Gå til innhold
Hundesonen.no

Barneidrett og foreldres oppførsel


Mirai

Recommended Posts

Jeg fant ingen bedre emnetittel :)

I dag var jeg på stor fotballcup her jeg bor. Den arrangeres hvert år for dem under 13 år, og det kommer mange lag fra hele fylket. Stor suksess hvert år! Den lokale idrettsklubben arrangerer og alle jobber gratis. Lagene våre deltar også i cupen.

Jeg tok med meg kamera for å ta bilder av min bror, som skulle spille tre kamper. Allerede før den første kampen var han demotivert, de skulle spille den første kampen mot nabobyens ene klubb, et lag hvor de tar ALT veldig seriøst og allerede nå hvor de i en alder av 12 år (altså -95 generasjonen) har fire treninger i uka med voksne trenere som får betalt for jobben. Trenerne til broren min sitt lag er noen år yngre enn meg og gjør det gratis, to ganger i uka tror jeg det er. Lite struktur på treningene, bare vanlig småguttlag (med jenter, hehe).

Jeg står der, ved sidelinja (legg merke til ordet "ved") og kampen begynner. Foreldrene setter opp stoler og kurver med mat, og jeg overdriver ikke når jeg sier at de sitter med beina PÅ sidelinja. Jeg husker fra min fotballkarriere at jeg syntes det var veldig ubehagelig med folk på linja, en føler ikke at en kan utnytte kantene ordentlig da. Men det var VELDIG få som tok hensyn til dette. Her var det snakk om å campe på linja med andre kjentfolk og være sånn halvveis engasjert i podens kamp.

Så var det dette med køer. Det blir naturlig nok en del køer på slike arragementer, selv om det var tre-fire telt å kjøpe ting i. Jeg står i kø for å kjøpe meg ei pølse. Forran meg står det fire voksne. Ei dame kommer bak meg og spør om det er to køer, jeg sier at nei her er det bare en kø, og hun stiller seg bak. Så kommer ei anna dame og går bare rett forran meg. Jeg er mektig lei av voksne som tar seg til rette forran nesa på meg, så jeg pirker henne på armen og smiler og sier vennlig at det er kø her. Hun tok det pent og gikk bak. Så kom en tredje dame, hun marsjerte bare rett til bordet og fikk seg to pølser. Og ingen sier noenting! Faktisk var det vel heller jeg som ble sett litt surt på fordi jeg ba folk om å holde seg i køen. Var en unge som prøvde å snike forran meg også, selv om det hadde blitt en kø på hvertfall fire personer bak meg (det tok litt tid dette her, som dere skjønner). Så jeg sa "Unnskyld, det er kø her". Han så surt på meg og sa at han visst det, før han stod der to sekunder til og så gikk sin vei :D

Jeg opplevde også sniking ved det andre teltet hvor jeg skulle ha meg en brus, selv om der var køen mye tydligere definert enn den andre.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor klarer ikke foreldrene å oppføre seg som folk på slike arrangementer? Mange av mannfolkene hadde en holdning som ikke lignet grisen, her er det snakk om konkurranseinstinkt verre enn i en gravalvorlig lydighetsring. MITT barn er BEST! Dere skjønner tegninga. Jeg ble provosert og skuffet. Jeg oppfattet ikke at mange voksne oppfører seg sånn før jeg ble litt mer voksen selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Voksnes oppførsel ved barneidrettsarrangementer er et hett diskusjonsemne ja.. Jeg har jo drevet med hest i alle år- og for å si det sånn- det er ikke så kjempekoselig for 10-åringer å ha foreldre med superambisjoner på barnas vegne, som presser og pusher og presser og pusher- og som oppfører seg mindre hyggelig mot de andre i miljøet (ikke mine foreldre altså:)). Veldig mange voksne er usannsynlig frekke på sånne arrangementer som fotballcuper, det er helt utrolig. Jeg synes det var UTROLIG bra at du sa fra. Det kan hende det sank litt inn iallefall..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, mye av dette her..

Syntes det er bra med oppmuntrende foreldre som ser ambisjoner.. Men at barna setter seg ambisjoner og at foreldre støtter dem er noe helt annet enn når foreldrene bestemmer dem.. Det finnes overalt i dag ja, desverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...