Gå til innhold
Hundesonen.no

jaktinnstinkt?


Heidi P

Recommended Posts

Vi var så uheldige i vinter, at ...utrolig nok...Aquila fikk snust på et rådyr bak et tre. Jeg fatter ennå ikke at det går an , men hun fikk nå det.

Problemet er jo da at etter det, så er hun fullstendig trigget på rådyr. Fant jo det ut the hard way i vinter, når den ellers så lydige hunden brått bare forsvant, helt hinsides, langt inn i skogen. Når jeg fikk tak i henne var hun helt blokkert.

Siden har hun vært i langline kan man si, og jeg ser helt tydelig når hun får ferten av rådyr, hun blir helt spinnvill og hører ikke på noen ting. Det er ingen tvil om at hun vil stikke når hun er løs. Derfor er hun ikke løs

Vi hadde jo et håp og få trent innkallingen så hardt i sommer under båndtvangen, at det vil gå bra. Nå er det lenge siden vi har møtt noen rådyrlukt, men i dag klikket hun fullstendig, og jeg sa til min mann at nå er det rådyr på ferde. Og det var det jammen. (Vanligvis er det ingen å se men nå så vi den) og je gtror faktisk ikke hun vil høre om det kommer rådyr. Innkalling på det meste annet sitter veldig godt. Hun er kalt inn på elg blandt annet, når en elg forvillet seg i nærheten av en *kastepinnerpark* . og på fugl og andre hunder og sånt kommer hun. Det er kun rådyr som er problemet.

Dette bekymrer meg litt.

Hunden er 14 mnd gammel snart. schæfer

Må vi bare innse at vi har fått oss en båndhund (Håper ikke det ) eller er det noe vi kan gjøre i forbindelse med dette problemet ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vanskelig å si... men er hunden først trigga på dette så er det en stor oppgave å få bukt med det. Da må du nok ta kontakt med noen som driver med å trene bikkjer til å bli rådyrreine.

Men jeg må få si en ting:

Nå er det kalving på gang så la for guds skyld ikke hunden være løs nå! Rådyrkalvene veier bare 1 kg og ligger dønn i ro og trykker når det er fare på ferde. De stikker ikke av men venter på døden so to speak. Så vær obs obs!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

... hunden er selvfølgelig ikke løs nå som det er kalving. Hun var ikke løs i rådyrområder før båndtvangen heller. Vi overholder båndtvangen uansett, selvfølgelig. Hun trenes i langline.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hatt hund som blokkerer på rådyr, men jeg har hatt hunder som blokkerer på mye annet rart (katter, andre hunder, joggere & syklister og annen moro).. Og ja, jeg tror du kan innstille deg på at du har båndhund, så sant du ikke finner noe som bryter blokkeringa..

Du kan alltids prøve å hjernevaske henne på innkalling, men det krever en del trening, og at hunden IKKE får muligheten til å stikke etter rådyr (eller annet hun kan finne på å jakte etterhvert), hun må lære seg at når du kaller inn, så MÅ hun komme, hun kan rett og slett ikke velge det bort. Og da må du ha hund i bånd i hele innlæringsfasen, sånn at du kan dra inn hunden om hun ikke kommer når du roper.. Det er bare ikke et alternativ at hun ikke kommer når du har kalt inn..

Men, det blir antageligvis en hund du alltid må holde øye med, og du må uansett lære deg å rope inn hunden FØR den stikker og blokkerer - jeg har ei her som gjerne jakter katter (+ joggere og syklister), og jeg slipper ikke øynene av henne når hun er løs, hun er alltid i synsfeltet, og jeg holder henne alltid i umiddelbar nærhet - hun får rett og slett ikke lov til å streife langt unna (hvilket ikke er noe problem, hun er i nærheten sånn helt av seg selv). Jeg har stoppet henne i det hun satte etter en jogger en gang, men da ropte jeg i det hun tenkte tanken på om hun skulle løpe etter - 2 sekunder seinere så hadde hun vært "døv".. Jeg satser imidlertidig ikke på at innkallinga alltid holder, eller at jeg alltid er før ute enn henne, så hun går stort sett i bånd så sant jeg ikke er veldig sikker på å ikke møte på noe hun vil jakte på..

Det viktige med sånne hunder, er å alltid være i forkant, og at hunden aldri får løsning på jaktlysta si.. Skal du trene på selve blokkeringa, må du fortsatt være i forkant, å snakke til/få oppmerksomheten til hunden FØR hun blokkerer, og ha en belønning som overstiger det å jakte.. Når de førstes er blokkerte, er det veldig lite man får gjort, annet enn å slå seg selv i hodet fordi at man ikke fulgte med, eller noe :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig godt skrevet, 2ne :D

Kjenner utrolig godt igjen det du skriver om å være i forkant! Løs hund med stort jaktinstinkt er så utrolig slitsom å ha løs på tur. Med mindre man har en forkjærlighet for å konstant trene og være i beredskap... Finnes jo noen sånne typer og da :icon_cry:

For oss er bånd løsningen. Langline eller flexi :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du kan ha vært litt uheldig med timingen; at hun fikk en så festlig opplevelse i en pregbar tid, at hun tiltet litt kanskje? Og så har det jo noe med mentaliteten hennes; om hun er av den lett opphisselige typen, om hun klarer å roe seg/avreagere etc, og hva som ellers "skjer" i hennes verden - om dere trener mye ellers, at hun er godt stimulert.

Kjenner en hund av lignende rase som er helt hysterisk på katt, fordi dette var så sterkt i oppveksten - stikke av fra båndhundtilværelsen, jage nabokatter, så bli fanget inn, stå i bånd uten at noe annet skjedde i noen uker til neste gangs avstikking... Der når man ikke inn, det vil si - man må ta i relativt mye. Denne hunden blir HELT hysterisk. Men samtidig ser jeg at resten av gemyttet "matcher", at den girer seg fort opp og blir litt seint ferdig med ting. Og så blir alt verre når lite skjer ellers... som at den går mye i bånd.

Jeg tror på dette med lydighet, lydighet, lydighet - og på det å gjøre mye ellers av mental trening - at det kan hjelpe endel, samtidig som dere nærmest må prøve å holde henne unna lignende opplevelser til hun kanskje er blitt mer voksen? For én ny rådyrsak nå kan kanskje gjøre løpet kjørt?

Rådyr er jo "møkkadyr" i så måte, de bare flyr. Hunder kan være litt mer motiverte for å bli kalt inn fra elgjakt, fordi elger er DIGRE og godt kan risikere å snu seg. Det er litt mer skrekkblandet fryd, der rådyr er ren fryd, de tar jo ikke akkurat igjen.

Jeg trente mye bruks før, og det var hunder med mye "jaktlyst" (ut fra FA-definisjonen...) og tak, men ingen av dem jeg kan huske var "aktivt oppsøkende" - at de LETTE etter rådyrspor etc, de kunne reagere hvis de SÅ noen. Og Eva Bodfäldt skriver i sin bok "Kontakt" på Aschehoug om hvordan hun avlærte nettopp en tervtispe hun overtok som hadde helt ekstrem jaktlyst og måtte gå i bånd fordi hun lette opp spor og hele tiden var obs på muligheten, og gjennom "rapportering" fikk det bort. Men det er klart... nå er hun en ekstremt bra hundetrener også da, med "blikket"... (misunnelig sukk)

En som kanskje kan hjelpe, er Terje Østlie på Østlies hundesenter - det kan jo være en ide å kontakte, hvis dere har tenkt å gjøre noe utover evig bånd, som er svært synd når det først er en såpass grei rase ellers som schäfer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk fro svar. Det som er det *værste* er at , hun løper ikke etter rådyra, men lukta av dem.

Hun er egentlig en utrolig rolig hund, som fort roer seg når noe girer, og generelt er hyun utrolig letthåndterlig :

Men tusen takk ! skal lese svarene flere ganger :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bodfäldts bok kan også være verdt å sjekke ut, her står det om akkurat dette på hennes egen hjemmeside http://www.hundkonsulten.se/intervjueva.asp

"Men Trix kom också en ny erfarenhet: en hund som inte var av jakthundsras, men som ändå jagade.

- Med Kipling hade jag både jagat praktiskt och tävlat i elitklass på jaktprov, berättar Eva. Med Trix var det en helt annan sak. Här gällde det att tänka om vad gäller jakten och att lära henne att inte jaga utan att enbart markera dofter och synintryck genom att vända sig om och ta kontakt."

Hur Eva steg för steg kom till rätta med Trix jaktlust har hon berättat i sin bok Kontaktkontraktet (på norsk "Kontakt", Aschehoug).

Og Trix var altså en tervefrøken, som, såvidt jeg husker, også sporet aktivt etter rådyr - akkurat som du beskriver...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

tusen takk!

HVa tror dere om å prøve å lære inn STÅ kommando på en spesiell godbit (type kylling/pølse) og det samme med en ny type innkallingslyd som også trenes inn på det samme, (og passer på å ikke bruke den i starten uten å være sikker på at hun kommer ) i tillegg til mer aktvi lydighetstrening i hverdagen ?

Hva slags ord eller lyd kan være lurt ? Hun har KOM fra før, men den er jo ikke hundre prosent, siden hun da foreksempel ikke kommer når hun *finner* rådyr. Og det har jo vært eksempler hvor det er blitt ropt som hun ikke har kommet. Tenker *lyd* på grunn av at det gjerne er skarpere og mer stabilt enn et annet ord ? Ble anbefalt fløyte (vanlig fløyte, ikke sånn usynlig hundefløyte. Eller uhørbar da ) ...tenkte litt på klappe i hendene, men det funker dårlig fant jeg ut med hund i tau på vei vekk hehe.

Tanker ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en krøkkesituasjon er det ikke engang sikkert du vil HUSKE på å dra frem fløyta... derfor er jeg nok egentlig for stemmebruk, av egen erfaring... :icon_cry:

Men ellers anbefaler jeg deg egentlig boka til Eva B. jeg, siden også det andre der er aktuelt for deg - å trene kontakt, tenke kontakt, og så videre. Der står "oppskriften", såvidt jeg kan huske, på hvordan hun trente opp sin hund - som igrunnen svarer på det du lurer på, og gjør det på "den beste" måten, heller enn noens tilfeldige referater...

Ja til mer lydighetstrening i hverdagen; gjør den vanskeligere og vanskeligere - kall inn fra de vanskeligste situasjoner gradvis. Det finnes jo egne bøker om innkalling også, det er jo noe mange sliter med.

Den andre delen handler om å finne maks forsterker. Godbit er bra til sitt, ja. Men det er også en leke som hunden din er villig til å dø for. Ene hunden her har et ekstremt forhold til visse gjenstander, og gjør "alt" for dem - mer enn for godbit, antagelig. Det å "leke opp" en hund, få til en slik gjenstand, er det kanskje også enklest å få forklart "hands on" - hos noen som kan demonstrere det. Du har ikke noen god klubb i nærheten, eller er villig til å ta en privattime her eller der da?

Og så handler det om hjernevask - gjentatte innkallinger som lykkes, gradvis trappet opp etc. Sitter innkallingen i en situasjon, jobber du videre til neste. I mellomtiden får du bruke bånd på skogsturer, ikke sant. En "stopp" KAN for noen girede hunder være "enklere" for dem å klare mentalt, enn det å snu seg vekk og forlate det fristende...

Du må også lære deg å ha et evig våkent øye; etter den minste endring i hunden. Jeg roper inn mine hvis jeg ser det væres litt på en spesiell måte, jeg er årvåken i motvind/når det blåser bra, da kan de bli ivrige, og jeg passer på rundt steder/tider der risikoen for møter er større. Når jeg roper inn, så byr jeg på en annen topp aktivitet istedet - som drakamp eller konglesparking eller en kort treningsøkt. Har man en hobbyjeger, er ikke skogen det store stedet for dype samtaler med medturgjengere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for gode innlegg!

Hunden er dessverre ikke intr nok i ting til at de kan brukes som belønning. De er morsomme å leke med, men hun ville aldri sett på de som en belønning.

Jeg har tenkt masse, og kommet litt fram til en plan. VI skal trene lydighet hver dag, jeg skal prøve å få litt hjelp til hvordan gå frem på det. SÅ skal jeg jobbe enel med å LESE henne bedre, og med en innkallingen vi har .

jeg har fått endel tips rundt dette, noe lagt på minnet og noe forkastet. I dag valgte jeg og ta henne ordentlig, når hun regelrett ignorerte meg (på rådyr) slapp henne *løs* (langline) og kalte inn med en gang ijgen, og da kom hun faktisk hver gang jeg ba henne blidt å komme, enda jeg så hun var helt blåst i øynene. roste masse med stemme når hun kom mot meg, og ga henne en vanlig godbit, og slapp henne igjen, for så å kalle inn på samme måte...

dumt eller riktig ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...