Kastrere eller ikke kastrere?

[JailyTina]

Jeg satt og søkte litt inne på forumet her nå (og på nettet forøvrig) om kastrering fordi jeg vurderer å kastrere Mikey. Han kom jo til meg for 1år 2måneder siden. I begynnelsen av januar i år tok jeg kontakt med en adferdskonsulent for å få hjelp med de problemene jeg ikke klarte å "ordne opp i" helt på egenhånd. Mikeys problemer går ut på en god blanding av usikkerhet og stress. F.eks. takler han fint å gå på tur med meg alene så lenge det ikke skjer noe "utenom det vanlige". Går jeg og samboer med han er han ganske stresset og er det med flere enn oss to kan du glemme å få noe særlig kontakt med han.

I forhold til andre hunder er heller ikke ting veldig lett. Mikey ble aldri sosialisert som liten (satt i bur 1 år) og er derfor helt fra seg av over entusiasme når vi møter andre hunder. Tisper går det stortsett bra med hvis de er tøffe nok til å sette han på plass, hanhunder går det greit med i kanskje 5 min før det smeller.

Vi har blitt anbefalt flere ting av adferdskonsulenten. DAP er kjøpt (og har hjulpet mye inne), Bach Rescue Remedy er prøvd ut i stressende situasjoner (uten at det har utgjort noen forskjell) og vi trener konsentrasjonsoppgaver som også gir Mikey bedre selvtillit. I tillegg har vi blitt anbefalt kastrering.

Jeg skal innom veterinærkontorert senere i dag for å snakke med vet'n om kastrering. Men jeg er ikke sikker på at det er noe jeg vil gå for. Leste en tråd om kastrering her fra i fjor (ved juletider) og der var det flere innlegg som fikk meg til å tvile på at kastrering nødvendigvis vil hjelpe noe særlig?

Mikey har jo ikke bare problemer med hormonubalanse o.l, han er jo også veldig usikker på nye folk, hunder, katter you name it... Men vil kanskje en kastrering hjelpe han til å være rolig nok til å få noe ut av treningen vi driver med i forhold til både folk og dyr?

Jeg ser ikke på kastrering som en "quick fix", noe som løser alle problemene uten å faktisk finne ut hva problemet bunner i. Men kanskje det kunne hjulpet Mikey et stykke på veien?

Vil det faktisk hjelpe eller vil det ikke utgjøre noen forskjell? (vet at ingen egentlig kan svare på det, men spør lell)

Er det noen "bivirkninger" av kastrering jeg bør være obs på?

[akela]

Vet ikke hvilken atferdskonsulent du har vært hos... men blomstermedisin er liksom ikke det jeg HELT ser for meg skal gjøre all verdens forskjell på en usikker, omplassert schäferhannhund som ikke helt har lært hva reglene er.

Har du sjekket www.manimal.no, som har en artikkel om kastrering? Jeg skjønner ikke helt om du faktisk sier at hunden din har en hormonubalanse eller ikke. Men det er ikke "unormalt" å reagere på andre hannhunder, og hunden din har aldri lært spillereglene. Om han er født med mye stress og ikke helt klarer å roe seg ned, eller om han er blitt sånn av burbruk... det er kanskje ikke godt å si. Men konsentrasjonsøvelser høres bra ut - OGSÅ.

I tillegg ER han schäfer... og de har ikke alltid verdens mest tiltalende væremåte overfor andre hunder. Har trent endel med ymse schäfere av ymse gemytt, og greia er vel at KONTROLL over hunden faktisk kan løse mye - de kan være veldig hersete, like å trykke andre hunder ned for å bygge seg sjøl opp, og kan virke veldig "konfronterende" i forhold til andre hunder. Det er endel... ikke akkurat usikkerhet, men at de "prøver seg frem", at de ser hva de gjør, og det jeg synes å se er at eiers kontroll kan gjøre svært stor forskjell. Flere av gutta kunne gå sammen så lenge eierne gav dem beskjed om at her skulle det ikke være noe tull... og da hørte de faktisk. Selv om de egentlig kunne tenke seg å bråke bare for å gjøre det.

Men altså... hvis alternativet er kastrering, som du er usikker på, hvorfor ikke få ham evaluert hos Terje Østli på Østlis Hundesenter på Elverum? Veldig verdt det, særlig på schäfer som han kjenner ut og inn og som er hunder som trenger en solid og klar og også trygg leder (eller "mor" eller "eier" eller "sjef" eller hva som måtte være politisk korrekt/ukorrekt å si...). Da får du en uoffisiell funksjonsanalyse og et ÆRLIG svar om hva du kan forvente av hunden, og hva du selv bør gjøre.

Jeg synes det - på en rase som det - kan være like mye verdt å prøve det, som å begynne å kastrere etter å ha mislykkes med blomstermedisin... Jeg tror schäfere kan trenge noe litt mer aktiv inngripen, en styring og en tilbakemelding, der mange av de "overpositive" vil si at man bare skal belønne NÅR det skjer noe positivt. For det siste kan gjøre usikre hunder MER usikre - at de må velge selv. Og schäfer er en veldig eieravhengig rase i forhold til atferd.

[mokken]

Dersom vetrinæren mener at dette er et hormonelt problem er det mulig at kastrering kan hjelpe.

Ville da også ha snakket med verinæren om kjemisk kastrering (sprøyter, ikke inngrep). Dette har hatt god effekt for en mg hormonell labrador hanne jeg kjenner. Så kan du evnt gå for kastrering senere dersom sprøytene hjelper.

Så lenge DAP gir god effekt ville jeg ha fortsatt med det.

Hva sier adferdsspeialisten om utsikter for miljøtrening da?

Ville forøvrig ha styrt unna hilsesituasjoner med andre hannhunder, ihverfall i bånd siden det ikke er videre vellykket.

Må jo si jeg synes det ikke høres bra ut at hunden reagerer med så mye stress når andre flokkmedlemmer er med på tur.

Har selv hatt en hund med adferdsproblemer, stresset hans resulterte i biting til slutt. Var kastrert uten at det hadde effekt over tid. Han ble avlivet drøye 3 år gml.

Vanelige "bivirkninger" ved kastrering er økt matlyst, overvekt (light for er ikke dumt), tørr pels/hud (fiskeolje fikser det) og noe lavere aktivitetsnivå.

[Huldra]

Jeg ville ikke kastrert en hund som var usikker. Kastrering av en hund som kanskje har fryktaggresjon kan få fatale følger. Jeg prøvde også dap og Bach's blomsterremedy, og det hjalp ikke på våre problemer. På manimal.no er det mange artikler om frykt, kastrering og når det kan være greit å kastrere og ikke. En av de gangene det ikke er greit å kastrere, er nettopp ved frykt.

[JailyTina]

Vet ikke hvilken atferdskonsulent du har vært hos... men blomstermedisin er liksom ikke det jeg HELT ser for meg skal gjøre all verdens forskjell på en usikker, omplassert schäferhannhund som ikke helt har lært hva reglene er.

Jeg er ikke så sikker på at jeg vil oppgi navnet sånn utenvidere, men det er en adferdskonsulent på østlandet som har lang erfaring med hund og problemadferd. Akkurat kompetanse messig vet jeg at denne personen er til å stole på sånn sett.

Vi ble anbefalt å prøve Rescue Remedy-saken for å se om den kunne roe han ned, men fikk ingen garanti for at det ville hjelpe. Så det var mer bare for å ha prøvd det at den ble kjøpt.

Har du sjekket www.manimal.no, som har en artikkel om kastrering?

Ja. Det er blant annet pga den at jeg ikke er 100% sikker på at det er noe poeng i å gå for kastrering eller ikke.

Jeg skjønner ikke helt om du faktisk sier at hunden din har en hormonubalanse eller ikke. Men det er ikke "unormalt" å reagere på andre hannhunder, og hunden din har aldri lært spillereglene. Om han er født med mye stress og ikke helt klarer å roe seg ned, eller om han er blitt sånn av burbruk... det er kanskje ikke godt å si. Men konsentrasjonsøvelser høres bra ut - OGSÅ.

I følge de jeg fikk han av har han en hormonubalanse, men jeg har ikke sjekket det selv. Nok en grunn til at jeg ikke er så overbevist om at kastrering er det rette.

Han sto første leveåret i bur og fikk dermed ikke sjans til å lære det å omgås andre hunder og mennesker. Vi regner med at mye av stresset som fortsatt henger igjen kommer av den tiden. Men for alt jeg vet kan det være medfødt også. Jeg har fått navnet på oppdretter, men jeg har ikke klart å komme i kontakt med personen. Så jeg vet lite om hvordan f.eks. kullsøsken er på det området.

Konsentrasjonsøvelsene har faktisk hjulpet endel. Og mestringstrening (som det så fint ble kalt av ei vi trener litt med) har gitt han merkbart mer selvtillit. Heldigvis..

I tillegg ER han schäfer... og de har ikke alltid verdens mest tiltalende væremåte overfor andre hunder. Har trent endel med ymse schäfere av ymse gemytt, og greia er vel at KONTROLL over hunden faktisk kan løse mye - de kan være veldig hersete, like å trykke andre hunder ned for å bygge seg sjøl opp, og kan virke veldig "konfronterende" i forhold til andre hunder. Det er endel... ikke akkurat usikkerhet, men at de "prøver seg frem", at de ser hva de gjør, og det jeg synes å se er at eiers kontroll kan gjøre svært stor forskjell. Flere av gutta kunne gå sammen så lenge eierne gav dem beskjed om at her skulle det ikke være noe tull... og da hørte de faktisk. Selv om de egentlig kunne tenke seg å bråke bare for å gjøre det.

Jeg ser ikke akkurat på det som en fordel at han er schäfer, nei. Det gjør ikke saken enklere. Jeg vil tørre å påstå at jeg har ganske god kontroll på han. Hvis vi f.eks. går tur i skogen og han er løs (utenom båndtvanga seff...) så hører han på både innkalling og annet dersom vi møter andre hunder. Han kan godt stå og se på hunder gå forbi så lenge han er løs. Når han er i bånd er det ingenting som når inn i hue på'n.

Men altså... hvis alternativet er kastrering, som du er usikker på, hvorfor ikke få ham evaluert hos Terje Østli på Østlis Hundesenter på Elverum? Veldig verdt det, særlig på schäfer som han kjenner ut og inn og som er hunder som trenger en solid og klar og også trygg leder (eller "mor" eller "eier" eller "sjef" eller hva som måtte være politisk korrekt/ukorrekt å si...). Da får du en uoffisiell funksjonsanalyse og et ÆRLIG svar om hva du kan forvente av hunden, og hva du selv bør gjøre.

Jeg har aldri hørt om han før. Kanskje det hadde vært en ide. Det vil jo uansett ikke gjøre noe å få en "second opinion" fra enda en profesjonell hundeperson.

Jeg synes det - på en rase som det - kan være like mye verdt å prøve det, som å begynne å kastrere etter å ha mislykkes med blomstermedisin... Jeg tror schäfere kan trenge noe litt mer aktiv inngripen, en styring og en tilbakemelding, der mange av de "overpositive" vil si at man bare skal belønne NÅR det skjer noe positivt. For det siste kan gjøre usikre hunder MER usikre - at de må velge selv. Og schäfer er en veldig eieravhengig rase i forhold til atferd.

Jeg merker godt at Mikey trenger mer veiledning (hvis jeg kan kalle det det) enn hva andre hunder av andre raser jeg har vært borti har trengt. Sånn jeg oppfatter han under trening gjør han sjeldent ting på eget initiativ uten å få en viss pekepinn på hva jeg ønsker av han. Hvis det ga mening..

Tusen takk for svar. Det bekrefta vel mine mistanker om at det ikke nødvendigvis er best med kastrering. Hvertfall ikke før flere ting er prøvd ut...

Dersom vetrinæren mener at dette er et hormonelt problem er det mulig at kastrering kan hjelpe.

Dette er bare noe jeg har fått høre at en veterinær sa til forrige eieren.. Så jeg legger ikke veldig veldig mye vekt på det.

Ville da også ha snakket med verinæren om kjemisk kastrering (sprøyter, ikke inngrep). Dette har hatt god effekt for en mg hormonell labrador hanne jeg kjenner. Så kan du evnt gå for kastrering senere dersom sprøytene hjelper.

Har vært inne på tanken, men så er jeg ikke så veldig glad i å proppe hunden full av kjemiske ting sånn uten videre.. Er det noen kjente bivirkninger på kjemisk kastrering?

Hva sier adferdsspeialisten om utsikter for miljøtrening da?

H*n anbefaler en liten mengde miljøtrening 1-2 ganger i uka (avhengig av hvor stressa han er) der han får oppleve "nye ting" og holde på med en ny ting av gangen til det er blitt trygt for så å gå videre til neste nye ting eller sted. Eller person/hund/opplevelse.

Ville forøvrig ha styrt unna hilsesituasjoner med andre hannhunder, ihverfall i bånd siden det ikke er videre vellykket.

Prøver for harde livet å unngå det. Men som det finnes sikkert 100 historier om her inne fra før er det ikke alltid andre hundeeiere ser det på samme måten... Men skal han møte hanhunder skjer det alltid løs. Vel, egentlig har jeg gitt opp planlagte møter med hanhunder siden det ikke kommer noe godt ut av det...

Må jo si jeg synes det ikke høres bra ut at hunden reagerer med så mye stress når andre flokkmedlemmer er med på tur.

Har selv hatt en hund med adferdsproblemer, stresset hans resulterte i biting til slutt. Var kastrert uten at det hadde effekt over tid. Han ble avlivet drøye 3 år gml.

Det er nettopp noe sånt jeg vil prøve å unngå. Nå skal det jo sies at det er jeg som går 99% av turene her i huset. Samboer har rygg problemer og klarer ikke holde han igjen om han finner på noe (med andre ord hvis vi møter hunder mens vi har Mikey i bånd)... Men han får ikke det minste ro i kroppen om vi er flere enn 2 på tur. Når det bare er meg og han kan han faktisk klare å ligge stille en liten stund hvis vi stopper og har litt pause e.l..

[Turnip]

Dette er bare noe jeg har fått høre at en veterinær sa til forrige eieren.. Så jeg legger ikke veldig veldig mye vekt på det.

Har vært inne på tanken, men så er jeg ikke så veldig glad i å proppe hunden full av kjemiske ting sånn uten videre.. Er det noen kjente bivirkninger på kjemisk kastrering?

De kan få sukkersyke av det, min ble kjemisk kasterert for noen måneder siden, og han var noe roligere et par dager når vi var ute, og inne ble han rett og slett daff og ville sove mye, han var vanskeligere å motivere til å jobbe og han ble daffere når vi gikk spor, han var ikke så intr i å snuse etter sporene lenger. Og fant ut at min sleit med fryktagresjon, og jobber med adferdsspesialist om dette nå.

[JailyTina]

Sukkersyke av kjemisk kastrering? Det høres jo ikke noe særlig ut..

Skal snakke med veterinæren nå etterpå sannsynligvis så får se om det blir noe eller ikke. Vurderer om jeg skal prøve kjemisk kastrering eller ikke som en "test"...

Kanskje jeg skal gi det 6mnd-1år før jeg bestemmer noe konkret og bare fortsette med den treninga vi alt driver med. Se om han "vokser det av seg" når han runder 3 år i september. Inntil videre får vi bare unngå hanhunder som best mulig og fokusere på mestrings- og konsentrasjonstrening.

[akela]

Vet du... uten at jeg vil si noe konkret... hvis han KUN er ekkel med andre hannhunder i bånd, og ikke når han er løs, så virker det mer som en uvane/innlært mønster, enn det er noen "atferdsforstyrrelse".

Han kan ENTEN føle seg barskere når du er i den andre enden av båndet, og leve ut litt "pass deg eller så kommer jeg og tar deg"-greie, ELLER han kan bli mer utrygg av at han ikke kan komme seg unna og derfor utagere ELLER så kan tidligere eier rett og slett ha kjefta på ham i den situasjonen, så han har fått en slags læring på at "far er sint, vi skal visst ta'n".

Flokkdyr kan oppfatte ting ganske så annerledes enn det vi tror, og man kan - særlig på litt mottagelige hunder - gjøre ting verre når man tror man gjør det riktige.

Det jeg synes jeg har sett på noen hunder som oppfører seg som et ******* i bånd (og dette kan jo stemme litt på din, siden han later til å være veldig stresset og ikke klarer å takle stresset sitt så godt), er at de EGENTLIG var ivrige etter å hilse på andre hunder. Men så begrenser båndet dem, og de blir frustrert, og går inn i noe a la en overslagshandling - at forventningen/opphisselsen over å se en artsfrende istedet glir over til å bli utagering mot den andre, eller, slik jeg også har sett, at hunden "går på" båndet sitt/eieren ("leke"bite i armen og det som verre er)/den andre hunden til eieren.

Og så tar man det på alvor, tror hunden er "sint", og så blir det kanskje læring av det - at situasjonen ender på hodet, og så er man igang

Det gjelder BÅDE å lære og roe hunden, og det å klare å snu forventningene hans. Du må også kunne kontrollere ham, så kanskje en grime kan være et midlertidig hjelpemiddel?

Kanskje må du også dempe dette med forventninger til å møte andre hunder. Kjenner en schäfertispe som også var understimulert i oppveksten. Den er snill nok, men kunne virke veldig intens - særlig i bånd. Jo mer hunder den traff, også sammen med "gode, trygge hundevenner", og jo mer eier jobbet med kontakt og å roe den, jo mindre opptatt ble den av andre hunder den traff også.

Og så er det dette med nærmest å LÆRE hunden hvordan den bør oppføre seg, gjennom å rose all atferd som er positivt eller som kommer i forkant av en utagering, se etter ethvert dempende signal, kanskje lære inn noe som betyr "gå unna" - at hunden skjønner at denne slipper han å gå bort til, osv.

Her er noen innspill, som jeg bare fant kjapt - håper du leser engelsk:

http://www.paw-rescue.org/PAW/PETTIPS/DogT...gsAndPeople.php

http://www.canineuniversity.com/articles/b.../behave_10.html

http://www.calgaryhumane.ca/animal_behavio...ssion_leash.asp

I en ekspertrådtråd på et annet forum ser jeg konkret at Runar Næss IKKE anbefaler kastrering...

http://www.canis.se/ekspertpanel/spmsvar.p...ksp&start=1

http://www.canis.se/ekspertpanel/spmsvar.p...ksp&start=1

I sistnevnte innlegg skriver Næss: "Ubehandlet frykt vil uansett forverres over tid – uavhengig av kastrering". Så hvis det er frykt som er situasjonsbetinget, så...

Ellers kan det nok handle om å klare å ta kontrollen, noe som for en usikker og utagerende og stresset hund kan oppleves som betryggende nok til at den klarer å gi "litt slipp" selv. Å skulle VELGE en atferd, uten at eier gir signal, kan virke utrygghetsskapende i seg selv - og så vræler man i vei til den andre hunden istedet.

Som sagt... Terje Østli er en dyktig kar, han er anerkjent i bruksmiljøet, og er kyndig og rett frem når det gjelder hundene han ser. Og han har sett mange, mange. En slik analyse synes jeg personlig har vært interessant når det gjelder egne hunder.

http://www.ostlie-hundesenter.no/

"Senteret utfører også atferds- beskrivelse/funksjonsanalyse av hunder. Dette er til hjelp for valg av tjenestehund. Slik analyse er også til hjelp når eier eller instruktør ikke helt forstår årsaken til at en hund viser uønsket atferd."

[JailyTina]

Vet du... uten at jeg vil si noe konkret... hvis han KUN er ekkel med andre hannhunder i bånd, og ikke når han er løs, så virker det mer som en uvane/innlært mønster, enn det er noen "atferdsforstyrrelse".

Han kan ENTEN føle seg barskere når du er i den andre enden av båndet, og leve ut litt "pass deg eller så kommer jeg og tar deg"-greie, ELLER han kan bli mer utrygg av at han ikke kan komme seg unna og derfor utagere ELLER så kan tidligere eier rett og slett ha kjefta på ham i den situasjonen, så han har fått en slags læring på at "far er sint, vi skal visst ta'n".

Flokkdyr kan oppfatte ting ganske så annerledes enn det vi tror, og man kan - særlig på litt mottagelige hunder - gjøre ting verre når man tror man gjør det riktige.

Det jeg synes jeg har sett på noen hunder som oppfører seg som et ******* i bånd (og dette kan jo stemme litt på din, siden han later til å være veldig stresset og ikke klarer å takle stresset sitt så godt), er at de EGENTLIG var ivrige etter å hilse på andre hunder. Men så begrenser båndet dem, og de blir frustrert, og går inn i noe a la en overslagshandling - at forventningen/opphisselsen over å se en artsfrende istedet glir over til å bli utagering mot den andre, eller, slik jeg også har sett, at hunden "går på" båndet sitt/eieren ("leke"bite i armen og det som verre er)/den andre hunden til eieren.

Og så tar man det på alvor, tror hunden er "sint", og så blir det kanskje læring av det - at situasjonen ender på hodet, og så er man igang

Jeg er neimen ikke sikker på hvorfor han er verre i bånd. Men jeg tror nok det har noe med det at han heller ikke var vant til å gå i bånd når han kom hit. Det lærte han først for et år siden. Alle reaksjoner er forsterket når han er bånd, men om det er fordi han føler seg barskere eller om han er mer usikker da er jeg ikke sikker på. For uavhengig av om han er i bånd eller løs kommer han med et hav av signaler i form av bust på ryggen, knurring, piping/pistring, logring, hopping opp og ned, tripping, bjeffing og sleng på litt virring så har du et fint bilde på hans oppførsel.

Det gjelder BÅDE å lære og roe hunden, og det å klare å snu forventningene hans. Du må også kunne kontrollere ham, så kanskje en grime kan være et midlertidig hjelpemiddel?

Kanskje må du også dempe dette med forventninger til å møte andre hunder. Kjenner en schäfertispe som også var understimulert i oppveksten. Den er snill nok, men kunne virke veldig intens - særlig i bånd. Jo mer hunder den traff, også sammen med "gode, trygge hundevenner", og jo mer eier jobbet med kontakt og å roe den, jo mindre opptatt ble den av andre hunder den traff også.

Og så er det dette med nærmest å LÆRE hunden hvordan den bør oppføre seg, gjennom å rose all atferd som er positivt eller som kommer i forkant av en utagering, se etter ethvert dempende signal, kanskje lære inn noe som betyr "gå unna" - at hunden skjønner at denne slipper han å gå bort til, osv.

Dette er mye av det vi har begynt å jobbe med i samarbeid med adferds-personen. Men til nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke har sett noen forskjell i det hele tatt. Jeg er ikke sikker på om jeg forventer noe resultat så tidlig heller. Han har jo gått i nesten 2 år med samme reaksjonsmønsteret så det vil nok ta lenger tind enn 5-6måneder å snu på.

Her er noen innspill, som jeg bare fant kjapt - håper du leser engelsk:

http://www.paw-rescue.org/PAW/PETTIPS/DogT...gsAndPeople.php

http://www.canineuniversity.com/articles/b.../behave_10.html

http://www.calgaryhumane.ca/animal_behavio...ssion_leash.asp

I en ekspertrådtråd på et annet forum ser jeg konkret at Runar Næss IKKE anbefaler kastrering...

http://www.canis.se/ekspertpanel/spmsvar.p...ksp&start=1

http://www.canis.se/ekspertpanel/spmsvar.p...ksp&start=1

I sistnevnte innlegg skriver Næss: "Ubehandlet frykt vil uansett forverres over tid – uavhengig av kastrering". Så hvis det er frykt som er situasjonsbetinget, så...

Jeg skal gå igjennom dem etterpå. Takk for linker!

Som sagt... Terje Østli er en dyktig kar, han er anerkjent i bruksmiljøet, og er kyndig og rett frem når det gjelder hundene han ser. Og han har sett mange, mange. En slik analyse synes jeg personlig har vært interessant når det gjelder egne hunder.

Jeg var inne på siden hans og leste litt. Ser jo virkelig ut som at han er en veldig kunnskapsrik person på hund, ja! Problemet er jo at det er et stykke til Elverum herfra. Lurte på å sende en mailsom første "approach". Høre om han kan ha noen tips.

[Mud]

Mikey høres akkurat ut som Loke. Jeg har hatt Loke siden august 2005. Loke har gått fra å være en atal hyperaktiv stresset idiothund til å bli en stort sett velfungerende hannhund i alle situasjoner. Jeg trodde lenge Loke var oversosial men så viste det seg at det lå en hel del usikkerhet bak den overdevne sosiale atferden hans. (Jeg tør vedde på hvem du har vært hos forresten, og h*n er meget dyktig ) Det Loke trengte var de "riktige" vennene (eldre hannhunder som er trygge på seg selv og som sier i fra på en ordentlig måte og uten å overdrive til unge hannhunder som koker), å IKKE få erfaring i være hysterisk og bøllete (altså ikke la han være med hunder som bringer frem den siden i han), klare konsekvente grenser (på en vennlig måte) og masse masse masse ros og støtte i vanskelige situasjoner.

Jeg har prøvd å gjøre alt "riktig" i følge boken når jeg har trent med han. Jobbet med forsterkninger, timing, ikke latt han hilse på andre hunder når han går i bånd, prøvd alternativ atferd etc etc, men til slutt så viste det seg at det som gjorde underverker var noe så banalt som trøst og oppmuntring. Overhodet ikke etter boka, men er man en usikker gutt så trenger man visst litt forståelse Det var forøvrig Buhundjenta her inne som satte meg på tanken, hun har slitt med noe av det samme med sin unge hannhund og hadde oppdaget at når hun småpratet oppmuntrende med han på treninger så løsnet mye.

Jeg kan fortsatt slite i passeringssituasjoner hvis Lyradille er med, (hun merker stresset og fyrer oppunder ) så jeg går ikke med de sammen der vi kan møte hunder, men på noen ganske få måneder har han gått fra å være et brølende hysterisk monster til å bli en lett stresset gutt som piper litt og søker mot mor når det kommer ukjente hunder i mot. Deilig! Edit: Marianne her har faktisk et videoopptak av Loke i møte med andre hunder før han tok sånn halveis til fornuft. Se om jeg får henne til å poste det

Edit2: ikke send mail til Østlie nå. Han har ikke tid til å svare. Pratet med han sist i går og han er stresset for tiden, du bør heller ringe han på mobil på ettermiddagene eller før kl 09. Vurderte å dra til han med Loke for en stund siden men droppet det.

[Marianne]

Loke-toke på kenguru-tur

[Mud]

OT:Jeg kjenner jeg er litt usikker på hvorfor jeg halter?? Kan ikke huske jeg slo meg rundt de tider

[Marianne]

OT:Jeg kjenner jeg er litt usikker på hvorfor jeg halter?? Kan ikke huske jeg slo meg rundt de tider

Hahaha, har du glemt at du er og blir snublefot eller...?

[JailyTina]

Jeg kan fortsatt slite i passeringssituasjoner hvis Lyradille er med, (hun merker stresset og fyrer oppunder ) så jeg går ikke med de sammen der vi kan møte hunder, men på noen ganske få måneder har han gått fra å være et brølende hysterisk monster til å bli en lett stresset gutt som piper litt og søker mot mor når det kommer ukjente hunder i mot. Deilig! Edit: Marianne her har faktisk et videoopptak av Loke i møte med andre hunder før han tok sånn halveis til fornuft. Se om jeg får henne til å poste det

Edit2: ikke send mail til Østlie nå. Han har ikke tid til å svare. Pratet med han sist i går og han er stresset for tiden, du bør heller ringe han på mobil på ettermiddagene eller før kl 09. Vurderte å dra til han med Loke for en stund siden men droppet det.

Åh, ja... Den filmen minnet myyye om hvordan Mikey oppfører seg! Jeg har prøvd sånn "etter boka trening" til nå, men har ikke sett mye resultat. Ikke at det har gått så lang tid enda, men... Det som i tillegg er et problem for meg er at jeg kjenner nesten ingen her i byen med hund. Hun ene jeg kjenner som har en trygg og god hund (tispe) er stortsett opptatt så det å få til kontrolerte møter er vanskelig. Jeg tror det hadde blitt raskere resultater om jeg faktisk kunne fått til jevnlige møter med en eller annen trygg hund et par ganger i uka eller så... Kanskje det kunne vært en ide å ringe lokale hundeklubben og høre om de har et medlem eller to som kunne hjulpet meg...

Hehehe.. Da skal jeg la være å sende mail og heller vurdere å ta en telefon etterhvert. Hvis det er greit at jeg spør, hvorfor droppet du å dra opp dit med Loke? Bare nysgjerrig..

[Mud]

Hehehe.. Da skal jeg la være å sende mail og heller vurdere å ta en telefon etterhvert. Hvis det er greit at jeg spør, hvorfor droppet du å dra opp dit med Loke? Bare nysgjerrig..

Fordi vi begynte å se resultater med Buhundjenta sin metode *ler* Jevnlig tur med en stødig hund er nok viktig. Vi har i perioder gått tur nesten daglig med stødige eldre hunder. Det er gull verdt! Hundeklubben er et godt sted å forhøre seg

[Huldra]

Å fy flate! Han hopper vel ikke sånn hele tiden, vel? Bare når han ser andre hunder?

Hadde forøvrig en utagerende hund før, så jeg kjenner igjen noe. Dette med at han er verre i bånd, fx. Min hund var en drøm løs i møte med andre hunder, det gikk alltid alltid bra. Men i bånd var han tulling. Hang i båndet, bjeffet/brølte mot den andre hunden om jeg ikke gjorde noe. Tillært? Nja.. på en måte. Min hund ble angrepet av en annen hund da han var liten, og da var min hund i bånd. Min teori er at det at han hadde bånd på under angrepet, har smeltet seg fast i hjernen hans, og at han da ble usikker i møte med andre hunder. Ikke vet jeg.

[Mud]

Å fy flate! Han hopper vel ikke sånn hele tiden, vel? Bare når han ser andre hunder?

Bare når han så andre hunder ja..eventuellt caddyer som lignet på hunder, store bæreposer, barnevogner, akebrett etc.. Nå er det svært sjelden jeg ser noe til den atferden, 80% av hundemøtene går tilnærmet normalt og jeg mister han bare tidevis til kosmos under fellestreninger (han sto og hoppet opp og ned uten stans under hver treningsøkt de første 6mnd, uansett hvor langt unna de andre vi var).

Uansett, poenget er: Loke har nå blitt en veldig fin ung hannhund. En så fin ung hannhund at jeg slipper han sammen med andre yngre usikre hannhunder så de skal få erfaring i å møte stødige hanner. Han er fortsatt i overkant engasjert sånn med en gang vi møter hundevenner etc, men han er mer og mer kontrollerbar og han roer seg fortere ned fordi usikkerheten er i ferd med å bli borte når han går i bånd også ( møte i bånd er selvfølgelig vanskeligst, er det ikke alltid det?)

Før jeg begynte å gi han støtte utviklet han seg mer og mer aggresivt mot andre hunder når han gikk i bånd, han knurret,brølte, reiste bust og virket generellt sinna for utenforstående, nå piper og logrer han stort sett hvis han reagerer.(han reagerer jo fortsatt alltid, men graden av reaksjon har endret seg drastisk)

Jeg tror IKKE Loke hadde blitt så fin hvis jeg hadde kasterert han, jeg tror det ville vært med å fyrt oppunder usikkerheten hans. Nå er ikke Loke og Mikey samme hunden, men de ser ut til å ha mye av de samme oppførselen og Loke sine - sterkt minskende -problemer er ikke hormonelle. Det er manglende selvbeherskelse , stress og generell usikkerhet han har slitt med. Jeg mistenker at det er mye av det samme som plager Mikey.

Edit: en ting til. Jeg har jobbet myyyye med "legg deg" på Loke. Helt siden han kom i hus har jeg trent det daglig i alle situasjoner. Dette bruker jeg for å ta han av plata når det koker på en måte. Jeg har ikke bedt han om å legge seg når det koker som verst, da har han ikke enset noe av hva jeg har sagt eller gjort uansett, men jeg har bedt han om det i stadig vanskeligere situasjoner og nå kan jeg bruke det hver gang det ser ut til å begynne å tippe. Da roer han seg stort sett alltid så lenge de andre hunden ikke kommer bort (ikke alle eiere som skjønner hvorfor jeg ber kenguhunden legge seg liksom )

[JailyTina]

Før jeg begynte å gi han støtte utviklet han seg mer og mer aggresivt mot andre hunder når han gikk i bånd, han knurret,brølte, reiste bust og virket generellt sinna for utenforstående

Kjenner igjen det, ja. Mange i nabolaget her mener tross alt at Mikey må være den sinteste hunden de noen gang har sett... Helt til de får hilse på han, da..

Jeg tror IKKE Loke hadde blitt så fin hvis jeg hadde kasterert han, jeg tror det ville vært med å fyrt oppunder usikkerheten hans. Nå er ikke Loke og Mikey samme hunden, men de ser ut til å ha mye av de samme oppførselen og Loke sine - sterkt minskende -problemer er ikke hormonelle. Det er manglende selvbeherskelse , stress og generell usikkerhet han har slitt med. Jeg mistenker at det er mye av det samme som plager Mikey.

Utifra hvordan du beskriver Loke vil jeg også si at Mikey nok sliter med det samme. Selvbeherskelse har han så og si ikke, stresset er høyt og han er veldig usikker på det meste. Jeg aner ikke om kastrering vil ha en positiv eller negativ effekt. Eller om det rett og slett ikke vil utgjøre noen forskjell i det hele tatt. Det jeg er mest redd for er vel at han skal miste helt lysta til å gjøre noe som helst. Han er så full av liv nå og er en flott hund de små tidromma han ikke er veldig påvirket av stress og usikkerhet. Det hadde vært så synd om det "fjernet" den siden ved han.

Edit: en ting til. Jeg har jobbet myyyye med "legg deg" på Loke. Helt siden han kom i hus har jeg trent det daglig i alle situasjoner. Dette bruker jeg for å ta han av plata når det koker på en måte. Jeg har ikke bedt han om å legge seg når det koker som verst, da har han ikke enset noe av hva jeg har sagt eller gjort uansett, men jeg har bedt han om det i stadig vanskeligere situasjoner og nå kan jeg bruke det hver gang det ser ut til å begynne å tippe. Da roer han seg stort sett alltid så lenge de andre hunden ikke kommer bort (ikke alle eiere som skjønner hvorfor jeg ber kenguhunden legge seg liksom )

Legger han seg frivillig eller må du gi han et lite "dytt" i riktig retning?

[Mud]

Legger han seg frivillig eller må du gi han et lite "dytt" i riktig retning?

Måtte først jobbe med tvangsroing faktisk, å rett og slett holde han fast til han roet seg. Han hadde en tendens til å begynne å snappe og å gjøre utfall mot meg med en gang det ikke skjedde noe når han mente det burde, så det ble nesten en liten slosskamp til tider . Med en gang ha la seg ned så belønnet jeg. Slik har jeg fortsatt. La på et håndsignal først og etterhvert komando. Dette er den eneste komandoen Loke har som er opprettholdt av litt enten eller. Reiser han seg så sier jeg "nei" napper litt (forsiktig, litt sånn "hallo") i han og legger han ned igjen.Roser og gir rolige belønninger, gjerne leverpostei på tube som han får slikke. Løser ut fort når det er vanskelig for å unngå at han resier seg på eget initiativ.

[JailyTina]

Måtte først jobbe med tvangsroing faktisk, å rett og slett holde han fast til han roet seg. Han hadde en tendens til å begynne å snappe og å gjøre utfall mot meg med en gang det ikke skjedde noe når han mente det burde, så det ble nesten en liten slosskamp til tider . Med en gang ha la seg ned så belønnet jeg. Slik har jeg fortsatt. La på et håndsignal først og etterhvert komando. Dette er den eneste komandoen Loke har som er opprettholdt av litt enten eller. Reiser han seg så sier jeg "nei" napper litt (forsiktig, litt sånn "hallo") i han og legger han ned igjen.Roser og gir rolige belønninger, gjerne leverpostei på tube som han får slikke. Løser ut fort når det er vanskelig for å unngå at han resier seg på eget initiativ.

Det hadde kanskje ikke vært så dumt å prøve ut på Mikey også. Hittil har vi brukt "sitt" hvis vi møter mennesker. Og han klarer endelig å sitte i ro mens noen går forbi! (yay!) Men (uten at jeg egentlig er sikker på hvorfor) har vi ikke overført det til treninga mot andre hunder. Muligens fordi vi ble anbefalt å heller vike unna fremfor å tvinge han til å "overleve" situasjonen...

[Mud]

Muligens fordi vi ble anbefalt å heller vike unna fremfor å tvinge han til å "overleve" situasjonen...

Der er jeg ikke enig men hva dere ble anbefalt. Jeg ville troppet opp på alt som var av utstillinger i området (jeg kan nesten garantere deg at han blir helt rolig, spesiellt på innendørsutstillinger), alle slags fellestreninger, hundetreff etc og trent på ro og kontakt der..Møte med en annen hund langs vei og sti når man går i bånd er ofte det vanskligste og det ville jeg kanskje ungått frem til jeg følte jeg behersket det nok til å ikke bli frustrert. Jeg tror det er det som ofte skjærer seg, man blir frustrert og det merker bikkja som blir enda mer frustrert også fortsetter det. Det er også frustrerende å stå med en hysterisk hund på hundetreff og fellestreninger, men da er man gjerne selv mer forberedt på at dette ER trening. Man har planlagt sin egen oppførsel og er forberedt på at bikkjedyret er hinsides, alt annet er en kjempebonus. Man har også gjerne advart andre på forhånd (og understreket at dette er en omplasseringshund ), slik at man ikke får de rareste blikkene. Det tusser av hundearrangement fremover og jeg ville kastet meg på det var jeg dere. kanskje melde på en utstilling?

[JailyTina]

Der er jeg ikke enig men hva dere ble anbefalt. Jeg ville troppet opp på alt som var av utstillinger i området (jeg kan nesten garantere deg at han blir helt rolig, spesiellt på innendørsutstillinger), alle slags fellestreninger, hundetreff etc og trent på ro og kontakt der..Møte med en annen hund langs vei og sti når man går i bånd er ofte det vanskligste og det ville jeg kanskje ungått frem til jeg følte jeg behersket det nok til å ikke bli frustrert. Jeg tror det er det som ofte skjærer seg, man blir frustrert og det merker bikkja som blir enda mer frustrert også fortsetter det. Det er også frustrerende å stå med en hysterisk hund på hundetreff og fellestreninger, men da er man gjerne selv mer forberedt på at dette ER trening. Man har planlagt sin egen oppførsel og er forberedt på at bikkjedyret er hinsides, alt annet er en kjempebonus. Man har også gjerne advart andre på forhånd (og understreket at dette er en omplasseringshund ), slik at man ikke får de rareste blikkene. Det tusser av hundearrangement fremover og jeg ville kastet meg på det var jeg dere. kanskje melde på en utstilling?

For å ta det siste først: Jeg får vel ikke meldt på utstilling så lenge han ikke er registrert? (Ikke reg.a i NKK)

Oh, yes! Vi har hatt altfor mange runder av møter på tur som har endt opp i altfor mye stress og frustrasjon bare fordi jeg ikke har klart å kamuflere frustrasjonen min godt nok! <_< Så sånn sett hadde det nok vært en god ide å oppsøke hundearrangement av forskjellig slag og trene på det i tillegg. Kontrolert trening er jo bedre på mange måter enn plutselige uforutsette situasjoner...!

[akela]

Hvis du ikke klarer å beherske situasjonen ute på tur, og du ikke har fått hjelp til å vite hvordan du skal oppføre deg som hundefører hvis du velger mer den "konfrontere hunden med sin egen frykt"-greia, så tror jeg at jeg hadde funnet frem til noen som kunne hjelpe deg med å se på DEG i tillegg til å vurdere HUNDEN.

Å troppe opp på en utstilling med en diger og utagerende hund kan gjøre deg mektig upopulær - og kanskje til og med bli kastet ut/bedt om å gå.

Jeg tror jeg hadde gjort det ETTER at jeg hadde fått funnet ut mer om hunden, og kanskje fått tiltro til noe som virker. Du skal se en viss progresjon, selv om ting tar tid, og min erfaring er at enkelte hunder/raser kanskje ikke er helt de beste for de helpositive.... det blir for vagt, for lite konkret, og man tror ofte på "at hunden skal bli bra" heller enn at "hunden skal lære å fungere, selv om den ikke liker det", og jeg synes også kanskje at de tar litt lite fatt i eieren? Se hva usikre hunder ofte liker - det er selvsikre, trygge, no nonsense-folk...

Og siden utstillingsfolk i grunnen kanskje ikke er interessert i å hjelpe deg med å trene hund, men konsentrere seg om at egne hunder har det kjekt og greit - og ofte ikke kanskje er særlig interessert i atferd uansett , så vil de antagelig skygge banen? Og da kan man jo si: Hvis bjeffingen til din hund skyldes at den er usikker, og er et forsøk på å skremme de skumle vekk, så KAN det jo bekrefte at dette faktisk virker?

Kontrollerte møter er bedre ja, men kanskje du da kan få hjelp av et miljø - der de du allerede trener med/kjenner kan "gå god for deg" i møter med andre, nye hunder, som for eks venner og klubbkameraters.

Som sagt: Jeg tror jeg hadde prøvd å finne ut HVORFOR han går amok i bånd. Om det skyldes at han er overivrig, eller om han er redd dem, eller om han bare er så stresset at alt går i ball for ham.

Jeg tror også jeg hadde vært interessert i å få hjelp til å lage hundesituasjoner med ham - til du VET hvordan han vil oppføre seg når han kommer bort til hundene; om han faktisk går på dem, eller om han roer seg. Tenk om han biter den "hyggelige, voksne hannhunden" som du arrangerer møte med? Vil du klare å håndtere ham hvis han angriper da, eller klare å roe situasjonen?

Det ER en viss forskjell på en schäfer og en belger, og folk - også andre hundeeiere - er ofte mer redd en schäfer. Og de har en viss forskjell i atferd; belgere flest har ikke den "dagligdagse" schäferatferden som går på å "skræm" andre hunder for moro skyld, snike, løpe fort bort... som så mange andre hundeeiere klager over, gjerne fordi det er rettet mot mindre/usikre/ hunder...

Men hadde jeg sett en hund som oppførte seg som Loke på filmen, så hadde jeg snudd og gått min vei - dersom jeg hadde med hundene mine. Jeg ville IKKE utsatt dem for det.... selv om den bjeffingen mer høres ut som iverbjeffing for en "tilfeldig forbipasserende", enn det "ekte usikker schäferbjeffing" kan høres ut... den høres gjerne litt mer seriøs og skummel ut...

Jeg kan også være enig i at det å "støtte" en usikker hund kan fungere, men det fungerer vel helst dersom hunden har TILTRO til deg som hundefører - og tror du er til å stole på? Det KAN også, dersom du timer det dårlig, risikere å fungere som "oppmuntrende trøsting" - og da tenker jeg på oppmuntring til å fortsatt synes det er skummelt. Jeg fikk AKKURAT det påpekt av Terje Østli en gang, at "hjelpen" min gjorde ting verre - fordi det var dårlig timet.

I mitt tilfelle funker det bedre dersom jeg sier hva vi gjør istedet - at vi "går unna", som betyr at "nei, vi hilser ikke på den", eller at jeg sier fra at "jeg vet at det er en hund der, jeg tar meg av dette". Og da får en usikker hund noe konkret å forholde seg til - og som den faktisk også MÅ adlyde...

Så selv om det er mange gode råd her, så ER det noe med det at jeg tror jeg hadde fått hjelp til både å se om det er noe du gjør som hundefører som kan være med på å sette ting igang. Får du vite det, og lærer hvordan du skal håndtere deg selv, fremstår du også som sikrere - og du får også mer ekte sikkerhet hvis du vet så godt det er mulig at han ikke vil maltraktere de andre hundene hvis omatte dersom atte...

Personlig liker jeg litt dårlig å være "ufrivillig treningsobjekt" for folk som prøver seg frem selv... fordi jeg tenker på egne hunder først. Dersom folk virker som de har styring, og forklarer ting, så ja, dersom det virker greit.

[Huldra]

Der er jeg ikke enig men hva dere ble anbefalt. Jeg ville troppet opp på alt som var av utstillinger i området (jeg kan nesten garantere deg at han blir helt rolig, spesiellt på innendørsutstillinger), alle slags fellestreninger, hundetreff etc og trent på ro og kontakt der..Møte med en annen hund langs vei og sti når man går i bånd er ofte det vanskligste og det ville jeg kanskje ungått frem til jeg følte jeg behersket det nok til å ikke bli frustrert. Jeg tror det er det som ofte skjærer seg, man blir frustrert og det merker bikkja som blir enda mer frustrert også fortsetter det. Det er også frustrerende å stå med en hysterisk hund på hundetreff og fellestreninger, men da er man gjerne selv mer forberedt på at dette ER trening. Man har planlagt sin egen oppførsel og er forberedt på at bikkjedyret er hinsides, alt annet er en kjempebonus. Man har også gjerne advart andre på forhånd (og understreket at dette er en omplasseringshund ), slik at man ikke får de rareste blikkene. Det tusser av hundearrangement fremover og jeg ville kastet meg på det var jeg dere. kanskje melde på en utstilling?

Jeg ville ikke meldt meg på en utstilling, men jeg ville nok dratt dit for å trene. Jeg har også den erfaringen at "jo flere (eksemplarer av det hunden reagerer på), destod bedre". En hund som bjeffer på en person den møter ensom langs en vei, vil ikke nødvendigvis bjeffe på de femti folkene den ser på en gate i byn. Og en hund som utagerer på den ene hunden den møter på tur, vil ikke utagere mot de ti som er på hundetreff. Det virker som om den ikke helt vet hvor den skal rette sin bjeffing mot, får en liten overdose, og blir roligere. Det er altså min erfaring. Spesielle miljøer/situasjoner kan også gjøre at hunden ikke utagerer som "vanlig". Min forrige hund godtok fx alle hunder som kom ut fra en bil, alle hunder han møtte på toget, og når vi skulle trene/være på hundetreff osv. Merkelig dette, men det har muligens noe å gjøre med læring på området (han hadde erfart at hunder som kom ut fra biler skulle det lekes med, fx når vi var på hundetreff..), men også min egen oppførsel (fordi jeg visste han mest sannsynlig kom til å godta at det kom en annen hund på toget/ut fra en bil osv, oppførte jeg meg roligere, noe som påvirket bikkja).

[JailyTina]

Hvis du ikke klarer å beherske situasjonen ute på tur, og du ikke har fått hjelp til å vite hvordan du skal oppføre deg som hundefører hvis du velger mer den "konfrontere hunden med sin egen frykt"-greia, så tror jeg at jeg hadde funnet frem til noen som kunne hjelpe deg med å se på DEG i tillegg til å vurdere HUNDEN.

Vel, det at jeg skrev at vi har hatt altfor mange møter betyr ikke at jeg ikke klarer å beherske situasjonen på tur, hvis det var det du mente. Vi har vært på tur på dager som generelt sett har vært dårlige f.eks. ved sykdom hvor reaksjonsevnen er litt tregere enn vanlig. På vanlige dager har vi ingen problemer med å unngå dumme situasjoner på tur, så sant konsentrasjonen er der den skal være.

Når det gjelder å få noen til å se på MEG og ikke bare HUNDEN så har vi faktisk vært igjennom det også. Jeg vet hva jeg må jobbe med med meg selv, og hvordan diverse situasjoner bør takles i forhold til hva vi har fått tilbakemelding om.

Å troppe opp på en utstilling med en diger og utagerende hund kan gjøre deg mektig upopulær - og kanskje til og med bli kastet ut/bedt om å gå.

Skulle jeg troppa opp på en utsilling uten videre hadde jeg for det første ikke gjort det nå. Skal ha litt mer trening i mindre seriøse situasjoner. Og jeg går genrelt sett aldri på utsillinger, så det hadde vært lite sannsynlig at jeg hadde gjort...

HVIS jeg skulle troppa opp på et arrangement ville jeg på forhånd hatt med Mikey i situasjoner der han må forholde seg til mer enn en hund av gangen så jeg vet om han freeker ut eller om han roer seg.

Jeg tror jeg hadde gjort det ETTER at jeg hadde fått funnet ut mer om hunden, og kanskje fått tiltro til noe som virker. Du skal se en viss progresjon, selv om ting tar tid, og min erfaring er at enkelte hunder/raser kanskje ikke er helt de beste for de helpositive.... det blir for vagt, for lite konkret, og man tror ofte på "at hunden skal bli bra" heller enn at "hunden skal lære å fungere, selv om den ikke liker det", og jeg synes også kanskje at de tar litt lite fatt i eieren? Se hva usikre hunder ofte liker - det er selvsikre, trygge, no nonsense-folk...

Jeg har sett god progresjon på f.eks. møte med fremmede mennesker. Vi har ikke hatt mulighet til å trene like mye på å takle andre hunder og derfor vil jo logisk nok progresjonen være mye mye saktere på det området.

Jeg trener ikke helpositivt/overpositivt. Jeg har ikke engang det minste sansen for f.eks. klikker. Jeg setter klare grenser for hva som er lov og ikke uten å bruke fysisk straff. Bruker helst positive metoder for å lære inn ny adferd, men det vil ikke si det samme som at jeg ikke veileder hunden gjennom det hele.

Hvis bjeffingen til din hund skyldes at den er usikker, og er et forsøk på å skremme de skumle vekk, så KAN det jo bekrefte at dette faktisk virker?

Nok en grunn til at jeg ikke hadde tatt en dag på utstilling som første forsøket akkurat...

Kontrollerte møter er bedre ja, men kanskje du da kan få hjelp av et miljø - der de du allerede trener med/kjenner kan "gå god for deg" i møter med andre, nye hunder, som for eks venner og klubbkameraters.

Her ligger det største problemet for oss. Jeg har ikke bodd så lenge her i by'n og kjenner derfor nøyaktig 1 som har en hund som er trygg og god nok. H*n er veldig flink med hunder, men han mye å styre med derfor har det ikke blitt noe jevnlige møter med dem. Noe som er synd, men sånn er det nå en gang. Jeg er ikke medlem av noen klubb her heller. Jeg har nettopp tatt kontakt med et par av klubbene for å prøve å finne noen som kan være med på litt jevnlige møter, men har ikke fått en respons enda, så "venter i spenning"...

Som sagt: Jeg tror jeg hadde prøvd å finne ut HVORFOR han går amok i bånd. Om det skyldes at han er overivrig, eller om han er redd dem, eller om han bare er så stresset at alt går i ball for ham.

Det er jo mye derfor vi har vært i kontakt med en profesjonell person som kunne hjelpe oss. Dens teori er at Mikey blir overivrig når han ser en annen hund og det fører til at stresset han allerede har i kroppen økes og hele "opplevelsen" blir verre enn den burdte vært. Hvis det ga noen mening.

Jeg tror også jeg hadde vært interessert i å få hjelp til å lage hundesituasjoner med ham - til du VET hvordan han vil oppføre seg når han kommer bort til hundene; om han faktisk går på dem, eller om han roer seg. Tenk om han biter den "hyggelige, voksne hannhunden" som du arrangerer møte med? Vil du klare å håndtere ham hvis han angriper da, eller klare å roe situasjonen?

Det har vi allerede gjort. Med tisper roer han seg. Med store hanhunder går det bra i 10min og så smeller det. Med små hanhunder går det overraskende bra og han leiker fint som bare det. I bånd takler han ingen møter, løs går det bra med tisper og små hanhunder.

Har vært utsatt for at han har havnet i slosskamp en gang under et særdeles ukontrollert møte. (Løsbikkje som kom bort til oss og som glefsa etter Mikey) Den var det ikke Mikey som startet, men når han først er i en slosskamp gir han seg ikke med det første. Han er derimot så "tilstedet" at får han beskjed om å slippe (kommandoen "slipp" sitter godt i han) så gjør han det om det bare sies strengt nok. Etterpå er han nok en gang mer stressa enn vanlig, men er enkel å roe ned.

Det ER en viss forskjell på en schäfer og en belger, og folk - også andre hundeeiere - er ofte mer redd en schäfer. Og de har en viss forskjell i atferd; belgere flest har ikke den "dagligdagse" schäferatferden som går på å "skræm" andre hunder for moro skyld, snike, løpe fort bort... som så mange andre hundeeiere klager over, gjerne fordi det er rettet mot mindre/usikre/ hunder...

Akkurat som at det er forskjell fra individ til individ, er det selvfølgelig forskjell fra rase til rase. Det er noe vi tar hensyn til.

Men hadde jeg sett en hund som oppførte seg som Loke på filmen, så hadde jeg snudd og gått min vei - dersom jeg hadde med hundene mine. Jeg ville IKKE utsatt dem for det.... selv om den bjeffingen mer høres ut som iverbjeffing for en "tilfeldig forbipasserende", enn det "ekte usikker schäferbjeffing" kan høres ut... den høres gjerne litt mer seriøs og skummel ut...

Jeg går aldri imot noen hvis jeg ser hunder komme mot oss på tur nettopp fordi jeg ikke vil tvinge Mikey på andre hunder. Jeg vil ikke være medvirkende i å gi enda flere fordommer mot schæferen.

Jeg kan også være enig i at det å "støtte" en usikker hund kan fungere, men det fungerer vel helst dersom hunden har TILTRO til deg som hundefører - og tror du er til å stole på? Det KAN også, dersom du timer det dårlig, risikere å fungere som "oppmuntrende trøsting" - og da tenker jeg på oppmuntring til å fortsatt synes det er skummelt. Jeg fikk AKKURAT det påpekt av Terje Østli en gang, at "hjelpen" min gjorde ting verre - fordi det var dårlig timet.

I mitt tilfelle funker det bedre dersom jeg sier hva vi gjør istedet - at vi "går unna", som betyr at "nei, vi hilser ikke på den", eller at jeg sier fra at "jeg vet at det er en hund der, jeg tar meg av dette". Og da får en usikker hund noe konkret å forholde seg til - og som den faktisk også MÅ adlyde...

Jepp, jeg vet at det må være både på riktig tidspunkt og i rette toneleiet hvis jeg skal drive med oppmuntring i sånne situasjoner. Jeg har sett hvordan hunder og andre dyr blir dersom de får bekreftelse for at det de er redde for faktisk er farlig. Det er ikke noe bra.

Jeg tør å påstå at Mikey stoler på meg. Jeg har ikke tenkt å prøve å "bevise" det her med å fortelle sånn eller sånn, men jeg tør å påstå at han stoler på meg og mine avgjørelser, ja.

Så selv om det er mange gode råd her, så ER det noe med det at jeg tror jeg hadde fått hjelp til både å se om det er noe du gjør som hundefører som kan være med på å sette ting igang. Får du vite det, og lærer hvordan du skal håndtere deg selv, fremstår du også som sikrere - og du får også mer ekte sikkerhet hvis du vet så godt det er mulig at han ikke vil maltraktere de andre hundene hvis omatte dersom atte...

Vi er litt forbi det stadiet på en måte fordi vi allerede har vært og fått vurdert både oss og Mikey. Vi har hatt kontrollerte hundemøter i regi av hundetreneren og vi vet hva som skjer hvis omatte dersom atte... Det som skjer er: 1. med tisper prøver han å tøffe seg i 2 sek også vil han bare leke. 2. med hanhunder går det bra hvis den er liten, men det kan smelle hvis det er en stor og vi ikke går vekk igjen fort nok.

Personlig liker jeg litt dårlig å være "ufrivillig treningsobjekt" for folk som prøver seg frem selv... fordi jeg tenker på egne hunder først. Dersom folk virker som de har styring, og forklarer ting, så ja, dersom det virker greit.

Skulle jeg trent i nærheten av andre som trener ville jeg forklart situasjonen for alle tilstedeværende først.

Mye av svaret her kan nok høres ganske så "forsvarsposisjon"-aktige ut. Det er ikke egentlig meninga. Men vi har vært igjennom en lang prosess med vurdering av hunden hos profesjonelle, diskutert forskjellige treningsmetoder og startet med den seriøse delen av treninga. Og på noen områder ser vi fin fremgang. Men det er ikke alle områdene som har vært så enkle å få til før nå av grunner som ikke har noe direkte med hundeholdet å gjøre.

Jeg tar alltid imot råd av folk som har vært i samme/lignende situasjon tidligere, men det er ikke ensbetydende med at jeg går hjem og starter med en ny treningsform på dagen! Har fått mange gode tips fra Loke f.eks. og endel av dem skal garantert prøves ut.

For å gå tilbake til det jeg faktisk spurte om her i tråden, kastrering. Jeg aner ikke hva vi kommer til å ende opp med å gjøre. Har fått mange innput (her og ellers) som går så imot hverandre at det er fantastisk. Jeg skal vurdere alle varianter nøye og se hva jeg kommer frem til.