Gå til innhold
Hundesonen.no

Maine Coon


Silje&CCguttene

Recommended Posts

Kan dere hjelpe meg litt folkens? :)

Jeg har vokst opp med katter, og har to steriliserte frøkner nå (utepuser, de er bare inne å spiser) jeg har aldri hatt rasekatt, aldri lest meg frem til hvilken type katt som passer for meg, det har bare vært å hente med seg en eventyrblanding hjem :D

men min drøm har alltid vært den stoooore gode hannpusen :D

har tittet litt på nettet, for å finne ut mer om Maine Coon, men føler at det er endel jeg ikke har fått svar på :)

har kontaktet en oppdretter, men vil gjerne vite litt mer, så jeg vet hva jeg skal spørre oppdretteren om, når det kommer så langt.

hvordan er de å leve med?

hvordan er de med hunder? (skla jo ha kattunge, men det er jo de som ikke tåler andre dyr i det hele tatt)

hvordan er de med barn?

hvordan er de med mat? er de sære i matveien?

er det mye sykdom på rasen? isåfall hvilke?

hvorfor er det så mange som mangler et øye?

er de egnet som utekatter? jakter de godt? liker de seg best inne?

jeg lurer egentlig på alt som har med rasen å gjøre.. :rolleyes:

håper noen har tid til å sette seg og skrive noen linjer til meg :):D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med klokt valg av rase, den amerikanske skogkatten er virkelig noe for seg selv :D

De er jo som katter flest, men noen ganger minner de meg om hunder, de vil være der det skjer, de prater mye, de har en lys mjauing, så det høres ut som det er en kattunge du har. Det er ikke så veldig mye sykdommer på denne rasen, da den ikke er sånn veldig godt utbredt enda, den er blitt godt oppdaget de siste årene. Maine Coon har alltid vært drømmen her, men ender alltid opp med at vi tar til oss hjemløse katter i stedet :)

bedre rasekatt skal du lete lenge etter. Er en katt vi har i kattepensjonatet våres inniemmom, og han er noe av det størte vakreste katten jeg noen gang har sett. Han er orange, og ser ut som en gaupe med mye pels, stor fin løvekrage rundt halsen og kraftig hake og kjeveparti, svære poter.

De trives godt ute og er utmerkede jegere, de er faktisk lettere å lære opp en andre katte raser, den og sibirkatten er visst de 2 rasene som er enklest å "trene" opp, sibirkattene ble visst brukt på sirkus før :rolleyes:

De er forresten også veldig glad i vann og mange av de drikker ikke vanlig av skålen, de putter labben i vannet og drikker av poten.

Nydelig rase med herlig gemytt!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så det at de kalles den snile kjempen stemmer med andre ord?

jeg er kjempeforelsket! og det virker som om det generelt er en frisk rase, og det er meget viktig..

om noen flere har litt å fortelle, så setter jeg pris på det :)

jeg skal sette meg ned og skrive ned noen spørsmål jeg har og ringe oppdretter, så kanskje jeg er heldig :D vet allerede hvilken kombinasjon jeg vil ha etter :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Venninen min som er nabo av meg har 2 stk.

De liker stort sett hunder som ikke vil ta dem. Med barn er de greie også. Veldig kosette og leken. De pleier å leke med Blondie og løpe etter henne og slikt. De er lydige, naboen side katter er inne katter da og går med alt slags bjeller når dem er ute slik at de hører dem. De kommer når dem roper på dem og de kan trix som sitt og div. Den ene katten demmes leker med vannet i vannskålen og tror at det er is på toppen av vannet og prøver å knuse isen. De er sosiale og kommer gjærne bort til deg.

Hva mer kan man si....?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm, nå har jeg ikke mer kjennskap til rasen enn den ene frøkna jeg har. Og hun kan til tider være en håndfull. Altså, hun er super snill, og veldig glad i vann. Hun er den eneste av mine to katter som tåler en trøkk fra Sofus (pelsen) men samtidig, får hun til tider fullstendig nok av ham.

Med håndfull mener jeg, hun er den av frøknene som går inn og ut av veterinærkontoret. Hun finnes kun grasiøs i bevegelsene såfremt hun ikke er i nærheten av knuselige ting. Til tider, så raser ting ned og knuses fordi det virker ikke som hun har noe begrep på hvor lang halen er eller hvor den befinner seg. Det samme kan egentlig sies om resten av kroppen hennes *ler*. Hun sitter oppi vasken for å få seg vann, og kommer det ikke noe ut av springen, så slikker hun til noen ser henne og "starter" den for henne (ja, .. litt ugg er jo det da).

Hun gikk fra å være veldig så sosial og trygg til å endre seg over natten. Jeg hadde en periode hvor jeg lurte på om det var Sofus som hadde skremt henne eller noe fordi hun smyger seg ganske nært bakken når hun går. Men etter en stund, så tror jeg faktisk at det er jakt instinktet hennes som gjør henne slik. Da jeg hadde fugl i hus, så var det absolutt ingen mulighet til å ha henne i samme rom når Monster hadde sine frie lufteturer. Det ville nok endt med rabalder (masse knuste gjenstander) og et stk død fugl. Nå skal det sies at den andre katten også utviste interesse. Men ikke på samme utspekulerte måten som Emma gjorde :P

Emma er altså (mest sannsynlig grunnet jaktinstinkt) veldig var for plutselige lyder og kommer snikende uten at en merker henne før hun klatrer (ja, klatrer med klørne uuuuuut) opp buksebeinet ditt. Hun er ekstremt kosete, til tider litt plagsomt da hun skal slikke og bite i ansiktet/fingrene/kroppen generelt men uansett, deilig med en katt som vil kose også da!

Hun kommer løpende så fort man plystrer eller roper, hun er kresen i matveien (men dette er sikkert veldig individuelt), møkk å få i henne medisin pga dette - tørrfôr er det eneste som gjelder.

Til tross for hennes destruktive væremåte mot inventar, så er hun fantastisk vakker å se på såfremt hun spankulerer på trygg avstand fra knuselige ting :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...