Gå til innhold
Hundesonen.no

Outsider


Mud

Recommended Posts

Jeg har jo som mange vet fått et kull med 5 små nøster. Fire av de er så godt som prikk like, bare at den ene ikke har noe hvitt på seg. Nr 5 (tror faktisk den er sistefødte også) skiller seg mer og mer markant ut både i utseendet og i oppførsel. En ting er at de 4 ser ut til å bli semilanghårede, kanskje korthårede og den langhåret, men den har også en helt annen pelsfarge enn de andre, annen hodeform og veldig anderledes oppførsel.

De fire andre opererer helst i flokk, spesiellt når de skal sove, men den langhårede sover ALLTID alene..frivillig.. Har prøvd å se om den blir utstøtt på noen måte og det blir den overhodet ikke, den leker supergodt med søsknene sine og virker av alle ting som å være svært populær. Allikevel trekker den seg ofte unna og surrer med sitt. Den virker på mange måter stødigere enn sine søsken, når de sover i kassa si så sover dette lille knøttet rett ut på toppen av kloremøbelet dems eller gjerne midt på gulvet :) Det er vel ikke normal oppførsel av en kattunge??

Den har mer eller mindre sluttet helt å amme av Lillith den siste uken, den spiser kattungemat, de ande har jeg ikke sett spise tørrfòr enda. Den begynte å gå på do med en gang den ble stor nok til å få seg inn i doen, de andre ventet noen dager lengre. De har helt forskjellig væremåte når de kommer i nytt miljø, de andre blir skvetne og pipete, den langhårede bare sprader avgårde. Den sprader i det hele tatt stort sett avgårde på kjøkkenet hvor de bor også, imens de andre er mer pilete og skvetne slik som moren.

Den var minst når de ble født (tror jeg, den var ihvertfall en av de minste), nå er den størst. Det er en hunkatt.

Kan det være at hun har annen far? Kan de bli så forskjellige? Noen ganger lurer jeg på om hun er hjerneskadet på noen måte, men samtidig er hun jo alltid først ute med alt så det virker ikke sannsynlig.

Noen som har noen ideèr?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å begynne med det siste først, ja det er absolutt mulig at hun har en annen far enn resten av kullet. Flere fedre på samme kull, er ikke helt uvanlig på katt ( og en del andre dyr, mennesker inkludert :)

Etter beskrivelsen du gir, så virker det ikke som om kattungen er hjerneskadet men kanskje veldig fremmelig for alderen?

Kan du forresten ikke legge ut noen nye bilder av kullet? Mener å huske fra en annen tråd, at endel av de hadde uvanlige farver?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jar ingen nye bilder :hmm: Omtrent hver gang jeg er hjemme er det dårlig vær og da vil jeg helst ikke ta de ut..fine innebilder får jeg ikke tatt. De har ikke forandret seg stort siden de siste bildene, den "rare" er fortsatt blå..

Så da kan den rett og slett være svært lik pappaen sin altså..hvem enn det er. Jeg som ikke kan fatte at en hannkatt har hengt rundt her og så er det sannsynligvis to..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...