Gå til innhold
Hundesonen.no

Passer jeg som hundeeier?


caila

Recommended Posts

Er 17 år, og bor for meg selv med min kjæreste som jeg har vært ilag med i litt over 2 år. Har egen stor leilighet og området jeg bor på har veldig mange brae tur muligheter:)

Kan begynne først med erfaringen jeg har da: Da jeg var mindre hadde vi en omplaserings papilon hanne, han døde desverre av allderdom:( . Min tante M har også bestandig hatt hund så jeg har lekt mye ilag med dem da jeg var mindre. Min tante B driver på med Dach, bruker de til jakt og kosehunder. Sviger mor har 3 hunder en Groendael og 2 Chines Crested. De hundene holder jeg mye på med og er veldig vant til de. Min sviger tante I har 3 Tervurener og min sviger tante L har to howawarter og en alaska malamut. Alle er medlem av hundeklubb og aktive der.

Min drøm er da Mops:) Har tenkt å bruke den til utstilling, lydighet og kose hund:)

Jeg synest selv at jeg har erfaring med hund, men klarer jeg å overbevise en hundeoppdretter?

Er så glad i hunder, sitter å leser om de hver dag om utstilling, hvordan de forskjellige rasene oppfører seg osv.

Hva tror dere? :ahappy::innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Høres jo helt kurrant ut - det høres jo ut som om du har ett hunde-elskende nettverk rundt deg sånn at du kan få avlastning når behovet for å være tenåring innimellom melder seg.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som en hund ville fått det fint hos deg jeg. Jeg var nettopp blitt 17 når jeg gikk igang med mitt første egne hundekjøp... Ble blandingshund på meg da. Vi skulle bare å "se" på valpene, og fikk med ei lita jente hjem.. :ahappy: Og nå er jeg kommet langt forbi "the point of no return" - hundegalskapen sitter limt fast og værre skal det nok bli. Nr. 2 kommer i hus i høst hvis alt går som jeg helst vil at det skal gå. :D Hundetrening og hund er det jeg bruker all energien og tankene mine på, egentlig. :innocent: Så det kan jo være en liten advarsel, kanskje! ;p Snu nå før det er for sent!! Eller la deg rive med og bli en av oss, haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lett litt etter hund:)

Min sviger mor sendte en melding på en Chi opdretter om hun kanskje skulle plasere en valp ut på for.

Hun var ikke sikker enda men skulle gi beskjed om hun ville:)

Så nå går jeg i spenning om at det kanskje blir en Chi valp:-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om du har et bra hundenettverk rundt deg så er ikke det det hele. Det hjelper ikke om resten av tanter og onkler i familien har hunder når det er du som i hovedsak skal ha hund og ta deg av den. Du går vell antakeligvis på skole eller jobber? Samme med din samboer regner jeg med.. Det krever en del og de fleste oppdrettere legger mye vekt på hvor mye valpen skal være aleine hjemme i løpet av en dagene den første tida.

Jeg fikk min første hund da jeg var 10, sammen med mine foreldre. Men i hovedsak var det min. Gikk på 2 dressurkurs og tok hundeknappen, var kjempe stolt. Men det krevde en hel del de første årene.

Men uansett.. LYKKE TIL.. puppeh.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er svert at jeg har et hundenettverk rund meg. Siden denne hunden skal bli min første egen hund, og jeg kommer sikkert garantert til å møte på litt problem underveis, og DA er det bra med folk rund deg som kan det. er det jeg mener!:ahappy:

Og somregel alle som har hund har også jobb. fra 8 til 4 hver dag.

Hvordan ellers skal man knne betale for hunden sin?(mat,kurs og alt slikt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er svert at jeg har et hundenettverk rund meg. Siden denne hunden skal bli min første egen hund, og jeg kommer sikkert garantert til å møte på litt problem underveis, og DA er det bra med folk rund deg som kan det. er det jeg mener!:ahappy:

Og somregel alle som har hund har også jobb. fra 8 til 4 hver dag.

Hvordan ellers skal man knne betale for hunden sin?(mat,kurs og alt slikt)

Bare et spørsmål: hvem skal passe valpen når du er på jobb? Tar en stund før en hund kan være alene hjemme så lenge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...