Gå til innhold
Hundesonen.no

Maine Coon


Silje&CCguttene

Recommended Posts

Skrevet

Kan dere hjelpe meg litt folkens? :)

Jeg har vokst opp med katter, og har to steriliserte frøkner nå (utepuser, de er bare inne å spiser) jeg har aldri hatt rasekatt, aldri lest meg frem til hvilken type katt som passer for meg, det har bare vært å hente med seg en eventyrblanding hjem :D

men min drøm har alltid vært den stoooore gode hannpusen :D

har tittet litt på nettet, for å finne ut mer om Maine Coon, men føler at det er endel jeg ikke har fått svar på :)

har kontaktet en oppdretter, men vil gjerne vite litt mer, så jeg vet hva jeg skal spørre oppdretteren om, når det kommer så langt.

hvordan er de å leve med?

hvordan er de med hunder? (skla jo ha kattunge, men det er jo de som ikke tåler andre dyr i det hele tatt)

hvordan er de med barn?

hvordan er de med mat? er de sære i matveien?

er det mye sykdom på rasen? isåfall hvilke?

hvorfor er det så mange som mangler et øye?

er de egnet som utekatter? jakter de godt? liker de seg best inne?

jeg lurer egentlig på alt som har med rasen å gjøre.. :rolleyes:

håper noen har tid til å sette seg og skrive noen linjer til meg :):D

Skrevet

Gratulerer med klokt valg av rase, den amerikanske skogkatten er virkelig noe for seg selv :D

De er jo som katter flest, men noen ganger minner de meg om hunder, de vil være der det skjer, de prater mye, de har en lys mjauing, så det høres ut som det er en kattunge du har. Det er ikke så veldig mye sykdommer på denne rasen, da den ikke er sånn veldig godt utbredt enda, den er blitt godt oppdaget de siste årene. Maine Coon har alltid vært drømmen her, men ender alltid opp med at vi tar til oss hjemløse katter i stedet :)

bedre rasekatt skal du lete lenge etter. Er en katt vi har i kattepensjonatet våres inniemmom, og han er noe av det størte vakreste katten jeg noen gang har sett. Han er orange, og ser ut som en gaupe med mye pels, stor fin løvekrage rundt halsen og kraftig hake og kjeveparti, svære poter.

De trives godt ute og er utmerkede jegere, de er faktisk lettere å lære opp en andre katte raser, den og sibirkatten er visst de 2 rasene som er enklest å "trene" opp, sibirkattene ble visst brukt på sirkus før :rolleyes:

De er forresten også veldig glad i vann og mange av de drikker ikke vanlig av skålen, de putter labben i vannet og drikker av poten.

Nydelig rase med herlig gemytt!!

Skrevet

så det at de kalles den snile kjempen stemmer med andre ord?

jeg er kjempeforelsket! og det virker som om det generelt er en frisk rase, og det er meget viktig..

om noen flere har litt å fortelle, så setter jeg pris på det :)

jeg skal sette meg ned og skrive ned noen spørsmål jeg har og ringe oppdretter, så kanskje jeg er heldig :D vet allerede hvilken kombinasjon jeg vil ha etter :icon_fun:

Skrevet

Venninen min som er nabo av meg har 2 stk.

De liker stort sett hunder som ikke vil ta dem. Med barn er de greie også. Veldig kosette og leken. De pleier å leke med Blondie og løpe etter henne og slikt. De er lydige, naboen side katter er inne katter da og går med alt slags bjeller når dem er ute slik at de hører dem. De kommer når dem roper på dem og de kan trix som sitt og div. Den ene katten demmes leker med vannet i vannskålen og tror at det er is på toppen av vannet og prøver å knuse isen. De er sosiale og kommer gjærne bort til deg.

Hva mer kan man si....?

Skrevet

Hmmm, nå har jeg ikke mer kjennskap til rasen enn den ene frøkna jeg har. Og hun kan til tider være en håndfull. Altså, hun er super snill, og veldig glad i vann. Hun er den eneste av mine to katter som tåler en trøkk fra Sofus (pelsen) men samtidig, får hun til tider fullstendig nok av ham.

Med håndfull mener jeg, hun er den av frøknene som går inn og ut av veterinærkontoret. Hun finnes kun grasiøs i bevegelsene såfremt hun ikke er i nærheten av knuselige ting. Til tider, så raser ting ned og knuses fordi det virker ikke som hun har noe begrep på hvor lang halen er eller hvor den befinner seg. Det samme kan egentlig sies om resten av kroppen hennes *ler*. Hun sitter oppi vasken for å få seg vann, og kommer det ikke noe ut av springen, så slikker hun til noen ser henne og "starter" den for henne (ja, .. litt ugg er jo det da).

Hun gikk fra å være veldig så sosial og trygg til å endre seg over natten. Jeg hadde en periode hvor jeg lurte på om det var Sofus som hadde skremt henne eller noe fordi hun smyger seg ganske nært bakken når hun går. Men etter en stund, så tror jeg faktisk at det er jakt instinktet hennes som gjør henne slik. Da jeg hadde fugl i hus, så var det absolutt ingen mulighet til å ha henne i samme rom når Monster hadde sine frie lufteturer. Det ville nok endt med rabalder (masse knuste gjenstander) og et stk død fugl. Nå skal det sies at den andre katten også utviste interesse. Men ikke på samme utspekulerte måten som Emma gjorde :P

Emma er altså (mest sannsynlig grunnet jaktinstinkt) veldig var for plutselige lyder og kommer snikende uten at en merker henne før hun klatrer (ja, klatrer med klørne uuuuuut) opp buksebeinet ditt. Hun er ekstremt kosete, til tider litt plagsomt da hun skal slikke og bite i ansiktet/fingrene/kroppen generelt men uansett, deilig med en katt som vil kose også da!

Hun kommer løpende så fort man plystrer eller roper, hun er kresen i matveien (men dette er sikkert veldig individuelt), møkk å få i henne medisin pga dette - tørrfôr er det eneste som gjelder.

Til tross for hennes destruktive væremåte mot inventar, så er hun fantastisk vakker å se på såfremt hun spankulerer på trygg avstand fra knuselige ting :P

  • 2 weeks later...
Skrevet

Det eneste som er dumt er den lange pelsen... Avføringen kan sette seg fast..

Naboen har en sånn katt. Har egentlig hatt lyst på sånn lenge :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...