Gå til innhold
Hundesonen.no

Fôrerfaringer...


Shilamon

Recommended Posts

Da min kjære hund spiser like mye som en maur er jeg på leting etter fôr som kanskje kan vekke appetitten hans. Fra høsten av kommer han til å gå på vom og hundemat igjen, men vi alikevel före med tørrfôr også da dette er enklere og mer praktisk...

Men så var det tørrfôret da, han spiser omtrent ingenting av noenting. Han har gått på skyttens special (spiste bra men alt kom ut igjen), eukanuba/ hills, proplan og hills c/d.

Har surfet litt på nett idag og funnet flere fôr, så noen med erfaringer om:

- Olivers Maxx engery

- Stamina (godbiten.no)

- Kobuk hunters mix

- Sportsmans pride premium adult

- Josera High Energy

Tar også evt imot tips på andr bra fôr, men da jeg er student søker jeg et billig, bra og velsmakende fôr som det er mulig å få has på i nærheten av lillehammer. Gjerne i 7,5/ 10 kg forpakninger så jeg slipper å kjøpe så mye fôr om han ikke liker det...:blink: Blir glad for gode tips og erfaringer +/-

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min eldste tispe er rimelig kresen på tørrfôr. Hun fungerer veldig bra på det hun spiser nå, Royal Canin Mini Beauty. Ellers liker hun også valpefôret til RC, men høyenergifôret ville hun ikke ha.

Har ikke prøvd andre av de du nevner enn Olivers Maxx Energy, og dette er en av de få typene hun faktisk liker. Vi har fortsatt med RC fordi det har vært enklest for oss, men utenom det kunne Olovers vært et alternativ, ettersom hun faktisk spiser det. :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Har Gordon Setter selv, og det har ikke alltid vært like greit med matinntaket, noe som kan være problematisk med tanke på aktivitetsnivået disse hundene har. Jeg har i de siste 10-11 månedene brukt Brit Activity og har når sant skal sies aldri vært så fornøyd før! Hunden elsker fôret, det er rimelig og opptaket er utrolig bra for vår del!

Tror kanskje det finnes forhandlere i ditt område, men hvis ikke så vet jeg at de sender ut også! :blink:

Håper uansett ting ordner seg for dere!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Jeg har to settere, som er veldig kresne i matveien... Prøvd det meste, bla. RC, Eukanuba, Brit, men nå har jeg endelig funnet ett som vi alle er storfornøyd med, nemlig Robur Performance. Bruker det på 13mnd setteren og 9 mnd setteren. De spiser som bare det, og jeg kan tilogmed bruke det som søkegodbiter.. Koster bare 350,- for en 15kg sekk.. Inneholder 33/20, Macrogard,hemoglobin og omega 3,6 så jeg trenger ikke å tilsette slik som jeg gjorde før.. Avføringen er fast og mørk, og ikke så hyppig.. Anbefaler å prøve det ut... Får tak i på Biri..

http://www.doggy.se/frameset.asp (liste over privatforhandlere)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sliter med en veldig kresen springer, så denne tråden kan være nyttig for oss også :) Vi har prøvd Robur, Hills, Eukanuba, ProPlan og, nå i det siste, Royal Canin. Han spiste RC en liten stund, men nå er ikke det moro lenger... Vi prøver nå Vom & Hundemat. Dette slukte han de første dagene, men nå er han vanskelig igjen :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier det å være dårlig matlyst blant settere? Synes at "alle" har problemer med det. Har jo hatt noen settere etter hvert, men alle har hatt god matlyst. Forrige GS'en var jo bunnløs :rolleyes: Eneste som ikke faller i smak hos sistemann er Royal Canin. Det hjelper ikke å "sprite" opp fôret med litt saus eller andre godbiter som du heller over en gang?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar... det her med smaksgaranti har jeg helt glemt å benytte meg av...

Tror det er en tendens blant settere å være litt vanskelig i matveien, selv om de fleste vi har hatt har spist som bare det (utenom min da og en av pappas gamle). Har prøvd saus, apettitvekker fra provit, godbiter, ølgjær og masse annet rart.. virker som han generelt bare har dårlig matlyst...Olje funket et par dager, nå for tiden spiser han litt når det er helt tørt. Håpløse dyr:P

Tar gladelig imot flere tips, forsvinner snart en måned til Tanzania men etter det er det jo aktuelt å bytte fôr (med mindre mamma og pappa gjør det mens de passer på han)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

prøv josera. dissa her går på vom og josera om dagen. Josera er billig + at det er smaksgaranti. altså hvis hunden ikke liker det får du pengene igjen:)

det er det på de fleste fôr.

Hadde jeg vært deg ville jeg byttet over på eukanuba igjen, og heller prøvd go'bitens appetittvekker over fôret.

Vi har en del kunder innom butikken med kresne hunder og katter, og da anbefaler vi Nutro Choice. Det er et veldig bra høykvalitetsfôr (USA's mest solgte), men som også ligger på et litt høyere nivå når det kommer til smakelighet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er forøvrig et illustrasjonsfoto av Orry som oppdaget at Vom og Hundemat ikke var så godt likevel, selv om han spiste som en helt de første dagene. Han går bort til skålen, og setter seg så slik:

mat.jpg

"Skal jeg spise det DER? ÆSJ, no way!"

Gir opp den bikkja :blink: Vurderer å prøve NP nå, for å se om det går bedre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir opp den bikkja :blink: Vurderer å prøve NP nå, for å se om det går bedre.

Å bytte fôr ofte er en veldig enkel og fin måte og skjemme bort hunden på. :P

Selvsagt foretrekker de også litt forandring i hverdagen? Jeg ville heller ikke likt å spise det samme tørrfôret dag ut og dag inn.

Så lenge du fortsetter å bytte når hunden blir lei, vil den nok bare fortsette å bli lei også. Om du ikke vil fortsette å bytte, bør du nok bare prøve å bestemme deg for et av de han har likt best/lengst og se hvordan det går. Ta bort maten når hunden går bort fra skålen, eller etter en liten stund, f.eks. 10 min. Ikke gi hunden noe annet, eller prøv å bland noe i maten, bare tilby den samme maten igjen neste dag (eller senere på dagen om du fôrer flere ganger). Spiser den ikke, så er det dens eget problem. Ingen hunder sulter ihjel foran full matskål :P Før eller senere vil den nok spise, og en hund tar ikke skade av og faste noen dager.

Har hatt en del problemer med matvegring på min hund, og prøvde mange ulike fôr da hun var valp. Nå fôrer jeg med Royal Canin, som jeg er veldig fornøyd med. Hun har spist det i over et år nå tror jeg, og det funker veldig bra. Det hender fortsatt at hun ikke vil ha mat noen dager, men dette stresser jeg ikke med. Da har hun som regel desto bedre matlyst neste dag. Det handler om å være konsekvent, og å ikke stresse så mye med det. Viktig å ta vekk skålen igjen ganske fort, så hunden skjønner at den får bare en sjanse, enten spiser den eller ikke.

Det har seg en gang sånn at ikke alle hunder er matvrak, og det må vi vel bare leve med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å bytte fôr ofte er en veldig enkel og fin måte og skjemme bort hunden på. :blink:

Selvsagt foretrekker de også litt forandring i hverdagen? Jeg ville heller ikke likt å spise det samme tørrfôret dag ut og dag inn.

Så lenge du fortsetter å bytte når hunden blir lei, vil den nok bare fortsette å bli lei også. Om du ikke vil fortsette å bytte, bør du nok bare prøve å bestemme deg for et av de han har likt best/lengst og se hvordan det går. Ta bort maten når hunden går bort fra skålen, eller etter en liten stund, f.eks. 10 min. Ikke gi hunden noe annet, eller prøv å bland noe i maten, bare tilby den samme maten igjen neste dag (eller senere på dagen om du fôrer flere ganger). Spiser den ikke, så er det dens eget problem. Ingen hunder sulter ihjel foran full matskål :P Før eller senere vil den nok spise, og en hund tar ikke skade av og faste noen dager.

Har hatt en del problemer med matvegring på min hund, og prøvde mange ulike fôr da hun var valp. Nå fôrer jeg med Royal Canin, som jeg er veldig fornøyd med. Hun har spist det i over et år nå tror jeg, og det funker veldig bra. Det hender fortsatt at hun ikke vil ha mat noen dager, men dette stresser jeg ikke med. Da har hun som regel desto bedre matlyst neste dag. Det handler om å være konsekvent, og å ikke stresse så mye med det. Viktig å ta vekk skålen igjen ganske fort, så hunden skjønner at den får bare en sjanse, enten spiser den eller ikke.

Det har seg en gang sånn at ikke alle hunder er matvrak, og det må vi vel bare leve med. :P

Tro meg, vi har prøvd alt det der :P Tar bort maten når han ikke spiser, gir han ikke noe utenom og er bestemt på at han skal spise det fôret han får. Likevel, den metoden fungerer ikke godt nok. Han gikk ned 5 kg på tre uker ved den metoden for et par år siden, og 5 kg er mye når idealvekten hans er 22-25 kg. Så jeg er nesten nødt til å finne noe han faktisk liker, med mindre blir det sultestreik.

Heldigvis var VH populært igjen i dag, gikk en hel pølse nå :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

sliter litt med akkurat det samme, har endelig fått han opp i greit hold nå. Han var radmager når jeg fikk han så har vært en jobb å fôre han opp, men nå er han endelig i riktig hold. Men med jakten snikende stadig nærmere har jeg ikke råd til en hund som ikke spiser... men kan endelig kjøre hardt på "nå får du mat, spis eller ei" en liten stund. Men spent på å se om det hjelper, han spiste for første gang en porsjon mat idag siden mandag kveld... Fra mandag til idag har han bare plukket på den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

takk, takk Lili:) jeg håper også det... men for 2 mnd nå blir det mamma og pappa som må jobbe med problemet for jeg skal bort. men fra høsten må jeg få løst det så han blir feit før jakta:P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mange år med "dyrebutikk" for til rundt 500.- pr. sekk, har jeg nå gått over på ett Norsk produsert for "Kaisa" Betaler nå ca 220 kr for 18 kg.

Har 2 brukshunder som klarer seg veldig godt på dette billigforet som har et meget høyt opptaksnivå, og hovedbestanddelen er kjøtt, og det stilles samme krav til innholdet som det gjør med menneske mat.

Produsenten bruker ikke penger på reklame, sponsing, brosjyrer, glanset fòrsekk osv osv. Råvarene kommer fra Norge som vil gi lave fraktpriser. Fòret er uten tilsetnings stoffer

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter mange år med "dyrebutikk" for til rundt 500.- pr. sekk, har jeg nå gått over på ett Norsk produsert for "Kaisa" Betaler nå ca 220 kr for 18 kg.

Har 2 brukshunder som klarer seg veldig godt på dette billigforet som har et meget høyt opptaksnivå, og hovedbestanddelen er kjøtt, og det stilles samme krav til innholdet som det gjør med menneske mat.

Produsenten bruker ikke penger på reklame, sponsing, brosjyrer, glanset fòrsekk osv osv. Råvarene kommer fra Norge som vil gi lave fraktpriser. Fòret er uten tilsetnings stoffer

Stilig, har aldri hørt om dette fòret. Har du en link eller noe?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi begynte for kun kort tid siden å gå over til V&H på Mikey. Han elsker det! Har aldri sett han ha så god appetitt før (ikke engang på pølse-godbiter :rolleyes: ) og han har endelig kommet opp på idealvekta si! :) Foreløpig gir vi ca 50/50 med V&H og Hills, men vurderer å gå over til 100% V&H. Ikke helt sikker enda.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da min kjære hund spiser like mye som en maur er jeg på leting etter fôr som kanskje kan vekke appetitten hans.

Høres veldig kjent ut. Freya er også hobbyanorektiker som synes mat er vel ikke så veldig nødvendig.

Det jeg gjorde var å blande inn litt valpefor i det vanlige foret (ca 20-25 % valpefor) og nå gofler hun i seg! Kanskje være verdt å prøve? Prøveposer på valpefor får man jo nesten overalt :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...