Barneidrett og foreldres oppførsel

[Mirai]

Jeg fant ingen bedre emnetittel

I dag var jeg på stor fotballcup her jeg bor. Den arrangeres hvert år for dem under 13 år, og det kommer mange lag fra hele fylket. Stor suksess hvert år! Den lokale idrettsklubben arrangerer og alle jobber gratis. Lagene våre deltar også i cupen.

Jeg tok med meg kamera for å ta bilder av min bror, som skulle spille tre kamper. Allerede før den første kampen var han demotivert, de skulle spille den første kampen mot nabobyens ene klubb, et lag hvor de tar ALT veldig seriøst og allerede nå hvor de i en alder av 12 år (altså -95 generasjonen) har fire treninger i uka med voksne trenere som får betalt for jobben. Trenerne til broren min sitt lag er noen år yngre enn meg og gjør det gratis, to ganger i uka tror jeg det er. Lite struktur på treningene, bare vanlig småguttlag (med jenter, hehe).

Jeg står der, ved sidelinja (legg merke til ordet "ved") og kampen begynner. Foreldrene setter opp stoler og kurver med mat, og jeg overdriver ikke når jeg sier at de sitter med beina PÅ sidelinja. Jeg husker fra min fotballkarriere at jeg syntes det var veldig ubehagelig med folk på linja, en føler ikke at en kan utnytte kantene ordentlig da. Men det var VELDIG få som tok hensyn til dette. Her var det snakk om å campe på linja med andre kjentfolk og være sånn halvveis engasjert i podens kamp.

Så var det dette med køer. Det blir naturlig nok en del køer på slike arragementer, selv om det var tre-fire telt å kjøpe ting i. Jeg står i kø for å kjøpe meg ei pølse. Forran meg står det fire voksne. Ei dame kommer bak meg og spør om det er to køer, jeg sier at nei her er det bare en kø, og hun stiller seg bak. Så kommer ei anna dame og går bare rett forran meg. Jeg er mektig lei av voksne som tar seg til rette forran nesa på meg, så jeg pirker henne på armen og smiler og sier vennlig at det er kø her. Hun tok det pent og gikk bak. Så kom en tredje dame, hun marsjerte bare rett til bordet og fikk seg to pølser. Og ingen sier noenting! Faktisk var det vel heller jeg som ble sett litt surt på fordi jeg ba folk om å holde seg i køen. Var en unge som prøvde å snike forran meg også, selv om det hadde blitt en kø på hvertfall fire personer bak meg (det tok litt tid dette her, som dere skjønner). Så jeg sa "Unnskyld, det er kø her". Han så surt på meg og sa at han visst det, før han stod der to sekunder til og så gikk sin vei

Jeg opplevde også sniking ved det andre teltet hvor jeg skulle ha meg en brus, selv om der var køen mye tydligere definert enn den andre.

Hvorfor er det sånn? Hvorfor klarer ikke foreldrene å oppføre seg som folk på slike arrangementer? Mange av mannfolkene hadde en holdning som ikke lignet grisen, her er det snakk om konkurranseinstinkt verre enn i en gravalvorlig lydighetsring. MITT barn er BEST! Dere skjønner tegninga. Jeg ble provosert og skuffet. Jeg oppfattet ikke at mange voksne oppfører seg sånn før jeg ble litt mer voksen selv.

[Aya]

Voksnes oppførsel ved barneidrettsarrangementer er et hett diskusjonsemne ja.. Jeg har jo drevet med hest i alle år- og for å si det sånn- det er ikke så kjempekoselig for 10-åringer å ha foreldre med superambisjoner på barnas vegne, som presser og pusher og presser og pusher- og som oppfører seg mindre hyggelig mot de andre i miljøet (ikke mine foreldre altså). Veldig mange voksne er usannsynlig frekke på sånne arrangementer som fotballcuper, det er helt utrolig. Jeg synes det var UTROLIG bra at du sa fra. Det kan hende det sank litt inn iallefall..

[HHC]

Ja, mye av dette her..

Syntes det er bra med oppmuntrende foreldre som ser ambisjoner.. Men at barna setter seg ambisjoner og at foreldre støtter dem er noe helt annet enn når foreldrene bestemmer dem.. Det finnes overalt i dag ja, desverre...