor i campinghytte osv? Hunder takler jo det helt fint, og det er ingen (?) som syns det er noe galt med det?

Hunden min har blitt boende hjemme hos foreldrene mine da jeg flytta hjemmenfra, men nå i sommerferien bor jeg i en lite hytte i skogen et stykke fra huset deres som foreldrene mine eier. Og da flytter hun alltid med meg opp dit. Og har jeg vært nede hos foreldrene mine på kvelden kan hun fint begynne å mase på at vi skal gå opp i hytta å legge oss. Hun vet at jeg bor oppi der når jeg er hjemme, og siden hun helst vil være med meg blir hun gladelig med på å flytte til hytta. Fordi personer betyr mer for henne enn stedet. Så to mnd i året pluss juleferien flytter hun gladlig til hytta og slår seg greit til ro hjemme hos foreldrene mine etter jeg har reist igjen. Dette blir jo ikke helt som tenkt i startinnlegget, men jeg er helt sikker på at hun heller ikke hadde hatt noe problem med å ha et hjem annen hver uke f.eks. hvis det var snakk om å bo hos de forskjellige familiemedlemmene hun har vokst opp sammen med.

Men, hunder er jo forskjellig. Det er ikke sikkert alle hunder takler det å ha to hjem så godt, men da mener jeg man må se på den enkelte hunden og ikke lage generelle regler om at det ikke er bra for hunder. Se ann hunden, det er som regel ikke så vanskelig å se om hunden trives eller ikke (stresse, deppe, usikker el.). Men å tvinge en hund som ikke trives med det til å flytte mellom to hjem syns jeg er veldig egoistisk. Kort sakt, det kommer ann på hunden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med Tijon her - hunder som takler å være med på ferieturer, hytta', etc viser jo at de takler å flytte rundt.

Noen av mine flytter litt sånn stadigvekk - i perioder så bor de litt hos foreldrene mine og litt her, de takler også fint når jeg reiser avgårde og plasserer dem hos venner og kjente. Kos, mat og litt turgåing - så er de fornøyde, de.

Har kjent flere "skilsmissebarn" (hunder), og jeg har aldri hørt at de har reagert på en uke her - og en uke der. Men det har selvsagt kun med hundens temperament å gjøre. Dens evne til å takle nye situasjoner, miljøer etc.

Mine hunder har heller NULL problemer med å lære seg at når de bor inne hos mine foreldre blir det servert både frokost, lunsj og middag til faste tider (hvis de bare "henger" på kjøkkenet når noen kommer innom der for å ta seg noe å spise på..)

Men når de så kommer inn hit igjen (fete og gode) så er det helt OK med mat på meget varierte tider (som jeg praktiserer).

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror ikke hunder lider av det. Jeg ville tro det var bedre å pendle mellom to hjem enn at hunden må være mye hjemme alene.

Tussie er "skilsmissebarn" og har det helt fint. Hun bor litt begge steder og det er ikke noe rutine på når hun bor her eller hvor lenge. Vi treffes ofte uansett. Hun oppfører seg litt forskjellig her og der, men hun behandlet oss forskjellig da vi bodde sammen alle sammen også. Vi menneskene har forskjellige roller i hennes øyne. Den ene betyr tur og lek, den andre stell og trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder er jo veldig tilpassningsdyktige. Så lenge de trives begge/alle stedene er det nok sjeldent noe problem.

Jeg går på skole et stykke hjemmefra og bor derfor på internat 5 dager i uka. Det er en naturbrukskole, så jeg har fått satt opp hundegård med hundehus + at hun kan bo i smådyr-avdelingen om natta når det er ekstra kaldt.

Jeg merker ikke på noen måte at hun blir forvirret eller ikke trives av den grunn.

Det virker allikevel som hun slapper mer av når vi kommer hjem for helgen. Det var jo her hun holdt til 1,5 år før vi flytta. Også er hun der i alle ferier + de ukene jeg har masse å gjøre på skolen og ikke har tis til henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund (blanding) og jeg er jo "skilsmissebarn" og hund. vi flytter fram og tilbake mellom hjemmene våre annen hver uke. Og det går helt fint:) vi har gjort det i 2 1/2 år nå. I begynnelsen skjønte hun ikke helt hvor sengen hennes hadde blitt av, men etter hvert fant hun seg tilrette i begge hjemmene.

Nå er det jo ekstra deilig å komme bort fra det ene hjemmet hvor det bor en valp, som til tider kan irritere henne kraftig. Og endelig få litt ferie i det andre huset:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...