Gå til innhold
Hundesonen.no

"Minatyrhund"


Havana

Recommended Posts

Skrevet
Hah! De dachsene jeg har møtt har ofte vært mindre enn hundene mine. Du har miniatyrhund, så det så! :D

En dachs er en stor hund i mellomstor kropp med korte ben. :)

Men fra spøk til revolver: Hvorfor skulle man bruke begrepet miniatyrhund, som altså går på størrelse, på noe som har med bruksområde å gjøre? Hva er logikken i det? (Eller er det bare et desperat forslag for å slippe noe så pinlig som å plutselig være miniatyrhundeier? :))

Tja, "miniatyrhund" føles vel langt mer positivt enn "toy dog", som er det engelske navnet på FCIs gruppe 9. Ellers er vel Bichon'ene bergnet på å være familiehunder: """The Bichon family of dogs were all selected for the same reason: to be small, charming companion dogs with even temperaments and playful attitudes, good with children""" Så kanskje du kan kalle det en "liten familiehund"? :D

Skrevet

Hmm.. Hvilke raser som inngår i "miniatyr" gruppen syns jeg er noe forvirrende, men jeg asosierer vel miniatyr med disse små "selskapshundene" som oftest brukes som nettop det, selskapshunder. Chi, toy puddel, shih tzu o.l.

Merkelig nok ser jeg ikke på cavalieren som en miniatyrhund. Selvom det er en liten "selskapshund".

Høm, nei, det hele er rett og slett bare forvirrende, hva gjør at en rase kvalifiseres som miniatyr liksom? :D

Men at noen raser kalles for miniatyr bryr jeg meg egentlig ikke så mye om. Det er bare et ord som alt annet.

Skrevet
Altså, miniatyr er jo enda en størrelsesbetegnelse. Altså vi har miniatyrhunder, små hunder, mellomstore hunder, og store hunder. Fire kategorier, med andre ord. Men det kan godt hende det bare er meg som tenker slik.

På denne måten deler jeg også inn de forskjellige "hunde typene"

Jeg syntes ikke det er på det rette å fjerne miniatyrhund betegnelsen, hva skal man ellers si som betegner hvor store de er?

Jeg syntes heller ikke at det er noe negativt i benevnelsen miniatyrhund, det er bare en forklaring på hvor stor hunden er.

For meg er ikke Isak og Theo (hundene til Havana) miniatyrhunder, jeg kaller Pommer, Chi osv for miniatyrhunder.

Jeg syntes det er mer negativt å kalle alle de småe for selskapshunder, for det ser jeg på som at de ikke gjør noe, bare er sofa slitere og godis spisere.

-og dette er ikke riktig, for det er utrolig mange miniatyrhunder som er veldig aktive.

Skrevet

Jeg synes at ordet miniatyrhund er helt greit jeg. Det beskriver en størrelse. Selskapshunder er definitivt ikke et bedre ord. Forbinder det med en liten hund som sitter på en fløyelspute på armen til en gammel dame, hehe. Har en følelse av at om man bruker et nytt ord om miniatyrhundene, så kan man risikere at ordet vil få de samme "negative" forbindelsene som ordet miniatyrhund har.

Skrevet

Synes miniatyrhund er greit nok uttrykk for de aller minste rasene, da er det verre med "toy". Hvilke signaler gir det til folk? At små hunder er leketøy?

Skrevet

Det er mange negative uttrykk i hundeverdenen, Minatyrhund, Kamphund, Gneldrehund, Stresshund og mange andre uttrykk, tviler på at man greier å avskaffe de desverre.

Skrevet

Å dele inn størrelsen i miniatyrhunder, små hunder, mellomstore hunder og store hunder er forsåvidt en grei inndeling når vi snakker om størrelse. Men så har vi jo dette med miniatyrhundklubben som er med på å skape problemer. Sånn som det er nå, må vel nesten halvparten av rasene ut hvis man skal følge den definisjonen. Mexikansk nakenhund hører f.eks med under klubben, til tross for at den største varianten kan ha en mankehøyde på opp til 60 cm. Miniatyrhundklubben har blitt en klubb for raser som man ikke vet helt hvor man skal plassere ellers. Det er greit nok det, men navnet blir jo noe misvisende.

Når det gjelder dette med "selskapshunder" så er jo det den eksisterende betegnelsen på NKK's gruppe 9. (Som følger FCI's inndeling.) Men det er jo greit å huske på at "selskap" i denne sammenhengen betyr det sammen som det engelske "companion" og ikke "teselskap". Men som sagt, er ikke dette et veldig godt navn, særlig når så mange får assosiasjoner som ikke stemmer overens med hva disse rasene egentlig er.

American Kennel Club er forøvrig ikke så mye bedre. De har en gruppe som heter "Non-Sporting Group" , og det er kanskje ikke så fabelaktig godt navn det heller, når det fort kan gi det feilaktige inntrykket at hundene i denne gruppen ikke kan brukes til hundesport. Og av en eller annen mystisk grunn har amerikanerne plassert bichon frisé og løwchen i denne gruppen, mens havanaisen er plassert blant "Toy Group" - et navn som virkelig er håpløst. Cavaliér er forøvrig også i toy-gruppen. (Man kan spørre seg om de har brukt loddtrekning for å bestemme hvilke raser som skal være med i hvilken gruppe...? Toy Group: http://www.akc.org/breeds/toy_group.cfm, Non-Sporting Group: http://www.akc.org/breeds/non-sporting_group.cfm )

Cavalieren står jo forøvrig også blant "selskapshunder" i NKK's inndeling. Grunnen til at den ikke er med i miniatyrhundklubben er at den har en egen klubb.

Skrevet

Navnet skjemmer ingen heter det jo..akkurat det kan vel diskuteres men gad vite om det er betegnelsen miniatyrhund som skjemmer de aktuelle rasene mest.. Hvis eierne av de aktuelle rasene( og særlig de "små og søte") begynte å behandle sine hunder som nettopp det, hunder, så hadde det kanskje ikke vært så mange negative reaksjoner å få?

Men så lenge vi har de som ikke har vokst fra å leke med dukker, og som på død og liv må kle på de stakkars bikkjene allle slags idiotiske plagg, fordi det er så søtt og nusselig, :) Ja, da må vi antagelig fortsatt slite med fordommer mot miniatyrhundene...

Skrevet

Det er mange fordommer ute og går ang ordet "miniatyrhund" men begrepet kan nå ikke fjernes for det er jo det hundene nettopp er: Mini hunder.

Det at det er negativt ladd har heller med folkene å gjøre, ikke selve ordet. Kanskje det er der man burde skjerpe seg? Ikke bruke ordet f.eks: "Det er bare en liten miniatyrhund likevel"

Skrevet

Jeg bruker aldri ord som miniatyr eller selskapshund.

For meg er en hund en hund, om det er en pomme, havanes, puddel, grand danois eller schæfer.

Å dele de inn i undergrupper blir for tullete for meg, eneste gruppen jeg foretrekker å bruke er gruppen : jakthunder.

Ellers er alt hunder i mine øyne.

Skrevet
Ja, jeg vet at jeg har tatt opp dette i mange sammenhenger, men jeg kommer til å "gnåle" på dette så lenge det er nødvendig :hmm: Jeg opplever at begrepet "miniatyrhund" har en veldig negativ effekt for de rasene som pleier å kalles miniatyrhunder.

For det første har mange en tendens til å snakke om at miniatyrhunder er slik og slik. "Miniatyrhunder" blir omtalt som om det er en egen rase, med bestemte egenskaper. Det ser ut til at enkelte tror at raseegenskapene opphører når mankehøyden er lavere enn 35 cm, og at de eneste forskjellen på dem er utseendet.

For det andre syns jeg at ordet "miniatyrhund" har en litt ekkel bismak. Personlig syns jeg at det høres mer ut som en pyntegjenstand enn en hund. For mange er bare det at en rase regnes som miniatyr, nok til at de ikke vil vurdere å skaffe seg en slik hund i det hele tatt. (Det er kanskje derfor de aldri har tatt seg bryet med å se på hvilke egenskaper de ulike rasene faktisk har.)

Men hva er egentlig en miniatyrrase? Noen tenker at det er de hundene som er med i Norsk Minatyrhundklubb. Men nå er det jo sånn at de rasene som er med der, rett og slett bare er små raser, fortrinnsvis selskapsraser, som ikke har egen klubb. De har ikke noe mer til felles enn det. Hvorfor skulle f.eks en cavalier ikke være en miniatyrrase, mens en havanais er det? De er omtrent like store, og den ene har ikke noe bedre bruksegenskaper enn den andre.

Jeg syns at hele begrepet er meningsløst og at det bare er med på å opprettholde fordommer og misoppfatninger. Burde vi ikke like gjerne kvitte oss med hele begrepet?

Jeg skjønner frustrasjonen din, særlig fordi oppfatningen om slike små hunder kan ha negativ effekt på livskvaliteten de får - men likevel, man kan da ikke forby bruk av ord man ikke liker? Joda, jeg vet at det ikke er comme il faut å bruke begrepet "neger" heller - men det forhindrer jo ikke at folk tenker det de tenker når de ser en person av afrikansk opprinnelse?

Personlig tror jeg det eneste som nytter er folkeopplysning! Vil man ikke at rasen skal oppfattes på en bestemt måte så må man vise at den duger på andre.

MVH/"Lotta"

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...