Gå til innhold
Hundesonen.no

Catahoula


Ursula

Recommended Posts

Jeg la merke til en ting om denne siden, ved litt søk. På en jaktside diskuterer man også catahoula og jakttype; http://forum.robsoft.nu/viewtopic.php?p=26...&highlight=

Der skriver en debattant: "det finns en svensk uppfödare.... "

Da er svaret fra moderator: "Som vi inte vill se länkar till på vårt forum/ Fritz K."

Ellers fant jeg det en oppdretter og utstiller og rancher skrev på sin hjemmeside:

"As a general rule, Catahoulas are not well suited to novice owners. Experience with Catahoulas or other large and/or assertive breeds is a plus for prospective Catahoula owners."

"Given an inch these dogs will happily take a mile. The owner must assert his/her dominance from day one & continue to re-enforce that dominance when tested, or trouble will follow."

"These dogs reason and think for themselves. Catahoulas are territorial, protective of "their property". As far as a protector and a guard dog… Catahoulas can get in there with the best of the other protection breeds (such as Rottweilers and Dobermans). With that said, Catahoulas will not back down from other dogs, whatever the breed. It is also unwise to underestimate the dog’s intentions or capabilities. Why? I have seen them “place even a Pit Bulldog” on the ground in submission."

Å tro at man kan ta en slik hund, og eventuelt "gjøre den om" til en "brukshund type nordisk", a la rottweiler og så videre, er kanskje ikke det aller enkleste? Det har jo vist seg en smule komplisert gemyttmessig med enkelte andre slike "ranchbrukshunder", fordi de er avlet så beinhardt på egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akela - du har tydeligvis misset det mest åpenbare om hunder og deres temperament og instinkter. Du har vel hørt utsagnet at "ALLE hunder har samme forutsetning å bli farlige" - "Det er kun et EIERproblem, ikke hundeproblem", osv..

Ergo - om man har en malle (dober, schäfer, e.l.) fra hardbarka' brukslinjer eller en cavalier k.c.s. spiller ingen som helst rolle - i samme hjem ville de blitt helt like...

Neida, det var selvsagt en fleip. Men man må selvsagt tenke seg om både en og 50 ganger hvis man vil ta et dyr inn i sitt hjem og sitt nærmiljø som ikke har de fremavlede egenskaper som kreves for å takle noe slikt. Det er ikke "bare-bare" å ta en ren ulv inn i en familie og tro at den skal bli en hund - bare fordi den er oppvokst som en.. Like lite som huskatt kontra løve..

Nå vil jeg jo tro at en Catahoula-hund er selvsagt mere domestisert enn både en ulv og en løve - men når man ser "feilprosenten" av folk som ikke greier å ha f.eks. en border collie eller en blanding av de - så bør det jo gi alle og enhver grunn for å tenke seg litt ekstra om.

Og da er jo border colliens "problem" faktisk bare en enorm arbeidsvilje/intensiet - ikke farlige ting som vokting, forsvar og sånt som de fleste av oss verken trenger eller greier å ha kontroll over.

Men stakkars Magnhild, da - skriver inn her som helt ny og fersk og blir antakeligvis helt skremt av oss og våre bombastiske påstander om alt mulig.. DET skjønner jeg.

Håper likevel du, Magnhild, fortsetter å følge tråden og lese det som blir skrevet her - det er ment i beste mening - IKKE for å ødelegge dagen din.

Men når du møtte denne rasen, det var arbeidende hunder, ikke sant? Hunder som aktivt jobber mesteparten av hver dag på en ranch i Australia. Og de virket helt sikkert hyggelige og fornøyde med sin tilværelse. Er det et tilsvarende liv du kan tilby dem - og ikke minst kanskje så finne 8-10 valpekjøpere som har slike forhold?

Men OK - som gjeterhundeier så skjønner jeg motargumentet med at jeg har faktisk ikke sauer og mine hunder har vel knapt engang sett en sau i hele sitt liv. Men det instinktet tror jeg likevel er enklere å fokusere inn på andre bruksområder. I tillegg har også disse blitt endel avslepet etter mange generasjoner av avl på andre egenskaper.

Så tenk deg godt om - og kanskje ideen ikke er så dum å få kontakt med noen i Sverige som allerede driver med rasen og sikkert bor med dem på en helt annen måte enn en ranch på andre siden av verden.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, SusanneL, kanskje er jeg litt preget av å eie en hund som jeg får hundreogørtenogfjørten spørsmål om hver dag - fra nærmest hver hundeeier og ikke-hundeeier jeg treffer - om hva slags rase det er, og hvor "utrolig søøøøøøøøt den er", og "så spesielle farger den har da".

Det er et så utrolig lite mindretall som i det hele tatt spør om gemytt eller hvordan de er å ha og hva de BØR få gjøre, selv etter at de begynner å skrive opp rasenavn og nettadresser... at jeg kanskje er blitt litt "over-matt" av hvordan folk flest later til å velge hunderaser.

Så nå har jeg blitt en negativ rasemotkjemper... fordi jeg vet at det ikke er verdens enkleste rase, for å si det slik, og folks eventuelle reservasjoner later til å forsvinne veldig dersom utseendet er søtt nok/kult nok/morsomt nok/spesielt nok.

Men jojo, kanskje man ikke skal la det gå utover "uskyldige"... du er inne på noe :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig usaklig og lite relevant, men jeg syns faktisk rasen er stygg av utseende. Har lest og tittet på bilder og bortsett fra fargen er det ingenting med rasens eksteriør eller gemytt som tiltaler meg. Vet det har ingenting med saken å gjøre, men er redd mange lar seg imponere av pels og øyefarge og glemmer andre viktigere egenskaper rasen har.

Måtte bare si det, klarte ikke å la være:)

Synes den var pen jeg da... lykke til! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...