Gå til innhold
Hundesonen.no

betennelse i hjernebarken og ryggraden


Recommended Posts

Skrevet

min vakre dobbermann gutt på 7 år knakk sammen i bakbeina i vinter, vi bar han til dyrlegen , og der ble han værende i en uke. han kom seg sakte på bena igjen, men var sjanglete og ustø lenge. han viste absolutt ingen tegn på smerte, så prolaps ble fort utelukket. nå er han glad og fornøyd, men er fortsatt stiv, rar og litt sjanglete i bakparten. har noen vært borte i noe lignende?

Skrevet

veterinæren mener det er kronisk, men skjønner ikke helt hvordan han kunne uttale seg om det da han aldri hadde vært borte i det før. har faktisk bare kommet over hester som har hatt noe tilsvarende. :)

Skrevet

hjelp det har jeg heller ikke vært borti... men nå er jeg ikke så gamle menneske heller da, så er vel mye mer jeg skal gjennom tenker jeg... huff.

Skrevet

Dette kan høres ut som Wobblers syndrom ?

Dette fant jeg på ei dansk veterinærside (http://www.dyrehospitalethobrovej.dk/sw4505.asp):

Hvad er Wobbler syndrom hos hunde?

Ustabilitet eller deform udvikling af de bagerste halshvirvler kan medføre en forsnævring i rygmarvskanalen, hvorved de lange nervebaner, der styrer koordinationen i bagbenene, kommer under øget tryk. Tilstanden kan forværres af, at der samtidigt opstår forkalkning i bruskskiverne mellem de bagerste halshvirvler med risiko for udvikling af discusprolaps.

Hvad er symptomerne på wobbler syndrom?

Sygdommen er karakteriseret ved:

At hunden går med en slingrende gang og undertiden foretager valsetrin på bagbenene.

Den har ofte svært ved at rejse sig fra liggende position.

Ved mindste skub kan hunden falde omkuld.

I enkelte tilfælde kan hunden samtidigt være halt på et forben og bevæge sig med forkortet skridtlængde p.gr.a. meget spændte strækkemuskler i det pågældende ben.

Der kan endvidere vise sig smertesymptomer fra halsregionen.

Sygdommen optræder hyppigst hos dyr af hankøn og kan i fremskredne tilfælde medføre, at hunden har svært ved at stå på bagbenene og gennemføre en normal parring.

Hvordan kan din dyrlæge stille diagnosen Wobbler syndrom?

Ved en grundig klinisk neurologisk undersøgelse, hvori indgår en række test af hundens forskellige nervereflekser, er det muligt at beregne, hvor i nervebanerne læsionen er lokaliseret. Den endelige diagnose kan først stilles med hjælp af en udvidet røntgenundersøgelse. Under total narkose indsprøjtes et kontrastmiddel i rygmarvskanalen (myelografi), hvorefter man på røntgenoptagelser i forskellig projektioner kan se, hvor forsnævringen i rygmarvskanalen præcist sidder.

Hvordan behandles Wobbler syndrom?

Ro og behandling med kortikosteroider kan i starten mildne symptomerne.

Hvis hunden er under 1 år gammel og derfor ikke udvokset, er det en god ide straks at korrigere hundens fodring. For højt indhold af Calcium i vækstperioden kan være en udløsende faktor for en genetisk betinget lidelse.

På længere sigt er operation med aflastning af trykket på nervebanerne nødvendig. Da de involverede halshvirvler er ustabile i deres indbyrdes bevægelsesmønster, er fiksering med skruer eller en lille plade direkte på hvirvlerne ofte nødvendig for at opnå varig bedring.

Hvad er fremtiden for din hund, hvis den har Wobbler syndrom?

Wobblers syndrom er en langsom fremadskridende neurologisk sygdom, som efterhånden kan invalidere din hund. Det er derfor vigtigt, at diagnosen bliver stillet tidligt i forløbet og en effektiv behandling sat i gang, inden der er sket kroniske skader på nervebaner, ledbånd og ledkapsel.

Medicinsk behandling og ro kan i milde tilfælde lette symptomerne, men i det lange løb er operation med aflastning af nervetrykket og stabilisering af halshvirvlerne den eneste udvej til at skabe tilfredsstillende livsvilkår for din hund.

Hvorfor får hunden Wobbler syndrom?

Den egentlige årsag til sygdommens opstået er ukendt, men der er bred enighed om, at sygdommen er genetisk betinget med ernæringsmæssige og miljømæssige forhold som udløsende faktorer.

Under opvæksten er det vigtigt, at din hund får en afbalanceret ernæring. Interessen har i særlig grad rettet sig imod et for højt indhold af Calcium og et for kalorierigt foder. Begge dele kan hos de store racer være medvirkende til, at hunden vokser for hurtigt.

Nogle forskere har arbejdet med en teori om, at traumatiske påvirkninger af halsregionen, herunder voldsom brug af halsbånd kan fremkalde læsioner, der minder om "piskesmældslæsioner" hos mennesker.

Hvad er risikoen for, at din hund får Wobbler syndrom?

Wobbler syndrom optræder udelukkende hos store hunderacer med størst hyppighed hos racerne Grand Danois og Doberman Pinscher. Hos Grand Danois viser de første symptomer sig allerede inden hunden er 1 år gammel, mens hunde af racen Doberman Pinscher hyppigst viser symptomer i alderen 3-9 år.

Det er derfor vigtigt at fodre specielt disse racer optimalt og ikke udsætte dem for hård træning. Hvis din hund viser begyndende symptomer på slingerhed i bagparten eller andre af de omtalte karakteristiske tegn på sygdommen, skal du straks få den undersøgt hos din dyrlæge.

Hvilke racer er særligt udsatte for at få Wobbler syndrom?

Foruden Grand Danois og Doberman Pinscher er følgende racer disponeret for sygdommen:

Basset Hound, St.Bernhard, Rhodesian Ridgeback, Old English Sheepdog, Boxer, Pointer, Collie, Weimeraner, Retriever, Irsk Setter, Mastiff, Borzoi. Hos de fleste racer viser de første symptomer sig før, hunden er fyldt 2 år, men hos Doberman Pinscher er det kun ca. 30% af tilfældene, der viser symptomer i den unge alder.

Skrevet

Beklager hvis jeg er litt treig i oppfattelsen, men hvorfor sier overskriften "betennelse i hjernebarken og ryggraden"?

Skrevet

Jeg sier som Siri, det høres ut som Wobbler, dra til en annen veterinær og få dem til å sjekke hunden.

Jeg ville ikke latt hunden min gå sånn uten å få tatt en hel sjekk på et sted med skikkelig kompetanse.

Skrevet

Hadde en lik episode med boxeren min, de fant ut etter nøye utredning at han hadde for liten aorta, det førte til en blodpropp som gjorde at bakbena ikke fikk nok blod. Det kan fortsatt skje at han mister førligheten bak.

Skrevet

veterinæren trodde også det var wobbler, men utelukket det etter div tester, røntgen og ct. jeg tenkte å ta kontakt med en ryggspesialist. øyvind stigen, på veterinærhøyskolen, han er visst veldig dyktig. det er en annen ting jeg også har i bakhodet, og det er at halen hans var helt stiv og rar i ukene før det skjedde, og det er den enda......veterinæren sa at det ikke betød noe, men jeg tror at "nøkkelen " ligger her ett sted. :) tusen takk til dere som har svart, det er ble jeg veldig glad for.

Beklager hvis jeg er litt treig i oppfattelsen, men hvorfor sier overskriften "betennelse i hjernebarken og ryggraden"?
beklager så mye, men jeg glemte jo helt å skrive at veterinæren jeg var hos stillte denne diagnosen: betennelse i hjenebark og ryggrad
  • 2 weeks later...
Skrevet

har snakket med veterinærhøyskolen, og den rygg-eksperten de har, øyvind stigen, har selvfølgelig sommerferie. kunne muligens få time i slutten av august. angrer på at jeg ikke har bestillt time før, hadde det vært meg som hadde vondt i ryggen så hadde jeg gått til en spesialist med en gang.......føler meg ganske dust..stolte nok litt for mye på den forrige dyrlegen, selv om det er jo ikke sikkert at spesialisten kommer med noe nytt :wacko:

Skrevet

Jeg kjenner en pekineser som hadde det akkurat slik du beskriver. Den ble også plutselig lam i bakparten, og viste ingen tegn til smerte. Den første vetrinæren som ble oppsøkt anbefalte avliving, men hunden er fortsatt helt frisk nå 3 år etter takket være at den fikk behandling på Jeløya Dyreklinikk.

http://www.jdk.no/

Vetrinær Halldor Matre Skålnes kan virkelig anbefales.

Skrevet
vet du hvor lenge den var sjanglete? og hvordan behandling den fikk? tusen takk for innlegget

Den var helt lam i bakparten en ukes tid, den bare hang etter når den gikk. Så ble den innlagt på Jeløya, og var der i nærmere 14 dager, om jeg ikke husker feil. Det ble utført et lite inngrep, og så fikk den trening, massasje mm. Mener det ble nevnt at hunden hadde mye forkalkninger, og at dette kunne gjøre at noe kom i klem. Den sjanglet en drøy måned før den var helt fin.

Er jo ikke sikkert det er det samme med som med din, det er jo så mange forkjellige lidelser på hund. Men vetrinærene på Jeløya er virkelig å anbefale. Vet Hallvor Matre Skålnes har god erfaring med ryggplager på hund.

Lykke til, ikke ta til takke med halvgode svar fra vetrinærer som kanskje ikke vet hva de snakker om!

Skrevet
Den var helt lam i bakparten en ukes tid, den bare hang etter når den gikk. Så ble den innlagt på Jeløya, og var der i nærmere 14 dager, om jeg ikke husker feil. Det ble utført et lite inngrep, og så fikk den trening, massasje mm. Mener det ble nevnt at hunden hadde mye forkalkninger, og at dette kunne gjøre at noe kom i klem. Den sjanglet en drøy måned før den var helt fin.

Er jo ikke sikkert det er det samme med som med din, det er jo så mange forkjellige lidelser på hund. Men vetrinærene på Jeløya er virkelig å anbefale. Vet Hallvor Matre Skålnes har god erfaring med ryggplager på hund.

Lykke til, ikke ta til takke med halvgode svar fra vetrinærer som kanskje ikke vet hva de snakker om!

tusen takk for godt tips, skal ringe jeløya i morgen. håper han kan bli frisk, eller i allefall tilnærmet lik frisk. koste hva det koste vil

  • 2 weeks later...
Skrevet

Hei, vi har nylig vært på Jeløy på grunn av liknende plager. Det vil si at vår ett år gamle greyhound har haltet litt på bakbeina den siste tiden. Vi begynte å utrede og havnet til slutt på Jeløy for å ta MR. Det viste seg at hun har degenererte bruskplater i nakken. Når væskeinnholdet, eller hva det nå er som i disse putene mellom ryggvirvlene, forsvinner, forandrer platene form og kan begynne å presse på ryggmargen.

Vofsen her greier seg foreløpig bra, men en forverring av tilstanden vil føle til hunden får Wobbler-liknende symptomer, med løs bakkropp og evt. lammelse av bakbeina. Vi var også hos Halldor på Jeløy og han er kjempeflink, om noe akademisk. Håper dere finner ut av det.

  • 5 weeks later...
Skrevet

ringte jeløya idag, men denne halldor fyren hadde selvfølgelig ferie til og med mandag.... ALLE har ferie!

crap :lol:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...