Gå til innhold
Hundesonen.no

savner hunden "min"!


Cezaree

Recommended Posts

;) Monica som eier stallen der hesen min står ringte meg en kveld for noen måneder siden og sier at foreldrene til Arne (mannen hennes) har vært i en bilulykke. faren er død, og moren vet ingen noe om hvordan det vil gå med. dette er trist nok i seg selv, men nå har det seg sånn at foreldrene til Arne bodde på et småbuk langt ifra andre folk, med masse dyr. Disse dyrene trenger stell hver dag og dette får de fiksa, men nå har det seg sånn at de også har en liten hund som ingen kan ta seg av. Monica og Arne har 3 hunder og 2 barn, så for dem er det ikke mulig å ha henne siden Pia ikke liker barn og ikke er vant med andre hunder. Så vi bestemmer oss for at jeg kan ta henne. Pia er somsagt ikke vant med hverken dyr eller mennesker og hun har levd på kattemat, fete sauser, melk (sånn rett fra kua) og alt anna som hunder egentlig ikke burde spise så mye av fordi hun "ikke likte hundemat". som dere sikkert skjønner var hun ikke akkurat tynn når hun kom til meg. neida, hun var faktisk så feit at dyrlegen var redd hun ikke kom til og overleve hvis det fortsatte som det gjorde...

da Pia kom til meg var hun avhengig av Arne, og synes egentlig ikke det var så kult og komme til meg som hun egentlig ikke hadde sett før. men dagene gikk og hun fikk ikke noe anna og spise enn hunde-mat. hun måtte også gå turer minst 3 ganger om dagen (noe hun ikke hadde gjort siden hun var valp for 5 år siden) hun var også med meg på stallen nesten hver dag der hun kunne hilse på Arne og Monica, men etterhvert var det ikke så nøye og hilse på disse mer, bare hun visste at jeg var i nærheten var hun fornøyd. ukene gikk og jeg og Pia ble mer og mer knyttet til hverandre, men en dag kommer Monica og Arne ut og sier at nå kommer Ivar (broren til Arne) og henter Pia. dette var det ingen av oss som visste noe om, og Monicaog Arne var ganske så sure. moren til Arne skulle nemlig bo hos Ivar en stund, og da skkulle Pia få være der. dette visste vi om, men Ivar sa ingenting til noen om at han skulle hente Pia før han var på vei. jeg rakk ikke hjem og si hade før Pia dro engang. Monica og Arne har kranglet med Ivar, så jeg har ikke fått hilse på Pia igjen.

jeg savner Pia noe helt siiiinsykt og tenker på henne hver dag. hun er en hund så utrolig mye for meg at det gjør helt vondt når jeg tenker på henne (veit dette høres skikkelig dumt ut, men jeg klarer ikke å beskrive det på noen annen måte)

grunnen til at det ikke er noe kult at Pia er til Ivar er at han ikke liker Pia og han har 2 barnsom er litt sånn "over alt hele tiden" Pia liker ikke små barn og biter hvis det blir for mye for henne. Ivar har prøvd og avlive Pia en gang før, så derfor jeg synes dette er litt ekkelt.

må bare si at Pia er noe jeg aldri kommer til og glemme uansett og gråter nesten bare jeg tenker på henne, for jeg vet at hun nå ikke har det så bra som hun fortjener og ha det. :icon_confused:

håper virkelig jeg får se igjen Pia-min snart...

og er det noen som har en dvergpinsher jeg kan få låne blir jeg veldig glad :rolleyes:

vet ikke helt om dette passer inn her, men måtte bare fortelle hele historien...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da... Høres jo ikke ut som om hun har de beste forutsetningene nå da... Hva med å fortelle klart og tydelig at du mer en gjerne er villig til å ta over ansvaret for henne. Selvom et kanskje ikke er aktuelt nå blir de kanskje lei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

uff da... Høres jo ikke ut som om hun har de beste forutsetningene nå da... Hva med å fortelle klart og tydelig at du mer en gjerne er villig til å ta over ansvaret for henne. Selvom et kanskje ikke er aktuelt nå blir de kanskje lei?

der er der problemet er... mora til Arne er kjempeglad i Pia, og det er "det eneste" hun har igjen etter at mannen hennes (faren til Arne) døde. Derfor vil hun ha Pia, og Ivar vil jo selvsagt gjøre alt han kan for at mora dems skal ha det bra. Men jeg har sagt ifra, at skjer det noe, så kommer Pia til meg igen, der hun skal få bli til hun er gammel.

Stakars lille hund... Det er ikke så greit for henne heller dette her. Tenk deg... I 5 år bodde hun hos mora og faren til Arne, så en dag kom ikke de hjem etter maks 2 timer borte, neida, de var faktisk borte hele dagen, og da noen endelig kom så var det Monica og Arne som kom og tok henne med hjem til seg der det var 3 andre hunder, 2 små barn og mange folk hele tiden. Her var hun en natt før det kom en jente hun såvidt hadde hilst på kvelden før, og tok henne med seg hjem. Her bor hun noen måneder før hun ser den gamle matmoren sin noen tmer en dag innimellom, før hun en dag blir hentet av en mann hun er redd for som tar henne med seg hjem til seg, der han har 2 barn, som hun ikke liker i det hele tatt, fordi de herjer så mye med henne...

Så her bor hun nå, med en mannn hun er litt redd, 2 barn som herjer så mye med henne at hun blir nervøs av det, kona til Ivar som jeg egentlig ikke vet noe særlig om og mora til Arne som er så glad i hunden sin at hun stapper i henne noe godt hele tiden..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fint å høre at du har gjort livet til Pia bedre når du hadde henne, og trist å høre at de tok henne tilbake.

Håper du får henne tilbake igjen, men ha bein i nesen og si at du da vil ha eierskapet over henne.

Da slipper du at de tar henne tilbake igjen når du har fikset evt. problemer hunden har, og de får lyst på henne igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker da Pia kom til deg.. Hun var jo STOR! Sorry at jeg sier dette, men hun var en fet liten hund.. :)

Men, etter som tiden gikk, så gikk hun jo ned i vekt, og etter det jeg har hørt fra deg og Monica så tror jeg Pia er på samme stedet i dag.. Liten & Fet...

Litt synd at folk gir hunden "fet" mat, de blir jo overvektige.. Med lite tur gåing...

En gammel "nabo" gjorde det, og hunden hans døde av hjerte problemer.. Som var en følge av "overvekt" av hunden.. Folk burde tenke litt over hva de gir hunden sin :shocked:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

er litt redd de synes jeg "utmagra" henne når hun var hos meg og at jeg var streng som lot henne få være hund og ikke et lite barn, men som faktisk kjefta på henne når hun gjorde ting hun ikke fikk lov til, og som ga henne godbiter bare når hun fortjente det...

men nå kommer den andre broren til Arne nedover til helga, og da skal han/m fam og mora dems og Pia bo på gården noen uker. da får jeg forhåpentligvis se min kjære lille Pia igjen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som har noe forslag på hva jeg da evt kan si for å få henne tilbake? jeg veit jo at hun ikke har det noe spess bra der hun er nå, men kan jo ikke bare gå å ringe på døra og si "hei, du jeg tror ikke Pia har det noe bra hos dere jeg, så jeg tar henne med til meg for der tror jeg hun har det mye bedre" ehhm.. er jo ikke så selvgod liksom :) hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

noen som har noe forslag på hva jeg da evt kan si for å få henne tilbake? jeg veit jo at hun ikke har det noe spess bra der hun er nå, men kan jo ikke bare gå å ringe på døra og si "hei, du jeg tror ikke Pia har det noe bra hos dere jeg, så jeg tar henne med til meg for der tror jeg hun har det mye bedre" ehhm.. er jo ikke så selvgod liksom ;) hehe

Jojo, men så sier du "Gi meg den faans bikkja, ellers så ringer je purken" :)

Nei da, bare vent, Ine... ;) Monica fikser dette :) Når hun ser Pia, og hun ser "dårlig" ut, så tar Monica med seg hunden, det har hu jo sagt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 5 months later...

joda, kan gjøre det, men det var jo liksom alltid meningen at jeg bare skulle passe henne frem til moren ble frisk, og nå er hun frisk, så da passer jeg bare Pia mens hun er borte. Nå skal heldigvis moren til Arne flytte da, så da blir det mye bedre for Pia også:D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...