Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig at hunder angriper pigsvin?


bamse

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Mange jeg har snakka med sier at hunder vanligvis holder seg unna dem etter dem har fått kjenne at det stikker ;). Men hundene våres angriper dem hele tiden! De river dem i filler! Vi vil gjerne ha pigsvin, de gjør en nyttig jobb når det kommer til huggorm etc. Er dette heeelt vanlig? Noe jeg kan gjøre for å unngå? Hele sommeren går med på å observere hvordan de oppfører seg... de blir litt luske når de lukter det... blir slitsomt! Det kryr av pigsvin her.

Tusen takk for svar.

Skrevet

Det går fint ann å lære inn at nei, dette er ikke lov, og i mellomtiden ville jeg holdt hundene i bånd.. For pinnsvinenes skyld.

Skrevet

For det første... disse er totalt ulydig. Andre... de går heller ikke fri. Jeg ser dem ikke.. de lukter dem - pang! De nekter å sleppe dem.

Skrevet

Balder (mamma sin hund) hadde småsår (prikker) på snuten sin hele våren/sommeren da pinnsvinene bodde under terrassen vår... Han klarte ikke la være å dytte på dem... Jeg trodde det var en annen idiotisk labrador-ting på linje med brennmanet-spising, etc... ;)

Skrevet

Mike prøvde seg på et pinnsvin en gang, fikk 4 betente sår rundt snuten, og etter det, har han aldri rørt et, han bare ligger og ser på dem. Noen ganger hjelper det at de lærer selv også ;)

Skrevet

Jeg tror Chessea mangler noen instinkter på sånne områder gitt. Her om dagen hadde vi både ei katte og et pinnsvin i hagen samtidig (de stod ikke langt fra hverandre). Chessea satt rett opp og ned som en dronning og bare så på de to som var ca. 5 meter unna henne. Ikke tegn til å ha lyst til å jage hverken den ene eller den andre på henne. Hun er generelt sånn med katter også. De er egentlig ikke så kule de. ;)

Skrevet

Vi har desverre masse pinnsvin i hagen hele sommeren, Klein bryr seg ikke om de og har heller aldri hatt en eneste pinnsvintagg på seg, men Sara er helt klin kokos når det gjelder pinnsvin. Min alldeles skjønne, snille mot alle og forsiktige jente blir en blodtørstig maniac når hun ser disse små skapningene.

Jeg har tatt henne 2 ganger på fersken med et pinnsvin i munn, heldigvis hadde det rullet seg rundt til en ball og ble ikke skadet, men blodspruten stod ifra Sara`s munn og ansikt, heldigvis var det kun hennes eget blod.

Jeg kan ikke fange et pinnsvin for å "vende" henne til å ikke ta det, men vet ikke helt hva skal jeg gjøre, om det er noe å gjøre i det hele tatt for at ho skal la de være ifred. Skulle tro hun fikk så vondt at ho lot det være, slik som KLein gjør, men desverre ikke...

Skrevet

Orry har tatt en pinnsvin i munnen en gang, og bar det forøvrig triumferende rundt <_<. Det rare er at til tross for at pinnsvinet rullet seg sammen og stakk ut samtlige pigger, så fikk ikke bikkja et bittelite sår engang. Så enten er han sabla god til å fange pinnsvin, eller så var dette pinnsvinet utstyrt med fløyelspigger...

Det har heldigvis blitt med denne ene gangen (vi ser ikke pinnsvin så ofte), men ser for meg at han hadde gjentatt det samme igjen, siden han ikke egentlig fikk noen veldig negativ opplevelse forrige gang. Dessverre...

Skrevet

Jøss, Sofus rygger idet pinnsvinene freser han! Men han står gjerne og bjeffer og hopper mot det. Men nærme nok til å ta tak i det, det tør han ikke *ler*

Skrevet

Hunden min angriper pinnsvin...

De står i en hundegård men hører/lukter når pinnsvinet kommer.

Da står han og bjeffer helt til vi tar han inn..

Skulle da tro at han ville slutte å angripe de etter å ha fått små sår i munn etter piggene, men nei da :icon_redface:

Noen ganger lurer jeg bare på om han er stokk dum! :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...