Gå til innhold
Hundesonen.no

Slalom nok en gang...


HHC

Recommended Posts

Driver og trener inn slalomen på Aris om dagen, hittil har vi holdt på i bånd for det meste, men problemet er at det virker som om han aaldri skjønner det.. Er det slik at man bare må holde på og holde på til de tar det?! Eller er det noen andre metoder man kan bruke for og få dem til å skjønne tegninga?

Så et spml til, Xanto kan slalom mellom beina og 8tall og slikt, hvordan overføre det på best mulig måte til slalomen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å stille deg et spørsmål. Brukte du bånd da du lærte slalom mellom bena? Hvis ikke, hvorfor bruker du en annen måte på agility-slalom hvis slalom mellom beina gikk greit å lære?

Nå skal det sies at det tar tid før hundene skjønner prinsippet i slalomen, så det gjelder å ikke gi opp. Ikke krev for mye og start med få pinner.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å stille deg et spørsmål. Brukte du bånd da du lærte slalom mellom bena? Hvis ikke, hvorfor bruker du en annen måte på agility-slalom hvis slalom mellom beina gikk greit å lære?

Nå skal det sies at det tar tid før hundene skjønner prinsippet i slalomen, så det gjelder å ikke gi opp. Ikke krev for mye og start med få pinner.

Brukte bånd da ARIS lærte slalom. han kan ikke gå mellom beina, XANTO kan det :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor bruker du bånd, selv om det er den andre hunden som kan å gå slalåm mellom beina? Vet ikke hvordan du lærer inn slalåmen, men så lenge du ikke drar hunden i sikk-sakk mellom pinnene, er vel bånd helt bortkastet?

Det fins jo flere måter å lære inn slalåm på; allèslalåm, lokke hunden gjennom hele slalåmen, eller shape den inn. Jeg har brukt sistnevnte metode, begynte med få pinner (to, økte til fire, så seks osv). Min hund "skjønner" nå at pinnene er viktig, hun skjønner at hun skal gå (helst løpe/hoppe) nær de, og hun skjønner at hun skal ha de på siden av seg, og at hun skal ha de på motsatt side. Egentlig skal de jo egentlig bare gå i C form forbi pinnene, først ene veien, så andre. Da Tulla skjønte det, tok hun resten raskt. Jeg liker å tenke at hun har skjønt "prinsippet" med slalåmen, denne C-bevegelsen. Hun kan finne på å hoppe over en pinne (ta to i slengen) men det er siste tredjedelen av slalåmen. Dette fordi vi har shapet det inn, og trent minst på den siste delen, altså det å holde på lenger enn bare fx 6 pinner. Lengden på hinderet er altså største utfordring, i tillegg til å få frem denne karakteristiske "hoppe imellom" pinnene (farten).

Hvor lang tid det tok.. tja.. vi trente litt på det i fjor høst, hun skjønte det ganske greit da, men var slett ikke stødig. Begynte å trene nå for ca en mnd siden, nå begynner hun å få inn farten, og når den er inne, er det faktisk enklere for henne å få utførelsen rett også. Det er nemlig vanskelig å hoppe over to pinner, spesielt siden det blir en veldig rytmisk bevegelse.

Ang andre metoder å lære inn slalåmen på.. Jeg tror at uansett hvilken metode du velger, så kommer det til å ta tid å få hunden til å skjønne tegninga. Tror ikke det finnes noen "quick fix" her. Men andre metoder skal du få :P :

Allè-slalåm: det er 12 pinner (max, men også som oftest) i slalåmen. Kjøpt 12 "strøm-pinner", sånne til strømgjerder (helst plastikk, de i glassfiber er fæle å ta i, masse flis). (Her kommer den vanskelige delen, spørs om jeg klarer å forklare det godt nok.) Sett opp pinnene i to rekker, sikk-sakk mønster. Som en allè rett og slett. Men ingen pinner skal stå direkte ovenfor hverandre, blir som en glidelås du etterhvert skal flette sammen, bare med strømpinner. Skjønner? Avstanden fra ene "rekken" med pinner til den andre, kan være ca en meter. Hunden skal bare løpe gjennom denne. Da får du med farten med en gang, hinderet er enkelt og kjempegøy! Når hunden skjønner tegninga, setter du de litt nærmere, og på den måten går du gradvis frem, helt til de står sammenflettet, som en glidelås kan du si, i en rett linje, som en slalåm. Hunden vet jo at den skal "mellom" pinnene, men siden de etterhvert står så nærme at den ikke bare kan løpe rett frem, må den begynne å sno seg mellom i stedet. Når pinnene står ca 30cm fra hverandre, er jo hunden sikkert for stor til å bare løpe rett gjennom, og må begynne å bøye seg. Jo nærmere pinnene står, jo mer bøying/slalåm-løping, og jo nærmere kommer du slalåmen. En ag-instruktør jeg var på kurs hos, anbefalte denne metoden, og hadde jeg hatt mer penger akkurat da, hadde jeg kjøpt meg disse pinnene. Hun trente to ganger daglig (på ca ti min) i en mnd, og da kunne hunden slalåmen perfekt, med høy fart, og den syns hinderet var gøy og enkelt. (Husk avstanden fra en pinne frem til den andre skal være 60 cm nå.) Hun mente dette var den absolutt enkleste måten å lære hunden slalåm på, og som sagt, to ganger daglig i en mnd, det er jo litt tid investert i det, men så får du også en hund som virkelig KAN den. Sa hun, da.. :P Har som sagt ikke prøvd det selv.

Eller du kan lokke, godbit foran snuten, hånden din mellom pinnene. Har brukt litt av denne metoden også jeg, men den fungerer ikke optimalt for Tulla. Hun blir også veldig avhengig av meg, farten blir like dårlig som min fart, og etterhvert MÅ du lære hunden å gå det selvstendig. Men igjen, målet er vel at hunden skal kunne slalåmen godt nok til at den kan gå den selv, med deg på siden (i begynnelsen) og etterhvert skal du vel kunne bevege deg mot neste hinder mens den løper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...