Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten vs. stor


Aussieglis

Recommended Posts

Hvordan er alderen fordelt hos dere? Er den minste eldst eller yngst? Her i huset vil den minste bli den eldste. Hun kommer best overens med større hunder, og er faktisk litt usikker på de små som oftest, men dette er nok fordi hun har hatt flest gode opplevelser med store hunder.

Nå blir jo neste hund en valp da, og allerede som 8 uker gammel valp så er den hunden større og tyngre enn hun jeg har nå. Ser for meg at de første månedene vil det være mye action på stuegulvet, og de må nok styres en hel del. Jeg vil ha en valpegrind på badet til bruk som "slapp av/time-out" plass og der vil den mest utstyrlige av de havne hvis de trenger hjelp til å slappe av.

Når jeg ser hun jeg har nå i lek med andre hunder så går det egentlig veldig forsiktig for seg. Hun holder ikke tilbake på stemmen sin og sier klart ifra når den største tar for hardt i, og hundene forstår signalene hennes og trekker seg tilbake. Og hun er på ingen måte "tilbakeholden" fordi om hun er lita. Når hun har fått blitt "varm i trøya" og så holder hun på på akkurat samme måte som den større hunden. Napper i pelsen, erter og løper og leker.. Hun henter leker og bein og byr til lek.

Jeg ser jo for meg at en valp på 8 uker vil lære ganske fort reglene til den eldste hunden i huset, om den er liten eller stor. Valpen veit jo uansett at hun er eldst. Valpen har vel fått sin del av bitehemningen hos brødrene og søstrene sine, og ser for meg at det som vil begynne når den da kommer hit vil være enda mer bitehemning men da fra Emma. For hun sier ikke ifra før det faktisk er vondt/ubehagelig, hun leker jo som alle andre hunder selv om hun er 3kg liksom.

Noen sier at det er veldig mye styr og stress med en liten og en stor. Hva er deres opplevelser? Har det bært mange knekte bein og veterinærbesøk pga størrelsesforskjellen? :/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Små, den minste (og nest eldste her, drøye fem år og vokst opp med en stor hund som er tre år eldre) er tre kg. Ipsa (den nest yngste i gjengen og to år yngre og av en litt sjenert type) har alltid hatt respekt for henne og den lille har aldri trengt å si fra, de har bare vært sånn.

Nyx (drøye ni mnd nå) var tre ganger så stor som Små og tøffere enn toget når hun kom i hus - det sier seg selv at noe fysisk her neppe hadde gått inn - Små har bare blitt ustyrtelig morsom når hun har 'gryntet' litt så her har vi gått inn og styrt og støttet - vel er hun liten, men hun er ikke noe leketøy. Alle tilløp til gnisninger og egling avsluttes med et kjapt 'Snill'. Valpen og trekilosen har ikke før ganske nylig vært helt alene sammen.

Summa sumarum, den minste er...minst og det må man ta høyde for og hensyn til - både når det gjelder at den skal tas på alvor osv men også i lek, store, tunge valpepoter er...store og tunge :P i forhold til en liten kropp. Så lenge man som eier kjenner hundene og har styring og oversikt bør det gå helt fint. Har aldri vært noe skader her (3 kg og 3x20kg+).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Og så en helt ok dag. Var forberedt på det verste, gitt erfaringer fra stedet vi var på. Fikk fineste adferden tilbudt uten krav. Innfridde samtlige forespørsler. .. lenge. Så skjedde tydligvis noe med ham jeg ikke aner årsaken til, og han begynte stresse og sluttet oppføre seg pent, uten å bli veldig vanskelig heller. La seg pent ned på matten sin for å slappe av i 30 minutter på bussholdeplassen, og begynte ikke flippe før de siste 10, da han ble ufyselig vokal mot to huskyer på andre siden av gaten, nyankomne ventende til holdeplassen og livet og universet og alt. 30 min venting akkurat der, rett oppi en travelt trafikkert vei med mye støy fra tungtransport ble å tøye strikken for mye, altså. Han holdt ut fint i 20 min før han fikk eksistensiell angst av å vente så mye lenger enn han er vant med fra før.  Ikke på sitt mest avslappede, men muttern har gått på skole og lært om former og vinkler og komposisjon og sånn derre der, så vi velger heller det bildet som føles mer behagelig å se på, enn det klønete og keitete som viser hvor flink gutt han kan være, men som ikke lar seg beskjære pent:
    • Ups and DOWNS. Helvetes ***** spoiled brætt drittunge av en byksefaen prepubertal ***** dritt har kommet dit at omgivelsene er mer interessante enn både leker og mat, og han krangler tilbake mot disiplinering. Synes ingenting om å bli avkrevd å holde kontakten og gå ved min side, og enda mindre om å bli straffet med time outs fordi han ikke hører etter. Aggressivt vokal i sure protester mot tyrannen som begrenser hans frie utfoldelse.  Han skal få for at han etter femogtredve *SITT* til slutt setter seg lydig ned og er oppmerksom i noen sekunder uten at det er nødvendig å ty til mer maktbruk, men **** for en håndfull av en forbanna dritt han kan være. Vimser og BYKSER og er MANISK på å gå FORAN meg.  Det hjelper IKKE å mosjonere ham mer. For å få ham sliten må en nemlig gå langt over hva som er anbefalt mtp kroppens utvikling, og det blir også en ond sirkel, hvor han bare krever mer og mer for å føle seg vel.  I dag er første gangen lek ikke har vært mer interessant enn omgivelsene. Godis ville han ha, men han ville ikke oppføre seg pent for å få det, så det ble også en konflikt. Forbanna mareritt av en forbanna kontak-nekt byksebikkje. Vi måtte rekke this and that, så han slapp i for stor grad unna med alt også. Fikk fremdrift på tross av den fullstendig uakseptable adferden.  Mamsen kan trenge valium for å komme seg emosjonelt uberørt gjennom dette, tror jeg. Synd fastlegen antakelig er uenig i at trening av hund er en legit reason for å skrive ut en resept -_- Vel, i morgen har vi ikke noe vi trenger å rekke, så den ***** drittbikkja skal få samme turen som i dag, uten en centimeter fremdrift på FEIL adferd. Han skal få holde KONTAKT og han skal få holde seg på siden av meg, og om den jævelungen BYKSER en gang til etter advarsel, så binder jeg ham i en stolpe og ***** går fra ham - for alltid! ..eller til den lille dritten ***** samler seg og slapper for i ******* av.  Jeg er så lei. Jeg gleder meg så intenst til han er voksen og har mer impulskontroll.  *Aaarrgh* Her legges frem klær og utstyr for en lang dag i drittvær, med kakao og boller og powerbank til mobilen. Den lille rotta skal få lære at å bykse og vimse og ikke høre etter meg når jeg ikke har noe jeg trenger komme tidsnok til - det får dørgende kjedelige konsekvenser for ham.   
    • https://atferdskonsulenter.no/ har stort sett gode folk, selv om jeg ikke kan gå god for alle. Anna Bjurgård Compton, Hilde Arneberg, Kjersti Bjøntegaard, Gry Eskeland, Nina Haaland og Lise Fredriksen kjenner jeg til og kan anbefale. Arne Aarrestad og Siri Linnerud har jeg lest nok av og såvidt møtt til at jeg vil gå god for dem.  
    • Hvilken landsdel? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...