Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg er så sint så jeg dirrer......


Guest Belgerpia

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Takk Akela og IW

Jeg satt og leste og tenkte, jaha - så om hundene deres blir utsatt for store traumer så bør vi anbefale å avlive fremfor å operere?

Vi har jo ett glitrende eksempel her på sonen akkurat nå - bure kanskje Mike blitt avlivet fremfor å bli operert 2 ganger i tillegg til den første operasjonen? Tross alt, han var så dårlig at han holdt på å dø?

Nei - ingen av dere ville foreslå det.

Ja, såret på hesten var ille - men det kunne tydeligvis sys - jeg vil gjette at vetten anbefalte avlivning fordi svært få gidder å reparere hester, det er også vanskelig å sy osv. - tross alt - de kan ikke legges ned i egnet positur osv. Det er ett vrient dyr å behandle slike skader på.

MEN - at hestene føler mer smerte enn en hund er helt feil. Hester har den unike evnen at de faktisk kan dope seg selv med endorfiner, i langt større grad enn en hund faktisk. Om man f.eks. setter brems på en hest (brems er for den uinvidde en innretning som snurres hardt hardt rundt hestens mule) så blir de faktisk på en måte "neddopet" Sånn at jeg tror ikke hesten hadde det noe værre fysisk enn f.eks. en hund som har blitt bitt.

Jeg håper det går fint med hesten jeg, og jeg blir glad inni meg når jeg leser om hesteeiere som faktisk setter pris på sine hester.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Det går ikke ann å sammenligne hest og hund.

Hest er et byttedyr som alltid må være på vakt, og et skadet individ vil fort bli jaget ut av flokken. En hest som må stå alene, skadet over lenger tid har det mye, mye værre enn en hund som må ligge litt stille hjemme.

En annen grunn til at hunder takler bedre å være "sykemeldt" er at de ikke er ville dyr. Selvfølgelig har de instinkter de også, men de er mye mer tilpasset menneskeflokken sin. Hester derimot vil ikke ha samme støtte.

Dessuten innbiller jeg meg at innlærte skrekkmomenter hos hest er mye vanskeligere å trene bort enn hos hunder. sikkert fordi hesters instinkt allerede ber dem om å være på vakt. Vet ikke hvor mye sannhet det ligger i det, men hester blir fortere "ødelagt" mens hunder bare kalles "vanskelige" eller "skeptiske".

Hunder er nemlig mertilpasninsdyktige.. Hunder kan klare seg helt fint uten et eller til og med to ben, lan bakpart.. det er selvfølgelig en diskusjonssak om hvor mye en hund skal få leve på tross av, men de fleste er enige om at en hund klarer seg fint uten et ben, mens en hest er det utenkelig. Prøver ikke å si at hesten må ambutere et ben, men bare at hunder tåler mye mer fysiske, psykiske skader fordi de er tammere, mer tilpasningsdyktige og rovdyr

Du bør kanskje kunne litt mer om hest før du uttaler deg?

Hester jager ikke andre hester utav flokk fordi de er skadet. Hester får ikke "traumer" av å stå alene i en restitusjons periode (da har i såfall flertallet av norske hingster traumer hele livet)

hester er IKKE ville dyr, de er domestiserte og tilpasset flokken sin som også består av to-fotinger.

Hvis du tror at det er stor forskjell i hester og hunders ( eller andre pattedyr for den del) læringsevne, så bør du gå hjem og lese læringspsykologien din på nytt..

*

Som travhest eier er jeg glad for å se at eieren er opptatt av sin hest muligheter for god livskvalitet selv om løpskarrieren er over. Selv om man omtaler en hest som "gammel venn" er ikke nødvendigvis hesten gammel, jeg har ei avlsmerr på 12 år, jeg kaller henne gammel også, selv om jeg forventer at hun skal leve i minst ti år til.

Skulle likt å se dere skrive det samme forsvaret for avlivning i innleggene deres vedr. skadete/traumatiserte/nervøse hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ojda. Jeg sa da ikke at jeg hadde avlivet med kaldt blod, og det er heller ikke sånn at jeg ikke har vært borti hester før. Nå skal ikke jeg sitte her og si at jo, hester har sterkere innstinkter (flukt) enn hunder for tydelighvis er dere uenig. Men det jeg kanskje litt for hardnakket ville forsvare var eierens plikt til å ende et uverdig liv. (sier ikke at det var eierens plikt å avlive denne hesten, Jeg så ikke filmen en gang, så jeg aner jo ikke)

Det jeg argumenterte mot var utsagnet "man avliver ikke en gammel venn". Siste hesten jeg var forrytter på hadde problemer med bena lenge og kom til et punkt hvor det var tydelig at hun ikke ville bli bedre. Når da dyrlegen hadde foreslått avlivning syntes jeg det var en barmhjertighetshandling av eieren å la hesten miste livet. (hun drev ikke med trav av den grunn!)

Jeg mener absolutt ikke at en hest er mindre verdt enn en hund, men når det er spørsmål om avlivning må man tenke på sjansene for rehabilitering (hvis det er gode sjanser for rehabilitering er det en sevfølge å behandle), hvor lang denne rehabiliteringen vil bli, hvor vondt hesten vil ha i denne perioden etc, og når vetrinæren er borti mye flere syke hester enn mange andre, så er det nødvendig å ta hans mening inn i ligningen.

At det er lettvint å avlive for en vetrinær håper/tror jeg ikke, i så fall er det veldig rart at han/hun ble vetrinær i det hele tatt. uten å virke naiv så er vetrinærene interresert i at du skal ha en frisk hest som har det bra

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...