Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor


Aussieglis

Recommended Posts

Hvordan er alderen fordelt hos dere? Er den minste eldst eller yngst? Her i huset vil den minste bli den eldste. Hun kommer best overens med større hunder, og er faktisk litt usikker på de små som oftest, men dette er nok fordi hun har hatt flest gode opplevelser med store hunder.

Nå blir jo neste hund en valp da, og allerede som 8 uker gammel valp så er den hunden større og tyngre enn hun jeg har nå. Ser for meg at de første månedene vil det være mye action på stuegulvet, og de må nok styres en hel del. Jeg vil ha en valpegrind på badet til bruk som "slapp av/time-out" plass og der vil den mest utstyrlige av de havne hvis de trenger hjelp til å slappe av.

Når jeg ser hun jeg har nå i lek med andre hunder så går det egentlig veldig forsiktig for seg. Hun holder ikke tilbake på stemmen sin og sier klart ifra når den største tar for hardt i, og hundene forstår signalene hennes og trekker seg tilbake. Og hun er på ingen måte "tilbakeholden" fordi om hun er lita. Når hun har fått blitt "varm i trøya" og så holder hun på på akkurat samme måte som den større hunden. Napper i pelsen, erter og løper og leker.. Hun henter leker og bein og byr til lek.

Jeg ser jo for meg at en valp på 8 uker vil lære ganske fort reglene til den eldste hunden i huset, om den er liten eller stor. Valpen veit jo uansett at hun er eldst. Valpen har vel fått sin del av bitehemningen hos brødrene og søstrene sine, og ser for meg at det som vil begynne når den da kommer hit vil være enda mer bitehemning men da fra Emma. For hun sier ikke ifra før det faktisk er vondt/ubehagelig, hun leker jo som alle andre hunder selv om hun er 3kg liksom.

Noen sier at det er veldig mye styr og stress med en liten og en stor. Hva er deres opplevelser? Har det bært mange knekte bein og veterinærbesøk pga størrelsesforskjellen? :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små, den minste (og nest eldste her, drøye fem år og vokst opp med en stor hund som er tre år eldre) er tre kg. Ipsa (den nest yngste i gjengen og to år yngre og av en litt sjenert type) har alltid hatt respekt for henne og den lille har aldri trengt å si fra, de har bare vært sånn.

Nyx (drøye ni mnd nå) var tre ganger så stor som Små og tøffere enn toget når hun kom i hus - det sier seg selv at noe fysisk her neppe hadde gått inn - Små har bare blitt ustyrtelig morsom når hun har 'gryntet' litt så her har vi gått inn og styrt og støttet - vel er hun liten, men hun er ikke noe leketøy. Alle tilløp til gnisninger og egling avsluttes med et kjapt 'Snill'. Valpen og trekilosen har ikke før ganske nylig vært helt alene sammen.

Summa sumarum, den minste er...minst og det må man ta høyde for og hensyn til - både når det gjelder at den skal tas på alvor osv men også i lek, store, tunge valpepoter er...store og tunge :P i forhold til en liten kropp. Så lenge man som eier kjenner hundene og har styring og oversikt bør det gå helt fint. Har aldri vært noe skader her (3 kg og 3x20kg+).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...