Gå til innhold
Hundesonen.no

Værsyke hunder?


AllStar

Recommended Posts

Hunden min Arco er ekstremt værsyk!

Han blir helt gæren, og graver hull i bakken.. Puster og stresser som bare det...

Selv om det kanskje ikke kommer torden før på sent kvelden, reagerer han fra han står opp til det faktisk kommer.. I fjor gikk det ut av styr, da han brøt seg ut av hundegården, som er "sperret" med en tredør, med 2 låser, og tredøra var nesten knekt..

Men, han fikk da opp døra og borte var han.. :shocked:

Seff måtte han jo stikke da det begynnte å tordne, han er helt anti torden..

Men, vi fant han jo igjen da.. Politiet hadde funnet han, og siden han har id-brikke i nakken så ringte de oss... :)

Da satt han i ett bur heeeeelt bakerst på politistasjonen..

Blir jo redd når han stikker sånn, siden vi bor like ved E6 og andre trafikerte veier... Plutselig en dag kan han bli påkjørt ; /

Noen som har hunder som er værsyke?

Er det noe som hjelper mot det, sånn at han ikke stresser så innmari..?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil det si om en hund er værsyk? At de blir livredde for stygt vær rett og slett?

Sprøtt. Har sett på animal kanal (haha) og der syns jeg at jeg hørte noe om at det er et slags "instinkt" i mange dyr at de flykter når det kommer dårlig vær. Overlevelsesopplegg, antagelig.

Husker Emma ble urolig og sov dårlig når det var mye vind og torden ute om vinteren, men da var hun bare liten valp. Vi gjespa og overså henne, og sånn lærte hun at vi ikke var redd været så da sluttet hun å være redd hun også. Nå skal det sies at hun ikke bor i hundegård, og sover i senga mi, så det er jo noe helt annet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva vil det si om en hund er værsyk? At de blir livredde for stygt vær rett og slett?

Sprøtt. Har sett på animal kanal (haha) og der syns jeg at jeg hørte noe om at det er et slags "instinkt" i mange dyr at de flykter når det kommer dårlig vær. Overlevelsesopplegg, antagelig.

Jah, han er redd for torden.. Kan jo hende det har noe med overlevelsesopplegg ting, ikke veit jeg..

Får liksom ikke noe bra svar når jeg spør han :)

Men, går det ann å bli kvitt det ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår bearded collie har med årene blitt redd for vind. Han reagerer ikke fr det blir sånn ordentlig at det knirker i karmene og grenene pisker på vinduene, men da piper og bjeffer han inne. Han er ellers veldig stille hund. Har ikke funnet noen effektiv løsning bortsett fra å la han være tettest mulig på oss når det står på som værst. Da roer han seg sånn halveis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Argon er værsyk. Når det regner og er dårlig vær så ligger han rett ut på ryggen og sover hele dagen. Jeg kan gå rundt å si "tur tur tur, ut på tur" uten at han letter på øret. Jeg synes det er egentlig godt å gå tur i regnvær så lenge man kan gå rett hjem og ta en varm dusj, men sjeldent jeg får med meg Argon mer enn 5min hvis det regner før vi går ut. Da nekter han å gå lenger og marsjerer på hvis jeg spør om vi skal gå hjem igjen. Husker når vi trente/konkurrerte lydighet så kunne jeg bare glemme å få til ting hvis det var dårlig vær.

Kira er motsatt, hun elsker å sitte ute i pøsende regnvær og snuse mot himmelen, sikkert mye friske/spennende lukter som daler ned og kommer blåsende:) Hun må man bare dra inn i ny og ne og tørke før det er ut igjen:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forrige hunden min var sånn. Kunne ikke fordra å gå tur i regnværet og ville helst sove hele dagen. Gjerne under dyna i nærmeste seng.

Mikey er stikk motsatt. Han digger å være ute i regnet for da kan han nemlig prøve å fange regndråpene! I tillegg lager regne mange morsomme bekker som han er helt sikker på at han klarer å stoppe bare han hopper nok i dem.. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ikke annet enn en som pisser på veggen under tak når det regner og holder seg for å gå på do når det regner og litt "gå på vått gress fobi"

Hehe, regnvær og vått gress er skumle saker :ahappy:

Ene hunden våres er sånn.. Han nekter å gå ut når det regner, han kan jo risikere å bli våt! :ahappy:

Da tar vi heller å "kul'rn" inne :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, regnvær og vått gress er skumle saker :P

Ene hunden våres er sånn.. Han nekter å gå ut når det regner, han kan jo risikere å bli våt! :ahappy:

Da tar vi heller å "kul'rn" inne :P

ja kan jo ikke risikere å bli våt på beina vettu :P

det er fali det... :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dette noe som kommer ann på hva hunden er vant til? Emma ville ikke ut i regn når hun var lita, men jeg skulle ut fordiom så nå går hun gledelig ut hun også. Hun ville ikke gå på våt asfalt før, men jeg var urikkelig på min mening; vi SKULLE gå på asfalten så nå går hun på våt asfalt også. Hun nekter å legge seg på våt asfalt da, men igjen, det tror jeg handler om trening. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har aldri hatt hunder som er værsyke, eller som er redd torden, heldigvis. :ahappy:

Casper ville ut i all slags vær han, sa jeg "tur", så var det bare o hoppe opp og løpe mot døren og tilbake igjen, og pipe og hyle. Jeg opplevde èn gang at han ville snu og gå hjem. Det var selvsagt i Bergen, og det regnet som aldri før. Han gikk på med godt mot som vanlig, men da regnet tiltok (og det skulle ikke vært mulig), og han ikke så noe fordi han gikk og kneip igjen øynene for ikke å bli pisket, så begynte han å ville snu altså. Da var vi ca halvveis på en runde, så jeg bare fortsatte. Helt grusomt var det, og jeg har aldri vært så våt i hele mitt liv før (bortsett fra når jeg har badet); klærne var totalt gjennomvåte! Vanligvis pleier man jo ikke å bli våt bak på lårene når man er ute i regnvært, men det var jeg, jakken var gjennomvåt og det bare rant! Sånn fullstendig OT: fleece er bra klær! Jakken jeg brukte var vanlig, billig fleece-jakke. Jakken ble klissvåt og veide nok flere kilo mer enn da vi gikk ut, men den vrei jeg opp og det tørker fort. Ullgenseren jeg hadde under, var kun våt helt nederst på ermene, som hadde stukket litt utenfror jakken, så fleece er rett og slett genialt, uansett vær!

Når det gjelder Tulla, så vil jo hun sjelden ut.. av en eller annen merkelig grunn..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var han sånn igjen.. Helt på tuppa og stressa..

Gikk sånn hele dagen, og var helt umulig å gå på tur med.. (det kan jo ha vært noe anna)

Men, det kom jo torden i dag..

Selv om det var laaaaaangt unna, prøvde han og bryte seg ut, så vi måtte bare ta han inn.. Han roer seg heldigvis når han kommer inn da, hvor det er "trygt" :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag var han sånn igjen.. Helt på tuppa og stressa..

Gikk sånn hele dagen, og var helt umulig å gå på tur med.. (det kan jo ha vært noe anna)

Men, det kom jo torden i dag..

Selv om det var laaaaaangt unna, prøvde han og bryte seg ut, så vi måtte bare ta han inn.. Han roer seg heldigvis når han kommer inn da, hvor det er "trygt" :ahappy:

Det er DET jeg tenker på med "værsyke" hunder. De kjenner i lufta at det er uvær på tur, og de prøver å flykte. Var det jeg så på animal kanal. :ahappy: Mange dyr i verden som reagerer på akkurat samme måte, særlig de som lever fritt i naturen. Sprøtt det der. De kjenner det på kroppen liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er DET jeg tenker på med "værsyke" hunder. De kjenner i lufta at det er uvær på tur, og de prøver å flykte. Var det jeg så på animal kanal. :ahappy: Mange dyr i verden som reagerer på akkurat samme måte, særlig de som lever fritt i naturen. Sprøtt det der. De kjenner det på kroppen liksom.

Hehe, åja :ahappy:

Ja, de må da ha en sånn ting i hjernen som varsler om dårlig vær? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er DET jeg tenker på med "værsyke" hunder. De kjenner i lufta at det er uvær på tur, og de prøver å flykte. Var det jeg så på animal kanal. :ahappy: Mange dyr i verden som reagerer på akkurat samme måte, særlig de som lever fritt i naturen. Sprøtt det der. De kjenner det på kroppen liksom.

Ikke bare dyr som gjør det da. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige hunden min som var ekstremt skuddredd/tordenredd viste alltid når det skulle bli tordenvær lenge før det kom. Når hun begynnte å snuse opp i luften og skjelve viste jeg sånn ca. en halvtime - 1 time før tordenværet kom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den forrige hunden min som var ekstremt skuddredd/tordenredd viste alltid når det skulle bli tordenvær lenge før det kom. Når hun begynnte å snuse opp i luften og skjelve viste jeg sånn ca. en halvtime - 1 time før tordenværet kom.

Sånn er min også.. Bare at den ikke er skuddredd :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...