Gå til innhold
Hundesonen.no

to hunder sammen


Heidi P

Recommended Posts

Jeg lurte egentlig på om hvilke erfaringen folk gjør seg med tanke på det å ha to hunder ? Hvordan opplevde dere å innføre en liten valp i en ellers *vant' hverdag ? Vi har ei tispe på 13 mnd. HVordan vil det være å ta inn en valp i den alderen ? Ulemper og fordeler ? Hvordan blir det første året med så forsjkellige behov? HVordan vil det være å dele på de, ta med bare en et sted foreksempel, hvor avhengig blir de av hverandre ? hvordan vil hunden synes det er å måtte dele flokken sin ? Trives hunder best som flere, eller synes de menneskeflokken er mer enn bra nok ? Vår hund er sjeldne alene, og er mye med oss rundtomkring...

vil gjerne at noen deler sine er faringer med to hunder kontra en :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en Bichon Frisé hann på 6 år (blir 7 i år) da vi skaffet oss en Luzern Støver hann på 17 månder. Det gikk helt greit, uvanene til Bicon Friséen min ble helt borte. Men de ble veldig knyttet til hverandre også da. Jeg er ikke helt sikker på det med å ta bare en av de med seg, for vi kunne ikke levne igjen noen hundene der vi leide før. Men nå som vi ikke har Luzern Støveren merker jeg at Rocky kjeder seg litt -_- Men vi skal snart skaffe oss en valp da...Da tenker jeg det blir andre saker :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok ventet til eldste hunden var godt over 2 år. Den skal gjennom både en fysisk og psykisk kjønnsmodning selv, og det å få en liten valp i den perioden kan gi merarbeid i den forstand at begge krever nokså mye av deg individuelt og det er krevende å gi helt ulik oppmerksomhet til dem.

Når det er sagt så er det veldig kjekt med flere hunder i heimen - selv har jeg tre stykker (12 - 8 - 2 år). Det er mer styr med flere i og med hver og en krever sitt - og det er ikke alltid like lett å ta med seg alle sammen på reise/besøk/overnatting osv. Det koster også mer i form av mat, forsikring, vaksine osv. osv.

Men så er det jo kjekt da :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville ventet til den andre hunden din er voksen. Og det er den ikke før den er to år, minst. Faktisk kan det være greiest å vente til hunden er blitt enda eldre, gjerne 4-5 år. Husk hunden din er ikke fylt to en gang og den har fortsatt mye å lære, både av deg og omverden. Det lureste er å få valpen når du har "trent ferdig" den eldste hunden og den er blitt mer selvstendig, slik at du kan konsentrere deg om valpen når den kommer. Det er ikke særlig enkelt å ha to viltre unghunder løpende rundt med full fokus på hverandre og ikke på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her var det litt surmuling fra eldstemann når vi kom hjem med en valp. Valpen var morsom en liten stund, men så mente Buster at vi bare kunne dra å levere den tilbake, og aller helst tvert! Og gjett om "noen" ble fornærmet når lille valpen også skulle få lov til å ligge på soverommet, og ja faktisk i sengen og. At det var mulig å bli så frekk <_< Han kunne driste seg til litt leking med Decoy men håpet om at pelsballen skulle returneres satt i han i iallefall en uke. Nå deler de kurv, Buster lar Decoy låne leker, de ligger tett sammen i bilen, de leker sammen, og sover i sengen begge to. Jeg syns det er kjempekos med to hunder, og *host* har begynt å tenke på nr tre :)

Hva som er fordeler og ulemper med å få en til hund mens den andre er så ung vet jeg ikke så mye om. Vår eldste var jo 4 år når vi fikk nr to og blitt mer voksen i hodet.

For oss så går det greit å dele dem. De er ikke for avhengige av hverandre, og vi forebygget det fra første stund med å ha de hver for seg på tur og kurs/treninger. Det er veldig greit å venne de til å være alene hver for seg også, så det ikke plutselig blir krise om de må være det en dag.

Jeg har sålangt bare positive erfaringer med å få en ekstra hund i hverdagen. Slitsomt er det, men det er sånn god-slitsomt. Dobbelt så mye arbeid, ti ganger så stor glede syns jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her går det kjempefint! Tassen er jo blitt 6 år så han kan det han skal kunne for å si det slik. Tassen liker å ha litt fred rundt seg så de er ikke sammen hele dagen. Og det er jo viktig at valpen ikke ser på den andre hunden som sin bestevenn og ikke deg. Men det går kjempefint her. Og det er ingenting kosligere en å se to hunder ha det flott sammen. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en hund på 4- snart 5 år..

Har tenkt på en hund til, tror du det er går bra å skaffe seg nå?

Ellr lurt å vente ?Ikke så lange te jeg skal begynne vidergående,, så vet jeg ikke om jeg skal vente da..eller har dere fått hund, når dere gikk på vidergående..Ossen gikk det for dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For en måned siden fikk jeg en Groenendaelvalp på 8 uker, da var vorstehertispa vår 1 år og 2 mnd. Fordelen med å ha to unge hunder er at de leker godt med hverandre og at de alltid har en lekekompis i umiddelbar nærhet.

Ulempen er at de leker godt med hverandre og at de alltid har en lekekompis i umiddelbar nærhet...

Den ene har veldig lett for å dra i gang den andre på pøbelstreker og herjing, så vi må følge med hele tiden hvis vi vil at huset skal stå til sommeren. Det er liksom alltid en vi må be om å gå legge seg. Vorsteherjenta har utømmelig med energi og virketrang, så henne er det ikke barebare å slite ut på forhånd heller. Ofte legger vi dem i hvert sitt rom for at spesielt valpen skal få den hvilen den trenger. Når vi har tid til å følge dem med haukeøyne ligger de i samme rom, med en meter i mellom seg også trener vi på dette med å ligge rolig - for begge to.

Jeg ville aldri kjøpt den valpen jeg har nå på dette tidspunktet hadde det ikke vært for at vorsteheren er samboeren sin, dvs jeg ville ikke tatt på meg eneansvaret for en valp og en såpass ung hund som vorsteheren samtidig. Det er mye lettere når vi er to om ansvaret og at vi trener hver sin hund på en måte. Jeg har en pointer på 3 år fra før som er min, og det synes jeg var en veldig fin alder å introdusere min hund nr. 2 på. Jeg vil ikke at det skal være for lenge mellom den eldste og den yngste fordi det da blir litt vanskeligere når den eldste blir gammel og de to ikke kan være med på samme turene - for vi er veldig glad i gå lange turer i skog og mark.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har ei tispe på 10 måneder  fra hu var 5 måneder gammel , ble hun plutselig redd for å bevege seg på alle slags type gulv.. men det var mye av og på, ene dagen gikk hun normalt andre dagene står hun bare på gulvet og piper.. vi har vært hos dyrlegen når hu var 5 måneder gammel , da hu slo ut på blodprøve på lever, tatt CT da dyrlegen mistenkte shunt. Men ingen funn.. så forsvant symptomene litt igjen.. så fikk hun symptomer igjen etter noen uker , og ville heller ikke bevege seg.. tok røntgen av mage , uten noe funn.. Noen dager etter kastet hu opp et  (helt) ben som hu ikke har fått siden hu var 5 måneder gammel ..  som mest sannsynlig var slukt.. dyrlegen tok nye prøver , og det slo ut på bukspyttkjertelbetennelse gjennom en test.. men det som er rart , er at hu ikke har noen symptomer på det ? Utenom at hu noen ganger tviler når hu går inne på gulv.. Det gjelder alle typer gulv. gikk så noen uker til, der hu kom seg veldig og følte seg plutselig trygg på de fleste gulv.. De nærmeste som har fulgt hun siden hu var valp, spurte oss « hva har skjedd med hun? Siden hu oppførte seg plutselig helt normal og bevegde seg normalt på gulvene» Nå igjen har det oppstått symptomer der hun ikke vil bevege seg og tviler på gulvene igjen. hun har ikke noen andre symptomer .. annet enn noen dager vil hu ikke ha godbiter og går dårligere, andre dager er hun normal..  Noen tips på hva det kan være? har tenkt også det kan være spøkelsesalder , men det er igjen rart hu skal slå ut på prøver hos dyrlegen og dyrlegen mistenker at det er noe.. blir litt forvirret av det her. jeg har vært i kontakt med oppdretter , men oppdretter sier at hun er frisk, men hu har ikke sett hvordan hu har oppført seg på de dårlige dagene , vi sees heller ikke så ofte..
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...