Blogging

[Mirai]

På bakgrunn av dette blogginnlegget følte jeg meg inspirert til å komme med et svar, eller legge opp til diskusjon.

Hvorfor blogger vi?

Veldig mange her på HS og andre hundeforumer har blogger for hundeholdet sitt. Forskjellig typer innhold, noen går tur og har hund og skriver om det, andre skriver kun rene treningsblogger hvor de analyserer om kloen til hunden faktisk VAR på feltet eller ikke.

Jeg tror det er flere grunner. Jeg vil si meg litt både-og enig med blogginnlegget, jeg tror vi liker at andre vil lese hva vi driver med, samtidig som blogg faktisk er en enkel måte å holde styr på hva vi driver med. Men jeg er uenig i at papir ville gjort samme nytten, bloggen har du tilgang på hvor enn det er internett og du har alltid alt samlet på samme sted. For ikke å snakke om de av oss som skriver hvertfall fire ganger raskere på tastatur enn for hånd

Min blogg er ikke spesielt interessant for folk som bare plutselig hopper inn i den og vil lese noe kult. For at en blogg skal være interessant for meg må jeg vite litt om den som skriver og hva som er historien bakover for hunden/eieren. Først da er det interessant for meg å lese videre og se hva de driver med. Jeg er så nysgjerrig av meg at jeg faktisk syns det er interessant å lese hvordan, hvorfor og når folk trener sine hunder, eller hva de gjør på tur. Såpass interessert er jeg da i hundeverdenen at jeg gidder å lese slikt

[MartineH]

Blogg er motiverende! Jeg kan komme hjem fra treninger jeg har syntes gått rett vest, måttet tenke over treningen etterpå pga blogging og kommet frem til at det faktisk ikke gikk så dritt allikevel. At det faktisk var veldig mye bra i treningen.

Jeg syns også det er veldig fint å få tilbakemeldinger, at folk faktisk følger med på min trening. Det krever ganske mye tilbake, for jeg følger jo med i andres blogger igjen. Når jeg kommer på trening trenger jeg ikke greie ut om treningsøkter, for folk har lest hva jeg har gjort - på godt og vondt.

Det er dager jeg vil legge ned hele shiten, og skrive det i word og lagre det på PC'en istedet - for det er utrolig mange dømmende personer og som velger å tolke det du skriver i verste hensikt. Samtidig er det folk som leser og bidrar til at treningen blir enda mer strukturert og målrettet, så jeg tror det hele går opp i opp.

Jeg skriver først og fremst for meg selv, for å holde på den røde tråden. Men veldig flott å få tilbakemeldinger når motivasjonen er på bunns, eller noen som drar deg ned fra den rosa skyen når du har vært der for lenge

[Guest Vicky]

Rett og slett fordi jeg syns det er gøy å se tilbake på tiden som gikk, hva vi fokuserte på den måneden, osv. (og etter et intenst mas fra mine venner måtte jeg komme igang... *KristineMalikremt*)

Jeg har også et eget hefte hvor jeg loggfører trening og konkurranser, og det strekker seg tilbake til da den første var 9 uker. Det er nå godt over 20 hefter. Veldig interessant å kikke tilbake på, og slik kan man unngå å gjøre samme feilen flere ganger.

[HHC]

Som Martine sier for og tenke litt tilbake på treninger f.eks og for og sortere litt tanker og inntrykk fra en trening. Dessuten på dager som nå (grusomt vær ute, daffet hele pinsen) så pusher det meg litt og lese en blogg der X kanskje slet litt med den øvelsen så er det kanskje en ekstra dytt til "Nei, nå går vi ut og trener på den!"

Dessuten er det koslig og lese om andres fremganger, kanskje gratulere, morsomt og høre at de endelig får det til, eller for og backe opp når ting går litt dårlig. Og det kan gå begge veier, man backer opp andre, så kanskje de backer deg opp senere. JEG syntes nå i hvertfall det kan være koslig både skrive hos andre OG få tilbakemeldinger

[Nirm]

Skummet litt igjennom innlegget hennes, og må si meg enig i en del av det. Trur faktisk at for noen så handler det litt om bekreftelse også. Det samme som den Facebook tingen. Om å gjøre å ha flest venner. Enkelte "samler" kanskje bekreftelse på den måten? Om å gjøre å ha flest mulig treff på sida, flest kommentarer, flest som linker til sida etc?

Jeg fører både treningsdagbok på papir og en blogg. Treningsdagboka mi er for meg personlig. Der skriver jeg mer detaljert, mer funderinger om ting etc. Den er rett og slett erligere enn bloggen min, da jeg faktisk bevisst utelater enkelte detaljer fra den. Det har ingenting med metodebruk eller noe (sånn for orden skyld, siden enkelte klarer å lage negative tanker ut av ting...). Så bloggen er et lite sammendrag av treningene, som både jeg selv har nytte av, og som noen av mine venner følger med i. Tilbakemeldinger er alltid hyggelige, enten man får de i bloggen, på mail, via MSN eller face-to-face.

Som Martine sier, så er blogg inspirerende. Jeg følger med i noen blogger, for det meste til folk jeg kjenner enten i virkeligheten eller gjennom nettet. Man henter tips og ideer, blir litt mer motivert og ser at man ikke er alene om at ikke alt går knirkefritt.

Men å lese blogger kan være litt "farlig". Folk sitter og danner seg egne oppfattelser av hverdagen til den eieren, og kommer ofte veldig fort til konklusjoner at man bryr seg mest om den hunden man blogger mest om. (Eller hvor mange bilder man har av hver hund og...). Men bloggen er tross alt bare et lite utkast av noe bloggeren har gjort den dagen. Døgnet har tross alt 24 timer, og de færreste skriver vel ikke alt om hva som har skjedd?

[Angilja]

Jeg bestemte meg for å lage blogg i april. Inspirert av å ha sett noen trene hund, begynte jeg å tenke over hvor mye dårlig hundetrening det er rundt om kring. Tenker folk over hva de gjør og HVORFOR? Så jeg bestemte meg for å lage en blogg om hvordan jeg trener hund, både for å spre hvordan man _kan_ trene hund, og for å bedre forstå hvorfor jeg selv gjør om jeg gjør.

Jeg sier ikke at jeg trener perfekt på noen måte, men det å skrive blogg mener jeg har gjort meg til en bedre hundetrener. Det å sette ord på hvordan man trener hjelper iallefall meg til å bedre forstå min egen trening, og hvorfor mine hunder gjør som de gjør. Mens jeg skriver analyserer jeg hva jeg gjorde feil fks. Og jeg hadde langt i fra skrevet så godt om jeg bare skulle ha skrevet for eget bruk!

Jeg vet også at det er en del tradisjonelle trenere innom bloggen min, og jeg legger ikke skjul på at jeg gjerne skulle ha formidla til disse hvordan jeg tenker omkring hundetrening. Jeg mener ikke at disse skal gjøre som meg, men jeg ønsker at de skal forstå hva jeg legger i hundetreninga mi! jeg er ikke så flink til å uttrykke meg muntlig (da blir det MYE klabb og babb, ikke lett å være den ene som skiller seg fra mengden i noen miljøer) så jeg synes det er bedre å skrive blogg om det, siden jeg vet at mange av de jeg trener med leser bloggen min...

[Havana]

Jeg har ikke blogg selv, og en av grunnene til det er at jeg ikke tror at jeg hadde hatt så mye nytt å spennende å komme med hele tiden. Det hadde nok blitt ganske uinteressant. Men om jeg hadde hatt en blogg, så hadde jeg nok skrevet den mest for min egen skyld. Om noen hadde giddet å lese i den, hadde jeg bare betraktet det som en liten bonus. Jeg har jo forøvrig en hjemmeside, og det blir jo ikke så veldig annerledes det.

Jeg vil ikke si at blogger er egoistiske. Man krever jo ikke oppmerksomhet ved å ha en blogg. Andre kan bare la være å lese hvis de ikke gidder. Det er så mange blogger der ute, at de fleste blogger bare drukner blant mange andre.

Som flere har vært inne på her, kan en blogg brukes som motivasjon. Man kan få motivasjon fra å lese andres blogger, eller man kan skrive i bloggen om et mål man har satt seg. Hvis man har offentliggjort at man skal gjøre noe, så føler man seg gjerne mer forpliktet til å gjennomføre det man har bestemt seg for.

Om noen har en blogg for å få bekreftelse, så syns jeg heller ikke det er noe direkte galt i det. Det er sånn vi mennesker er. Vi vil ha anerkjennelse og tilbakemeldinger på de tingene vi gjør. Å skrive en blogg om noe man er opptatt av og ønsker å si sin mening om er det jo heller ikke noe galt i. Er det egentlig så annerledes å skrive innlegg på et forum? Skriver ikke vi her også for å si vår mening og for å få tilbakemeldinger? Men det er klart at det går an å bli for opptatt av bekreftelser også.

Hvis man skal bruke diverse nettsteder for å vise hvor mange venner man har, og at hele greia blir en status- eller popularitetskonkurranse, så blir det selvfølgelig helt feil.

[Tore]

Å lese blogg til en ganske så ukjent person er ikke så veldig givende føler jeg...

Å lese blogg til folk man kjenner, å ønsker å følge med på å se hvordan har det så er det veldig kjekt med en blogg å kunne lese i...

Å skrive egen blogg gjør vi også, Betty er i brønnøysund/bodø mere en hun er hjemme å jeg er her hjemme med hundene, klart et langt blogg-innlegg fra en av oss er kjempemorro for den andre, å kanskje vi har noen bekjente som føler det likens om å lese bloggen vår, for å følge med..

Har funnet ut at både oppdretter og andre medlemmer i klubben vår driver å smygleser bloggen...

Har funnet megselv i å lese tilbake i tid i bloggen også, det er litt godt å se at, joda, slik følte jeg det for 6mnd siden, vi HAR faktisk hatt stor fremmgang med buster, selvom jeg ikke ser det selv...

Så min mening blir at vi blogger for oss selv, at andre leser bloggen å kanskje til og med skriver kommentar/hilsen er kjempetrivelig å morsomt...

At endel/mange absolutt ikke liker blogger hvorfor i alle dager skal da disse personene pine seg gjennom å lese blogger da.? Det er ikke for disse personene man skriver bloggen...

Hvorfor i det heletatt bry seg om "bloggere" om man ikke har noen interesse i det..?

[Guest 2ne]

Det er mulig jeg bare har "jeg skjønner ikke en dritt"-dagen min (det virker litt sånn på flere diskusjoner her inne), men JEG skjønner ikke hvorfor en som ikke liker blogger, eller mener at blogger er en måte å "kreve" oppmerksomhet på, gidder å skrive en skrekkelig lang blogg om hvor teit blogging er?

Jeg skriver blogg først og fremst for min del, men jeg veit (vel, mer aner enn veit sikkert) at det er en del lesere av den, uten at det får meg til å føle at jeg får noen bekreftelse av noe slag - jeg skjønner ikke helt hvorfor folk jeg ikke veit helt hvem er, leser bloggen min, liksom.. Men det begynte den gangen jeg skreiv ukesrapporter - egentlig til glede for oppdretter og kjente, og kunne helt klart heller vært sendt på mail, men så er jeg ikke helt enig med Borhild i at en hjemmeside skal være noe statisk noe som bare skal oppdateres av nye bilder og ny info om innehaverene der.. For meg er min hjemmeside mer mitt ansikt utad på nett, og bloggen - og tankespinnet jeg offentliggjør der - er en del av det ansiktet, liksom..

Jeg følger med i en del blogger folk jeg "kjenner" i større eller mindre grad skriver - det er rein skjer nysgjerrighet som er motivasjonen der, hvordan trener andre, hva fungerte for den og den, hvor ofte trener de osv.. Det er greit å plukke opp ting her og der uten å måtte prate med vedkommende, syns jeg.. Men så gidder ikke jeg å lese bloggen til f.eks Morten Egtvedt bare fordi han er Morten Egtvedt heller, hvordan han trener hund, eller hva han tenker om å trene hund, er ikke så interessant for meg, for å være ærlig.. Da er det mer interessant å lese bloggen til folk jeg kjenner (igjen - i mer eller mindre grad) med hunder jeg veit hvordan er.. Og når man har "venner og bekjente" strødd over store deler av østlandet (og noen på vestlandet), så er det greit å lese i bloggen hvordan dagene går hos de.. Fordi man er nysgjerrig..

- Og ironisk nok så har ikke hundetrening vært det jeg har skrevet mest om i bloggen min, jeg har tilfeldigvis alt for mye fritid, og skriver om teite ting som hvordan jeg lever med leddgikt, hvordan det er å være på nettsamfunn, hvor mange teite reklamer eller serier det er på tv osv.. At ukjente folk leser hva jeg skriver, er ikke så ****** nøye - jeg har ikke teller på siden min heller - jeg skriver fordi jeg har lyst, og bloggen er en grei oppbevaringsplass for tanketomt surr..

Nå er jeg tilfeldigvis registrert på facebook og - og nei, det er ikke fordi at alle skal se hvor mange venner jeg har, jeg har flere venner som ikke er på facebook enn som er der - men for å kanskje leite opp gamle skolekamerater jeg ikke har snakket med på årevis, og kanskje etablere en kontakt med igjen.. Vi gamle som slutta på skolen for en haug av år siden - før msn og mail og mobil ble naturlig del av hverdagen for Gud og Herman - syns at sånt er greit (selv om jeg fortsatt ikke helt skjønner poenget med facebook, noe jeg antar jeg kanskje hadde gjort om jeg hadde funnet flere av de gamle skolekameratene der?)

[Renate A]

Jeg er ingen ivrig blogger, har ikke så god tid rett og slett.

Grunnen til at jeg blogger er fordi flere venner og familie syntes det er morro å se bilder av Chicka og se bilder fra turene våre.

Å lese om våre turer er sikkert ikke så morro for folk som ikke kjenner oss, men de som kjenner meg godt vet om sykdommen min (og hva jeg sliter med pga magen min) og vet hvor mye det hjelper for meg og labbe rundt på turene våre.

Jeg syntes blogger hvor eier skriver om litt av hvert er morro å lese om, jeg gidder ikke å lese om kun trening, og bilder i bloggen er stort pluss, det er alltid morro å se på.

[JailyTina]

Jeg har tidligere alltid ført treningsdagbok enten det har vært for hest eller hund. Det gjør jeg nå med Mikey også, men den blir ført for hånd i bok og ikke i bloggen. I bloggen skriver jeg heller mer generelt om hvordan det går og om eventuelt spesielle ting som har skjedd.

Egentlig bryr det meg ikke om det faktisk er noen som leser bloggen min. Mest for moroskyld at jeg skriver noe i den uansett. (Dessuten er det enklere å skrive en blogg enn å sende 5 mail til alle mine familiemedlemmer som er dødelig nysgjerrige på hvordan fremgangen med Mikey er.. Ja jeg er lat... )

[Huldra]

Grunnen til at jeg har blogg, er jo for å prøve det ut nå. Trodde det kom klart frem i innlegget, jeg.. Kan jo hende man oppdager gleden med blogg når man har en, hva vet vel jeg?

Ellers så tror jeg fremdeles ikke det er så interessant for folk å lese. Skriver man dagbok der for sin egen del, så jaja, man kunne jo ha skrevet den på papir. Den ville jo vært like motiverende, skulle man tro, hvis det ikke handlet om å få respons på den..?

Men jeg prøver, så ser vi om det er noe futt og fart i det.

Syns forresten det var morsomt at folk begynte å diskutere dette. Noen som føler de må forsvare noe?

[Guest 2ne]

Grunnen til at jeg har blogg, er jo for å prøve det ut nå. Trodde det kom klart frem i innlegget, jeg.. Kan jo hende man oppdager gleden med blogg når man har en, hva vet vel jeg?

En skulle jo tro at du oppdaget gleden ved å blogge her? Nei forresten, det er jo hunden din sin blogg det jo, da er det vel henne som oppdager gledene ved å blogge der da?

Ellers så tror jeg fremdeles ikke det er så interessant for folk å lese. Skriver man dagbok der for sin egen del, så jaja, man kunne jo ha skrevet den på papir. Den ville jo vært like motiverende, skulle man tro, hvis det ikke handlet om å få respons på den..?

For min del, så har jeg venner og kjente spredd over hele landet, og de er innom hjemmesiden min og ser med jevne mellomrom.. Og det er greit å fortelle de litt mer nytt enn bare resultater (de veit jo hva slags hunder jeg har, hva de heter osv). JEG syns det er interessant å lese NOEN blogger fordi jeg er interessert i hvordan de jobber, hvordan hverdagen deres er, whatever.. Ikke alt man leser trenger å være saklig fakta heller vel - noe kan vel være rein underholdning? Det ser ihvertfall sånn ut på ymse tråder her på sonen, f.eks? Og hvorfor er det da så galt å ha noe sånt på en hjemmeside? Enlighten me, please..

Syns forresten det var morsomt at folk begynte å diskutere dette. Noen som føler de må forsvare noe?

Nei, om du leser bloggen min eller ikke, eller skjønner poenget med å blogge eller ikke, er meg egentlig revnende likegyldig - selv om jeg syns det er ubegripelig at noen gidder å lage en blogg bare for å skrive en blogg om at det er teit å blogge? Men det virker kanskje som at du føler du har noe å forsvare?

[Lotta]

En skulle jo tro at du oppdaget gleden ved å blogge her? Nei forresten, det er jo hunden din sin blogg det jo, da er det vel henne som oppdager gledene ved å blogge der da?

For min del, så har jeg venner og kjente spredd over hele landet, og de er innom hjemmesiden min og ser med jevne mellomrom.. Og det er greit å fortelle de litt mer nytt enn bare resultater (de veit jo hva slags hunder jeg har, hva de heter osv). JEG syns det er interessant å lese NOEN blogger fordi jeg er interessert i hvordan de jobber, hvordan hverdagen deres er, whatever.. Ikke alt man leser trenger å være saklig fakta heller vel - noe kan vel være rein underholdning? Det ser ihvertfall sånn ut på ymse tråder her på sonen, f.eks? Og hvorfor er det da så galt å ha noe sånt på en hjemmeside? Enlighten me, please...

Sorry, jeg kan ikke "enlighten you" - for blogging er hinsides min ringe forstand (hvis man på død og liv må ha en elektronisk dagbok så er det jo fint mulig å lage det på hjemmepcen sin, uten å dele den med all verden?) - og nei, jeg leser ikke blogger - hvorfor skulle jeg være interessert i hva en eller annen jeg ikke kjenner (eller vil bli kjent med!) driver på med i fritida si? Eller på jobben? Eller om bikkja, som jeg heller aldri har møtt eller kommer til å møte har gjort det bra på en trening for en eller annen guru jeg aldri har hørt om?

Jeg synes blogger er omtrent like interessante og sexy som masseutsendte julebrev - (altså NOT!) - og jeg synes det er på grensen til patetisk når ivirge bloggere bombarderer fora med fortvila innlegg og spørsmål om hvordan de skal få FLERE til å lese bloggen deres? Hallo! Hvis vi var filla interesserte så hadde vi jo lest den da - ikke sant? På meg virker intens blogging som enkeltes eneste mulighet til å få ut frustrasjon (og gjerne dulgte personangrep) uten å måtte bekymre seg for kritiske tilbakemeldinger eller motargumenter, sant å si... Sikkert greit å få det ut - i gamle dager gikk man ut på trappa og trampa i gølvet - nå skriver man innlegg i bloggen...

Nei, om du leser bloggen min eller ikke, eller skjønner poenget med å blogge eller ikke, er meg egentlig revnende likegyldig - selv om jeg syns det er ubegripelig at noen gidder å lage en blogg bare for å skrive en blogg om at det er teit å blogge? Men det virker kanskje som at du føler du har noe å forsvare?

Ooops

Ha en strålende dag

MVH/"Lotta"

(Som - som de fleste andre muligens -sjekker blogger der jeg tror det kan være noe interessant å se eller lese som angår akkurat MEG...)

[HHC]

- og nei, jeg leser ikke blogger - hvorfor skulle jeg være interessert i hva en eller annen jeg ikke kjenner (eller vil bli kjent med!) driver på med i fritida si? Eller på jobben? Eller om bikkja, som jeg heller aldri har møtt eller kommer til å møte har gjort det bra på en trening for en eller annen guru jeg aldri har hørt om?

Nå leser ganske mange bloggene til kjente folk, som de kanskje ikke møter så mye i hverdagen fordi de bor langt unna eller noe annet da..

Leser som regel blogger lørdag/søndag/mandag dersom noen kjente har vært på konkurranse eller noe for å se hvordan det har gått. Som tidligere sagt, alltid hyggelig å gratulere og bli gratulert syntes jeg, men da må det gå begge veier

[Carina]

Jeg synes hele det blogginnlegget virker litt selvgodt jeg for min del. Også skjønner jeg ikke hvorfor man skal gjøre alt så fryktelig vanskelig.

Jeg synes det er kjempekjekt å lese om treningen til fremmede hunder jeg, og se på bilder som er tatt med gode kamera av flotte hunder. Det er spennende å følge med lydighetskarrieren til Ace, jakt og agilitykarrieren til Milo, 2nes humoristiske innlegg som slett ikke alltid handler om hund + mange andre. Dette er mennesker jeg aldri har sett og det er ikke sikkert jeg noen gang kommer til å treffe dem heller, likevel finner jeg det underholdende å lese det de har skrevet.

Har blogg på hjemmesida jeg, ikke at jeg har verdens beste tid til å oppdatere den alltid. Jeg bruker til tider bloggen som oppslagsverk for å se når vi har gjort hva og hva som har blitt bedre/dårligere med tida. Jeg synes det er kjekt å vise frem de flotte hundene mine med bilder i bloggen, og jeg liker at andre synes hundene er fine. Også har jeg en familie i nordnorge som synes det er kjempemoro å lese bloggen, det synes jeg også er utrolig koselig.

Så enkelt er det for meg.

[Guest 2ne]

Sorry, jeg kan ikke "enlighten you" - for blogging er hinsides min ringe forstand (hvis man på død og liv må ha en elektronisk dagbok så er det jo fint mulig å lage det på hjemmepcen sin, uten å dele den med all verden?) - og nei, jeg leser ikke blogger - hvorfor skulle jeg være interessert i hva en eller annen jeg ikke kjenner (eller vil bli kjent med!) driver på med i fritida si? Eller på jobben? Eller om bikkja, som jeg heller aldri har møtt eller kommer til å møte har gjort det bra på en trening for en eller annen guru jeg aldri har hørt om?

Nå leser man vel stort sett bloggene til folk man kjenner i varierende grad, og man skriver vel blogger - denne elektroniske dagboken man velger å offentliggjøre - FOR folk man kjenner i varierende grad.. For min del startet "bloggingen" (det het jo ikke det da.. Det er jo noe "nytt og moderne" som kom i fjor eller noe) når jeg fikk hjemmeside i 2004, da skreiv jeg "ukesrapporter" om hvordan uka vår hadde vært, med tanke på trening av Herverket og formen til Gubbelille osv, fordi at jeg ikke gadd å sende det på mail til de som var interessert i treningen av Herverket og formen til Gubbelille.. Da kunne folk velge om det interesserte de eller ikke, å lese om oss, istedetfor at jeg "spammet" de med en masseutsendt mail om livet på Kløfta.. Og det var vel bare folk vi kjente - i varierende grad - som gadd å lese de og..

Nå har jeg bloggen, hvor jeg slipper å oppdatere selve hjemmesiden for å kunne skrive litt (og det er like greit, siden jeg ikke har noe hjemmesideprogram jeg kan bruke eller som funker for øyeblikket), og jeg skriver i den mest for min egen del - jeg syns hjemmesider som bare oppdateres med resutlater er kjedelige, særlig om hjemmesiden tilhører noen som ikke har resultater å skrive om så veldig ofte (som meg - vi har stilt ut 4-5 ganger i år, liksom, ifjor var det vel en gang?). Og ja, jeg syns det er gøy/koselig/fint/whatever at noen gidder å lese det jeg skriver, men det er ikke for DE jeg skriver.. Man kan jo like gjerne legge ned en side som aldri oppdateres, eller?

Jeg synes blogger er omtrent like interessante og sexy som masseutsendte julebrev - (altså NOT!) - og jeg synes det er på grensen til patetisk når ivirge bloggere bombarderer fora med fortvila innlegg og spørsmål om hvordan de skal få FLERE til å lese bloggen deres? Hallo! Hvis vi var filla interesserte så hadde vi jo lest den da - ikke sant? På meg virker intens blogging som enkeltes eneste mulighet til å få ut frustrasjon (og gjerne dulgte personangrep) uten å måtte bekymre seg for kritiske tilbakemeldinger eller motargumenter, sant å si... Sikkert greit å få det ut - i gamle dager gikk man ut på trappa og trampa i gølvet - nå skriver man innlegg i bloggen...

haha - Jeg tror ikke jeg tilhører de som ønsker tips om flere lesere av bloggen, jeg har flere enn jeg trodde, ser det ut til Ellers så bruker jeg hundesonen og lignende fora til å få ut litt frustrasjon i tillegg til bloggen - i bloggen kommer all frustrasjonen som ikke har med hund å gjøre - og syns det er kjedelig med dulgte personangrep (skal man førstes drive med sånt, kan man jo like gjerne gjøre det åpenlyst, hvis ikke blir poenget litt borte for min del.. hehe) Trampe i gulvet klarer jeg ikke, har ikke bein til sånt jeg

Ooops

Ha en strålende dag

Er ikke helt sikker på hva "Ooops'et" kom for, men jeg er sikkert enig? hehe

(Som - som de fleste andre muligens -sjekker blogger der jeg tror det kan være noe interessant å se eller lese som angår akkurat MEG...)

Ja? Sånn er det vel for oss alle? Så får det jo bare være opp til hver enkelt hva som er interessant å se eller lese?

Og om du eller Huldra ikke gidder å lese f.eks min blogg, så blir jeg ikke lei meg for det, egentlig.. Det er fullt mulig å la være, man trenger ikke å gå inn på siden min, man trenger ikke å trykke på "Bloggen"-knappen, det er helt og holdent noe man kan velge selv, faktisk.. Så igjen - jeg skjønner ikke at noen gidder å "plages" så innmari av at noen blogger at de gidder å opprette en blogg for å skrive blogg om hvor teit blogging er..

[Huldra]

For de som enda ikke forstår (eller tydeligvis ikke har lest blogginnlegget som diskuteres nøye nok til å skjønne hva jeg mener), så kan jeg for siste gang prøve å forklare hvorfor jeg har en blogg: for å prøve det ut. Mulig det er morsommere med blogg når man har en selv (det lyset har ikke gått opp for meg enda), mulig man oppdager en faktor X (den har jeg heller ikke funnet enda), eller noe annet. Men som sagt; jeg prøver det ut, for å vite hva jeg går glipp av evt ikke trenger å holde på med mer. Og Tullas blogg som det henvises til, vel, den har jeg slett ikke oppdaget gleden ved å ha, så meget mulig den blir fjernet om en stund. Må jo prøve den ut, og gi den en sjanse, kan skjønne.. Dessuten, det er virkelig ironisk (og jeg syns faktisk det er morsomt) at første innlegget i en blogg handler om nettopp blogging, og ikke på en direkte positiv måte heller.. (Ville det vært bedre om jeg skrev at blogging er kjempekult, esse, jeg er bare så megateit som ikke har fått en blogg før, esse..??)

Ellers så har jeg aldri skrevet at blogg er "teit", innlegget er vel ment som tankespinn rundt blogging, beklager om det støter noen. Og de som tolker innlegget dithen at det er "selvgodt", har igjen ikke lest innlegget nøye nok, evt ikke skjønt hva jeg har skrevet der.

[Guest 2ne]

For de som enda ikke forstår (eller tydeligvis ikke har lest blogginnlegget som diskuteres nøye nok til å skjønne hva jeg mener), så kan jeg for siste gang prøve å forklare hvorfor jeg har en blogg: for å prøve det ut. Mulig det er morsommere med blogg når man har en selv (det lyset har ikke gått opp for meg enda), mulig man oppdager en faktor X (den har jeg heller ikke funnet enda), eller noe annet. Men som sagt; jeg prøver det ut, for å vite hva jeg går glipp av evt ikke trenger å holde på med mer. Og Tullas blogg som det henvises til, vel, den har jeg slett ikke oppdaget gleden ved å ha, så meget mulig den blir fjernet om en stund. Må jo prøve den ut, og gi den en sjanse, kan skjønne.. Dessuten, det er virkelig ironisk (og jeg syns faktisk det er morsomt) at første innlegget i en blogg handler om nettopp blogging, og ikke på en direkte positiv måte heller.. (Ville det vært bedre om jeg skrev at blogging er kjempekult, esse, jeg er bare så megateit som ikke har fått en blogg før, esse..??)

Her har du jo de selvgode greia.. Ville det vært bedre om jeg skrev at blogging er kjempekult, esse, jeg er bare så megateit som ikke har fått en blogg før, esse..??

Går du ut fra at vi som blogger, snakker sånn? Kjempekult esse.. Megateit, esse.. Harry og mindre intelligent, esse?

Ellers så har jeg aldri skrevet at blogg er "teit", innlegget er vel ment som tankespinn rundt blogging, beklager om det støter noen. Og de som tolker innlegget dithen at det er "selvgodt", har igjen ikke lest innlegget nøye nok, evt ikke skjønt hva jeg har skrevet der.

Tja.. I første innlegget ditt har du skrevet

Først; en blogg, hva forbinder jeg med det? En slags dagbok, eller et fora for å ytre meninger. Her er det ganske vesentlig hvem som skriver bloggen tror jeg. Er det en kjent person innen et miljø, så vil bloggen være mer interessant enn om det er en "nobody" (som meg) som skriver.

En blogg er en slags nettdagbok, eller et fora for å ytre meninger - MIN er begge deler, enten skriver jeg om ting jeg har gjort den dagen, eller så ytrer jeg meningene mine der.. At det er vesentlig hvem som har skrevet den, er en selvfølge - jeg hadde neppe lest din blogg var det ikke fordi at den var opphavet til denne diskusjonen - man leser jo gjerne bloggene til folk man enten kjenner, eller syns har noe interessant å komme med, eller en kombinasjon av begge..

De jeg leser bloggene til, er ikke "nobody" for meg, sant? Da hadde jeg ikke lest bloggene deres.. Og hvem som er hva for hvem, er svært individuelt - jeg syns ikke jeg får veldig mye ut av å lese O'store helten din sin blogg, f.eks..

Videre skriver du..

Når folk skriver om "ingenting" i sine blogger, blir de i mine øyne bare utrolig uninteressante, og jeg gidder ikke å lese de.

Her antyder du at det DU mener er "ingenting", ER ingenting.. Men igjen, det er individuelt, er det ikke? Og hva du mener er uinteressant, kan være av interesse for andre.. For blogg-forfatteren, f.eks..

Så kommer dette..

Den andre bloggen jeg følger med på, er ei jeg trener sammen med. Hun skriver også mye fornuftig om hundetrening, dessuten er jeg nysgjerrig på hva hun har trent på når vi ikke har trent sammen, og hvordan hun tenker i treningen. I Morten Egtvedt-sammenheng, er hun en "nobody" som meg selv. Jeg er interessert i hennes blogg kun fordi jeg kjenner henne. Det fins nok helt sikkert andre, tilsvarende blogger om hundetrening, men de er ikke interessante for meg, fordi jeg ikke har personlig kontakt med vedkommende som skriver, på samme måte som hun jeg trener med. Dessuten.. det kan jo være hun skriver om meg og Tulla..

Javel, du kjenner ei du trener med og kjenner.. Det kan være at andre kjenner flere, sant? Jeg har 11 blogger jeg leser "fast", fordi jeg kjenner - i varierende grad - og interesserer meg for hva de skriver.. Pluss en blogg jeg ikke kjenner, men leser fordi jeg syns hun er morsom..

Jeg vet ikke hva andre skriver om i sine blogger, og de bloggene jeg har hørt mest om, er naturlig nok siden jeg er aktiv i hundemiljø, om hund og hundetrening. Jeg har inntrykk av at mange bruker bloggen sin som en slags treningsdagbok for hvordan og hva de trener med sin hund. Og det er jo egentlig en veldig fin ting for sin egen del. Notater på papir hadde derimot gjort samme nytten. Men, og her kommer mitt store poeng; det ville ikke da ha hatt muligheten til å nådd ut til noen andre. Det vesentlige med en blogg, tror jeg, er derfor å "broadcaste" seg selv.

Nei, du veit ikke hva andre skiver om i sine blogger, men du syns de burde nøye seg med å notere på papir, istedetfor å kringkaste seg selv..? For i neste avsnitt skriver du jo..

Alle har et behov for bekreftelse, og det føles godt å få bekreftet at folk SER en, at folk FØLGER MED. Og det er et helt normalt behov å ha. Det jeg tror blir litt "feil", er når dette behovet må rettes utover de man kjenner "i virkeligheten" (altså ikke på nettet). Man kan lure på hvorfor dette behovet for å bli sett, må rettes utover. Det har jeg ikke tenkt å gå inn på, men tankene går dithen at vi tross alt er mer på internett, og at det derfor blir naturlig å søke bekreftelse også der.

Sosialanalytiker på høyt nivå, gitt.. Og videre fortsetter du med den høyst sjarmerende analysen din, og kommer frem til dette:

Jeg tror de som skriver blogg (og nå er jeg tydeligvis en av dem), har et ubevisst behov for bekreftelse, de har et ubevisst behov for å bli sett. For meg tyder det på dårlig selvinnsikt, og selvinnsikt er noe jeg verdsetter. Jeg verdsetter å kunne klare å se flere sider av en sak, analysere hvorfor jeg gjør som jeg gjør, ut i fra behov jeg har.

Åja, gidder du å se meg? Gi meg den bekreftelsen jeg søker, vær så snill?

Hva slags selvinnsikt kreves det for å være så kjepphøy at man dømmer en ganske stor gruppe mennesker uten å vite hva man dømmer de for? Jeg mener, du skriver at du leser TO blogger.. Hvor mange tusen mennesker blogger, tror du? Og ut fra de TO bloggene du skriver at du leser, så kommer du frem til at "vi bloggerene" har et bevisst behov for å bli sett, og derfor har dårlig selvinnsikt - og du verdsetter jo selvinnsikt.. Samt evnen til å se flere sider av en sak (kan jeg spørre om du ser hvordan en blogger som meg leser denne psykoanalysen av bloggere i bloggen din, forresten?)

Videre følger en lengre greie om at folk ikke spør om de ser feite ut i den kjolen for å få bekrefta at de ser feite ut i den kjolen, men for å få høre at man ser pen ut i den kjolen - og her må du virkelig snakke for deg selv, når jeg spør om jeg ser feit ut i en kjole, så ønsker jeg IKKE å høre at jeg ser pen ut i den kjolen hvis jeg faktisk ser feit ut i den kjolen, jeg hadde faktisk blitt sur om mine nærmeste (som er de jeg ville spurt om noe sånt) hadde påstått at jeg så vakker ut i en kjole som gjorde at jeg så feit ut - og avsnittet avrundes med:

Vi har med andre ord behov for forskjellige ting, som vi ubevisst prøver å få bekreftet eller avkreftet. Det blir derfor helt feil å "offentliggjøre" seg selv gjennom en blogg, for å stille et behov man ikke er klar over at man har. Man tydeliggjør at man søker bekreftelse, at man trenger å bli sett, og at man IKKE BLIR DET tilstrekkelig ellers. Er dette virkelig noe folk ønsker? Det ville forundret meg..

Sorry Mac.. Du må ha sett for mye på film eller noe, det er neppe bare geeker som er underernært på "bekreftelse" som blogger.. Stille et behov man ikke er klar over at man har? Hvilket behov er det du har stilt igjennom denne bloggen din? Og særlig akkurat det blogginnlegget som vi her diskuterer?

Og blogg er altså en måte å bli sett på. Eller, man TROR man blir sett. Man kan legge inn tellere som viser hvor mange som har vært inne på siden, og man kan se om man får kommentarer i bloggen. Dette er bekreftelser på at man blir sett. De som ikke klarer å se denne sammenhengen selv, har i mine øyne dårlig selvinnsikt.

Ja, det er jammen godt vi har deg her til å oppklare sånne misforståelser for oss, altså..

Tilbake til blogger: Hvem har EGENTLIG interesse av å lese en blogg? Hvem bryr seg EGENTLIG om hvordan andre trener hundene sine? Jeg har jo vært inne på hvorfor, og det begrenser seg dermed hvem som leser hvem sin blogg. Hvem FØLGER MED i andres blogger? JEG gjør ikke det. Mulig jeg er noe unormal i så henseende, ikke vet jeg. For jeg vet ikke hvordan andre bruker sine blogger. Jeg vet strengt tatt ikke så mye om blogger i det hele tatt, men jeg har, som jeg skrev i innledningen, er forutinntatt mening om blogger.

Du burde kanskje lest litt flere blogger før du begynte å analysere hvorfor alle som blogger blogger..?

Og nå har du lest den. Kom gjerne med dine egne tanker rundt dette. I samme slengen får jo jeg bekreftelse på at jeg blir sett, så da gjør du jo en god gjerning..!

Jepp, jeg føler meg skikkelig snill i dag.. Her har du bekreftelsen du søker, har du fått stilt det ubevisste behovet du må ha hatt nå, fått den selvinnsikten du søkte?

Jeg tror jeg avslutter her jeg, så jeg kan skrive i bloggen min og få den bekreftelsen på at jeg blir sett som jeg ikke visste at jeg trengte.. Esse..

[charlotte]

Jeg skriver treningsdagbok mest for mitt egosentriske jeg, og litt for å kunne se tilbake på store happenings og når/hvor/hvordan jeg gjorde ting. Jeg synes det er moro at folk har interesse av å lese om treningen og hverdagen vår, og det gir meg et spark i ræva en gang i mellom. Dessuten får jeg "tømt" meg for tanker og ideer, samt lykke over resultater. Jeg har kommet i kontakt med mange gjennom bloggen

[Huldra]

Her har du jo de selvgode greia.. Ville det vært bedre om jeg skrev at blogging er kjempekult, esse, jeg er bare så megateit som ikke har fått en blogg før, esse..??

Går du ut fra at vi som blogger, snakker sånn? Kjempekult esse.. Megateit, esse.. Harry og mindre intelligent, esse?

Tja.. I første innlegget ditt har du skrevet

En blogg er en slags nettdagbok, eller et fora for å ytre meninger - MIN er begge deler, enten skriver jeg om ting jeg har gjort den dagen, eller så ytrer jeg meningene mine der.. At det er vesentlig hvem som har skrevet den, er en selvfølge - jeg hadde neppe lest din blogg var det ikke fordi at den var opphavet til denne diskusjonen - man leser jo gjerne bloggene til folk man enten kjenner, eller syns har noe interessant å komme med, eller en kombinasjon av begge..

De jeg leser bloggene til, er ikke "nobody" for meg, sant? Da hadde jeg ikke lest bloggene deres.. Og hvem som er hva for hvem, er svært individuelt - jeg syns ikke jeg får veldig mye ut av å lese O'store helten din sin blogg, f.eks..

Videre skriver du..

Her antyder du at det DU mener er "ingenting", ER ingenting.. Men igjen, det er individuelt, er det ikke? Og hva du mener er uinteressant, kan være av interesse for andre.. For blogg-forfatteren, f.eks..

Så kommer dette..

Javel, du kjenner ei du trener med og kjenner.. Det kan være at andre kjenner flere, sant? Jeg har 11 blogger jeg leser "fast", fordi jeg kjenner - i varierende grad - og interesserer meg for hva de skriver.. Pluss en blogg jeg ikke kjenner, men leser fordi jeg syns hun er morsom..

Nei, du veit ikke hva andre skiver om i sine blogger, men du syns de burde nøye seg med å notere på papir, istedetfor å kringkaste seg selv..? For i neste avsnitt skriver du jo..

Sosialanalytiker på høyt nivå, gitt.. Og videre fortsetter du med den høyst sjarmerende analysen din, og kommer frem til dette:

Åja, gidder du å se meg? Gi meg den bekreftelsen jeg søker, vær så snill?

Hva slags selvinnsikt kreves det for å være så kjepphøy at man dømmer en ganske stor gruppe mennesker uten å vite hva man dømmer de for? Jeg mener, du skriver at du leser TO blogger.. Hvor mange tusen mennesker blogger, tror du? Og ut fra de TO bloggene du skriver at du leser, så kommer du frem til at "vi bloggerene" har et bevisst behov for å bli sett, og derfor har dårlig selvinnsikt - og du verdsetter jo selvinnsikt.. Samt evnen til å se flere sider av en sak (kan jeg spørre om du ser hvordan en blogger som meg leser denne psykoanalysen av bloggere i bloggen din, forresten?)

Videre følger en lengre greie om at folk ikke spør om de ser feite ut i den kjolen for å få bekrefta at de ser feite ut i den kjolen, men for å få høre at man ser pen ut i den kjolen - og her må du virkelig snakke for deg selv, når jeg spør om jeg ser feit ut i en kjole, så ønsker jeg IKKE å høre at jeg ser pen ut i den kjolen hvis jeg faktisk ser feit ut i den kjolen, jeg hadde faktisk blitt sur om mine nærmeste (som er de jeg ville spurt om noe sånt) hadde påstått at jeg så vakker ut i en kjole som gjorde at jeg så feit ut - og avsnittet avrundes med:

Sorry Mac.. Du må ha sett for mye på film eller noe, det er neppe bare geeker som er underernært på "bekreftelse" som blogger.. Stille et behov man ikke er klar over at man har? Hvilket behov er det du har stilt igjennom denne bloggen din? Og særlig akkurat det blogginnlegget som vi her diskuterer?

Ja, det er jammen godt vi har deg her til å oppklare sånne misforståelser for oss, altså..

Du burde kanskje lest litt flere blogger før du begynte å analysere hvorfor alle som blogger blogger..?

Jepp, jeg føler meg skikkelig snill i dag.. Her har du bekreftelsen du søker, har du fått stilt det ubevisste behovet du må ha hatt nå, fått den selvinnsikten du søkte?

Jeg tror jeg avslutter her jeg, så jeg kan skrive i bloggen min og få den bekreftelsen på at jeg blir sett som jeg ikke visste at jeg trengte.. Esse..

Det var da voldsomt som du lot deg provosere..!

[Guest 2ne]

Det var da voldsomt som du lot deg provosere..!

Eller jeg bare kjeder meg veldig? Det er jammen ikke godt å se forskjellen bestandig der gitt..

[Huldra]

Eller jeg bare kjeder meg veldig? Det er jammen ikke godt å se forskjellen bestandig der gitt..

Hehe.. nei, det var det da. Kjeder meg litt jeg også, litt syk for tiden. <_< (Tålte ikke sommeren tydeligvis.)

Men si meg, er det ingen som har lagt merke til disse tingene jeg skrev:

Jeg tror ikke det er helt rett å være motstander av noe så ufarlig som en blogg, hvis man ikke har prøvd. Forutinntatte meninger er ikke helt min greie nemlig. Jeg prøver så godt jeg kan å være åpen og tro det beste om ting, men når det gjelder blogger, har jeg nok gått litt for fort frem på akkurat det punktet.

Jeg tror de som skriver blogg (og nå er jeg tydeligvis en av dem), har et ubevisst behov for bekreftelse, de har et ubevisst behov for å bli sett.

(Merk: her setter jeg meg i samme bås som "alle andre", jeg sier ikke at jeg er så forskjellig, og at jeg ikke har behov for å bli sett osv.)

Og i oppfølgerinnlegget i bloggen:

Temaet har tydeligvis fenget noen. Eller kanskje provosert? Jeg har tenkt videre, men har ikke kommet frem til noe endelig.

Jeg påstår ikke å ha noe bestemt mening om saken, jeg bare tenker, egentlig. Hvis jeg skal forandre mening, så tror jeg det beste er å fortelle meg det på en saklig måte, og ikke angripe og kritisere negativt, og komme med angrep på saken. Altså; jeg tåler kritikk, det er ikke det, men hvis det finnes andre måter å se det på, hadde de kunnet blitt lagt frem på en bedre måte, slik at jeg skjønte den.

Jeg har jo alltid skjønt at folk ser på blogging på en helt annen måte enn jeg gjør. Hadde de sett på blogging slik jeg gjør, hadde vel kanskje ikke folk blogget, for å si det sånn. Det betyr ikke at jeg er uinteressert i å finne ut hvorfor folk blogger, tvert imot! Det er spennende å forstå årsaken bak, grunnen til at folk velger å gjøre ting. Motivasjonen. Noen bruker det som treningslogg, andre som motivasjon, eller for å spre kunnskap om trening. Men uansett bevisste årsaker, kommer man unna behovet for bekreftelse, for å bli sett?

Igjen, bare mine tanker, påstår ingenting, og mottar åpent innspill. Men jeg bare spør, det er ikke ment som et angrep på noen som helst, men det blir tydeligvis oppfattet sånn..

Og jeg hever meg ikke over noen, jeg er slett ikke bedre enn noen andre, jeg har også behov for å bli sett, for å bli verdsatt. Det har alle.

Avslutningsvis vil jeg presisere hvorfor jeg nå blogger, i tilfelle det ikke kom klart nok frem av det første innlegget, eller av undertittelen (en eksperimentell blogg) for den saks skyld. Jeg skrev jeg ikke syns det var rett å ha en forutinntatt mening om noe så ufarlig som blogging (hadde vært verre med narkotika), og mener jeg bør prøve det for å vite hva jeg evt er imot. Eller rett og slett for å forstå det, gi blogging en sjans. Utover det å bli SETT. Kanskje det er noe mer, som man ikke oppdager før man faktisk blogger selv?

For siste gang; jeg bare tenker. Trodde ikke det var noe galt i det, egentlig. Men tankene mine er tydeligvis "feil" hos noen, så da må de vel rette på meg, da..

(Disse qoutene var ikke nødvendigvis ment direkte til deg, 2ne, men sånn generelt. uansett, det er vanskelig å forstå hva folk mener, når man skriver, ting kan virke veldig provoserende og aggressivt, mens det kanskje egentlig bare er tenkende, filosoferende, spørrende.. Som sagt, det var aldri meningen å angripe noen, da hadde jeg vel gjort det på en annen måte. Og jeg trodde forsåvidt heller aldri at innlegget kom til å bli lest, enda mindre diskutert..)

[Guest 2ne]

Hehe.. nei, det var det da. Kjeder meg litt jeg også, litt syk for tiden. <_< (Tålte ikke sommeren tydeligvis.)

Fort gjort å engasjere seg i bagateller når man har for mye fritid.. Og jeg har altfor mye fritid.. hehe

(Disse qoutene var ikke nødvendigvis ment direkte til deg, 2ne, men sånn generelt. uansett, det er vanskelig å forstå hva folk mener, når man skriver, ting kan virke veldig provoserende og aggressivt, mens det kanskje egentlig bare er tenkende, filosoferende, spørrende.. Som sagt, det var aldri meningen å angripe noen, da hadde jeg vel gjort det på en annen måte. Og jeg trodde forsåvidt heller aldri at innlegget kom til å bli lest, enda mindre diskutert..)

Jeg veit egentlig ikke hvorfor jeg blogger, annet enn at jeg alltid har likt å skrive (det syns vel muligens på noen av innleggene mine her på sonen også? *flir*). Eneste forskjellen på før og nå, er at nå skriver jeg ting i bloggen og lagrer det der, istedetfor i word og "mine dokumenter" (og før det i utallige notatbøker jeg har hatt liggende her og der), liksom. Det er klart at det er morsomt med tilbakemeldinger, men jeg har skrevet siden jeg kunne skrive (hehe - nå høres det ut som om jeg driver og skriver noe meningsfulle greier, men det er jo enten noe usaklig tankespinn eller et "kjære dagbok"-innlegg), så det er vel ikke først og fremst oppmerksomheten jeg skriver for.. Selv om jeg planla å bli forfatter når jeg ble stor den gangen jeg var et naivt og uskyldig barn

Hvorfor i bloggen? Tja.. Hvorfor ikke? Det jeg dreiv og skreiv på før, havna jo stort sett i søplekassa etterhvert, jeg leste det aldri på nytt sjøl. Så bloggen har blitt oppbevaring av ting jeg ville ha sletta fra harddisken eller kasta ut av skap etterhvert uansett.. Der tar det ikke opp noe av min lagringsplass, og jeg har fått det (nesten) ut av huet.. Hadde det vært fordi jeg "krevde" oppmerksomhet, ville jeg antageligvis valgt VG-blogg eller lignende, hvor alle de andre bloggerene kommenterer hverandre nesten saklig og til tider er litt politiske korrekte og samfunnsengasjerte, som de intellektuelle hobbysynserene de er

[Huldra]

Fort gjort å engasjere seg i bagateller når man har for mye fritid.. Og jeg har altfor mye fritid.. hehe

Jeg veit egentlig ikke hvorfor jeg blogger, annet enn at jeg alltid har likt å skrive (det syns vel muligens på noen av innleggene mine her på sonen også? *flir*). Eneste forskjellen på før og nå, er at nå skriver jeg ting i bloggen og lagrer det der, istedetfor i word og "mine dokumenter" (og før det i utallige notatbøker jeg har hatt liggende her og der), liksom. Det er klart at det er morsomt med tilbakemeldinger, men jeg har skrevet siden jeg kunne skrive (hehe - nå høres det ut som om jeg driver og skriver noe meningsfulle greier, men det er jo enten noe usaklig tankespinn eller et "kjære dagbok"-innlegg), så det er vel ikke først og fremst oppmerksomheten jeg skriver for.. Selv om jeg planla å bli forfatter når jeg ble stor den gangen jeg var et naivt og uskyldig barn

Hvorfor i bloggen? Tja.. Hvorfor ikke? Det jeg dreiv og skreiv på før, havna jo stort sett i søplekassa etterhvert, jeg leste det aldri på nytt sjøl. Så bloggen har blitt oppbevaring av ting jeg ville ha sletta fra harddisken eller kasta ut av skap etterhvert uansett.. Der tar det ikke opp noe av min lagringsplass, og jeg har fått det (nesten) ut av huet.. Hadde det vært fordi jeg "krevde" oppmerksomhet, ville jeg antageligvis valgt VG-blogg eller lignende, hvor alle de andre bloggerene kommenterer hverandre nesten saklig og til tider er litt politiske korrekte og samfunnsengasjerte, som de intellektuelle hobbysynserene de er

Jeg ville også bli forfatter.. Hadde store ambisjoner om det, hehe.. Søkte til og med på forfatterskolen, men kom (heldigvis?) ikke inn.. Har fremdeles alt jeg har skrevet, og har for det meste skrevet på papir, blir liksom ikke det samme å skrive på pc, syns jeg da.

Så jeg skjønner veldig godt hva du mener når du sier du skriver for å "få ut" tanker. Det er utrolig "terapeutisk", og letter byrden for de som evt måtte ha hørt på det, hehe.. Nå er det i det minste valgfritt om de vil lese det..