Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ville bare legge inn bilde av Nelly bamsen min!

Hunden til tanta mi! Men hun er jo bamse jente mi fordet...

Elsker denne hunden.

Langhåret og er litt over 1 år!

jy.jpg

Legger inn et nytt bilde i morgen!

Det ligger på den andre dataen se!

PS: bilde ble ikke for stort?? da får dere si i fra på priv mld!

  • 11 months later...
  • 5 years later...
Skrevet

Ser de fleste bildene er forsvunnet. Har jo bare bilde av valp jeg da men.

Toffe Loffe's U-hu Uxo

385477_10150436100830771_648465770_8892686_951501486_n.jpg

Image6-8.jpg

Kan jo lime inn rasebeskrivelsen også her, så det kommer litt info også :)

Sankt bernhard ,langhåret

Str: Meget stor Aktivitetsbehov: Middels Pelslengde: Langhåret Behov for pelsstell: Stort Allergivennlig: Nei Generell omtale:

St. Bernhardhunden har sitt opphav i Sveits, og historien forteller at munkene i et kloster i St. Bernhardpasset allerede på midten av 1600 - tallet holdt disse hundene som rednings- og vakthunder. Mangt et menneske ble reddet av disse hundene, som på en bemerkelsesverdig måte klarte å lete fram folk selv etter voldsomme snøras. I utgangspunktet var hundene kun å finne i korthåret variant, den langhårede varianten oppstod ved at man krysset inn blant annet Newfoundlandshunder, for å oppnå en pelstype som var enda bedre egnet for det tøffe klimaet. Dessverre viste det seg at de langhårede hundene egnet seg dårligere, da pelsen medførte større problemer for hundene når de skulle bevege seg gjennom dyp snø. I dag er St. Bernhardshunden mest brukt som selskapshund. Noen stikkord som kjennetegner rasen er tålmodig, svært intelligent, trofast, vaktsom, oppmerksom.

En St. Bernhard er glad i de fleste, men gir sitt eget liv for å beskytte de den er glad i. Flink med barn - men la aldri barna tøye grensene for hundens tilsynelatende evigvarende tålmodighet! En St. Bernhard er meget hengiven mot sine eiere, og trives aller best når den får delta i familiens aktiviteter. Den krever ikke mye mosjon, men følger gjerne med på tur når anledningen byr seg. Den egner seg også fint til trekk og kløv. Rasen er kjent for sin intelligens - er ivrig etter å lære - og det gjør den fort! St. Bernharden tilpasser seg fint både i byen og på landsbygda, og krever slett ikke at man har hus med stor hage så lenge den får tilstrekkelig med frisk luft og mosjon. Pelsen krever sitt stell, men en god gjennombørsting en gang i uken rekker som regel bra. Skal hunden stilles ut må man selvsagt beregne litt ekstra pelsstell.

En St. Bernhard spiser selvsagt mer enn de fleste raser, men siden hunden har et rimelig lavt aktivitetsnivå spiser den mindre i forhold til kroppsvekt enn andre raser. Man bør påregne mellom 1 1/2 - 2 liter tørrfor om dagen til en voksen hund - alt ettersom hvor mye hunden aktiviseres. Siden rasen er utsatt for magedreining, anbefales det at man forer minst to ganger om dagen, slik at sjansene minskes for dette.

Som nevnt tidligere er rasen mer utsatt for magedreining enn mindre raser. I tillegg har man hatt en god del tilfeller av HD - men det virker som om dette antallet har gått drastisk nedover ettersom man blir mer bevisst på god oppdretteretikk. Man har også endel tilfeller av øyelidelser som entropion og ektropion i rasen.

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Sveits. Det finnes to varianter av St. Bernhardshunden: Korthåret (stockhaar) og langhåret. Begge variantene er av betydelig størrelse og har en harmonisk, kraftig, stram og muskuløs kropp med et imponerende hode og oppmerksomt uttrykk. En St. Bernhard har et vennlig vesen, et rolig til lovlig temperament og er vaktsom.

Kraftig og imponerende hode. Nakkeknølen kun moderat markert, de øverste øyenbrynsbuer sterkt utviklet. Pannehuden danner rynker over øynene som blir tettere mot pannefuren. Markant utpreget stopp. Sort nesebrusk. Sorte lepperender. Munnvikene skal være synlige.

Kraftige kjever. Regelmessig, jevnt og komplett sakse- eller tangbitt. Omvendt saksebitt er tillatt. Manglende P1 (premolar) tolereres.

Middelse store, mørk brune til nøttebrune øyne som er moderat dyptliggende med et vennlig uttrykk. Øyelokksrendene fullstendig pigmenterte. Middels store, høyt og bredt ansatte ører. Ørebrusken er kraftig utviklet. Ørelappene er smidige, trekantede med avrundet spiss. Den bakerste kant er lett utstående, mens den forreste ligger inn til kinnet.

Kraftig hals, moderat løs strupe- og halshus. Heller bred forbensstilling, sett forfra er bena rette og parallelle. Skråstilt skulder, muskuløs og godt tilliggende. Kraftig benstamme og tørr muskulatur. Brede, godt sluttede poter med kraftige og godt velvede tær. Bakbena moderat vinklede og muskuløse, sett bakfra parallelle, ikke trang benstilling. Kraftige, muskuløse og brede lår. Lett vinklet og faste haser. Sporer tolereres på bakføttene såfremt de ikke hindrer bevegelsesforløpet.

Harmoniske og lange bevegelser med godt fraspark av bakbena. For- og bakpoter føres rettlinjet framover.

Middelse lange, rette dekkhår med rikelig underull. Over hoftene og krysset er pelsen for det meste noe bølget. Kraftige bukser på lårene, og faner på forbena. Ansikt og ører er korthåret, halen busket. Grunnfarge hvit med mindre eller større rødbrune flekker til gjennomgående rødbrun sadel over ryggen og sidene. Brudt sadel (hvor den hvite farge bryter gjennom) er også korrekt. Tigret rødbrunt er tillatt. Brungult tolereres. Mørke kanter på hodets avtegninger er ønskelig. En antydning av sort på kroppen tolereres. Bliss, snute, nakkeflekk, bryst, poter og halespiss skal være hvite. Hvis krage og symmetrisk mørk maske er ønskelig.

Mankehøyde: Hannhunder: min. 70 cm, maks. 90 cm. Tisper: min. 65 cm, maks. 80 cm

Hunder som overskrider maksimumshøyden skal ikke bli trukket i bedømmelsen såfremt helhetsinntrykket virker harmonisk, og at de oppviser et korrekt ganglag.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...