Gå til innhold
Hundesonen.no

Maine Coon


Silje&CCguttene

Recommended Posts

Skrevet

Kan dere hjelpe meg litt folkens? :)

Jeg har vokst opp med katter, og har to steriliserte frøkner nå (utepuser, de er bare inne å spiser) jeg har aldri hatt rasekatt, aldri lest meg frem til hvilken type katt som passer for meg, det har bare vært å hente med seg en eventyrblanding hjem :D

men min drøm har alltid vært den stoooore gode hannpusen :D

har tittet litt på nettet, for å finne ut mer om Maine Coon, men føler at det er endel jeg ikke har fått svar på :)

har kontaktet en oppdretter, men vil gjerne vite litt mer, så jeg vet hva jeg skal spørre oppdretteren om, når det kommer så langt.

hvordan er de å leve med?

hvordan er de med hunder? (skla jo ha kattunge, men det er jo de som ikke tåler andre dyr i det hele tatt)

hvordan er de med barn?

hvordan er de med mat? er de sære i matveien?

er det mye sykdom på rasen? isåfall hvilke?

hvorfor er det så mange som mangler et øye?

er de egnet som utekatter? jakter de godt? liker de seg best inne?

jeg lurer egentlig på alt som har med rasen å gjøre.. :rolleyes:

håper noen har tid til å sette seg og skrive noen linjer til meg :):D

Skrevet

Gratulerer med klokt valg av rase, den amerikanske skogkatten er virkelig noe for seg selv :D

De er jo som katter flest, men noen ganger minner de meg om hunder, de vil være der det skjer, de prater mye, de har en lys mjauing, så det høres ut som det er en kattunge du har. Det er ikke så veldig mye sykdommer på denne rasen, da den ikke er sånn veldig godt utbredt enda, den er blitt godt oppdaget de siste årene. Maine Coon har alltid vært drømmen her, men ender alltid opp med at vi tar til oss hjemløse katter i stedet :)

bedre rasekatt skal du lete lenge etter. Er en katt vi har i kattepensjonatet våres inniemmom, og han er noe av det størte vakreste katten jeg noen gang har sett. Han er orange, og ser ut som en gaupe med mye pels, stor fin løvekrage rundt halsen og kraftig hake og kjeveparti, svære poter.

De trives godt ute og er utmerkede jegere, de er faktisk lettere å lære opp en andre katte raser, den og sibirkatten er visst de 2 rasene som er enklest å "trene" opp, sibirkattene ble visst brukt på sirkus før :rolleyes:

De er forresten også veldig glad i vann og mange av de drikker ikke vanlig av skålen, de putter labben i vannet og drikker av poten.

Nydelig rase med herlig gemytt!!

Skrevet

så det at de kalles den snile kjempen stemmer med andre ord?

jeg er kjempeforelsket! og det virker som om det generelt er en frisk rase, og det er meget viktig..

om noen flere har litt å fortelle, så setter jeg pris på det :)

jeg skal sette meg ned og skrive ned noen spørsmål jeg har og ringe oppdretter, så kanskje jeg er heldig :D vet allerede hvilken kombinasjon jeg vil ha etter :icon_fun:

Skrevet

Venninen min som er nabo av meg har 2 stk.

De liker stort sett hunder som ikke vil ta dem. Med barn er de greie også. Veldig kosette og leken. De pleier å leke med Blondie og løpe etter henne og slikt. De er lydige, naboen side katter er inne katter da og går med alt slags bjeller når dem er ute slik at de hører dem. De kommer når dem roper på dem og de kan trix som sitt og div. Den ene katten demmes leker med vannet i vannskålen og tror at det er is på toppen av vannet og prøver å knuse isen. De er sosiale og kommer gjærne bort til deg.

Hva mer kan man si....?

Skrevet

Hmmm, nå har jeg ikke mer kjennskap til rasen enn den ene frøkna jeg har. Og hun kan til tider være en håndfull. Altså, hun er super snill, og veldig glad i vann. Hun er den eneste av mine to katter som tåler en trøkk fra Sofus (pelsen) men samtidig, får hun til tider fullstendig nok av ham.

Med håndfull mener jeg, hun er den av frøknene som går inn og ut av veterinærkontoret. Hun finnes kun grasiøs i bevegelsene såfremt hun ikke er i nærheten av knuselige ting. Til tider, så raser ting ned og knuses fordi det virker ikke som hun har noe begrep på hvor lang halen er eller hvor den befinner seg. Det samme kan egentlig sies om resten av kroppen hennes *ler*. Hun sitter oppi vasken for å få seg vann, og kommer det ikke noe ut av springen, så slikker hun til noen ser henne og "starter" den for henne (ja, .. litt ugg er jo det da).

Hun gikk fra å være veldig så sosial og trygg til å endre seg over natten. Jeg hadde en periode hvor jeg lurte på om det var Sofus som hadde skremt henne eller noe fordi hun smyger seg ganske nært bakken når hun går. Men etter en stund, så tror jeg faktisk at det er jakt instinktet hennes som gjør henne slik. Da jeg hadde fugl i hus, så var det absolutt ingen mulighet til å ha henne i samme rom når Monster hadde sine frie lufteturer. Det ville nok endt med rabalder (masse knuste gjenstander) og et stk død fugl. Nå skal det sies at den andre katten også utviste interesse. Men ikke på samme utspekulerte måten som Emma gjorde :P

Emma er altså (mest sannsynlig grunnet jaktinstinkt) veldig var for plutselige lyder og kommer snikende uten at en merker henne før hun klatrer (ja, klatrer med klørne uuuuuut) opp buksebeinet ditt. Hun er ekstremt kosete, til tider litt plagsomt da hun skal slikke og bite i ansiktet/fingrene/kroppen generelt men uansett, deilig med en katt som vil kose også da!

Hun kommer løpende så fort man plystrer eller roper, hun er kresen i matveien (men dette er sikkert veldig individuelt), møkk å få i henne medisin pga dette - tørrfôr er det eneste som gjelder.

Til tross for hennes destruktive væremåte mot inventar, så er hun fantastisk vakker å se på såfremt hun spankulerer på trygg avstand fra knuselige ting :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det eneste som er dumt er den lange pelsen... Avføringen kan sette seg fast..

Naboen har en sånn katt. Har egentlig hatt lyst på sånn lenge :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...