Gå til innhold
Hundesonen.no

Maine Coon


Silje&CCguttene

Recommended Posts

Skrevet

Kan dere hjelpe meg litt folkens? :)

Jeg har vokst opp med katter, og har to steriliserte frøkner nå (utepuser, de er bare inne å spiser) jeg har aldri hatt rasekatt, aldri lest meg frem til hvilken type katt som passer for meg, det har bare vært å hente med seg en eventyrblanding hjem :D

men min drøm har alltid vært den stoooore gode hannpusen :D

har tittet litt på nettet, for å finne ut mer om Maine Coon, men føler at det er endel jeg ikke har fått svar på :)

har kontaktet en oppdretter, men vil gjerne vite litt mer, så jeg vet hva jeg skal spørre oppdretteren om, når det kommer så langt.

hvordan er de å leve med?

hvordan er de med hunder? (skla jo ha kattunge, men det er jo de som ikke tåler andre dyr i det hele tatt)

hvordan er de med barn?

hvordan er de med mat? er de sære i matveien?

er det mye sykdom på rasen? isåfall hvilke?

hvorfor er det så mange som mangler et øye?

er de egnet som utekatter? jakter de godt? liker de seg best inne?

jeg lurer egentlig på alt som har med rasen å gjøre.. :rolleyes:

håper noen har tid til å sette seg og skrive noen linjer til meg :):D

Skrevet

Gratulerer med klokt valg av rase, den amerikanske skogkatten er virkelig noe for seg selv :D

De er jo som katter flest, men noen ganger minner de meg om hunder, de vil være der det skjer, de prater mye, de har en lys mjauing, så det høres ut som det er en kattunge du har. Det er ikke så veldig mye sykdommer på denne rasen, da den ikke er sånn veldig godt utbredt enda, den er blitt godt oppdaget de siste årene. Maine Coon har alltid vært drømmen her, men ender alltid opp med at vi tar til oss hjemløse katter i stedet :)

bedre rasekatt skal du lete lenge etter. Er en katt vi har i kattepensjonatet våres inniemmom, og han er noe av det størte vakreste katten jeg noen gang har sett. Han er orange, og ser ut som en gaupe med mye pels, stor fin løvekrage rundt halsen og kraftig hake og kjeveparti, svære poter.

De trives godt ute og er utmerkede jegere, de er faktisk lettere å lære opp en andre katte raser, den og sibirkatten er visst de 2 rasene som er enklest å "trene" opp, sibirkattene ble visst brukt på sirkus før :rolleyes:

De er forresten også veldig glad i vann og mange av de drikker ikke vanlig av skålen, de putter labben i vannet og drikker av poten.

Nydelig rase med herlig gemytt!!

Skrevet

så det at de kalles den snile kjempen stemmer med andre ord?

jeg er kjempeforelsket! og det virker som om det generelt er en frisk rase, og det er meget viktig..

om noen flere har litt å fortelle, så setter jeg pris på det :)

jeg skal sette meg ned og skrive ned noen spørsmål jeg har og ringe oppdretter, så kanskje jeg er heldig :D vet allerede hvilken kombinasjon jeg vil ha etter :icon_fun:

Skrevet

Venninen min som er nabo av meg har 2 stk.

De liker stort sett hunder som ikke vil ta dem. Med barn er de greie også. Veldig kosette og leken. De pleier å leke med Blondie og løpe etter henne og slikt. De er lydige, naboen side katter er inne katter da og går med alt slags bjeller når dem er ute slik at de hører dem. De kommer når dem roper på dem og de kan trix som sitt og div. Den ene katten demmes leker med vannet i vannskålen og tror at det er is på toppen av vannet og prøver å knuse isen. De er sosiale og kommer gjærne bort til deg.

Hva mer kan man si....?

Skrevet

Hmmm, nå har jeg ikke mer kjennskap til rasen enn den ene frøkna jeg har. Og hun kan til tider være en håndfull. Altså, hun er super snill, og veldig glad i vann. Hun er den eneste av mine to katter som tåler en trøkk fra Sofus (pelsen) men samtidig, får hun til tider fullstendig nok av ham.

Med håndfull mener jeg, hun er den av frøknene som går inn og ut av veterinærkontoret. Hun finnes kun grasiøs i bevegelsene såfremt hun ikke er i nærheten av knuselige ting. Til tider, så raser ting ned og knuses fordi det virker ikke som hun har noe begrep på hvor lang halen er eller hvor den befinner seg. Det samme kan egentlig sies om resten av kroppen hennes *ler*. Hun sitter oppi vasken for å få seg vann, og kommer det ikke noe ut av springen, så slikker hun til noen ser henne og "starter" den for henne (ja, .. litt ugg er jo det da).

Hun gikk fra å være veldig så sosial og trygg til å endre seg over natten. Jeg hadde en periode hvor jeg lurte på om det var Sofus som hadde skremt henne eller noe fordi hun smyger seg ganske nært bakken når hun går. Men etter en stund, så tror jeg faktisk at det er jakt instinktet hennes som gjør henne slik. Da jeg hadde fugl i hus, så var det absolutt ingen mulighet til å ha henne i samme rom når Monster hadde sine frie lufteturer. Det ville nok endt med rabalder (masse knuste gjenstander) og et stk død fugl. Nå skal det sies at den andre katten også utviste interesse. Men ikke på samme utspekulerte måten som Emma gjorde :P

Emma er altså (mest sannsynlig grunnet jaktinstinkt) veldig var for plutselige lyder og kommer snikende uten at en merker henne før hun klatrer (ja, klatrer med klørne uuuuuut) opp buksebeinet ditt. Hun er ekstremt kosete, til tider litt plagsomt da hun skal slikke og bite i ansiktet/fingrene/kroppen generelt men uansett, deilig med en katt som vil kose også da!

Hun kommer løpende så fort man plystrer eller roper, hun er kresen i matveien (men dette er sikkert veldig individuelt), møkk å få i henne medisin pga dette - tørrfôr er det eneste som gjelder.

Til tross for hennes destruktive væremåte mot inventar, så er hun fantastisk vakker å se på såfremt hun spankulerer på trygg avstand fra knuselige ting :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det eneste som er dumt er den lange pelsen... Avføringen kan sette seg fast..

Naboen har en sånn katt. Har egentlig hatt lyst på sånn lenge :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...