Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så sint så jeg dirrer......


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Takk Akela og IW

Jeg satt og leste og tenkte, jaha - så om hundene deres blir utsatt for store traumer så bør vi anbefale å avlive fremfor å operere?

Vi har jo ett glitrende eksempel her på sonen akkurat nå - bure kanskje Mike blitt avlivet fremfor å bli operert 2 ganger i tillegg til den første operasjonen? Tross alt, han var så dårlig at han holdt på å dø?

Nei - ingen av dere ville foreslå det.

Ja, såret på hesten var ille - men det kunne tydeligvis sys - jeg vil gjette at vetten anbefalte avlivning fordi svært få gidder å reparere hester, det er også vanskelig å sy osv. - tross alt - de kan ikke legges ned i egnet positur osv. Det er ett vrient dyr å behandle slike skader på.

MEN - at hestene føler mer smerte enn en hund er helt feil. Hester har den unike evnen at de faktisk kan dope seg selv med endorfiner, i langt større grad enn en hund faktisk. Om man f.eks. setter brems på en hest (brems er for den uinvidde en innretning som snurres hardt hardt rundt hestens mule) så blir de faktisk på en måte "neddopet" Sånn at jeg tror ikke hesten hadde det noe værre fysisk enn f.eks. en hund som har blitt bitt.

Jeg håper det går fint med hesten jeg, og jeg blir glad inni meg når jeg leser om hesteeiere som faktisk setter pris på sine hester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det går ikke ann å sammenligne hest og hund.

Hest er et byttedyr som alltid må være på vakt, og et skadet individ vil fort bli jaget ut av flokken. En hest som må stå alene, skadet over lenger tid har det mye, mye værre enn en hund som må ligge litt stille hjemme.

En annen grunn til at hunder takler bedre å være "sykemeldt" er at de ikke er ville dyr. Selvfølgelig har de instinkter de også, men de er mye mer tilpasset menneskeflokken sin. Hester derimot vil ikke ha samme støtte.

Dessuten innbiller jeg meg at innlærte skrekkmomenter hos hest er mye vanskeligere å trene bort enn hos hunder. sikkert fordi hesters instinkt allerede ber dem om å være på vakt. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det, men hester blir fortere "ødelagt" mens hunder bare kalles "vanskelige" eller "skeptiske".

Hunder er nemlig mertilpasninsdyktige.. Hunder kan klare seg helt fint uten et eller til og med to ben, lan bakpart.. det er selvfølgelig en diskusjonssak om hvor mye en hund skal få leve på tross av, men de fleste er enige om at en hund klarer seg fint uten et ben, mens en hest er det utenkelig. Prøver ikke å si at hesten må ambutere et ben, men bare at hunder tåler mye mer fysiske, psykiske skader fordi de er tammere, mer tilpasningsdyktige og rovdyr

Du bør kanskje kunne litt mer om hest før du uttaler deg?

Hester jager ikke andre hester utav flokk fordi de er skadet. Hester får ikke "traumer" av å stå alene i en restitusjons periode (da har i såfall flertallet av norske hingster traumer hele livet)

hester er IKKE ville dyr, de er domestiserte og tilpasset flokken sin som også består av to-fotinger.

Hvis du tror at det er stor forskjell i hester og hunders ( eller andre pattedyr for den del) læringsevne, så bør du gå hjem og lese læringspsykologien din på nytt..

*

Som travhest eier er jeg glad for å se at eieren er opptatt av sin hest muligheter for god livskvalitet selv om løpskarrieren er over. Selv om man omtaler en hest som "gammel venn" er ikke nødvendigvis hesten gammel, jeg har ei avlsmerr på 12 år, jeg kaller henne gammel også, selv om jeg forventer at hun skal leve i minst ti år til.

Skulle likt å se dere skrive det samme forsvaret for avlivning i innleggene deres vedr. skadete/traumatiserte/nervøse hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ojda. Jeg sa da ikke at jeg hadde avlivet med kaldt blod, og det er heller ikke sånn at jeg ikke har vært borti hester før. Nå skal ikke jeg sitte her og si at jo, hester har sterkere innstinkter (flukt) enn hunder for tydelighvis er dere uenig. Men det jeg kanskje litt for hardnakket ville forsvare var eierens plikt til å ende et uverdig liv. (sier ikke at det var eierens plikt å avlive denne hesten, Jeg så ikke filmen en gang, så jeg aner jo ikke)

Det jeg argumenterte mot var utsagnet "man avliver ikke en gammel venn". Siste hesten jeg var forrytter på hadde problemer med bena lenge og kom til et punkt hvor det var tydelig at hun ikke ville bli bedre. Når da dyrlegen hadde foreslått avlivning syntes jeg det var en barmhjertighetshandling av eieren å la hesten miste livet. (hun drev ikke med trav av den grunn!)

Jeg mener absolutt ikke at en hest er mindre verdt enn en hund, men når det er spørsmål om avlivning må man tenke på sjansene for rehabilitering (hvis det er gode sjanser for rehabilitering er det en sevfølge å behandle), hvor lang denne rehabiliteringen vil bli, hvor vondt hesten vil ha i denne perioden etc, og når vetrinæren er borti mye flere syke hester enn mange andre, så er det nødvendig å ta hans mening inn i ligningen.

At det er lettvint å avlive for en vetrinær håper/tror jeg ikke, i så fall er det veldig rart at han/hun ble vetrinær i det hele tatt. uten å virke naiv så er vetrinærene interresert i at du skal ha en frisk hest som har det bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hun får også en god sykkeltur hver morgen, noen ganger med trekk og andre ganger uten. I løpet av uken trener vi også lydighet, svømming, rallylydighet og spor. De siste månedene har vi fokusert mye på ro-trening i offentlige områder med mange folk og hunder. Hun er i god form og har en slank kroppsbygning, men sliter med å roe seg ned når vi er ute, selv om hun lett finner roen innendørs. Tidligere kastet vi dessverre en del pinner og ball på turer, men jeg innså i senere tid at det er med på å skape mye stress. Derfor har vi sluttet med dette for en god stund siden. Jeg forstår at dette har bidratt til å bygge opp stressnivået hennes utendørs. Men ellers har hun vært slik jeg beskriver henne, helt siden vi fikk henne.
    • Søk er fint, men ellers synes jeg det virker som det kan være litt mye løping og stress-jobbing, enn ro og fokus. Jeg ville droppet kasting av ball/leker/apport, og agility. La henne løpe litt fra seg, og så ta økter med roligere øvelser. Lengre søk, flere gjenstander, rolige øvelser som sitt, dekk, stå, veksling mellom posisjoner, gå fot, og andre roligere lydighetsøvelser. Bli-øvelser krever også fokus og selvbeherskelse. Det kan også være det hjelper å gi henne oppgaver på tur. Selv om jeg i prinsippet er motstander av at hunder skal gå fot på tur, så kan det være en idé å gjøre det for noen strekninger. Variere med å veksle hvilken side hun går på (etterhvert bytte side under gange, og veksle mellom å bytte side ved å gå foran eller bak deg), snurr mens dere går fot, osv. Ta korte stopp med gjennomgang av et par øvelser. Hopp opp på steiner og benker dere går forbi. Og stopp innimellom og kast en neve godbiter i grøftekanten så hun får søke opp. Dette høres ut som en hund som kjeder seg på tur, og trenger litt fokus og jobb. Gjør det lønnsomt å ha slakt bånd når dere ikke fokuserer aktivt på en oppgave. Bruk kontaktkommando litt før båndet blir helt stramt, og belønn kontakt og nærhet til deg. Og ja, det tar tid og tålmodighet!
    • Det er en border collie på 2 år. Før tur får ho løpe fra seg på et jorde en halvtimes tid. Da pleier vi også å leke litt søk med ulike gjenstander som ho skal finne. Eller så trener vi litt agility hvor hvor ho også får kjørt seg litt både mentalt og fysisk, men ho er likevel alt for gira og stresset på turen etterpå.. 
    • Gulvredsel er ikke uvanlig på en del raser. Hvilken rase er det? Selv om søsknene ikke har det ligger det også typisk i genene, det er jo arven bakover som er relevant her. Jeg ville jobbet med å gjøre det å gå gjennom dører en positiv ting. Finn en ukjent døråpning, la hunden stå nærmest døren. Stå på avstand, og belønn at hunden ser på døråpningen. Hvis hunden beveger seg nærmere på egenhånd, belønn igjen. Ikke gå for fort fram, og belønn gjerne med å ta noen skritt bort fra døråpningen igjen innimellom. Ta pauser, men la hunden selv også styre tempo mot og gjennom døren. Gjør dette med både kjente og ukjente dører en periode, og se om adferden endrer seg.
    • Jeg har en hund på 11 måneder som er litt merkelig. planen er at vi skal stille han ut etterhvert . Men vi har et problem han er ikke glad i «dør listene» inn til nye bygninger eller rom.. Vanskelig å få han inn i rom, da han nekter å gå inn.. vanskelig å motivere og det har skjedd at han har kommet ut av båndet når vi har vært på vei «inn» . Andre steder igjen kan dette gå helt fint.. Vi trenger tips å råd til at han mestrer å gå gjennom døråpninger over dørlistene, hvordan gjøre dette på en god måte slik at det ikke blir noe verre .. vi har også perioder der han kommer inn i det nye rommet / bygningen , blir han usikker på underlaget og snuser på «parkett skillene» akkurat som han reagerer på lister og planke skillene i gulvet . Han går på det, men er ikke akkurat komfortabel. (han går som regel bare rett fram akkurat som han har en sti) Andre steder igjen kan dette gå helt fint. Vi har valgt å bare overse det , til han løser det selv og skjønner at det ikke er noe skummelt med tanke på «spøkelsesalderen» . Det som jeg ønsker råd om er hvordan få hunden til å mestre å gå inn i nye rom? Vi skal stille han ut etterhvert , og blir det innendørs er jeg redd for at han ikke vil trives da han ikke er komfortabel med å gå inn i nye rom eller å gå på ukjente underlag.. Vi har han med jevnlig på nye ting i nye miljøer, men ikke vært rundt på utstillinger enda.  noen som har vært borti dette ? han er veldig sta og litt vanskelig å motivere da staheten er sterkest😅 ingen av søskene har redsel på gulv, men de kan reagere på lister eller streker. Men det har gått over når de har blitt voksne på de andre kullene .. De har blitt godt sosialisert hos oppdretter og gått på ulike underlag og vært i forskjellige rom. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...