Gå til innhold
Hundesonen.no

Næring


ninni

Recommended Posts

Gi kaninen fri tilgang på høy og vann, og gi den pellets beregnet på kanin, ikke gnagerblanding. Mineralstein og saltstein er unødvendig. For mye salt kan i verste fall føre til saltforgitning, så du må i hvert fall passe på at den ikke spiser for mye salt.

Tar meg den frihet å legg ut en matliste, funnet på Norsk Kaninforum. Mange gode tips her:

MATLISTE

Grønnsaker:

Minst 3 forskjellige sorter og 1-4 dl om dagen. En av de 3 daglige sortene bør inneholde A-vitamin (f. eks bete + blader, brokkoli, gulrot + topper, løvetann, endivie, karse, sikorisalat osv)

* Gulrot + topper (selve roten bør begrenses fordi den inneholder MYE sukker)

* Stangselleri - må kuttes i biter (ca 2 cm)

* Knollselleri

* Reddik + bladene

* Grønn paprika

* Romanosalat

* Rossosalat

* Lollosalat

* Rucculasalat

* Sikorisalat

* Artisjokk

* Gresskar

* Squash

* Beter + blader

* Skvallerkål

* Fennikel

* Okra

* Alfalfa (fersk)

* Pastinakk

* Persillerot

* Spinat (små mengder)

* Endivie

* Hvetegress

* Asparges

* Sukkererter

* Tomat (kun små mengder av frukten – resten av planten er svært giftig)

PS: Salater med mørkegrønne/ røde blader er fine, men de som har lysegrønne blader kan forårsake diaré

Agurk og ishavssalat - inneholder nesten ingen næring, og mange kaniner får diaré pga høyt vanninnhold.

Grønnsaker som er OK i små mengder:

KAN forårsake oppblåsthet/luft i magen. Vær på vakt for sikkerhetsskyld!

* Brokkoli

* Blomkål

* Rosenkål

* Grønnkål

* Bladkål

* Endivie

* Kålrabi

* Neper + topper

* Ertebelger

* Bok Choy

NB: For mye kål kan også føre til forstørret skjoldbruskkjertel (struma).

Urter:

* Basilikum

* Mynte

* Persille

* Karse

* Salvie

* Karve

* Dill

* Oregano

* Lavendel

* Valurt

* Løvetann

* Peppermynte

* Rosmarin

* Timian

* Kløver

* Kamille

* Koriander

* Agurkurt

* Pimpernell

* Kjørvel

* Løpstikke

* Sennepsblader

* Estragon

* Sitronmelisse

* Brennesle

Bær:

(svært små mengder pga høyt sukkerinnhold)

* Bringebær + blader

* Blåbær + -lyng (godt for å regulere magen)

* Tyttebær + lyng

* Jordbær + blader

* Bjørnebær + blader

Frukt:

(maks 1 ss om dagen pga høyt sukkerinnhold)

* Eple (ikke kjernehuset)

* Melon

* Papaya

* Pære

* Fersken

* Ananas

* Druer

* Banan

* Appelsin (ikke skall)

* Mango

Fersk papaya og ananas har enzymer (papain og bromelain) som sies å kunne hjelpe til å bryte ned matpartikler og slim som binder sammen pels i fordøyelsessystemet. Bruk det gjerne forebyggende og under røyteperioder for å hindre at ”hårballer” dannes. Kun fersk papaya og ananas inneholder disse enzymene, ikke hermetisert eller tørket.

Spiselige blomster:

Epleblomster, sennepsblomster, basilikumblomster (Ocimum basilicum), agurkurt (Borago officinalis), pimpernell (Sanguisorba minor), ringblomst (Calendula officinalis), kamille, kløver, koriander, løvetann, daglilje (hemerocallis), dill, tusenfryd (Bellis perennis), fennikel, gladiolus, isop (Hyssopus officinalis), jasmin (Jasminum sambac), stemorsblomst (viola tricolor), lavendel

rose, rosmarin, salvie, solsikke, timian, fiol, groblad

Hva som kan gi ALVORLIGE fordøyelsesproblemer:

Hele frø, nøtter, korn, mais, erter, linser, bønner, poteter, bambusskudd, alle melkeprodukter (også yoghurtdrops), råsukker (kjeks, kake og annen menneskemat).

Hvorfor det er skadelig?

Yoghurt blir brukt til syke kaniner over kort tid for å stimulere bakteriefloraen i tarmen; kun til kaniner som bruker antibiotika eller på kaniner med fordøyelsesproblemer. Kaninen kan ha godt av bakteriene i yoghurten, men fettet og særlig laktose er skadelig. Voksne kaniner produserer nemlig ikke laktoseenzymet som fordøyer laktose. Bruk heller Zoolac (fås gjennom veterinær) eller et annet melkefritt probiotisk produkt.

Hele frø, nøtter, korn, mais, erter, melkeprodukter og råsukker blir antatt å kunne skape alvorlige fordøyelsesproblemer fordi det gjennom forskning er funnet ut at disse produktene kan bidra til dødelige tilfeller av enterotoxemi, en giftig overflod av "dårlige" bakterier i tarmen. I frø, korn og mais er det dessuten mye mer stivelse enn en kaninmage kan håndtere i lengden. En del stivelse kan passere helt greit gjennom tynntarmen, mens mesteparten ikke blir tilgjengelig før det når cecum (der den myke "blindtarms"avføringen blir produsert). Her blir den en potensiell energikilde for bakteriene i cecum. I motsetning til fiber, som forhindrer esing, så gjør stivelse at cecum eser opp fort, noe som kan føre til overvekst av bakterier, oppblåsthet og kolikk/trommesyke. Og kolikk kan være dødelig hvis det ikke blir behandlet FORT.

Et av problemene med mye sukker og fett i dietten er at kaninens forbrenning er laget for et svært magert kosthold og overskuddet forbrennes ikke, men ender som fett på kroppen. Overvekt er veldig usunt og skadelig for kaniner (som for alle dyr og mennesker) fordi de rett og slett ikke er skapt for å være overvektige. På grunn av den begrensede forbrenningen ender ofte kjæledyrskaniner opp som overvektige p.g.a. feil kosthold. Kaniner er mye mer følsomme for fett enn mennesker er. I tillegg til at kaninen blir overvektig vil overskuddsfettet samle seg opp i lever og blodårer. Dette ender ofte med døden som følge.

GIFTIG

* Rå bønner som limabønner, snittebønner og soyabønner.

* Løk - alt innen løkfamilien.

* Rabarbra

* Sjokolade

* Sitrusskall

* Avokado (inneholder et giftig komponent som heter persin)

* Kjerner og steiner i frukt (også epler og pærer)

Liste over giftige planter for kanin finner du her (engelsk): http://www.adoptarabbit.com/articles/toxic.html

Og vår egen liste her på forumet.

Kvister til å gnage på:

Tennene vokser hele livet (ca 2 millimeter i uken), og det er derfor lurt at kaninen har kvister og greiner som den kan beskjeftige seg med. Det er mange treslag som kan brukes, men man må være sikker på at de ikke er sprøytet eller forurenset. Ikke ta grener fra trær langs trafikkerte veier. Trær som har frukter med stein i (f. eks plommer, kirsebær, moreller og lignende) er GIFTIG for kaniner.

Trygge treslag

Selje, pil, gran (vanlig og edel), rogn, ask, poppel, osp, epletrær, pæretrær, hassel, hagtorn, lønn, bjørk, einer

Kaninens tørrfôr

I Norge er det vanskelig å få tak i gode kaninpellets. De fleste forretninger og dyrebutikker selger frøblandinger som IKKE er bra for kanin. Dette fordi de spiser sine favorittbiter og lar resten ligge, og fordi de inneholder tørkede frø/frukter som faktisk ikke er bra for kanin (for eksempel mais). Her er en oversikt over det IDEELLE innholdet i pellets for kjærledyrskaniner:

* Råprotein : 12-14 %

* Råfett : max 3 %

* Råfiber : 18 % eller mer

* Kalorier : 950

* Kalsium : 0,6 %

* Råaske : 5 %

En voksen dvergvedder bør få ca. 0,5-0,7 dl pellets daglig. Det er helt vanlig at matskåla fort kan bli tom, men da skal den alltid ha godt høy å knaske på. Det er veldig viktig for kaninmagen at den får i seg tilstrekkelig med høy, da en vanlig dødsårsak hos kaniner er forstoppelse og andre fordøyelsesproblemer, pga at de spiser for lite høy.her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
Hvis kaninen får godt høy og varierte grønnsaker hver dag, så trenger du ikke gi noen ekstra næring i vannet. Hvis du ikke allerede har det, så sett inn en kalkstein og en saltstein i buret.

Kaninen skal ikke ha kalkstein og saltstein er ikke nødvendig.

Du trenger bare å gi vanlig vann :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...