Gå til innhold
Hundesonen.no

jaktinnstinkt?


Heidi P

Recommended Posts

Vi var så uheldige i vinter, at ...utrolig nok...Aquila fikk snust på et rådyr bak et tre. Jeg fatter ennå ikke at det går an , men hun fikk nå det.

Problemet er jo da at etter det, så er hun fullstendig trigget på rådyr. Fant jo det ut the hard way i vinter, når den ellers så lydige hunden brått bare forsvant, helt hinsides, langt inn i skogen. Når jeg fikk tak i henne var hun helt blokkert.

Siden har hun vært i langline kan man si, og jeg ser helt tydelig når hun får ferten av rådyr, hun blir helt spinnvill og hører ikke på noen ting. Det er ingen tvil om at hun vil stikke når hun er løs. Derfor er hun ikke løs

Vi hadde jo et håp og få trent innkallingen så hardt i sommer under båndtvangen, at det vil gå bra. Nå er det lenge siden vi har møtt noen rådyrlukt, men i dag klikket hun fullstendig, og jeg sa til min mann at nå er det rådyr på ferde. Og det var det jammen. (Vanligvis er det ingen å se men nå så vi den) og je gtror faktisk ikke hun vil høre om det kommer rådyr. Innkalling på det meste annet sitter veldig godt. Hun er kalt inn på elg blandt annet, når en elg forvillet seg i nærheten av en *kastepinnerpark* . og på fugl og andre hunder og sånt kommer hun. Det er kun rådyr som er problemet.

Dette bekymrer meg litt.

Hunden er 14 mnd gammel snart. schæfer

Må vi bare innse at vi har fått oss en båndhund (Håper ikke det ) eller er det noe vi kan gjøre i forbindelse med dette problemet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si... men er hunden først trigga på dette så er det en stor oppgave å få bukt med det. Da må du nok ta kontakt med noen som driver med å trene bikkjer til å bli rådyrreine.

Men jeg må få si en ting:

Nå er det kalving på gang så la for guds skyld ikke hunden være løs nå! Rådyrkalvene veier bare 1 kg og ligger dønn i ro og trykker når det er fare på ferde. De stikker ikke av men venter på døden so to speak. Så vær obs obs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... hunden er selvfølgelig ikke løs nå som det er kalving. Hun var ikke løs i rådyrområder før båndtvangen heller. Vi overholder båndtvangen uansett, selvfølgelig. Hun trenes i langline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt hund som blokkerer på rådyr, men jeg har hatt hunder som blokkerer på mye annet rart (katter, andre hunder, joggere & syklister og annen moro).. Og ja, jeg tror du kan innstille deg på at du har båndhund, så sant du ikke finner noe som bryter blokkeringa..

Du kan alltids prøve å hjernevaske henne på innkalling, men det krever en del trening, og at hunden IKKE får muligheten til å stikke etter rådyr (eller annet hun kan finne på å jakte etterhvert), hun må lære seg at når du kaller inn, så MÅ hun komme, hun kan rett og slett ikke velge det bort. Og da må du ha hund i bånd i hele innlæringsfasen, sånn at du kan dra inn hunden om hun ikke kommer når du roper.. Det er bare ikke et alternativ at hun ikke kommer når du har kalt inn..

Men, det blir antageligvis en hund du alltid må holde øye med, og du må uansett lære deg å rope inn hunden FØR den stikker og blokkerer - jeg har ei her som gjerne jakter katter (+ joggere og syklister), og jeg slipper ikke øynene av henne når hun er løs, hun er alltid i synsfeltet, og jeg holder henne alltid i umiddelbar nærhet - hun får rett og slett ikke lov til å streife langt unna (hvilket ikke er noe problem, hun er i nærheten sånn helt av seg selv). Jeg har stoppet henne i det hun satte etter en jogger en gang, men da ropte jeg i det hun tenkte tanken på om hun skulle løpe etter - 2 sekunder seinere så hadde hun vært "døv".. Jeg satser imidlertidig ikke på at innkallinga alltid holder, eller at jeg alltid er før ute enn henne, så hun går stort sett i bånd så sant jeg ikke er veldig sikker på å ikke møte på noe hun vil jakte på..

Det viktige med sånne hunder, er å alltid være i forkant, og at hunden aldri får løsning på jaktlysta si.. Skal du trene på selve blokkeringa, må du fortsatt være i forkant, å snakke til/få oppmerksomheten til hunden FØR hun blokkerer, og ha en belønning som overstiger det å jakte.. Når de førstes er blokkerte, er det veldig lite man får gjort, annet enn å slå seg selv i hodet fordi at man ikke fulgte med, eller noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt skrevet, 2ne :D

Kjenner utrolig godt igjen det du skriver om å være i forkant! Løs hund med stort jaktinstinkt er så utrolig slitsom å ha løs på tur. Med mindre man har en forkjærlighet for å konstant trene og være i beredskap... Finnes jo noen sånne typer og da :icon_cry:

For oss er bånd løsningen. Langline eller flexi :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du kan ha vært litt uheldig med timingen; at hun fikk en så festlig opplevelse i en pregbar tid, at hun tiltet litt kanskje? Og så har det jo noe med mentaliteten hennes; om hun er av den lett opphisselige typen, om hun klarer å roe seg/avreagere etc, og hva som ellers "skjer" i hennes verden - om dere trener mye ellers, at hun er godt stimulert.

Kjenner en hund av lignende rase som er helt hysterisk på katt, fordi dette var så sterkt i oppveksten - stikke av fra båndhundtilværelsen, jage nabokatter, så bli fanget inn, stå i bånd uten at noe annet skjedde i noen uker til neste gangs avstikking... Der når man ikke inn, det vil si - man må ta i relativt mye. Denne hunden blir HELT hysterisk. Men samtidig ser jeg at resten av gemyttet "matcher", at den girer seg fort opp og blir litt seint ferdig med ting. Og så blir alt verre når lite skjer ellers... som at den går mye i bånd.

Jeg tror på dette med lydighet, lydighet, lydighet - og på det å gjøre mye ellers av mental trening - at det kan hjelpe endel, samtidig som dere nærmest må prøve å holde henne unna lignende opplevelser til hun kanskje er blitt mer voksen? For én ny rådyrsak nå kan kanskje gjøre løpet kjørt?

Rådyr er jo "møkkadyr" i så måte, de bare flyr. Hunder kan være litt mer motiverte for å bli kalt inn fra elgjakt, fordi elger er DIGRE og godt kan risikere å snu seg. Det er litt mer skrekkblandet fryd, der rådyr er ren fryd, de tar jo ikke akkurat igjen.

Jeg trente mye bruks før, og det var hunder med mye "jaktlyst" (ut fra FA-definisjonen...) og tak, men ingen av dem jeg kan huske var "aktivt oppsøkende" - at de LETTE etter rådyrspor etc, de kunne reagere hvis de SÅ noen. Og Eva Bodfäldt skriver i sin bok "Kontakt" på Aschehoug om hvordan hun avlærte nettopp en tervtispe hun overtok som hadde helt ekstrem jaktlyst og måtte gå i bånd fordi hun lette opp spor og hele tiden var obs på muligheten, og gjennom "rapportering" fikk det bort. Men det er klart... nå er hun en ekstremt bra hundetrener også da, med "blikket"... (misunnelig sukk)

En som kanskje kan hjelpe, er Terje Østlie på Østlies hundesenter - det kan jo være en ide å kontakte, hvis dere har tenkt å gjøre noe utover evig bånd, som er svært synd når det først er en såpass grei rase ellers som schäfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk fro svar. Det som er det *værste* er at , hun løper ikke etter rådyra, men lukta av dem.

Hun er egentlig en utrolig rolig hund, som fort roer seg når noe girer, og generelt er hyun utrolig letthåndterlig :

Men tusen takk ! skal lese svarene flere ganger :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodfäldts bok kan også være verdt å sjekke ut, her står det om akkurat dette på hennes egen hjemmeside http://www.hundkonsulten.se/intervjueva.asp

"Men Trix kom också en ny erfarenhet: en hund som inte var av jakthundsras, men som ändå jagade.

- Med Kipling hade jag både jagat praktiskt och tävlat i elitklass på jaktprov, berättar Eva. Med Trix var det en helt annan sak. Här gällde det att tänka om vad gäller jakten och att lära henne att inte jaga utan att enbart markera dofter och synintryck genom att vända sig om och ta kontakt."

Hur Eva steg för steg kom till rätta med Trix jaktlust har hon berättat i sin bok Kontaktkontraktet (på norsk "Kontakt", Aschehoug).

Og Trix var altså en tervefrøken, som, såvidt jeg husker, også sporet aktivt etter rådyr - akkurat som du beskriver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk!

HVa tror dere om å prøve å lære inn STÅ kommando på en spesiell godbit (type kylling/pølse) og det samme med en ny type innkallingslyd som også trenes inn på det samme, (og passer på å ikke bruke den i starten uten å være sikker på at hun kommer ) i tillegg til mer aktvi lydighetstrening i hverdagen ?

Hva slags ord eller lyd kan være lurt ? Hun har KOM fra før, men den er jo ikke hundre prosent, siden hun da foreksempel ikke kommer når hun *finner* rådyr. Og det har jo vært eksempler hvor det er blitt ropt som hun ikke har kommet. Tenker *lyd* på grunn av at det gjerne er skarpere og mer stabilt enn et annet ord ? Ble anbefalt fløyte (vanlig fløyte, ikke sånn usynlig hundefløyte. Eller uhørbar da ) ...tenkte litt på klappe i hendene, men det funker dårlig fant jeg ut med hund i tau på vei vekk hehe.

Tanker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en krøkkesituasjon er det ikke engang sikkert du vil HUSKE på å dra frem fløyta... derfor er jeg nok egentlig for stemmebruk, av egen erfaring... :icon_cry:

Men ellers anbefaler jeg deg egentlig boka til Eva B. jeg, siden også det andre der er aktuelt for deg - å trene kontakt, tenke kontakt, og så videre. Der står "oppskriften", såvidt jeg kan huske, på hvordan hun trente opp sin hund - som igrunnen svarer på det du lurer på, og gjør det på "den beste" måten, heller enn noens tilfeldige referater...

Ja til mer lydighetstrening i hverdagen; gjør den vanskeligere og vanskeligere - kall inn fra de vanskeligste situasjoner gradvis. Det finnes jo egne bøker om innkalling også, det er jo noe mange sliter med.

Den andre delen handler om å finne maks forsterker. Godbit er bra til sitt, ja. Men det er også en leke som hunden din er villig til å dø for. Ene hunden her har et ekstremt forhold til visse gjenstander, og gjør "alt" for dem - mer enn for godbit, antagelig. Det å "leke opp" en hund, få til en slik gjenstand, er det kanskje også enklest å få forklart "hands on" - hos noen som kan demonstrere det. Du har ikke noen god klubb i nærheten, eller er villig til å ta en privattime her eller der da?

Og så handler det om hjernevask - gjentatte innkallinger som lykkes, gradvis trappet opp etc. Sitter innkallingen i en situasjon, jobber du videre til neste. I mellomtiden får du bruke bånd på skogsturer, ikke sant. En "stopp" KAN for noen girede hunder være "enklere" for dem å klare mentalt, enn det å snu seg vekk og forlate det fristende...

Du må også lære deg å ha et evig våkent øye; etter den minste endring i hunden. Jeg roper inn mine hvis jeg ser det væres litt på en spesiell måte, jeg er årvåken i motvind/når det blåser bra, da kan de bli ivrige, og jeg passer på rundt steder/tider der risikoen for møter er større. Når jeg roper inn, så byr jeg på en annen topp aktivitet istedet - som drakamp eller konglesparking eller en kort treningsøkt. Har man en hobbyjeger, er ikke skogen det store stedet for dype samtaler med medturgjengere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode innlegg!

Hunden er dessverre ikke intr nok i ting til at de kan brukes som belønning. De er morsomme å leke med, men hun ville aldri sett på de som en belønning.

Jeg har tenkt masse, og kommet litt fram til en plan. VI skal trene lydighet hver dag, jeg skal prøve å få litt hjelp til hvordan gå frem på det. SÅ skal jeg jobbe enel med å LESE henne bedre, og med en innkallingen vi har .

jeg har fått endel tips rundt dette, noe lagt på minnet og noe forkastet. I dag valgte jeg og ta henne ordentlig, når hun regelrett ignorerte meg (på rådyr) slapp henne *løs* (langline) og kalte inn med en gang ijgen, og da kom hun faktisk hver gang jeg ba henne blidt å komme, enda jeg så hun var helt blåst i øynene. roste masse med stemme når hun kom mot meg, og ga henne en vanlig godbit, og slapp henne igjen, for så å kalle inn på samme måte...

dumt eller riktig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...