Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor


Aussieglis

Recommended Posts

Hvordan er alderen fordelt hos dere? Er den minste eldst eller yngst? Her i huset vil den minste bli den eldste. Hun kommer best overens med større hunder, og er faktisk litt usikker på de små som oftest, men dette er nok fordi hun har hatt flest gode opplevelser med store hunder.

Nå blir jo neste hund en valp da, og allerede som 8 uker gammel valp så er den hunden større og tyngre enn hun jeg har nå. Ser for meg at de første månedene vil det være mye action på stuegulvet, og de må nok styres en hel del. Jeg vil ha en valpegrind på badet til bruk som "slapp av/time-out" plass og der vil den mest utstyrlige av de havne hvis de trenger hjelp til å slappe av.

Når jeg ser hun jeg har nå i lek med andre hunder så går det egentlig veldig forsiktig for seg. Hun holder ikke tilbake på stemmen sin og sier klart ifra når den største tar for hardt i, og hundene forstår signalene hennes og trekker seg tilbake. Og hun er på ingen måte "tilbakeholden" fordi om hun er lita. Når hun har fått blitt "varm i trøya" og så holder hun på på akkurat samme måte som den større hunden. Napper i pelsen, erter og løper og leker.. Hun henter leker og bein og byr til lek.

Jeg ser jo for meg at en valp på 8 uker vil lære ganske fort reglene til den eldste hunden i huset, om den er liten eller stor. Valpen veit jo uansett at hun er eldst. Valpen har vel fått sin del av bitehemningen hos brødrene og søstrene sine, og ser for meg at det som vil begynne når den da kommer hit vil være enda mer bitehemning men da fra Emma. For hun sier ikke ifra før det faktisk er vondt/ubehagelig, hun leker jo som alle andre hunder selv om hun er 3kg liksom.

Noen sier at det er veldig mye styr og stress med en liten og en stor. Hva er deres opplevelser? Har det bært mange knekte bein og veterinærbesøk pga størrelsesforskjellen? :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små, den minste (og nest eldste her, drøye fem år og vokst opp med en stor hund som er tre år eldre) er tre kg. Ipsa (den nest yngste i gjengen og to år yngre og av en litt sjenert type) har alltid hatt respekt for henne og den lille har aldri trengt å si fra, de har bare vært sånn.

Nyx (drøye ni mnd nå) var tre ganger så stor som Små og tøffere enn toget når hun kom i hus - det sier seg selv at noe fysisk her neppe hadde gått inn - Små har bare blitt ustyrtelig morsom når hun har 'gryntet' litt så her har vi gått inn og styrt og støttet - vel er hun liten, men hun er ikke noe leketøy. Alle tilløp til gnisninger og egling avsluttes med et kjapt 'Snill'. Valpen og trekilosen har ikke før ganske nylig vært helt alene sammen.

Summa sumarum, den minste er...minst og det må man ta høyde for og hensyn til - både når det gjelder at den skal tas på alvor osv men også i lek, store, tunge valpepoter er...store og tunge :P i forhold til en liten kropp. Så lenge man som eier kjenner hundene og har styring og oversikt bør det gå helt fint. Har aldri vært noe skader her (3 kg og 3x20kg+).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...