Gå til innhold
Hundesonen.no

Miniatyrhund import


edlitam

Recommended Posts

Jeg jobber i en dyrebutikk, og i går kom det en dame inn med en liten russisk toy terrier. Nysgjerrig som jeg er startet jeg med å spørre litt om hunden. Den var rundt 1 år. De er sjeldene så jeg spurte hvor hun hadde kjøpt den. Fant den på internett. Ble så klart enda mer nysgjerrig nå. For å gjøre en lang historie kort da. Russisk toy terrier hann, kjøpt på nettet, kommer fra tjekkoslovakia (???), kom når den var tre måneder ( det begynner å gå opp for meg at detter er en smuglerhund, hunder må stå i karatene til de blir 6 måneder) , har kupert hale, ekstremt engstlig av seg.Prøvde å si at hunder fra land som tjekkoslovakia kunne ha med seg sykdommer, brydde hun seg ikke. Hun sa at den var jo sååå søt, og at hund vuderte å avle på den :) jeg ble så irritert !! vet ikke om det var riktig av meg men.. for det første syntes jeg det er ille å kjøpe smuglehunder når man vet at det er det... 2. ikke ha stamtavle eller noe ... uff

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes dessverre etter hvert en del slike hunder i landet.

Jeg er for å si fra - på en pen måte - til folk man møter, i fall de rett og slett ikke har peiling på at de har gjort noe ulovlig. Da slipper de som tar det til seg å gjøre samme tabbe en gang til. De bør jo få hunden undersøkt og vaksinert så fort som mulig, for å være sikker. Både for sin egen del, og alle som vil måtte komme borti hunden. De tajganske myndene som kom til landet for noen år siden ble jo satt rett i karantenestasjon, og etter medisinering kom det visst en del guffe ut ja... Gjort er gjort, men veiledning bør alltid være riktig.

Men jeg er overbevist om at mange som importerer et eller annet lite noe som første hund gjør det for å hive seg på pengegaloppen. Som du sier, hadde jo også denne personen ønsker om å ha kull på hunden. Og da kan man snakke seg blå, uten å få noe annet enn en murvegg av stillhet til svar.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De tajganske myndene som kom til landet for noen år siden ble jo satt rett i karantenestasjon, og etter medisinering kom det visst en del guffe ut ja... Gjort er gjort, men veiledning bør alltid være riktig.

Eh? De hadde innvollsorm, det er slettes ikke uvanlig på norske valper heller det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh? De hadde innvollsorm, det er slettes ikke uvanlig på norske valper heller det :)

Jeg er klar over at det er vanlig på norske valper, men jeg hørte at det var mer enn som så.

Uansett, man vet ikke alltid hva man får inn i landet hvis man kjøper en valp gjennom internett. Det er mange skjebner, hvor det er lovet på mødres grav at alle papirer skal ettersendes, uten at det skjer. Hvordan kan da eieren vite hva hunden er vaksinert og behandlet mot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om hun hadde vært hos vetrinær, men for henne så virket det som det var et smykke for henne. der hun gikk rundt med den i den lille bagen. Tror ikke den var vant til kobbel heller, fordi når vi skulle prøve et forsvant den avgårde med halen mellom beina

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er klar over at det er vanlig på norske valper, men jeg hørte at det var mer enn som så.

Uansett, man vet ikke alltid hva man får inn i landet hvis man kjøper en valp gjennom internett. Det er mange skjebner, hvor det er lovet på mødres grav at alle papirer skal ettersendes, uten at det skjer. Hvordan kan da eieren vite hva hunden er vaksinert og behandlet mot?

Mer enn innvollsorm? Ikke som jeg kan huske :) Og det er neppe sammenlignbart, tajganvalpene og internettkjøp av valper? Cæsar og Kleopatra var statsgaver - rett nok gitt av noen som ikke var helt klar over karantenebestemmelsene her - og det blir neppe noen diplomatisk krise om noen lar være å bestille internettvalper, som det kunne ha blitt om staten Norge hadde nektet å ta imot gavene.. Og med de så fulgte det med papirer - om jeg husker rett - selv om det ikke var papirer fra O'store FCI :)

Begge er forøvrig sunne og friske voksne nå, hilste på Cæsar ifjor jeg, så ikke ut til at han har dratt med seg noen skumle sykdommer inn i landet - men så sto de rett nok i karantene i 4 mnd, før de ble sluppet ut til 2 mnd hjemmekarantene :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om hun hadde vært hos vetrinær, men for henne så virket det som det var et smykke for henne. der hun gikk rundt med den i den lille bagen. Tror ikke den var vant til kobbel heller, fordi når vi skulle prøve et forsvant den avgårde med halen mellom beina

Hi hi*sorry jeg ler*men jeg ser for meg den lille hunden med kupert hale løper avgårde med halen mellom bena :Laugh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det jo litt forskjell på ulovlige importerte hunder, da..

Husker for endel år siden når Liza Minelli kom hit for en konsert - hun hadde med sin lille Cairn terrier (eller hva det nå var). Hun og hund kom selvsagt med privatfly - og ingen tenkte for et sekund at det skulle være noe problem med dette.

Hunden ble sporenstreks stoppet i tollen, leiet tilbake til flyet og fløyet ut av landet. Eieren fikk en bot for "smuglingsforsøk" på 10.000,- ...

Men sånne toy-greier som smugles inn i landet for å dumpes på markedet som betaler så alt for godt er et HELT annet tema!

Kanskje syke (men de fleste er sikkert ikke sykere enn en normal norsk valp), kanskje fra fæle puppyfarms, kanskje behandlet ille, etc..

Det er jo helt utrolig at folk kjøper noe slikt - nærmest ut fra bakluken på en bil..

Men, endel synes det nok er verdt risikoen da - for å få noe smått og sjeldent. (Jeg tror ikke at ALLE de som kjøper en slik er så dumme at de ikke vet nøyaktig hva de gjør heller).

Obligatorisk ID-merking av alle hunder, som sjekkes ved veterinærbesøk. Finnes ikke hunden i registeret, meldes det til Mattilsynet, hunden blir tatt og avlivet hvis det ikke kan dokumenteres hvor den kommer ifra.. Veldig enkelt, faktisk. (Og KANSKJE tilstrekkelig strengt så folk lar være...?)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mer enn innvollsorm? Ikke som jeg kan huske :) Og det er neppe sammenlignbart, tajganvalpene og internettkjøp av valper? Cæsar og Kleopatra var statsgaver - rett nok gitt av noen som ikke var helt klar over karantenebestemmelsene her - og det blir neppe noen diplomatisk krise om noen lar være å bestille internettvalper, som det kunne ha blitt om staten Norge hadde nektet å ta imot gavene.. Og med de så fulgte det med papirer - om jeg husker rett - selv om det ikke var papirer fra O'store FCI :)

Begge er forøvrig sunne og friske voksne nå, hilste på Cæsar ifjor jeg, så ikke ut til at han har dratt med seg noen skumle sykdommer inn i landet - men så sto de rett nok i karantene i 4 mnd, før de ble sluppet ut til 2 mnd hjemmekarantene :P

Jeg tror ikke du helt forstår hva jeg mente med eksempelet. Jeg skal riktignok raskt innrømme at det ikke var verdens beste eksempel, men poenget mitt er at man vet ikke hva man får inn i landet, når hunden taes inn gjennom andre kanaler enn de lovlige.

Flott at disse to er sunne og friske i dag, og det er mulig at jeg har hørt feil om hva som kom ut av dem. Papirene har i og for seg ikke så mye å si, selv om det er en kjensgjerning at mange tror de importerer en hund med papirene i orden, uten noen gang å få se de.

Men se bare hvor mye styr det ble med disse to hundene, som da har stamtavlene i orden og sikkert kom fra seriøse oppdrettere.

Poenget mitt, for å understreke det, og glem nå de myndene som datt ned i hodet mitt: Det er en alvorlig risiko at hunder - bevisst eller ubevisst - kommer inn til landet uten tilstrekkelig vaksinering og medisinering. Stamtavla må gjerne være tegnet på en serviett, for min del, bare jeg kan stole på at de ikke har dratt med seg noe shit som mine hunder kan bli smittet av i parken, på gata, på utstilling, veterinærkontoret, i zoobutikken eller hvor som helst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ang. smitterisiko så er jeg ikke sikker på hva noen tror at innførselsreglene våre faktisk funker imot, jeg.

Javel, en rabiesvaksine, blodprøve og en ormekur mot innvollsorm er alt som kreves, faktisk. Alt veldig lett å "fake" hvis man vil - og da kommer hunden MED papirer.

Det er ikke krav om en helsesjekk engang, og f.eks. innvendig og utvendig utøy er helt fritt fram å importere (bortsett fra bendelorm, selvsagt)...

Men det er veldig lite ikke den norske veterinærstanden skulle ha problemer med å kurere - uansett hva importen har med seg av rusk og rask.

Det største problemet med ulovlig importerte hunder er jo forholdene disse kanskje lever i, importeres under, etc. At det er nærmest dyreplageri fra første sekund av valpens liv til den overleveres kjøperen for en skrekkelig mengde penger.

At det er en gjeng folk som tjener STORE penger på å la hunder leve miserable liv som valpemaskiner, og at "vi" støtter dem så gjerne.

Men så lenge det finnes et marked, så er det jo utrolig lønnsomt for slike skruppelløse folk, da.

Ta med en gjeng på 15-20 småvalper over grensen - i værste fall blir valpene beslaglagt - i beste fall har de med seg noen hundre tusen hjem igjen.

Man hører jo ikke noe om at disse smuglerne faktisk får noen straff engang? Det har til og med stått i avisen at de har fått med seg valpene UT av landet igjen..

Stakkars, stakkars små liv..

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo enig med deg, Susanne, men samtidig har jeg også sett norske "oppdrettere" hvis hunder lever i så kummerlige forhold at jeg ikke klarer å opparbeide så veldig mye mer sympati for miniatyrhunder født i Tsjekkia enn de som er født i landet. Ikke dermed sagt at jeg ikke har sympati, men det vil alltid være folk som ser at det er penger i noe, og avler over styr og ethvert folkevett, og lar det gå utover hundens velvære. Det var ikke akkurat seriøst og trygt alt som ble avlet av dalmatiner og st. bernhardshund da de fikk en booom.

Nah, jeg har tiltro til at importreglene hindrer noe. Har selv kjent en hund som nesten døde av parvo (og veterinæren slet med å kurere denne), fordi eier tenkte at vaksinen ikke var så nøye for en voksen hund. Så jeg er ikke nødvendigvis redd for supersjeldne sykdommer ingen har hørt om, det er mer uvissheten om de kan bære "elementære sykdommer". OK, forhåpentligvis vil mine hunders vaksiner gjøre de immun mot det verste, men dette er altså min frykt. Jeg har vel blitt litt rasistisk, ved at jeg ikke akkurat løper etter minihunder med klær, bling-bling-halsbånd eller samme frisyre som eieren for at de skal leke med mine hunder... Har fått noen fordommer/antenner, etter å ha lest noe om tilstanden på de valpene som tross alt blir funnet og stoppet på grensa. Lus og parasitter kan ikke alle vaksiner hjelpe mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror ikke du helt forstår hva jeg mente med eksempelet. Jeg skal riktignok raskt innrømme at det ikke var verdens beste eksempel, men poenget mitt er at man vet ikke hva man får inn i landet, når hunden taes inn gjennom andre kanaler enn de lovlige.

Nei, jeg forstår ikke eksempelet i det hele tatt, fordi det er ikke sammenlignbart med den smuglingen det er av miniatyrhunder nå i dag. Disse to kom med en diplomat på eget fly, og ble behandlet som de kongelige gavene de var fra begynnelsen av, ikke var de spesielt syke heller, de hadde bare mye orm - hvilket man også finner på norskfødte valper..

Flott at disse to er sunne og friske i dag, og det er mulig at jeg har hørt feil om hva som kom ut av dem. Papirene har i og for seg ikke så mye å si, selv om det er en kjensgjerning at mange tror de importerer en hund med papirene i orden, uten noen gang å få se de.

Men se bare hvor mye styr det ble med disse to hundene, som da har stamtavlene i orden og sikkert kom fra seriøse oppdrettere.

Styret med disse to var jo at det ville bli diplomatisk krise om man - som man ville gjort normalt sett - enten avviste hundene på grensa eller avlivet de. Ikke ville kongen eller statsministeren ha disse hundene heller, og de var egentlig for unge til å stå i karantene (valpene var ca 3 mnd, og skulle helst ha vært 6) - krisa var altså først og fremst politisk.. Ang. dette med en seriøst oppdretter eller ikke, så er det så vidt jeg har fått med meg staten Kirigistan som er oppdretteren, og siden de da var en statsgave, så vil jeg tro at de er av bra avstamning og har papirene i orden. Cæsar kan du forøvrig lese om her..

Poenget mitt, for å understreke det, og glem nå de myndene som datt ned i hodet mitt: Det er en alvorlig risiko at hunder - bevisst eller ubevisst - kommer inn til landet uten tilstrekkelig vaksinering og medisinering. Stamtavla må gjerne være tegnet på en serviett, for min del, bare jeg kan stole på at de ikke har dratt med seg noe shit som mine hunder kan bli smittet av i parken, på gata, på utstilling, veterinærkontoret, i zoobutikken eller hvor som helst.

Det er jeg helt enig med deg i - og derfor blir igjen eksempelet med myndene feil, de ble satt i karantene, de satt i karantene i alle 4 mnd de skulle med alt det innebærer av helsesjekker og oppfølging, de er begge plassert hos folk som ikke er interessert i at de skal utvikle en eller annen merkelig smittsom sykdom (begge er oppdrettere).

Problemet er jo, sånn jeg ser det, at folk ikke helt forstår hvorfor Norge har disse strenge importreglene. Det finnes jo knapt rabiestilfeller på hund, og det er rabies folk har hengt seg opp i. Akkurat DET er jeg ikke så redd for, det er lettere å få med seg om hunden din er bitt av et sykt dyr, enn at det har blitt smittet av ymse innvollsparasitter som pr. dags dato ikke er i landet. Folk har en rar formening om at det er "bare" rabies vi ikke har her, at det er det eneste man har disse strenge reglene for - og da virker jo disse karantenereglene overdrevent strenge, og derfor ikke "nødvendig" å følge. I tillegg så lever jo folk i den evige troen om at "sånt" bare skjer med andre..

Og jeg er mer redd for de "supersjeldne" sykdommene enn de "elementære", de elementære vaksinerer jeg jo i mot.. I verste fall så kan mine hunder utvikle en eller annen rar sykdom norske veterinærer ikke har erfaring med, og derfor ikke kan behandle, fordi at sånt liksom ikke skal finnes i landet - av den grunn er jeg litt "rasist".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg forstår ikke eksempelet i det hele tatt, fordi det er ikke sammenlignbart med den smuglingen det er av miniatyrhunder nå i dag. Disse to kom med en diplomat på eget fly, og ble behandlet som de kongelige gavene de var fra begynnelsen av, ikke var de spesielt syke heller, de hadde bare mye orm - hvilket man også finner på norskfødte valper..

Jeg ba deg prøve å se forbi disse to spesifikke hundene, og heller høre på poenget mitt. Jeg beklager om jeg har fornærmet deg, tråkket deg på noen tær eller noe, for du virker veldig engasjert i disse hundene, og det var ikke meningen å si noe feil om dem.

Jeg hørte at det kom mye rart ut av valpene, jeg var ikke klar over at dette bare var store mengder orm. Jeg hadde en forståelse av at det kom ut mye ymse. OK, forstår du meg på det? Jeg tok feil, no big deal, da passer bare ikke eksempelet lenger.

Jeg er klar over den diplomatiske krisen, jeg husker saken. Jeg betviler ikke de nye eiernes seriøsitet eller noe. Jeg har ikke en gang sagt noe om dem.

Poenget jeg prøvde å gjøre var at selv disse hundene, som kom fra ordnede former, hadde mye rart i bagasjen - trodde jeg. Det argumentet faller altså fordi jeg hadde fått høre at det var mer enn orm. Men hvis det var mer enn orm, var det et argument for at hunder som da kommer inn på enda rarere måter, til mennesker som ikke engasjerer seg og gir hunden den oppfølgingen som myndene fikk, kan ha enda mer rart i seg som vi ikke vet hva er eller i hvert fall ikke ønsker inn i landet.

Og selv om myndene nå viste seg å være rimelig tipp-topp, står jeg for at jeg frykter at hunder som kommer inn ulovlig via stresskofferter og dess like kan ha mye rart i seg som burde medisineres og vaksineres.

Problemet er jo, sånn jeg ser det, at folk ikke helt forstår hvorfor Norge har disse strenge importreglene. Det finnes jo knapt rabiestilfeller på hund, og det er rabies folk har hengt seg opp i. Akkurat DET er jeg ikke så redd for, det er lettere å få med seg om hunden din er bitt av et sykt dyr, enn at det har blitt smittet av ymse innvollsparasitter som pr. dags dato ikke er i landet. Folk har en rar formening om at det er "bare" rabies vi ikke har her, at det er det eneste man har disse strenge reglene for - og da virker jo disse karantenereglene overdrevent strenge, og derfor ikke "nødvendig" å følge. I tillegg så lever jo folk i den evige troen om at "sånt" bare skjer med andre..

Jeg ser tydelig poenget ditt om hvorfor folk smugler. Folk vet rett og slett ikke hva de kan risikere. Jeg er mer redd for hjerteormen i Danmark enn rabies. Kanskje burde det en slags kampanje til. Oppslag på grenseoverganger. Internettkampanjer på steder hvor slike valper averteres. Medieoppslag. Oppmerksomhet som nyanserer og viser andre farer enn rabies. Få fram noen reale skrekkhistorier. Noen journalister her inne?

Og jeg er mer redd for de "supersjeldne" sykdommene enn de "elementære", de elementære vaksinerer jeg jo i mot.. I verste fall så kan mine hunder utvikle en eller annen rar sykdom norske veterinærer ikke har erfaring med, og derfor ikke kan behandle, fordi at sånt liksom ikke skal finnes i landet - av den grunn er jeg litt "rasist".

Jeg er generelt skeptisk, fordi jeg ikke vet hva de kan ha. Jeg gir rakker'n i hva hundene eventuelt har, jeg bare vet at jeg ikke vil ha det på mine. Fint om det kan behandles av veterinæren, men jeg ønsker ikke å se mine hunder syke. Derfor skygger jeg unna, og lar mine hunder aktivisere seg med de jeg kjenner/blir kjent med.

Når det er sagt, er jeg ikke overstadig lykkelig for at de skal herje fritt med enhver fremmed hund, verken i parken eller på utstilling. Jeg har hatt for eksempel lus en gang for mye til at jeg synes det er stas, så lenge jeg er heldig å ha en stor omgangskrets av firbeinte å ta av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ba deg prøve å se forbi disse to spesifikke hundene, og heller høre på poenget mitt. Jeg beklager om jeg har fornærmet deg, tråkket deg på noen tær eller noe, for du virker veldig engasjert i disse hundene, og det var ikke meningen å si noe feil om dem.

hehe - Jeg beklager :) Jeg jobbet på karantenestasjonen når de kom inn, og vi måtte til stadighet forsvare behandlingen og oppveksten de hadde der ovenfor resten av hunde-Norges bekymrede som ytret seg om hvor ****** de hundene kom til å bli som måtte bo på karantenestasjon og ikke se normale folk (takk for den liksom) på hele 4 mnd.. Men de var så vidt jeg kan huske, ikke syke.. De hadde orm :)

Jeg ser tydelig poenget ditt om hvorfor folk smugler. Folk vet rett og slett ikke hva de kan risikere. Jeg er mer redd for hjerteormen i Danmark enn rabies. Kanskje burde det en slags kampanje til. Oppslag på grenseoverganger. Internettkampanjer på steder hvor slike valper averteres. Medieoppslag. Oppmerksomhet som nyanserer og viser andre farer enn rabies. Få fram noen reale skrekkhistorier. Noen journalister her inne?

Opplysningsarbeid generelt hadde vært fint, tror jeg? Skrekkhistorier ser ikke ut til å fungere stort, det har jo alt vært noen reportasjer om hvordan disse hundene kommer inn i landet og at de kan være syke/smittebærere av alvorlige sykdommer..

Jeg er generelt skeptisk, fordi jeg ikke vet hva de kan ha. Jeg gir rakker'n i hva hundene eventuelt har, jeg bare vet at jeg ikke vil ha det på mine. Fint om det kan behandles av veterinæren, men jeg ønsker ikke å se mine hunder syke. Derfor skygger jeg unna, og lar mine hunder aktivisere seg med de jeg kjenner/blir kjent med.

Når det er sagt, er jeg ikke overstadig lykkelig for at de skal herje fritt med enhver fremmed hund, verken i parken eller på utstilling. Jeg har hatt for eksempel lus en gang for mye til at jeg synes det er stas, så lenge jeg er heldig å ha en stor omgangskrets av firbeinte å ta av.

Jeg ser helst at mine hunder holder seg friske jeg og, men om de førstes skal bli syke, så håper jeg jo at det er noe man kjenner til i Norge, og veit åssen skal kureres :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...