Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder som hilser selvom man ikke vil


aqita

Recommended Posts

Skrevet

På torsdag var jeg på blodsportrening, arr av jeger og fiskeforeninga. Greit nok, trivelige folk og hunder (for det meste..). En jeg kjenner/vet av hadde med den fem år gamle svarte elghunden sin. (Jeg vil ikke si navn eller noe, vil ikke henge ut folk her.) Hunden hadde veldig mye energi og var nesten like mye i lufta som nede på bakken. Den ville også hilse på de andre hundene. Jeg ville ikke at han skulle hilse på Aqita, fordi Aqita er litt redd/skeptisk andre hunder, særlig hvis de er litt brå, så jeg bare vinklet og gikk unna når mannen kom med hunden mot oss. Likevel forsto nok ikke mannen at jeg ikke ville hilse, så han spurte meg (etter at jeg hadde snudd ryggen til <_< ) om hunden min var tispe, for da kunne de hilse (hans var hannhund) Jeg sa det var tispe, men før jeg rakk å si at jeg ikke ville hilse lot han hunden sin få mer line og hunden kom i full fart mot aqita (som hadde halen mellom føttene og gjemte seg bak meg) før hunden fikk stram line igjen mens han snuste og vimset rundt aqita. Blir så irritert <_< Men jeg sa jo ikke at jeg ikke ville hilse.... dumt av meg...Aqita var redd den hunden resten av dagen <_<

Ei stund etterpå klarte den svarte elghunden å vrenge av seg selen (som var både gammel og dårlig). Det hadde hvilken som helst hund klart, ifølge hvilken stand selen var i! Mannen ble veldig sinna på hunden, fordi den vrengte seg ut av selen :lol:

Like etterpå forsvant mannen med hunden bak huset, bare at jeg så det ikke. Jeg skulle gå en liten tur med Aqita ute på brygga for "å myke henne opp litt" etter møtet med hunden. Aqita ble seg selv igjen og trippet ved sida mi når vi svingte rundt hjørnet av huset. Både jeg og Aqita skvatt da mannen løftet hunden i nakkeskinnet bak huset og kjeftet den opp.... :shocked: Hunden hans begynte å løpe mot aqita, men før han rakk fram tok mannen han i nakkeskinnet/skinnet på ryggen og nesten kastet ham bakover. Jeg ble sjokkert og klarte ikke å si noe, så jeg bare gikk vidre. Når jeg hadde gått forbi boblet det inni meg og jeg angret meg at jeg ikke hadde sagt noe. Det gikk heldigvis bra med Aqita, neste gang skal jeg være forberedt og si ifra før han lar hunden sin hilse på oss. <_<

Måtte bare ut med litt aggresjon her...

Bare tenkte på en ting. Hunden hans var jo 5 år, og sansynligvis så har han "trent" slik fra hunden var liten (hvis jeg kan kalle det trening.....). Hunden hans var nok, dessverre, vant til slik behandling. Hunden hans var jo ikke noe spesielt rolig, og hvis treningsmetoden hans virket slik som den skulle hadde ikke hunden vært slik nå, når den er 5 år, eller?

Etterpå ble det snakk om at hunden var menneskets beste venn. Mannen fortalte noen historier han også, og sa at hunden var menneskets beste venn.

Ja, tenkte jeg med meg selv. Det er sant, men det betyr ikke at i alle tilfeller er mennesket hundens beste venn...

Hva tenker folk med?!

Skrevet

Blir så sint på slike hundeeiere...

Desverre er det mange som tar bort sin hun til min også når jeg trener rolig.

Jeg tar på bandet, sier HØYT nå skal vi roe ned, det er ikke lov å leke med bandet på...

Men likevel lar de sin hund komme bort, fordi den trekker. Jeg går lengre tilbake, det samme skjer.

Noen mennesker forstår ikk hint.

Men å SLÅ, denge, løfte hunden, hva i HULESTE lærer hunden av det?

Skrevet

Sånn er det når man møter "hvermansen", som har hund for å bruke den til noe spesifikt - men er null interessert i "pedagogisk trening" og hva som er siste nytt i hundetreningsfilosofi. Jaktmiljøet er vel et sted der endel gamle holdninger kan overleve lenge, kanskje også fordi endel av hunderasene der tåler atskillig og likevel gjør jobben sin.

En del hunder der blir vel fremdeles ikke holdt som "kjæledyr" som man forventer skal tåle alt og alle av andre hunder eller folk - det er mange historier om "den sinte elghunden i band" på tunet som ikke likte unger eller andre hunder, men som var en fremragende elghund på jakt.

Det skal nok litt til å nå inn, da må man vel kanskje vise at ting funker med å gjøre det på "den andre måten" med en tilsvarende hund. Trente selv i et gammeldags bruksmiljø, og drev på min måte - med mer ros og litt andre måter å gjøre ting på, og når de så det VIRKET, så var det en viss "smitteeffekt" ja, da begynte gutta å tutle i vei med lyse stemmer og juble litt og kanskje til og med gi en godbit, istedet for bare å si "flink gutt" og gi en manneklapp som flyttet bikkja en halv meter og that's it :lol:

Men i miljøer der hundene er litt "røffere", så skal det nok godt gjøres å forklare at din hund er så redd andre hunder at den ikke tåler å hilse på en hannhund en gang - at "din måte" å ha hund på skal være bedre enn deres? For du skrev jo at din hund ble så redd én annen hund at det varte en hel dag? For midt oppi dette, siden du på en måte "dømmer" denne karen her inne: Kanskje hans hund, selvsikker og herjete og altfor kraftig håndtert av eieren, faktisk har et like godt liv totalt sett som din hunderedde hund? Det vet jo ingen av oss...

Når man har en hund med et problem, som er redd - eller for den saks skyld sint på - andre hunder, blir man ofte i forsvarsposisjon - og mener alle andre har skylden. Dermed tror jeg at man møter andre hunder og eiere litt feil også, at man blir anspent, så smitter det over på egen hund. Jeg kan irritere vettet av meg over slike dumme eiere sjøl, men det er å gjøre hunden en bjørnetjeneste - man må prøve å ta styringen litt, si fra KONTANT, men uten å høres sint eller redd ut, og så kanskje også prøve å gjøre det beste ut av situasjonen - at man jobber for å få egen hund til å "tåle" situasjonen. Jeg har en hund som reagerer på store hunder av en bestemt rase, da prøver jeg å få overbevist den om at ja, dette går faktisk bra - jeg får klappet litt på den andre hunden, snakker hyggelig med eier, slike ting.

Og dersom jeg definitivt ikke VIL at det skal hilses, og det kan unngås hvis den andre hunden er i bånd, ja - da skal jeg love deg at jeg sier fra - og det virker alltid. Men nå er jeg voksen, det er ikke du, og slik jeg husker fra andre og lignende tråder... så er det nok endel voksne hundeeiere som ikke tar ungdomshundeeiere helt på alvor. Og det er dårlig gjort, men trøst deg med at den biten iallfall går over når du blir eldre! Kanskje er det litt tøft for deg å si fra bestemt nok overfor voksne folk, men øv deg på å si fra om det du mener, og det klart og tydelig - ikke la noen "overkjøre" deg på den måten, det har de ingen rett til, selv om du er ung.

Skrevet

Tusen takk for svar! :P

Men i miljøer der hundene er litt "røffere", så skal det nok godt gjøres å forklare at din hund er så redd andre hunder at den ikke tåler å hilse på en hannhund en gang - at "din måte" å ha hund på skal være bedre enn deres? For du skrev jo at din hund ble så redd én annen hund at det varte en hel dag? For midt oppi dette, siden du på en måte "dømmer" denne karen her inne: Kanskje hans hund, selvsikker og herjete og altfor kraftig håndtert av eieren, faktisk har et like godt liv totalt sett som din hunderedde hund? Det vet jo ingen av oss...

Du har nok rett, var ikke meningen heller å dømme denne fyren, men ble bare slik da jeg var så irritert inni meg selv... :) Jeg tok nok litt hardt i :) , "resten av dagen" var ikke akkurat det riktige å si, for vi var jo sammen med dem bare en time eller to :P:rolleyes:

Men Aqita fikk hilse på broren sin som også var der, og da var jo alt som "normalt"...Merket ikke at hun var spesielt redd de andre hundene, hun er tilbaketrukken, og det jobber vi med. Hun går ikke normalt med halen mellom føttene når hun er sammen med de andre hundene på trening, men det gjorde hun i kontakt med den svarthunden. Men som sagt, vi jobber med det og det går fremover, heldigvis :) Får se hvordan hun oppfører seg på trening neste gang.

Håper at de på trening, på en eller annen måte, en gang kan se hvor gøy det er å trene hund, og hvor gøy det er når det virker! Når du ser gleden i hunden din når du trener.

For et par år siden trente jeg, dessverre, uten altfor mye belønning. Mest korrigering og straff når hunden gjorde feil, og belønningen glemte jeg ofte. Slik holdt jeg på inntil jeg innså at dette ikke fungerte, og at det ikke var det minste morro å trene, egentlig. Jeg var veldig skeptisk til andre treningsmetoder, men angrer ikke et sekund på at jeg forandret taktikk! Du har helt rett, jaktmiljøet henger ofte igjen og holder på "gamle metoder". Det var med slike metoder jeg vokste opp med, og lærte å trene hund fra jeg var i stand til det. Endelig kan jeg trene med god samvittighet og være glad sammen med hunden! :P

(Det høres kanskje ikke ut som om hunden min er så veldig glad, slik som jeg har beskrevet henne. Men jeg vil si at det er ikke slik hun egentlig er, hun er livlig og glad hun også. Hilsingen med andre hunder er noe vi må trene på, og det er det vi gjør. Da er det godt å se at ting går fremover her i livet! :) )

Skrevet

Siden han gjemte seg må jo et eller annet oppe i hodet hans sagt at man ikke skal behandle hunden sin sånn. Skjønner ikke hva sånne folk tenker med, jeg. :)

Skrevet

Kom på én ting til: Kanskje hunden din kan ha reagert på MANNEN og ikke den andre hunden? At hun reagerer på at han er høylydt, brå, hard mot hunden sin - kanskje rett og slett fordi hun ikke er vant til å "se" folk oppføre seg sånn?

Hunder venner seg også til ulike måter som folk er på, tror jeg. Og selv om den eldste her er vant til høylydte folk (hehe, fra bruksmiljøet), så reagerer den mest når folk er litt høylydte over tid mot hundene sine. Da hender det at den stopper og SER på eieren og kanskje faktisk også gir et mishagsbjeff; "hvorfor er han sånn mot hunden sin'a?". Har til og med sett at den har hatt lyst til å gått mellom et par ganger.

Eller det kan være kombinasjonen; at de treffer en ekvipasje der eier er høylydt og brå, og bikkja spinner rundt som en villmann. Det kan bare bli too much, særlig for sartere sjeler. Men det KAN være verdt å tenke på at det må tåles også, men da må DU være garantisten for at de ikke "overfaller" dere. Hvis du vet det er greie hunder, så pleier jeg iblant - hvis det kommer litt voldsomme "løshilsere" mot oss - å ta litt styring, gå litt mellom, si "hei du" til hunden og få den mer oppmerksom på meg, kanskje ta litt forsiktig tak i halsbåndet og roe den litt hyggelig.

Du får ha lykke til iallfall, det er ikke så lett for litt forsiktige hunder som er det jeg kaller "nøye" - som prøver å vise så tydelig de kan at "dette vil jeg ikke", og så blir de overkjørt av andre, mer brå og herdede hunder. Men det er en tilvenning der også, som kan gå å få til. De må på en måte både skånes OG herdes :)

og så får du jo også litt hjelp av tiden/alderen/modningsprosessen.

Skrevet

Dette er ingen kritikk til trådstarter altså, men mer et generelt spørsmål ... det er mange poster her nettopp med dette, enten det har vært tråd om flexibånd eller tråder om andre ting, folk blir fortvilet fordi fremmede hunder blir sluppet bort for å hilse. Jeg skjønner dette kjempegodt, jeg har en hund som blir veldig stressa av andre hunder bort til henne når hun er i bånd, og det vil være vanskeligog jobbe med henne når andre da bare går bort til henne. Direkte urett ferdig mot henne faktisk

Men som hundeeier, som da føler at dette er urett ferdig mot min hund. Jeg ønsker ikke å være nettopp det, urettferdig... og selvom man kanskje synes det er vanskelig, bør man kanskje trene på å si høyt og tydelig at hunden skal IKKE hilse ? og om folk ikke hører ,bare demonstrativt ta med seg hunden og gå en annen vei ? Nå har jeg schæfer da , så folk skygger jo litt unna bare av det, spesielt når bikkja står på to med busta til værst, men alikevel ... det er bare vi som på en måte kan beskytte hundene våre og sørge for at det vi ønsker blir gjennomført ...

Min hund får ikke lov til å hilse på annen hund så lenge hun er i bånd, pga måten hun oppfører seg på.

mannen min hadde endel problematiske opplevelser med sin forrige schæfer. Hun var en lydig hund og gikk pent på plass selvom det passerte hund, men hun var IKKe snill ved hilsing, spesielt på tisper. Hunder som får juling når de underkaster seg blir fort sånn . (Av annen hund altså) Også møtte han folk i skogen, som ropte på avstand ...(med da løs hund langt foan ) *ER DET EN TISPE??* *JA*..ok men da kan de hilse :) Nei , sier mannen, kan du kalle inn hunden din.

Jammen den er så sniiiiiill denne hunden skjønner du......

Ja ... greit det .. men er du sikker på at denne er det ???

Ble endel lange ansikter av det ja ... jeg skjønner ikke at folk tør jeg .. slippe bikkja si bort til fremmede hunder, som atpåtil er i bånd... uten å vite noe om hvordan den andre hunden pleier å være ...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...