Gå til innhold
Hundesonen.no

jaktinnstinkt?


Heidi P

Recommended Posts

Skrevet

Vi var så uheldige i vinter, at ...utrolig nok...Aquila fikk snust på et rådyr bak et tre. Jeg fatter ennå ikke at det går an , men hun fikk nå det.

Problemet er jo da at etter det, så er hun fullstendig trigget på rådyr. Fant jo det ut the hard way i vinter, når den ellers så lydige hunden brått bare forsvant, helt hinsides, langt inn i skogen. Når jeg fikk tak i henne var hun helt blokkert.

Siden har hun vært i langline kan man si, og jeg ser helt tydelig når hun får ferten av rådyr, hun blir helt spinnvill og hører ikke på noen ting. Det er ingen tvil om at hun vil stikke når hun er løs. Derfor er hun ikke løs

Vi hadde jo et håp og få trent innkallingen så hardt i sommer under båndtvangen, at det vil gå bra. Nå er det lenge siden vi har møtt noen rådyrlukt, men i dag klikket hun fullstendig, og jeg sa til min mann at nå er det rådyr på ferde. Og det var det jammen. (Vanligvis er det ingen å se men nå så vi den) og je gtror faktisk ikke hun vil høre om det kommer rådyr. Innkalling på det meste annet sitter veldig godt. Hun er kalt inn på elg blandt annet, når en elg forvillet seg i nærheten av en *kastepinnerpark* . og på fugl og andre hunder og sånt kommer hun. Det er kun rådyr som er problemet.

Dette bekymrer meg litt.

Hunden er 14 mnd gammel snart. schæfer

Må vi bare innse at vi har fått oss en båndhund (Håper ikke det ) eller er det noe vi kan gjøre i forbindelse med dette problemet ?

Skrevet

Vanskelig å si... men er hunden først trigga på dette så er det en stor oppgave å få bukt med det. Da må du nok ta kontakt med noen som driver med å trene bikkjer til å bli rådyrreine.

Men jeg må få si en ting:

Nå er det kalving på gang så la for guds skyld ikke hunden være løs nå! Rådyrkalvene veier bare 1 kg og ligger dønn i ro og trykker når det er fare på ferde. De stikker ikke av men venter på døden so to speak. Så vær obs obs!

Skrevet

... hunden er selvfølgelig ikke løs nå som det er kalving. Hun var ikke løs i rådyrområder før båndtvangen heller. Vi overholder båndtvangen uansett, selvfølgelig. Hun trenes i langline.

Skrevet

Godt å høre :P

Men ta kontakt med en jegerforening som driver med rådyrrenhetskurs (herlighet - heter det det :P ). Forhåpentligvis kan de hjelpe dere.

Lykke til!

Skrevet

Har ikke hatt hund som blokkerer på rådyr, men jeg har hatt hunder som blokkerer på mye annet rart (katter, andre hunder, joggere & syklister og annen moro).. Og ja, jeg tror du kan innstille deg på at du har båndhund, så sant du ikke finner noe som bryter blokkeringa..

Du kan alltids prøve å hjernevaske henne på innkalling, men det krever en del trening, og at hunden IKKE får muligheten til å stikke etter rådyr (eller annet hun kan finne på å jakte etterhvert), hun må lære seg at når du kaller inn, så MÅ hun komme, hun kan rett og slett ikke velge det bort. Og da må du ha hund i bånd i hele innlæringsfasen, sånn at du kan dra inn hunden om hun ikke kommer når du roper.. Det er bare ikke et alternativ at hun ikke kommer når du har kalt inn..

Men, det blir antageligvis en hund du alltid må holde øye med, og du må uansett lære deg å rope inn hunden FØR den stikker og blokkerer - jeg har ei her som gjerne jakter katter (+ joggere og syklister), og jeg slipper ikke øynene av henne når hun er løs, hun er alltid i synsfeltet, og jeg holder henne alltid i umiddelbar nærhet - hun får rett og slett ikke lov til å streife langt unna (hvilket ikke er noe problem, hun er i nærheten sånn helt av seg selv). Jeg har stoppet henne i det hun satte etter en jogger en gang, men da ropte jeg i det hun tenkte tanken på om hun skulle løpe etter - 2 sekunder seinere så hadde hun vært "døv".. Jeg satser imidlertidig ikke på at innkallinga alltid holder, eller at jeg alltid er før ute enn henne, så hun går stort sett i bånd så sant jeg ikke er veldig sikker på å ikke møte på noe hun vil jakte på..

Det viktige med sånne hunder, er å alltid være i forkant, og at hunden aldri får løsning på jaktlysta si.. Skal du trene på selve blokkeringa, må du fortsatt være i forkant, å snakke til/få oppmerksomheten til hunden FØR hun blokkerer, og ha en belønning som overstiger det å jakte.. Når de førstes er blokkerte, er det veldig lite man får gjort, annet enn å slå seg selv i hodet fordi at man ikke fulgte med, eller noe :P

Skrevet

Veldig godt skrevet, 2ne :D

Kjenner utrolig godt igjen det du skriver om å være i forkant! Løs hund med stort jaktinstinkt er så utrolig slitsom å ha løs på tur. Med mindre man har en forkjærlighet for å konstant trene og være i beredskap... Finnes jo noen sånne typer og da :icon_cry:

For oss er bånd løsningen. Langline eller flexi :rolleyes:

Skrevet

Jeg tror du kan ha vært litt uheldig med timingen; at hun fikk en så festlig opplevelse i en pregbar tid, at hun tiltet litt kanskje? Og så har det jo noe med mentaliteten hennes; om hun er av den lett opphisselige typen, om hun klarer å roe seg/avreagere etc, og hva som ellers "skjer" i hennes verden - om dere trener mye ellers, at hun er godt stimulert.

Kjenner en hund av lignende rase som er helt hysterisk på katt, fordi dette var så sterkt i oppveksten - stikke av fra båndhundtilværelsen, jage nabokatter, så bli fanget inn, stå i bånd uten at noe annet skjedde i noen uker til neste gangs avstikking... Der når man ikke inn, det vil si - man må ta i relativt mye. Denne hunden blir HELT hysterisk. Men samtidig ser jeg at resten av gemyttet "matcher", at den girer seg fort opp og blir litt seint ferdig med ting. Og så blir alt verre når lite skjer ellers... som at den går mye i bånd.

Jeg tror på dette med lydighet, lydighet, lydighet - og på det å gjøre mye ellers av mental trening - at det kan hjelpe endel, samtidig som dere nærmest må prøve å holde henne unna lignende opplevelser til hun kanskje er blitt mer voksen? For én ny rådyrsak nå kan kanskje gjøre løpet kjørt?

Rådyr er jo "møkkadyr" i så måte, de bare flyr. Hunder kan være litt mer motiverte for å bli kalt inn fra elgjakt, fordi elger er DIGRE og godt kan risikere å snu seg. Det er litt mer skrekkblandet fryd, der rådyr er ren fryd, de tar jo ikke akkurat igjen.

Jeg trente mye bruks før, og det var hunder med mye "jaktlyst" (ut fra FA-definisjonen...) og tak, men ingen av dem jeg kan huske var "aktivt oppsøkende" - at de LETTE etter rådyrspor etc, de kunne reagere hvis de SÅ noen. Og Eva Bodfäldt skriver i sin bok "Kontakt" på Aschehoug om hvordan hun avlærte nettopp en tervtispe hun overtok som hadde helt ekstrem jaktlyst og måtte gå i bånd fordi hun lette opp spor og hele tiden var obs på muligheten, og gjennom "rapportering" fikk det bort. Men det er klart... nå er hun en ekstremt bra hundetrener også da, med "blikket"... (misunnelig sukk)

En som kanskje kan hjelpe, er Terje Østlie på Østlies hundesenter - det kan jo være en ide å kontakte, hvis dere har tenkt å gjøre noe utover evig bånd, som er svært synd når det først er en såpass grei rase ellers som schäfer.

Skrevet

tusen takk fro svar. Det som er det *værste* er at , hun løper ikke etter rådyra, men lukta av dem.

Hun er egentlig en utrolig rolig hund, som fort roer seg når noe girer, og generelt er hyun utrolig letthåndterlig :

Men tusen takk ! skal lese svarene flere ganger :icon_cry:

Skrevet

Bodfäldts bok kan også være verdt å sjekke ut, her står det om akkurat dette på hennes egen hjemmeside http://www.hundkonsulten.se/intervjueva.asp

"Men Trix kom också en ny erfarenhet: en hund som inte var av jakthundsras, men som ändå jagade.

- Med Kipling hade jag både jagat praktiskt och tävlat i elitklass på jaktprov, berättar Eva. Med Trix var det en helt annan sak. Här gällde det att tänka om vad gäller jakten och att lära henne att inte jaga utan att enbart markera dofter och synintryck genom att vända sig om och ta kontakt."

Hur Eva steg för steg kom till rätta med Trix jaktlust har hon berättat i sin bok Kontaktkontraktet (på norsk "Kontakt", Aschehoug).

Og Trix var altså en tervefrøken, som, såvidt jeg husker, også sporet aktivt etter rådyr - akkurat som du beskriver...

Skrevet

tusen takk!

HVa tror dere om å prøve å lære inn STÅ kommando på en spesiell godbit (type kylling/pølse) og det samme med en ny type innkallingslyd som også trenes inn på det samme, (og passer på å ikke bruke den i starten uten å være sikker på at hun kommer ) i tillegg til mer aktvi lydighetstrening i hverdagen ?

Hva slags ord eller lyd kan være lurt ? Hun har KOM fra før, men den er jo ikke hundre prosent, siden hun da foreksempel ikke kommer når hun *finner* rådyr. Og det har jo vært eksempler hvor det er blitt ropt som hun ikke har kommet. Tenker *lyd* på grunn av at det gjerne er skarpere og mer stabilt enn et annet ord ? Ble anbefalt fløyte (vanlig fløyte, ikke sånn usynlig hundefløyte. Eller uhørbar da ) ...tenkte litt på klappe i hendene, men det funker dårlig fant jeg ut med hund i tau på vei vekk hehe.

Tanker ?

Skrevet

I en krøkkesituasjon er det ikke engang sikkert du vil HUSKE på å dra frem fløyta... derfor er jeg nok egentlig for stemmebruk, av egen erfaring... :icon_cry:

Men ellers anbefaler jeg deg egentlig boka til Eva B. jeg, siden også det andre der er aktuelt for deg - å trene kontakt, tenke kontakt, og så videre. Der står "oppskriften", såvidt jeg kan huske, på hvordan hun trente opp sin hund - som igrunnen svarer på det du lurer på, og gjør det på "den beste" måten, heller enn noens tilfeldige referater...

Ja til mer lydighetstrening i hverdagen; gjør den vanskeligere og vanskeligere - kall inn fra de vanskeligste situasjoner gradvis. Det finnes jo egne bøker om innkalling også, det er jo noe mange sliter med.

Den andre delen handler om å finne maks forsterker. Godbit er bra til sitt, ja. Men det er også en leke som hunden din er villig til å dø for. Ene hunden her har et ekstremt forhold til visse gjenstander, og gjør "alt" for dem - mer enn for godbit, antagelig. Det å "leke opp" en hund, få til en slik gjenstand, er det kanskje også enklest å få forklart "hands on" - hos noen som kan demonstrere det. Du har ikke noen god klubb i nærheten, eller er villig til å ta en privattime her eller der da?

Og så handler det om hjernevask - gjentatte innkallinger som lykkes, gradvis trappet opp etc. Sitter innkallingen i en situasjon, jobber du videre til neste. I mellomtiden får du bruke bånd på skogsturer, ikke sant. En "stopp" KAN for noen girede hunder være "enklere" for dem å klare mentalt, enn det å snu seg vekk og forlate det fristende...

Du må også lære deg å ha et evig våkent øye; etter den minste endring i hunden. Jeg roper inn mine hvis jeg ser det væres litt på en spesiell måte, jeg er årvåken i motvind/når det blåser bra, da kan de bli ivrige, og jeg passer på rundt steder/tider der risikoen for møter er større. Når jeg roper inn, så byr jeg på en annen topp aktivitet istedet - som drakamp eller konglesparking eller en kort treningsøkt. Har man en hobbyjeger, er ikke skogen det store stedet for dype samtaler med medturgjengere...

Skrevet

Tusen takk for gode innlegg!

Hunden er dessverre ikke intr nok i ting til at de kan brukes som belønning. De er morsomme å leke med, men hun ville aldri sett på de som en belønning.

Jeg har tenkt masse, og kommet litt fram til en plan. VI skal trene lydighet hver dag, jeg skal prøve å få litt hjelp til hvordan gå frem på det. SÅ skal jeg jobbe enel med å LESE henne bedre, og med en innkallingen vi har .

jeg har fått endel tips rundt dette, noe lagt på minnet og noe forkastet. I dag valgte jeg og ta henne ordentlig, når hun regelrett ignorerte meg (på rådyr) slapp henne *løs* (langline) og kalte inn med en gang ijgen, og da kom hun faktisk hver gang jeg ba henne blidt å komme, enda jeg så hun var helt blåst i øynene. roste masse med stemme når hun kom mot meg, og ga henne en vanlig godbit, og slapp henne igjen, for så å kalle inn på samme måte...

dumt eller riktig ?

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...