Gå til innhold
Hundesonen.no

Uhell på tur


Recommended Posts

I helga var vi på en laaaang tur rundt et stort vann oppi "høgget" her. Mikey svinsa rundt og snuste som han pleier da han plutselig satte seg fast i en pinne som på en eller annen måte vikla seg inn mellom beina hans, ble slengt opp i lufta og stakk han i øyet på vei ned igjen.

Åherregudforenpiping! Utifra hvor høyt han hylte var jeg jo sikker på at han hadde fått stikki ut hele øyet sitt! :shocked: Takk og pris er han ikke sånn at han prøver å stikke av hvis han får vondt, men søker til meg for "trøst" så isteden for at han prøvde å hive seg rundt (hadde han i bånd, men setter han fart er det ikke alltid like lett å holde balansen for å si det sånn), kom han løpende bort til meg.. Fikk titta på øyet hans og det så takk og pris ut som at pinnen bare hadde laget en rift på det inndre øyelokket.

Selvfølgelig var vi langt utti "null-mobil-deknings-land" så veterinæren fikk vi ikke ringt for veiledning. Men vi hadde jo førstehjelpsutstyr med! Og oppi der lå det noen små saltvannsoppløsnings dryppe-dingser. Fikk skylt ut pinnerester og dritt av øyet hans og fortsatte turen. Vi var jo på vei hjem alt og det var ikke akkurat mye annet å gjøre.

Ringte veterinærvakta når vi kom hjem og rådførte oss. Det virka ikke som at Mikey hadde spesielt vondt i øyet lenger, ikke var det hovent eller varmt heller. Så vi fikk beskjed om å se det ann og skylle ofte med mer saltvannsoppløsning. Og det var visst veldig bra at vi hadde skylt det på turen for å få ut eventuell dritt...

Sånn i etterpå klokskapenskappe lurer jeg da på. Pleier dere å ha med førstehjelpsutstyr på lengre turer? Og hva gjør dere hvis uhellet er ute midt i "ødemarka"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På hverdagslige turer har jeg ikke med førstehjelpsutstyr, men tror jammen jeg skal prioritere det fremover.

Er jo superkjekt å ha når uhellet først er ute.

på langturer pleier jeg å passe på at det er med.

Går det bra med Mikey?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heldigvis så ser det ut til at det går bra med han, ja. Området rundt riften har allerede fått tilbake normal farge og han gir ingen tegn til å ha vondt rundt øye, ingen hevelse og null varme. :) Er veldig letta over at det ikke ble en mer alvorlig skade! Han har virkelig englevakt noen ganger...

Litt OT: Interessant å se hvordan han reagerer på sårstell o.l. forresten. Siden han tross alt er omplassert forventa jeg en hund som ikke ville være lett å håndtere f.eks. i forbindelse med sårstell, kloklipp osv. Men Mikey er så snill og go' atte! Når jeg drypper øyet hans sitter han med hodet i fanget mitt og er helt rolig. I går kveld fortsatte vi å sitte sånn når vi var ferdig med å dryppe og da tok det et par sekunder før jeg hørte rolig sove-pusting... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff,fælt når sånt skjer. Får liksom ikke gjort noe. Det er jo det værste!

Jeg har ett sånt mini førstehjelps-skrin i bilen. Fikk av RC, er faktisk så liten at man kan ha det i en jakke lomme.. Kanskje begyne ta m det når vi skal gå ett stykke.

Husker hesten min satte ett bakbein i ett sånnt piggtrådgjerde.. Uff. Han fikk panikk og røska til seg beinet rett etter jeg hadde hoppet av han. Han så ikke ut. Var heldigvis ikke langt unna stallen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker hesten min satte ett bakbein i ett sånnt piggtrådgjerde.. Uff. Han fikk panikk og røska til seg beinet rett etter jeg hadde hoppet av han. Han så ikke ut. Var heldigvis ikke langt unna stallen..

Piggtråd er kjempe skummelt! Spesielt siden det er mange som ikke gidder å rydde opp gammel og brukt piggtråd, men bare lar det ligge og slenge så både mennesker og dyr risikerer å sette seg fast...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva er det raseklubben i Finland gjør? Genetikknerden i meg har veldig lyst til å teste alt som kan testes, men avventer en stund, til jeg vet at andre helsetester er ok før eventuell avl. 
    • Dette blir et langt innlegg, men jeg vil gjerne fortelle om et problem vi hadde med hunden vår, og løsningen vi fant, i tilfelle det er nyttig for noen andre.  Hunden vår var ca 5-6 mnd da han begynte å få urolige perioder på ettermiddagen/kvelden. Han var urolig, intens og jaget halen/baken sin. Det var ikke mulig å distrahere han. Det varte kanskje 15-45 minutter hver gang, og skjedde nesten bare på kveldstid. Jeg søkte råd fra veterinær og hundeinstruktør, og prøvde "alt": mer aktivitet, mindre aktivitet, be han gå og legge seg osv. Ingenting hjalp. Ofte spiste han pels fra bakenden og halen sin, og vi fant pels i avføringen hans. Jeg vurderte muligheten for at det var analkjertlene som plaget han, men han hadde normale analkjertler på 6-månederskontroll, aket seg ikke og avføringen hans var stort sett normal. Derfor slo jeg det fra meg. Dette pågikk i noen måneder frem til vi dro til dyrlegen etter en periode med løs avføring og hun tømte kjerlene hans. De var fulle, men ikke betent, og lot seg enkelt tømme. Da vi kom hjem fra veterinæren var han utrolig intens i halejagingen sin. Enda mer intens enn vanlig, og dette var tidlig på dagen (vanligvis hadde han bare disse periodene på kvelden). Da skjønte jeg endelig at det var analkjertlene som var problemet. For en lettelse! Etter veterinærbesøket har vi brukt litt tid på å finne riktig fôr og kosttilskudd, og halejagingen og de urolige periodene er helt borte. Hunden vår får nå ca 50/50 råfor og kaldpresset tørrfor. Han får også litt "Proflax Bottoms Up" som tilskudd.  Det var fortvilende å se at hunden vår ikke hadde det bra, for det var tydelig at det var ubehagelig for han. Jeg følte virkelig at jeg googlet meg ihjel mens det sto på. Håper derfor denne posten kan være til hjelp for andre. Hvis du har opplevd det samme med din hund, er jeg veldig interessert i å høre deres erfaringer/løsninger 😊 Og som et tilleggsspørsmål: Er det noen av deres hunder som synes det er utrolig ubehagelig å få tømt ikke-betente analkjertler? Veterinæren tømte analkjertlene igjen på 1-årskontrollen. Da var de halvfulle og ikke bentente. Han oppfører seg fint ved tømming, men begynte å jage halen/baken sin etterpå. Veterinæren ble veldig overrasket over hvordan han oppførte seg og hvor intens han ble. Hun trodde kanskje at det kom av han at han synes det var ubehagelig å ha analkjertelvæske i pelsen/rundt anus, siden hun ikke fikk vasket han godt på veterinærkontoret. Jeg tror ikke det stemmer, da vi har ekperimentert med å vaske han mer/mindre rundt anus. Jeg tror det rett og slett kommer av ubehag, kanskje han rett og slett er litt sensitiv.   
    • Drar opp denne for å se om flere har erfaringer idag. Jeg synes genetikk er spennende. Brukte nesten laboklin på Limit når vi var i herning i fjor siden de hadde stand der, men ble litt uforutsette utgifter på den turen så tok meg ikke råd der og da.  Kunne tenkt meg å teste den genetiske variasjonen på dem, men kommer til å avvente svar fra NKK på forespørselen fra NCK. Tilfelle raseklubben får til noe ala det de gjør i Finland via er det embark tro. 🤔 Kunne også tenke meg å se merle lengden på Karma bare fordi jeg er nerd. 😂 I tillegg til de typiske collie greiene på begge som MDR1, CEA, PRA osv. Har jo en god anelse via opphav, men ja spennende og nerd. 😂 
    • God idé! Kanskje vi gjør det, så er vi plutselig startklare før vi vet ordet av det 😁 Etter tur på lørdag ble han plutselig halt, uten at han hylte av noe der og da. Jeg syns det kanskje er blitt litt bedre, så regner med det er en strekk eller noe som går over. 
    • Vi får valp i sommer av rasen Bichon Havanais, har erfaring med hund fra før, men da av annen rase. Vi har dog et barn på 2 år, som er forholdsvis vandt med hunder av alle størrelser men vi har ikke eid hund selv etter vi fikk barn. Hva er dine tips i forhold til overgangen? Vi har hilst på valpen og barnet vårt snakker mye om hunden, vil se bilder og videoer. H*n er generelt rolig av seg, og de vil jo naturligvis ikke oppholde seg alene sammen (uavhengig valp eller voksen). Men er jo bekymret for at valpen skal bli redd av eksempelvis lek/gråt o.l - ting som en egentlig ikke kan unngå med et lite barn. Samboer er ikke bekymret og mener det vil gå veldig fint, men hva er deres erfaring? Og hva er det vi bør være mest obs på for at begge to skal føle seg trygge? Tenker da spesielt på valpen og at han skal føle seg trygg rundt barnet. Kan legge til at valpen vokser opp med barnefamilie, hvor barna er mellom fem og ti år gamle. Så den er vandt til barn, så det er nok en fordel vil jeg tro
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...