Gå til innhold
Hundesonen.no

"Minatyrhund"


Havana

Recommended Posts

Skrevet
Hah! De dachsene jeg har møtt har ofte vært mindre enn hundene mine. Du har miniatyrhund, så det så! :D

En dachs er en stor hund i mellomstor kropp med korte ben. :)

Men fra spøk til revolver: Hvorfor skulle man bruke begrepet miniatyrhund, som altså går på størrelse, på noe som har med bruksområde å gjøre? Hva er logikken i det? (Eller er det bare et desperat forslag for å slippe noe så pinlig som å plutselig være miniatyrhundeier? :))

Tja, "miniatyrhund" føles vel langt mer positivt enn "toy dog", som er det engelske navnet på FCIs gruppe 9. Ellers er vel Bichon'ene bergnet på å være familiehunder: """The Bichon family of dogs were all selected for the same reason: to be small, charming companion dogs with even temperaments and playful attitudes, good with children""" Så kanskje du kan kalle det en "liten familiehund"? :D

Skrevet

Hmm.. Hvilke raser som inngår i "miniatyr" gruppen syns jeg er noe forvirrende, men jeg asosierer vel miniatyr med disse små "selskapshundene" som oftest brukes som nettop det, selskapshunder. Chi, toy puddel, shih tzu o.l.

Merkelig nok ser jeg ikke på cavalieren som en miniatyrhund. Selvom det er en liten "selskapshund".

Høm, nei, det hele er rett og slett bare forvirrende, hva gjør at en rase kvalifiseres som miniatyr liksom? :D

Men at noen raser kalles for miniatyr bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Det er bare et ord som alt annet.

Skrevet
Altså, miniatyr er jo enda en størrelsesbetegnelse. Altså vi har miniatyrhunder, små hunder, mellomstore hunder, og store hunder. Fire kategorier, med andre ord. Men det kan godt hende det bare er meg som tenker slik.

På denne måten deler jeg også inn de forskjellige "hunde typene"

Jeg syntes ikke det er på det rette å fjerne miniatyrhund betegnelsen, hva skal man ellers si som betegner hvor store de er?

Jeg syntes heller ikke at det er noe negativt i benevnelsen miniatyrhund, det er bare en forklaring på hvor stor hunden er.

For meg er ikke Isak og Theo (hundene til Havana) miniatyrhunder, jeg kaller Pommer, Chi osv for miniatyrhunder.

Jeg syntes det er mer negativt å kalle alle de småe for selskapshunder, for det ser jeg på som at de ikke gjør noe, bare er sofa slitere og godis spisere.

-og dette er ikke riktig, for det er utrolig mange miniatyrhunder som er veldig aktive.

Skrevet

Jeg synes at ordet miniatyrhund er helt greit jeg. Det beskriver en størrelse. Selskapshunder er definitivt ikke et bedre ord. Forbinder det med en liten hund som sitter på en fløyelspute på armen til en gammel dame, hehe. Har en følelse av at om man bruker et nytt ord om miniatyrhundene, så kan man risikere at ordet vil få de samme "negative" forbindelsene som ordet miniatyrhund har.

Skrevet

Synes miniatyrhund er greit nok uttrykk for de aller minste rasene, da er det verre med "toy". Hvilke signaler gir det til folk? At små hunder er leketøy?

Skrevet

Det er mange negative uttrykk i hundeverdenen, Minatyrhund, Kamphund, Gneldrehund, Stresshund og mange andre uttrykk, tviler på at man greier å avskaffe de desverre.

Skrevet

Å dele inn størrelsen i miniatyrhunder, små hunder, mellomstore hunder og store hunder er forsåvidt en grei inndeling når vi snakker om størrelse. Men så har vi jo dette med miniatyrhundklubben som er med på å skape problemer. Sånn som det er nå, må vel nesten halvparten av rasene ut hvis man skal følge den definisjonen. Mexikansk nakenhund hører f.eks med under klubben, til tross for at den største varianten kan ha en mankehøyde på opp til 60 cm. Miniatyrhundklubben har blitt en klubb for raser som man ikke vet helt hvor man skal plassere ellers. Det er greit nok det, men navnet blir jo noe misvisende.

Når det gjelder dette med "selskapshunder" så er jo det den eksisterende betegnelsen på NKK's gruppe 9. (Som følger FCI's inndeling.) Men det er jo greit å huske på at "selskap" i denne sammenhengen betyr det sammen som det engelske "companion" og ikke "teselskap". Men som sagt, er ikke dette et veldig godt navn, særlig når så mange får assosiasjoner som ikke stemmer overens med hva disse rasene egentlig er.

American Kennel Club er forøvrig ikke så mye bedre. De har en gruppe som heter "Non-Sporting Group" , og det er kanskje ikke så fabelaktig godt navn det heller, når det fort kan gi det feilaktige inntrykket at hundene i denne gruppen ikke kan brukes til hundesport. Og av en eller annen mystisk grunn har amerikanerne plassert bichon frisé og løwchen i denne gruppen, mens havanaisen er plassert blant "Toy Group" - et navn som virkelig er håpløst. Cavaliér er forøvrig også i toy-gruppen. (Man kan spørre seg om de har brukt loddtrekning for å bestemme hvilke raser som skal være med i hvilken gruppe...? Toy Group: http://www.akc.org/breeds/toy_group.cfm, Non-Sporting Group: http://www.akc.org/breeds/non-sporting_group.cfm )

Cavalieren står jo forøvrig også blant "selskapshunder" i NKK's inndeling. Grunnen til at den ikke er med i miniatyrhundklubben er at den har en egen klubb.

Skrevet

Navnet skjemmer ingen heter det jo..akkurat det kan vel diskuteres men gad vite om det er betegnelsen miniatyrhund som skjemmer de aktuelle rasene mest.. Hvis eierne av de aktuelle rasene( og særlig de "små og søte") begynte å behandle sine hunder som nettopp det, hunder, så hadde det kanskje ikke vært så mange negative reaksjoner å få?

Men så lenge vi har de som ikke har vokst fra å leke med dukker, og som på død og liv må kle på de stakkars bikkjene allle slags idiotiske plagg, fordi det er så søtt og nusselig, :) Ja, da må vi antagelig fortsatt slite med fordommer mot miniatyrhundene...

Skrevet

Det er mange fordommer ute og går ang ordet "miniatyrhund" men begrepet kan nå ikke fjernes for det er jo det hundene nettopp er: Mini hunder.

Det at det er negativt ladd har heller med folkene å gjøre, ikke selve ordet. Kanskje det er der man burde skjerpe seg? Ikke bruke ordet f.eks: "Det er bare en liten miniatyrhund likevel"

Skrevet

Jeg bruker aldri ord som miniatyr eller selskapshund.

For meg er en hund en hund, om det er en pomme, havanes, puddel, grand danois eller schæfer.

Å dele de inn i undergrupper blir for tullete for meg, eneste gruppen jeg foretrekker å bruke er gruppen : jakthunder.

Ellers er alt hunder i mine øyne.

Skrevet
Ja, jeg vet at jeg har tatt opp dette i mange sammenhenger, men jeg kommer til å "gnåle" på dette så lenge det er nødvendig :hmm: Jeg opplever at begrepet "miniatyrhund" har en veldig negativ effekt for de rasene som pleier å kalles miniatyrhunder.

For det første har mange en tendens til å snakke om at miniatyrhunder er slik og slik. "Miniatyrhunder" blir omtalt som om det er en egen rase, med bestemte egenskaper. Det ser ut til at enkelte tror at raseegenskapene opphører når mankehøyden er lavere enn 35 cm, og at de eneste forskjellen på dem er utseendet.

For det andre syns jeg at ordet "miniatyrhund" har en litt ekkel bismak. Personlig syns jeg at det høres mer ut som en pyntegjenstand enn en hund. For mange er bare det at en rase regnes som miniatyr, nok til at de ikke vil vurdere å skaffe seg en slik hund i det hele tatt. (Det er kanskje derfor de aldri har tatt seg bryet med å se på hvilke egenskaper de ulike rasene faktisk har.)

Men hva er egentlig en miniatyrrase? Noen tenker at det er de hundene som er med i Norsk Minatyrhundklubb. Men nå er det jo sånn at de rasene som er med der, rett og slett bare er små raser, fortrinnsvis selskapsraser, som ikke har egen klubb. De har ikke noe mer til felles enn det. Hvorfor skulle f.eks en cavalier ikke være en miniatyrrase, mens en havanais er det? De er omtrent like store, og den ene har ikke noe bedre bruksegenskaper enn den andre.

Jeg syns at hele begrepet er meningsløst og at det bare er med på å opprettholde fordommer og misoppfatninger. Burde vi ikke like gjerne kvitte oss med hele begrepet?

Jeg skjønner frustrasjonen din, særlig fordi oppfatningen om slike små hunder kan ha negativ effekt på livskvaliteten de får - men likevel, man kan da ikke forby bruk av ord man ikke liker? Joda, jeg vet at det ikke er comme il faut å bruke begrepet "neger" heller - men det forhindrer jo ikke at folk tenker det de tenker når de ser en person av afrikansk opprinnelse?

Personlig tror jeg det eneste som nytter er folkeopplysning! Vil man ikke at rasen skal oppfattes på en bestemt måte så må man vise at den duger på andre.

MVH/"Lotta"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...