Gå til innhold
Hundesonen.no

Ormkur - Hvor ofte?


Recommended Posts

Det er ikke nødvendig å orme voksne hunder hvis de ikke har orm. Det blir bare å pakke i den medisiner som de mest sannsynlig ikke har bruk for...Det er selvsagt anbefalt, av produsentene, å orme regelmessig, men de vil jo selvsagt tjene penger. Ingen skal få meg til å tro at det er sunnere å overmedisinere enn å kun bruke medisiner når det trengs. Mine hunder snuser bort i mye rare greier og spiser alt mulig. Men jeg har enda til gode å måtte "orme" dem - selv om vår tidligere veterinær anbefalte at det ble gjort hvert halvår. Min nye veterinær vet heldigvis bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke nødvendig å gjøre det så ofte og uten symptomer på mark, men jeg gjør det i tilfelle, jeg orker ikke tanken på mark i hunden, derfor gjør jeg det hvert halvår.

Jeg har ALDRI hatt mark på noen av mine dyr, så noe må det være i det å gjøre det såpass ofte også :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror heller ikke det er så fryktelig viktig å gi det så ofte som både produsenter og andre sier. Jeg skal innrømme at jeg har vært fryktelig slapp med ormekurer på min hund (han fikk nå nylig, og da var det 2-3 år siden sist), og han har aldri hatt problemer med orm. Selvfølgelig er det greit å gi ormekurer nå og da, men som noen her nevnte kan ormene rett og slett bli resistente hvis kuren blir gitt for ofte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det er ikke nødvendig å gjøre det så ofte og uten symptomer på mark, men jeg gjør det i tilfelle, jeg orker ikke tanken på mark i hunden, derfor gjør jeg det hvert halvår.

Jeg har ALDRI hatt mark på noen av mine dyr, så noe må det være i det å gjøre det såpass ofte også :wub:

Jeg har heller ALDRI hatt mark på noen av mine dyr og de har ikke blitt ormet på år. Så ikke bare har hundene vært ormefrie, de har heller ikke fått unødige medisiner og jeg har ikke brukt unødvendige penger på legemiddelindustrien...

Så noe må det være i det å ikke orme unødig også.... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ALDRI hatt mark på noen av mine dyr og de har ikke blitt ormet på år. Så ikke bare har hundene vært ormefrie, de har heller ikke fått unødige medisiner og jeg har ikke brukt unødvendige penger på legemiddelindustrien...

Så noe må det være i det å ikke orme unødig også.... ;)

Man gjør selvfølgelig som man vil, men er litt overrasket over at endel av begrunnelsen er at man ikke skal gi penger til legemiddelindustrien, er du imot legemiddelindustrien??

Jeg er egentlig ganske glad for at vi har en legemiddelindustri hvis hunden min blir syk, jeg gidder ikke spare noen lusne penger, vil heller at hunden skal være frisk :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2-3 ganger i året da han spiser mye rart. Bytter på merkene da ormen kan bli "imun" Har sett han ha mark før, og da hadde han faktisk fått ormkur for 2,5 måneder siden.

Ormekuren tar jo mark som er i hunden på det tidspunktet kuren blir gitt, og det er ikke som en vaksine, som virker preventivt. Altså, man "vaksinerer" ikke hunden sin mot mark når man gir ormekur, så det er ikke så rart at hunden din kan ha hatt mark 2,5 mnd etter at han fikk ormekur.

Ang å bli immun; hunden blir jo ikke immun, det er det i så fall ormen som blir. Men hvis hunden ikke har orm, blir jo heller ikke ormen immun, for det er ingen orm i hunden som kan bli det, når den ikke er i hunden, liksom! Og hvis man gir ormekur til hunden når den har orm, så tar jo ormekuren knekken på ormen, dvs at den kommer ut i avføringen og dør (og avføringen plukker vi selvsagt opp). En død orm kan knappest betegnes som immun heller.. :rolleyes: For at noen skal bli immun, må det fungere som en slags vaksine; dvs at vedkommende som skal bli immun, i dette tilfelle ormen, må få i seg et svekket stoff av noe som er skadelig for den, i dette tilfelle ormekuren. Men ormekur er ikke et slikt stoff, det tar knekken på ormen hvis den er i hunden, og dermed kan ikke ormen bli immun heller, slik som noen foreslår.

Jeg har fått tipset om å gi ormekur oftere enn til friske, normale hunder, siden jeg har en allergisk hund. Det tipset fikk jeg av en av Norges få veterinærer som faktisk er smådyrspesialist; Martin Kaldahl. De fleste andre veterinærer er "vanlige" veterinærer, med generell kunnskap. Martin underviste forøvirg på HiNT, om helse hos hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man ser det i avføringen. Det kan fx være små hvite "spaghettier" i den, ikke så lange, noen er ca 5 cm lange. I forhold til avføringen som er mørk, ses de små hvite ganske godt.. Man vil etterhvert også merke at hunden avmagres, til tross for at den spiser normalt, eller mer enn normalt. Det er da ormen som tar opp næringen hunden skulle hatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok... Så da er det vel strengt tatt ikke noe vits i å ta ormekur med mindre man ser i avføringa at hunden har fått orm?

Det er vel kanskje ikke det. Men det skader heller ikke. Når ormen først har kommet så langt i prosessen at den kommer ut i avføringen, har den vært i hunden en god stund. De utvikler seg jo, og bor på litt forskjellige steder i hunden, alt etter hvor i utviklingen de er, for å si det på en flåsete måte.. Og ikke spør meg hvorfor Martin mente at allergiske hunder burde ha ormekur oftere enn andre, for det vet jeg ikke.. Han mente de godt kunne få ormekur hver tredje mnd. De allergiske altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man gjør selvfølgelig som man vil, men er litt overrasket over at endel av begrunnelsen er at man ikke skal gi penger til legemiddelindustrien, er du imot legemiddelindustrien??

Jeg er egentlig ganske glad for at vi har en legemiddelindustri hvis hunden min blir syk, jeg gidder ikke spare noen lusne penger, vil heller at hunden skal være frisk :icon_confused:

Joda, jeg er selvsagt glad vi har legemidler, men det er vel heller ingen industri som utnytter sitt potensiale så mye heller (joda noen flere er det sikkert) ved å lage medisiner og piller for alskens plager og vondter. Og når de t.o.m anbefaler å gi hundene våre medisiner uten at de trenger det, ja da ringer det en liten varselsklokke hos meg iaff. Å tro at man gjør hunden noen tjenester ved å orme den to-tre ganger i året er vel akkurat det industrien vil ha oss til å tro. Hvorfor gi noen medisiner når de ikke er syke? Det vil jeg argumentere er mer uansvarlig enn ansvarlig.

Det har fint lite med penger å gjøre...men det tipper jeg at du skjønte :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, jeg er selvsagt glad vi har legemidler, men det er vel heller ingen industri som utnytter sitt potensiale så mye heller (joda noen flere er det sikkert) ved å lage medisiner og piller for alskens plager og vondter. Og når de t.o.m anbefaler å gi hundene våre medisiner uten at de trenger det, ja da ringer det en liten varselsklokke hos meg iaff. Å tro at man gjør hunden noen tjenester ved å orme den to-tre ganger i året er vel akkurat det industrien vil ha oss til å tro. Hvorfor gi noen medisiner når de ikke er syke? Det vil jeg argumentere er mer uansvarlig enn ansvarlig.

Det har fint lite med penger å gjøre...men det tipper jeg at du skjønte :-)

Jeg har med hunden min i stallen nesten hver dag og der spises det hestebæsj så det nesten tyter ut av ørene, derav får min markkur to ganger i året ;)

Jeg har aldri blitt anbefalt å bruke medisiner på min hund som hun ikke trenger, og det vet jeg fordi jeg selv leser hundemedisin og utdanner meg innen hundens helse.

Har du en veterinær som du misstenker skriver ut medisiner for å tjene penger da bør du si i fra til mattilsyntet for det skal og bør ikke skje :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hmmm.. all orm kommer vel ikke ut i avføring når den lever ? den lever vel heller inne i hunden ? det er mange forskjellige typer mark og orm, jeg har ingen oversikt over hva som finnes på hund, men jeg tror ikke man skal gå etter hva man ser i avføring. Hva man ser i avføring etter markkur derimot, kan man gå litt etter.

Jeg vil tro at signaler på mark er en hund med redusert almentilstand, matt pels, tynnere hund, slike ting.

Etter som jeg har forstått er ikke mark så vanlig på voksen hund, og at en gang i året er nok. Mens på valper så er det veldig viktig med regelmessig (hver tredje mnd) opp til de er rundt året.

Ideelt sett burde man vel levert inn avf prøve med jevne mellomrom, og behandlet den marken man evt hadde i systemet der og da ...

Hunden blir ikke immun mot markkur, det er det ormen som blir ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...