Gå til innhold
Hundesonen.no

Er det vanlig at hunder angriper pigsvin?


bamse

Recommended Posts

Hei,

Mange jeg har snakka med sier at hunder vanligvis holder seg unna dem etter dem har fått kjenne at det stikker ;). Men hundene våres angriper dem hele tiden! De river dem i filler! Vi vil gjerne ha pigsvin, de gjør en nyttig jobb når det kommer til huggorm etc. Er dette heeelt vanlig? Noe jeg kan gjøre for å unngå? Hele sommeren går med på å observere hvordan de oppfører seg... de blir litt luske når de lukter det... blir slitsomt! Det kryr av pigsvin her.

Tusen takk for svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Balder (mamma sin hund) hadde småsår (prikker) på snuten sin hele våren/sommeren da pinnsvinene bodde under terrassen vår... Han klarte ikke la være å dytte på dem... Jeg trodde det var en annen idiotisk labrador-ting på linje med brennmanet-spising, etc... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror Chessea mangler noen instinkter på sånne områder gitt. Her om dagen hadde vi både ei katte og et pinnsvin i hagen samtidig (de stod ikke langt fra hverandre). Chessea satt rett opp og ned som en dronning og bare så på de to som var ca. 5 meter unna henne. Ikke tegn til å ha lyst til å jage hverken den ene eller den andre på henne. Hun er generelt sånn med katter også. De er egentlig ikke så kule de. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har desverre masse pinnsvin i hagen hele sommeren, Klein bryr seg ikke om de og har heller aldri hatt en eneste pinnsvintagg på seg, men Sara er helt klin kokos når det gjelder pinnsvin. Min alldeles skjønne, snille mot alle og forsiktige jente blir en blodtørstig maniac når hun ser disse små skapningene.

Jeg har tatt henne 2 ganger på fersken med et pinnsvin i munn, heldigvis hadde det rullet seg rundt til en ball og ble ikke skadet, men blodspruten stod ifra Sara`s munn og ansikt, heldigvis var det kun hennes eget blod.

Jeg kan ikke fange et pinnsvin for å "vende" henne til å ikke ta det, men vet ikke helt hva skal jeg gjøre, om det er noe å gjøre i det hele tatt for at ho skal la de være ifred. Skulle tro hun fikk så vondt at ho lot det være, slik som KLein gjør, men desverre ikke...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Orry har tatt en pinnsvin i munnen en gang, og bar det forøvrig triumferende rundt <_<. Det rare er at til tross for at pinnsvinet rullet seg sammen og stakk ut samtlige pigger, så fikk ikke bikkja et bittelite sår engang. Så enten er han sabla god til å fange pinnsvin, eller så var dette pinnsvinet utstyrt med fløyelspigger...

Det har heldigvis blitt med denne ene gangen (vi ser ikke pinnsvin så ofte), men ser for meg at han hadde gjentatt det samme igjen, siden han ikke egentlig fikk noen veldig negativ opplevelse forrige gang. Dessverre...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min angriper pinnsvin...

De står i en hundegård men hører/lukter når pinnsvinet kommer.

Da står han og bjeffer helt til vi tar han inn..

Skulle da tro at han ville slutte å angripe de etter å ha fått små sår i munn etter piggene, men nei da :icon_redface:

Noen ganger lurer jeg bare på om han er stokk dum! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
    • Uff, det er vanskelig med oppdrettere man ikke er enig med, dessverre. Du sier det står i kontrakten at avl skal følge NKKs retningslinjer, men hva står i kontrakten om brudd? Det hjelper jo ingenting med en kontrakt dersom ikke betingelsene ved brudd er beskrevet. Juridisk sett står oppdretter som eier, og om hun ikke vil la deg kjøpe ut hunden til full pris så er det dessverre opp til deg å heve kjøpet på grunnlag av kontraktsbrudd. Dette er veldig vanskelig når det er snakk om et levende dyr og ikke en faktisk vare. Du kan jo også eventuelt kontakte NKK for råd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...