Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så sint så jeg dirrer......


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Takk Akela og IW

Jeg satt og leste og tenkte, jaha - så om hundene deres blir utsatt for store traumer så bør vi anbefale å avlive fremfor å operere?

Vi har jo ett glitrende eksempel her på sonen akkurat nå - bure kanskje Mike blitt avlivet fremfor å bli operert 2 ganger i tillegg til den første operasjonen? Tross alt, han var så dårlig at han holdt på å dø?

Nei - ingen av dere ville foreslå det.

Ja, såret på hesten var ille - men det kunne tydeligvis sys - jeg vil gjette at vetten anbefalte avlivning fordi svært få gidder å reparere hester, det er også vanskelig å sy osv. - tross alt - de kan ikke legges ned i egnet positur osv. Det er ett vrient dyr å behandle slike skader på.

MEN - at hestene føler mer smerte enn en hund er helt feil. Hester har den unike evnen at de faktisk kan dope seg selv med endorfiner, i langt større grad enn en hund faktisk. Om man f.eks. setter brems på en hest (brems er for den uinvidde en innretning som snurres hardt hardt rundt hestens mule) så blir de faktisk på en måte "neddopet" Sånn at jeg tror ikke hesten hadde det noe værre fysisk enn f.eks. en hund som har blitt bitt.

Jeg håper det går fint med hesten jeg, og jeg blir glad inni meg når jeg leser om hesteeiere som faktisk setter pris på sine hester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det går ikke ann å sammenligne hest og hund.

Hest er et byttedyr som alltid må være på vakt, og et skadet individ vil fort bli jaget ut av flokken. En hest som må stå alene, skadet over lenger tid har det mye, mye værre enn en hund som må ligge litt stille hjemme.

En annen grunn til at hunder takler bedre å være "sykemeldt" er at de ikke er ville dyr. Selvfølgelig har de instinkter de også, men de er mye mer tilpasset menneskeflokken sin. Hester derimot vil ikke ha samme støtte.

Dessuten innbiller jeg meg at innlærte skrekkmomenter hos hest er mye vanskeligere å trene bort enn hos hunder. sikkert fordi hesters instinkt allerede ber dem om å være på vakt. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det, men hester blir fortere "ødelagt" mens hunder bare kalles "vanskelige" eller "skeptiske".

Hunder er nemlig mertilpasninsdyktige.. Hunder kan klare seg helt fint uten et eller til og med to ben, lan bakpart.. det er selvfølgelig en diskusjonssak om hvor mye en hund skal få leve på tross av, men de fleste er enige om at en hund klarer seg fint uten et ben, mens en hest er det utenkelig. Prøver ikke å si at hesten må ambutere et ben, men bare at hunder tåler mye mer fysiske, psykiske skader fordi de er tammere, mer tilpasningsdyktige og rovdyr

Du bør kanskje kunne litt mer om hest før du uttaler deg?

Hester jager ikke andre hester utav flokk fordi de er skadet. Hester får ikke "traumer" av å stå alene i en restitusjons periode (da har i såfall flertallet av norske hingster traumer hele livet)

hester er IKKE ville dyr, de er domestiserte og tilpasset flokken sin som også består av to-fotinger.

Hvis du tror at det er stor forskjell i hester og hunders ( eller andre pattedyr for den del) læringsevne, så bør du gå hjem og lese læringspsykologien din på nytt..

*

Som travhest eier er jeg glad for å se at eieren er opptatt av sin hest muligheter for god livskvalitet selv om løpskarrieren er over. Selv om man omtaler en hest som "gammel venn" er ikke nødvendigvis hesten gammel, jeg har ei avlsmerr på 12 år, jeg kaller henne gammel også, selv om jeg forventer at hun skal leve i minst ti år til.

Skulle likt å se dere skrive det samme forsvaret for avlivning i innleggene deres vedr. skadete/traumatiserte/nervøse hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ojda. Jeg sa da ikke at jeg hadde avlivet med kaldt blod, og det er heller ikke sånn at jeg ikke har vært borti hester før. Nå skal ikke jeg sitte her og si at jo, hester har sterkere innstinkter (flukt) enn hunder for tydelighvis er dere uenig. Men det jeg kanskje litt for hardnakket ville forsvare var eierens plikt til å ende et uverdig liv. (sier ikke at det var eierens plikt å avlive denne hesten, Jeg så ikke filmen en gang, så jeg aner jo ikke)

Det jeg argumenterte mot var utsagnet "man avliver ikke en gammel venn". Siste hesten jeg var forrytter på hadde problemer med bena lenge og kom til et punkt hvor det var tydelig at hun ikke ville bli bedre. Når da dyrlegen hadde foreslått avlivning syntes jeg det var en barmhjertighetshandling av eieren å la hesten miste livet. (hun drev ikke med trav av den grunn!)

Jeg mener absolutt ikke at en hest er mindre verdt enn en hund, men når det er spørsmål om avlivning må man tenke på sjansene for rehabilitering (hvis det er gode sjanser for rehabilitering er det en sevfølge å behandle), hvor lang denne rehabiliteringen vil bli, hvor vondt hesten vil ha i denne perioden etc, og når vetrinæren er borti mye flere syke hester enn mange andre, så er det nødvendig å ta hans mening inn i ligningen.

At det er lettvint å avlive for en vetrinær håper/tror jeg ikke, i så fall er det veldig rart at han/hun ble vetrinær i det hele tatt. uten å virke naiv så er vetrinærene interresert i at du skal ha en frisk hest som har det bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...