Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor


Aussieglis

Recommended Posts

Hvordan er alderen fordelt hos dere? Er den minste eldst eller yngst? Her i huset vil den minste bli den eldste. Hun kommer best overens med større hunder, og er faktisk litt usikker på de små som oftest, men dette er nok fordi hun har hatt flest gode opplevelser med store hunder.

Nå blir jo neste hund en valp da, og allerede som 8 uker gammel valp så er den hunden større og tyngre enn hun jeg har nå. Ser for meg at de første månedene vil det være mye action på stuegulvet, og de må nok styres en hel del. Jeg vil ha en valpegrind på badet til bruk som "slapp av/time-out" plass og der vil den mest utstyrlige av de havne hvis de trenger hjelp til å slappe av.

Når jeg ser hun jeg har nå i lek med andre hunder så går det egentlig veldig forsiktig for seg. Hun holder ikke tilbake på stemmen sin og sier klart ifra når den største tar for hardt i, og hundene forstår signalene hennes og trekker seg tilbake. Og hun er på ingen måte "tilbakeholden" fordi om hun er lita. Når hun har fått blitt "varm i trøya" og så holder hun på på akkurat samme måte som den større hunden. Napper i pelsen, erter og løper og leker.. Hun henter leker og bein og byr til lek.

Jeg ser jo for meg at en valp på 8 uker vil lære ganske fort reglene til den eldste hunden i huset, om den er liten eller stor. Valpen veit jo uansett at hun er eldst. Valpen har vel fått sin del av bitehemningen hos brødrene og søstrene sine, og ser for meg at det som vil begynne når den da kommer hit vil være enda mer bitehemning men da fra Emma. For hun sier ikke ifra før det faktisk er vondt/ubehagelig, hun leker jo som alle andre hunder selv om hun er 3kg liksom.

Noen sier at det er veldig mye styr og stress med en liten og en stor. Hva er deres opplevelser? Har det bært mange knekte bein og veterinærbesøk pga størrelsesforskjellen? :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små, den minste (og nest eldste her, drøye fem år og vokst opp med en stor hund som er tre år eldre) er tre kg. Ipsa (den nest yngste i gjengen og to år yngre og av en litt sjenert type) har alltid hatt respekt for henne og den lille har aldri trengt å si fra, de har bare vært sånn.

Nyx (drøye ni mnd nå) var tre ganger så stor som Små og tøffere enn toget når hun kom i hus - det sier seg selv at noe fysisk her neppe hadde gått inn - Små har bare blitt ustyrtelig morsom når hun har 'gryntet' litt så her har vi gått inn og styrt og støttet - vel er hun liten, men hun er ikke noe leketøy. Alle tilløp til gnisninger og egling avsluttes med et kjapt 'Snill'. Valpen og trekilosen har ikke før ganske nylig vært helt alene sammen.

Summa sumarum, den minste er...minst og det må man ta høyde for og hensyn til - både når det gjelder at den skal tas på alvor osv men også i lek, store, tunge valpepoter er...store og tunge :P i forhold til en liten kropp. Så lenge man som eier kjenner hundene og har styring og oversikt bør det gå helt fint. Har aldri vært noe skader her (3 kg og 3x20kg+).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
    • Kondolerer❤️💔 Er vondt å miste sin beste venn🌸
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...