Gå til innhold
Hundesonen.no

Opdrett


ninni

Recommended Posts

Jeg og en veninne skal begynne til sommeren med oppdrett av dvergwedder og løvehodekanin (blanding av disse to rasene :icon_redface: ). har dere noen gode tips om hva vi skal selge dem for? Bra fòr vi skal gi dem? Har en hannkanin akkurat for øyeblikket, en annen veninne venter kaninunger med min hannkanin. Veninnen min som jeg skal starte oppdrett med har hatt kaniner før, og har hatt vellykkede kull med unger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Blandingskaniner synes jeg bare man skal ta en symbolsk sum, med mindre de er avlet frem med hensyn på hoppeferdigheter.

Hvis foreldrene er av samme rase og registrert (dvs har oppnådd en viss poengsum på utstilling) kan man ta standard kaninunge- pris som er 200 kr.

Kaninoppdrett er veldig givende og lærerikt, men man må ha kapasitet til å beholde eventuelle kaninunger man ikke får solgt

meld dere inn i norges kaninavlsforbund. Da får man medlemsblader med informasjon om utstillinger osv.

http://www.kanin-nkf.net/

Enig med Kristina angående for. Dessuten er det bra å gi små mengder frukt og grønt. Grener og blåbærlyng er også bra:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lønner seg ikke å kjøpe kaniner og ta kull på de. Kjøp deg først én eller to kaniner fra fin avstamning (du må bestemme deg for om du vil drive oppdrett basert på utstilling eller hoppeferdigheter/bygning først)

Når det gjelder pris på blandingskaniner (hoppekaniner) synes jeg du skal sette den litt høyt OM kaninens linje viser seg å bli god. Godt eksteriør, (ikke nødvendigvos utstillingskropp) gemytt, beinbygning og psyke på hoppebanen. De beste hoppekaninene er med hånden på hjertet litt store vedderkryssninger med en kropp utstillingsdommere ville ristet på hodet av. Prisen på hoppekaniner ligger på ca. 300 - 800 kr mens utstillingskaninene ligger på ca. 100-250 som unger.

Hvis du skal ha "hoppe avl" - konkurrer masse! Når du da annonserer vil du ofte få flere gode kjøpere enn om du ikke har vist frem kaninen. Still høye krav til både hunnen og hannen når du tar et kull. Det finnes altfor mange kaniner uten hjem der ute og du vil få et bedre rykte på deg som oppdretter om du planlegger godt. Et godt tips er å få seg gårdsnavn før du starter med evt. avl.

Om du skal drive med utstillingsavl kan det lønne seg å kjøpe inn dyr med så bra eksteriør som mulig. Mer er det egentlig ikke å si.

Håper du ble litt klokere, selvom innlegget ble litt rotete! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det idéle foret til kanin er Oxbow det desidert beste - og dyreste foret. Ellers kan du blande inn Spillers Meadow Herb & High Fibre Cubes inn i Felleskjøpetforet da det ikke er helt optimalt ernæringsmessig..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det idéle foret til kanin er Oxbow det desidert beste - og dyreste foret. Ellers kan du blande inn Spillers Meadow Herb & High Fibre Cubes inn i Felleskjøpetforet da det ikke er helt optimalt ernæringsmessig..

..men det er noe en gjerne må være litt forsiktig med hvis en ikke aner noe om hvor mye kaniner skal ha av de forskjellige tingene. Ville forhørt meg med noen som bruker en slik blanding først.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du blander 25% Meadow Herb, 25% High Fibre Cubes og 50% Felleskjøpetfór "Kalle" :P

Alltid greit med en 'oppskrift' så ikke folk som ikke kan dette blander feil. :P Synes forresten å kjenne igjen oppskriften fra en viss Cecilie. :ahappy:

Edit: Når det gjelder pris på blandingskaniner, så kan dere ikke vente å få så mye for dem med mindre dere satser på hoppelinjer. Det er generelt litt vanskelig å få solgt kaniner fordi det er så mye av dem, og da blir det følgelig enda vanskeligere å bli kvitt blandinger. :P Hvis den langsiktige planen er å avle renraset, hvorfor ikke begynne med en gang? Det er slett ikke vanskelig å finne flotte rasekaniner, og det vil være et enklere utgangspunkt - hva skulle du eventuelt gjøre med blandingene når du bestemmer deg for å begynne med rene raser? Kaninoppdrett tar masse plass, en blir gjerne sittende igjen med en del unger over en tid hvis en ikke får solgt dem med en gang - og kaniner trives best i eget bur, så da kan det fort bli noen bur du må ha. I tillegg avler en jo gjerne for å få frem nye, gode avlsdyr som en vil beholde. Mitt tips er; bestem dere med en gang hva dere ønsker å oppnå med avlen og begynn der, ikke gå en omvei rundt blandingskaniner hvis det egentlig er rasekaniner dere vil drive med. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...
:) Hvis den langsiktige planen er å avle renraset, hvorfor ikke begynne med en gang? Det er slett ikke vanskelig å finne flotte rasekaniner, og det vil være et enklere utgangspunkt - hva skulle du eventuelt gjøre med blandingene når du bestemmer deg for å begynne med rene raser? Kaninoppdrett tar masse plass, en blir gjerne sittende igjen med en del unger over en tid hvis en ikke får solgt dem med en gang - og kaniner trives best i eget bur, så da kan det fort bli noen bur du må ha. I tillegg avler en jo gjerne for å få frem nye, gode avlsdyr som en vil beholde. Mitt tips er; bestem dere med en gang hva dere ønsker å oppnå med avlen og begynn der, ikke gå en omvei rundt blandingskaniner hvis det egentlig er rasekaniner dere vil drive med. :P

Der er jeg helt enig i. :) Begynn med det dere vil , og jobb dere fram til det dere vil ha.

Det er ikke bare bare å begynne med oppdrett, men må vite hva man skal gjøre i de forkjellige sitvasjonene.

F.ek være forbredt på at en kanin lider og du må ta livet av den fort og så den ikke lider mer . og finne døde kanin unger. Det er sånn oppdrett er . Les mye om oppdrett og kaniner før dere begynner , det er mitt råd. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Det er fordi avler man hoppekaniner avler man kaniner etter bygning og psyke. Så enkelt er det.

Skal man ha utstillingskaniner avler man etter bygning (som ofte er helt annerledes en bygningen på en kanin avlet for hopping enn utstilling).

Hvis det bare er for kos avler man etter temperament. Synes ikke man skal ta kull bare for "morroskyld" jeg da. I hundeverdenen er det FYFY, mens hos kaniner er det liksom helt greit selv om en kanin kan leve i 10 år med godt stell.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...