Gå til innhold
Hundesonen.no

savner hunden "min"!


Cezaree

Recommended Posts

;) Monica som eier stallen der hesen min står ringte meg en kveld for noen måneder siden og sier at foreldrene til Arne (mannen hennes) har vært i en bilulykke. faren er død, og moren vet ingen noe om hvordan det vil gå med. dette er trist nok i seg selv, men nå har det seg sånn at foreldrene til Arne bodde på et småbuk langt ifra andre folk, med masse dyr. Disse dyrene trenger stell hver dag og dette får de fiksa, men nå har det seg sånn at de også har en liten hund som ingen kan ta seg av. Monica og Arne har 3 hunder og 2 barn, så for dem er det ikke mulig å ha henne siden Pia ikke liker barn og ikke er vant med andre hunder. Så vi bestemmer oss for at jeg kan ta henne. Pia er somsagt ikke vant med hverken dyr eller mennesker og hun har levd på kattemat, fete sauser, melk (sånn rett fra kua) og alt anna som hunder egentlig ikke burde spise så mye av fordi hun "ikke likte hundemat". som dere sikkert skjønner var hun ikke akkurat tynn når hun kom til meg. neida, hun var faktisk så feit at dyrlegen var redd hun ikke kom til og overleve hvis det fortsatte som det gjorde...

da Pia kom til meg var hun avhengig av Arne, og synes egentlig ikke det var så kult og komme til meg som hun egentlig ikke hadde sett før. men dagene gikk og hun fikk ikke noe anna og spise enn hunde-mat. hun måtte også gå turer minst 3 ganger om dagen (noe hun ikke hadde gjort siden hun var valp for 5 år siden) hun var også med meg på stallen nesten hver dag der hun kunne hilse på Arne og Monica, men etterhvert var det ikke så nøye og hilse på disse mer, bare hun visste at jeg var i nærheten var hun fornøyd. ukene gikk og jeg og Pia ble mer og mer knyttet til hverandre, men en dag kommer Monica og Arne ut og sier at nå kommer Ivar (broren til Arne) og henter Pia. dette var det ingen av oss som visste noe om, og Monicaog Arne var ganske så sure. moren til Arne skulle nemlig bo hos Ivar en stund, og da skkulle Pia få være der. dette visste vi om, men Ivar sa ingenting til noen om at han skulle hente Pia før han var på vei. jeg rakk ikke hjem og si hade før Pia dro engang. Monica og Arne har kranglet med Ivar, så jeg har ikke fått hilse på Pia igjen.

jeg savner Pia noe helt siiiinsykt og tenker på henne hver dag. hun er en hund så utrolig mye for meg at det gjør helt vondt når jeg tenker på henne (veit dette høres skikkelig dumt ut, men jeg klarer ikke å beskrive det på noen annen måte)

grunnen til at det ikke er noe kult at Pia er til Ivar er at han ikke liker Pia og han har 2 barnsom er litt sånn "over alt hele tiden" Pia liker ikke små barn og biter hvis det blir for mye for henne. Ivar har prøvd og avlive Pia en gang før, så derfor jeg synes dette er litt ekkelt.

må bare si at Pia er noe jeg aldri kommer til og glemme uansett og gråter nesten bare jeg tenker på henne, for jeg vet at hun nå ikke har det så bra som hun fortjener og ha det. :icon_confused:

håper virkelig jeg får se igjen Pia-min snart...

og er det noen som har en dvergpinsher jeg kan få låne blir jeg veldig glad :rolleyes:

vet ikke helt om dette passer inn her, men måtte bare fortelle hele historien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da... Høres jo ikke ut som om hun har de beste forutsetningene nå da... Hva med å fortelle klart og tydelig at du mer en gjerne er villig til å ta over ansvaret for henne. Selvom et kanskje ikke er aktuelt nå blir de kanskje lei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da... Høres jo ikke ut som om hun har de beste forutsetningene nå da... Hva med å fortelle klart og tydelig at du mer en gjerne er villig til å ta over ansvaret for henne. Selvom et kanskje ikke er aktuelt nå blir de kanskje lei?

der er der problemet er... mora til Arne er kjempeglad i Pia, og det er "det eneste" hun har igjen etter at mannen hennes (faren til Arne) døde. Derfor vil hun ha Pia, og Ivar vil jo selvsagt gjøre alt han kan for at mora dems skal ha det bra. Men jeg har sagt ifra, at skjer det noe, så kommer Pia til meg igen, der hun skal få bli til hun er gammel.

Stakars lille hund... Det er ikke så greit for henne heller dette her. Tenk deg... I 5 år bodde hun hos mora og faren til Arne, så en dag kom ikke de hjem etter maks 2 timer borte, neida, de var faktisk borte hele dagen, og da noen endelig kom så var det Monica og Arne som kom og tok henne med hjem til seg der det var 3 andre hunder, 2 små barn og mange folk hele tiden. Her var hun en natt før det kom en jente hun såvidt hadde hilst på kvelden før, og tok henne med seg hjem. Her bor hun noen måneder før hun ser den gamle matmoren sin noen tmer en dag innimellom, før hun en dag blir hentet av en mann hun er redd for som tar henne med seg hjem til seg, der han har 2 barn, som hun ikke liker i det hele tatt, fordi de herjer så mye med henne...

Så her bor hun nå, med en mannn hun er litt redd, 2 barn som herjer så mye med henne at hun blir nervøs av det, kona til Ivar som jeg egentlig ikke vet noe særlig om og mora til Arne som er så glad i hunden sin at hun stapper i henne noe godt hele tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre at du har gjort livet til Pia bedre når du hadde henne, og trist å høre at de tok henne tilbake.

Håper du får henne tilbake igjen, men ha bein i nesen og si at du da vil ha eierskapet over henne.

Da slipper du at de tar henne tilbake igjen når du har fikset evt. problemer hunden har, og de får lyst på henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da Pia kom til deg.. Hun var jo STOR! Sorry at jeg sier dette, men hun var en fet liten hund.. :)

Men, etter som tiden gikk, så gikk hun jo ned i vekt, og etter det jeg har hørt fra deg og Monica så tror jeg Pia er på samme stedet i dag.. Liten & Fet...

Litt synd at folk gir hunden "fet" mat, de blir jo overvektige.. Med lite tur gåing...

En gammel "nabo" gjorde det, og hunden hans døde av hjerte problemer.. Som var en følge av "overvekt" av hunden.. Folk burde tenke litt over hva de gir hunden sin :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er litt redd de synes jeg "utmagra" henne når hun var hos meg og at jeg var streng som lot henne få være hund og ikke et lite barn, men som faktisk kjefta på henne når hun gjorde ting hun ikke fikk lov til, og som ga henne godbiter bare når hun fortjente det...

men nå kommer den andre broren til Arne nedover til helga, og da skal han/m fam og mora dems og Pia bo på gården noen uker. da får jeg forhåpentligvis se min kjære lille Pia igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som har noe forslag på hva jeg da evt kan si for å få henne tilbake? jeg veit jo at hun ikke har det noe spess bra der hun er nå, men kan jo ikke bare gå å ringe på døra og si "hei, du jeg tror ikke Pia har det noe bra hos dere jeg, så jeg tar henne med til meg for der tror jeg hun har det mye bedre" ehhm.. er jo ikke så selvgod liksom :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som har noe forslag på hva jeg da evt kan si for å få henne tilbake? jeg veit jo at hun ikke har det noe spess bra der hun er nå, men kan jo ikke bare gå å ringe på døra og si "hei, du jeg tror ikke Pia har det noe bra hos dere jeg, så jeg tar henne med til meg for der tror jeg hun har det mye bedre" ehhm.. er jo ikke så selvgod liksom ;) hehe

Jojo, men så sier du "Gi meg den faans bikkja, ellers så ringer je purken" :)

Nei da, bare vent, Ine... ;) Monica fikser dette :) Når hun ser Pia, og hun ser "dårlig" ut, så tar Monica med seg hunden, det har hu jo sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

joda, kan gjøre det, men det var jo liksom alltid meningen at jeg bare skulle passe henne frem til moren ble frisk, og nå er hun frisk, så da passer jeg bare Pia mens hun er borte. Nå skal heldigvis moren til Arne flytte da, så da blir det mye bedre for Pia også:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg har kommet borti en ny utfordring. Min egenavlede Aussie på 7mnd hoster/harker/høres ut som den har astma når den trekker i sele. Dette har pågått i hele sommer og jeg har prøvd å finne en sele som minimerer problemet, men enda ikke lyktes.   Valpen er undersøkt av veterinær for to uker siden hvor vet tror den kan ha hatt kennelhoste og at luftrøret fremdeles er irritert. Almenntilstanden er god og har vært hele vegen. Vi skal la vær å gå tur (kun aktivisering i hagen, på rally-treninger osv) på tre uker for å se om det hjelper at luftrøret får ro. Nå har det gått to uker til uten bedring (fremdeles harking når jeg holder på luftrøret) så jeg ser for meg at vi må inn igjen for røntgen osv. Denne hostingen/harkingen kommer kun når man legger press på luftrøret, aldri ellers. Dessverre er dette en hund som er ivrig på tur og trekker en del. Men det høres jo ikke bra ut.. hvis noen har erfaring med det samme så skriv gjerne litt om det også!   Jeg ser ikke for meg at vi finner ut av/får løst dette problemet med det første, og spør derfor dere om noen vet om en spesialsele som er utviklet for å unngå press på luftrøret? Evt om noen spesialsyr?
    • Det har jeg ikke tenkt på, men jeg tror du har rett i at folk har blitt skjøre etter noen tiår med kontorarbeid. Hundene Bamse og Bob ble dømt til døden for å ha hoppet opp på folk og laget risp med en klo. Luna og Luk lagde blåmerker, Luk er avlivet og eier til Luna kjemper videre for henne, saken skal til lagmannsretten etter dom i tingretten hvor Luna ble dømt til avliving etter et lite blåmerke oppdaget to dager etter Luna var i nærheten av mannen. Folk har blitt pyser og hundene avlives av dem som skal forvalte loven men selv bryter den for å tilfredsstille anmelder, med en dose maktmisbruk inkludert i avgjørelsene. Hunder har lite rettsvern og når det lille som er blir oversett er det farlig å være hundeeier, det koster flere hundre tusen kroner å føre en sak gjennom rettssystemet og utfallet er mer som russisk rulett enn at man er sikret en riktig dom basert på det som virkelig skjedde.
    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...