Gå til innhold
Hundesonen.no

Slalom nok en gang...


HHC

Recommended Posts

Skrevet

Driver og trener inn slalomen på Aris om dagen, hittil har vi holdt på i bånd for det meste, men problemet er at det virker som om han aaldri skjønner det.. Er det slik at man bare må holde på og holde på til de tar det?! Eller er det noen andre metoder man kan bruke for og få dem til å skjønne tegninga?

Så et spml til, Xanto kan slalom mellom beina og 8tall og slikt, hvordan overføre det på best mulig måte til slalomen?

Skrevet

For å stille deg et spørsmål. Brukte du bånd da du lærte slalom mellom bena? Hvis ikke, hvorfor bruker du en annen måte på agility-slalom hvis slalom mellom beina gikk greit å lære?

Nå skal det sies at det tar tid før hundene skjønner prinsippet i slalomen, så det gjelder å ikke gi opp. Ikke krev for mye og start med få pinner.

Skrevet
For å stille deg et spørsmål. Brukte du bånd da du lærte slalom mellom bena? Hvis ikke, hvorfor bruker du en annen måte på agility-slalom hvis slalom mellom beina gikk greit å lære?

Nå skal det sies at det tar tid før hundene skjønner prinsippet i slalomen, så det gjelder å ikke gi opp. Ikke krev for mye og start med få pinner.

Brukte bånd da ARIS lærte slalom. han kan ikke gå mellom beina, XANTO kan det :hmm:

Skrevet

Hvorfor bruker du bånd, selv om det er den andre hunden som kan å gå slalåm mellom beina? Vet ikke hvordan du lærer inn slalåmen, men så lenge du ikke drar hunden i sikk-sakk mellom pinnene, er vel bånd helt bortkastet?

Det fins jo flere måter å lære inn slalåm på; allèslalåm, lokke hunden gjennom hele slalåmen, eller shape den inn. Jeg har brukt sistnevnte metode, begynte med få pinner (to, økte til fire, så seks osv). Min hund "skjønner" nå at pinnene er viktig, hun skjønner at hun skal gå (helst løpe/hoppe) nær de, og hun skjønner at hun skal ha de på siden av seg, og at hun skal ha de på motsatt side. Egentlig skal de jo egentlig bare gå i C form forbi pinnene, først ene veien, så andre. Da Tulla skjønte det, tok hun resten raskt. Jeg liker å tenke at hun har skjønt "prinsippet" med slalåmen, denne C-bevegelsen. Hun kan finne på å hoppe over en pinne (ta to i slengen) men det er siste tredjedelen av slalåmen. Dette fordi vi har shapet det inn, og trent minst på den siste delen, altså det å holde på lenger enn bare fx 6 pinner. Lengden på hinderet er altså største utfordring, i tillegg til å få frem denne karakteristiske "hoppe imellom" pinnene (farten).

Hvor lang tid det tok.. tja.. vi trente litt på det i fjor høst, hun skjønte det ganske greit da, men var slett ikke stødig. Begynte å trene nå for ca en mnd siden, nå begynner hun å få inn farten, og når den er inne, er det faktisk enklere for henne å få utførelsen rett også. Det er nemlig vanskelig å hoppe over to pinner, spesielt siden det blir en veldig rytmisk bevegelse.

Ang andre metoder å lære inn slalåmen på.. Jeg tror at uansett hvilken metode du velger, så kommer det til å ta tid å få hunden til å skjønne tegninga. Tror ikke det finnes noen "quick fix" her. Men andre metoder skal du få :P :

Allè-slalåm: det er 12 pinner (max, men også som oftest) i slalåmen. Kjøpt 12 "strøm-pinner", sånne til strømgjerder (helst plastikk, de i glassfiber er fæle å ta i, masse flis). (Her kommer den vanskelige delen, spørs om jeg klarer å forklare det godt nok.) Sett opp pinnene i to rekker, sikk-sakk mønster. Som en allè rett og slett. Men ingen pinner skal stå direkte ovenfor hverandre, blir som en glidelås du etterhvert skal flette sammen, bare med strømpinner. Skjønner? Avstanden fra ene "rekken" med pinner til den andre, kan være ca en meter. Hunden skal bare løpe gjennom denne. Da får du med farten med en gang, hinderet er enkelt og kjempegøy! Når hunden skjønner tegninga, setter du de litt nærmere, og på den måten går du gradvis frem, helt til de står sammenflettet, som en glidelås kan du si, i en rett linje, som en slalåm. Hunden vet jo at den skal "mellom" pinnene, men siden de etterhvert står så nærme at den ikke bare kan løpe rett frem, må den begynne å sno seg mellom i stedet. Når pinnene står ca 30cm fra hverandre, er jo hunden sikkert for stor til å bare løpe rett gjennom, og må begynne å bøye seg. Jo nærmere pinnene står, jo mer bøying/slalåm-løping, og jo nærmere kommer du slalåmen. En ag-instruktør jeg var på kurs hos, anbefalte denne metoden, og hadde jeg hatt mer penger akkurat da, hadde jeg kjøpt meg disse pinnene. Hun trente to ganger daglig (på ca ti min) i en mnd, og da kunne hunden slalåmen perfekt, med høy fart, og den syns hinderet var gøy og enkelt. (Husk avstanden fra en pinne frem til den andre skal være 60 cm nå.) Hun mente dette var den absolutt enkleste måten å lære hunden slalåm på, og som sagt, to ganger daglig i en mnd, det er jo litt tid investert i det, men så får du også en hund som virkelig KAN den. Sa hun, da.. :P Har som sagt ikke prøvd det selv.

Eller du kan lokke, godbit foran snuten, hånden din mellom pinnene. Har brukt litt av denne metoden også jeg, men den fungerer ikke optimalt for Tulla. Hun blir også veldig avhengig av meg, farten blir like dårlig som min fart, og etterhvert MÅ du lære hunden å gå det selvstendig. Men igjen, målet er vel at hunden skal kunne slalåmen godt nok til at den kan gå den selv, med deg på siden (i begynnelsen) og etterhvert skal du vel kunne bevege deg mot neste hinder mens den løper.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...