Gå til innhold
Hundesonen.no

Passer jeg som hundeeier?


caila

Recommended Posts

Er 17 år, og bor for meg selv med min kjæreste som jeg har vært ilag med i litt over 2 år. Har egen stor leilighet og området jeg bor på har veldig mange brae tur muligheter:)

Kan begynne først med erfaringen jeg har da: Da jeg var mindre hadde vi en omplaserings papilon hanne, han døde desverre av allderdom:( . Min tante M har også bestandig hatt hund så jeg har lekt mye ilag med dem da jeg var mindre. Min tante B driver på med Dach, bruker de til jakt og kosehunder. Sviger mor har 3 hunder en Groendael og 2 Chines Crested. De hundene holder jeg mye på med og er veldig vant til de. Min sviger tante I har 3 Tervurener og min sviger tante L har to howawarter og en alaska malamut. Alle er medlem av hundeklubb og aktive der.

Min drøm er da Mops:) Har tenkt å bruke den til utstilling, lydighet og kose hund:)

Jeg synest selv at jeg har erfaring med hund, men klarer jeg å overbevise en hundeoppdretter?

Er så glad i hunder, sitter å leser om de hver dag om utstilling, hvordan de forskjellige rasene oppfører seg osv.

Hva tror dere? :ahappy::innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Høres jo helt kurrant ut - det høres jo ut som om du har ett hunde-elskende nettverk rundt deg sånn at du kan få avlastning når behovet for å være tenåring innimellom melder seg.

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Syns det høres ut som en hund ville fått det fint hos deg jeg. Jeg var nettopp blitt 17 når jeg gikk igang med mitt første egne hundekjøp... Ble blandingshund på meg da. Vi skulle bare å "se" på valpene, og fikk med ei lita jente hjem.. :ahappy: Og nå er jeg kommet langt forbi "the point of no return" - hundegalskapen sitter limt fast og værre skal det nok bli. Nr. 2 kommer i hus i høst hvis alt går som jeg helst vil at det skal gå. :D Hundetrening og hund er det jeg bruker all energien og tankene mine på, egentlig. :innocent: Så det kan jo være en liten advarsel, kanskje! ;p Snu nå før det er for sent!! Eller la deg rive med og bli en av oss, haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg lett litt etter hund:)

Min sviger mor sendte en melding på en Chi opdretter om hun kanskje skulle plasere en valp ut på for.

Hun var ikke sikker enda men skulle gi beskjed om hun ville:)

Så nå går jeg i spenning om at det kanskje blir en Chi valp:-D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi om du har et bra hundenettverk rundt deg så er ikke det det hele. Det hjelper ikke om resten av tanter og onkler i familien har hunder når det er du som i hovedsak skal ha hund og ta deg av den. Du går vell antakeligvis på skole eller jobber? Samme med din samboer regner jeg med.. Det krever en del og de fleste oppdrettere legger mye vekt på hvor mye valpen skal være aleine hjemme i løpet av en dagene den første tida.

Jeg fikk min første hund da jeg var 10, sammen med mine foreldre. Men i hovedsak var det min. Gikk på 2 dressurkurs og tok hundeknappen, var kjempe stolt. Men det krevde en hel del de første årene.

Men uansett.. LYKKE TIL.. puppeh.gif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er svert at jeg har et hundenettverk rund meg. Siden denne hunden skal bli min første egen hund, og jeg kommer sikkert garantert til å møte på litt problem underveis, og DA er det bra med folk rund deg som kan det. er det jeg mener!:ahappy:

Og somregel alle som har hund har også jobb. fra 8 til 4 hver dag.

Hvordan ellers skal man knne betale for hunden sin?(mat,kurs og alt slikt)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at det er svert at jeg har et hundenettverk rund meg. Siden denne hunden skal bli min første egen hund, og jeg kommer sikkert garantert til å møte på litt problem underveis, og DA er det bra med folk rund deg som kan det. er det jeg mener!:ahappy:

Og somregel alle som har hund har også jobb. fra 8 til 4 hver dag.

Hvordan ellers skal man knne betale for hunden sin?(mat,kurs og alt slikt)

Bare et spørsmål: hvem skal passe valpen når du er på jobb? Tar en stund før en hund kan være alene hjemme så lenge...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...