Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferd på "spe"valper


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna

Jeg sitter nå med 2 tisper på litt over 4 uker. Dem er veldig forsjellige av atferd og jeg vet jeg liker den ene bedre enn den andre, men samtidig har dem gode egenskaper begge to.

Jeg er av den oppfattningen at medfødte egenskaper er bedre enn tillærte. Jeg har en valp som jager, "klipper" i bytte, kamper og beholder det. Den andre biter og kamper, men beholder ikke eller jager og er ikke så "Juhu" som den andre.

Foreløpig trenger jeg ikke bestemme meg, valpene er alle reg. med samme farge, men valpekjøperen vil jo gjerne vite (noe jeg forstår meget godt).

Når tar dere avgjørelsen på hvilken valp dere beholder utifra atferd? Med tanke på brukshund?

Miljø messig så bruker den som klipper noe lengre tid før hun løsner i nye miljø, men når det er ok så er det "stormende jubel" og tar seg gjerne lange utflukter.

Den andre tispen er mer sindig og tar det rolig, men vandrer ikke langt fra flokken. Halen er høy og viser stor trygghet.

Jeg må ærlig si at dette er det jeg finner "tyngst" ved å være oppdretter. Hvem skal ha hvilken valp, og dem alle skal bli brukshunder og krever visse egenskaper :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe "orakel" jeg, langt derifra -

men etter min mening bidrar miljøet svært mye når det gjelder en hvalps fremtidsutsikter.

Har selv tatt vare på hvalper som ikke hadde noen fremtid iflg oppdretter, og de har alle skikket seg vel og blitt til "gagns" hunder.

Så min erfaring er da at det er viktigere å finne de rette eiere enn å si at hunden er rett valp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Er ikke noe "orakel" jeg, langt derifra -

men etter min mening bidrar miljøet svært mye når det gjelder en hvalps fremtidsutsikter.

Har selv tatt vare på hvalper som ikke hadde noen fremtid iflg oppdretter, og de har alle skikket seg vel og blitt til "gagns" hunder.

Så min erfaring er da at det er viktigere å finne de rette eiere enn å si at hunden er rett valp

Nå er ikke akkurat rett eier ett problem her :whistle: Og jeg tror nok dem begge har en fra framtid forann seg. Spørsmålet er når kan mann si med sikkerhet at den atferden kommer den til å beholde (selvsagt er det også snakk om miljø) Men enkelte egenskaper er medfødte og andre ikke som feks jakt og gripelyst.

Det jo mye enklere å trene en hund med naturlig gripelyst enn en hund med null bytteinteresse..

Når jeg da har to valper hvor den ene virker ekstrem og den andre litt mindre ekstrem, så ønsker jeg den ekstreme, men når kan jeg fastslå at slik blir det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke akkurat rett eier ett problem her :whistle: Og jeg tror nok dem begge har en fra framtid forann seg. Spørsmålet er når kan mann si med sikkerhet at den atferden kommer den til å beholde (selvsagt er det også snakk om miljø) Men enkelte egenskaper er medfødte og andre ikke som feks jakt og gripelyst.

Det jo mye enklere å trene en hund med naturlig gripelyst enn en hund med null bytteinteresse..

Når jeg da har to valper hvor den ene virker ekstrem og den andre litt mindre ekstrem, så ønsker jeg den ekstreme, men når kan jeg fastslå at slik blir det?

Nå skal ikke jeg påberope meg noen ekspertise om hvordan man velger valp med tanke på bruksarbeid, men var jeg deg ville jeg ikke hengt meg veldig opp i hvem av de som griper og holder fast nå - selv om det kanskje gjør valget vanskeligere for deg igjen :twitch:

Lek17.jpg

Dette er Zarten, en hund som ikke hadde veldig mye av noe i seg, og som i utgangspunktet ikke hverken holdt eller kampet. Jeg begynte å leke opp han når han var 6-7 mnd med drakamper, og her henger han fast mens jeg snurrer rundt.. Han holdt stort sett til jeg sa slipp han.. Og hvis jeg får til det med han, så kommer ikke du til å få problemer med grip og holde fast med dine 2 frøkner, selv om en av de er mer ekstrem nå enn den andre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med noen som kjenner linjene bak dette kullet, ene eller begge sidene, og som har jobbet med bruksarbeid. Du har ikke noen svenske statistikker for eks på dette med MH-tester, det er jo gjort for avlsdyr på noen raser? Slike ting.

Jepp, du har helt rett i at det å velge riktig valp kan gjøre stor forskjell - for det handler noe om hvor LANGT en god eier kan komme med rett hund. En god eier kan komme langt med en god hund, men hvis han eller hun får en enda bedre hund kan eier komme ENDA lenger :twitch:

Men dette kommer jo an på kullet, og det er jo sagt at det viktigste er å velge valp fra det beste kullet enn å velge beste valpen fra kullet...

I et godt og jevnt kull kan alle bli riktig dugelige, mens andre kull kan variere mer. Og så er det jo hver valps "sammensetning" da. Den ene jeg har, var ekstremt samarbeidsvillig og "med" som liten valp - og jeg tenkte "aha, strålende konkurransehund", men den er nesten FOR samarbeidsvillig - søsteren, som er litt mer "seg selv" er likevel blitt den bedre, mer upåvirkelige (av eiers nerver/greier) hunden. Men den jeg har, har likevel fått sin families voldsomme pågangsmot, nysgjerrighet, avreaksjon, men krever mer av fører.

Så disse tingene, nysgjerrighet/pågangsmot, kan oppveie mye for litt forsiktighet i miljø, for eksempel. Hvis de er på plass da! Og i et kull der utgangspunktet/kullet er blitt bra, kan den "normale" hunden kanskje virke mer forsiktig - mens den som er mest "på" kanskje er litt too much.

Jeg ville kanskje sett litt på initiativ og aktivitetsnivå...?

For det "stemmer" liksom ikke helt at den "villeste" valpen skal være mest påkjent i nye miljøer? Kanskje den bare er litt "oppjagbar" - at den girer seg opp, men at den egentlig er litt MER forsiktig faktisk? For slik draing og kamping KAN jo være en måte å "dra seg selv opp", mens den faller litt i nye miljøer - for så å bli "overlykkelig" over at "juhu, jeg overlevde dette også, gøy!"??? Eller det kan være helt motsatt... :whistle:

Og den andre valpen - tror du egentlig at den kommer til å få LITEN bytteinteresse?

Minsten her er fra en gjeterhundrase som ikke brukes så mye, de har ikke vært testet noe særlig, så det er litt sånn å se hva som ligger der. Jeg måtte trene opp gjenstandsinteressen hans, og han ble en jævel på drakamper - og har dessuten en natur som gjør at han liker den sosiale utfordringen i å kjempe mot og vinne. Men han virker usedvanlig kul ellers. Så tok jeg FA, og bekymret meg litt om jakt/gripelyst, hvorpå minsten viste seg som rene mallen - i forhold til det jeg hadde trodd. Så det ække lett!

Og så er det jo også det, da... at hvis du skal avle videre på en av dem, så er det også litt viktig at man finner rett hund. For det som er en opptrenbar svakhet, kan kanskje bli "glemt" - og så kan man få seg en overraskelse/gjensyn når kullet etter den kommer.

Men som sagt... det beste er å finne noen som kan disse linjene, og som kan gi deg en pekepinn.

For jeg tror kanskje at man kan bli litt "lurt" hvis man tror man ser etter noe, men så er det egentlig andre ting man kan risikere å observere - hvis man ikke kjenner akkurat "sitt" nok. For utviklingstrinn er forskjellige, kull er forskjellige etc. Ene oppdretteren min kjenner lusa på gangen, og det er artig å høre hva oppdretter forventer av hvilke kull - og hvordan det stort sett holder stikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Men som sagt... det beste er å finne noen som kan disse linjene, og som kan gi deg en pekepinn.

For jeg tror kanskje at man kan bli litt "lurt" hvis man tror man ser etter noe, men så er det egentlig andre ting man kan risikere å observere - hvis man ikke kjenner akkurat "sitt" nok. For utviklingstrinn er forskjellige, kull er forskjellige etc. Ene oppdretteren min kjenner lusa på gangen, og det er artig å høre hva oppdretter forventer av hvilke kull - og hvordan det stort sett holder stikk.

Linjene er kjente for å gi gode brukshunder og lignende kombinasjoner som det jeg har er gjort tidligere med meget gode resultat. Så egentlig bekymrer jeg meg ikke for at det kommer ett utskudd som ikke kommer til å fungere som brukshund. Det er noe av årsaken til at jeg har gjort kombinasjonen "Safet" litt :whistle: siden det er det første kullet mitt.

Takk for at du minnet meg på det med aktivitet, jeg har "falt" litt for den som er mest aktiv, jeg skal ta av meg dem rosa solbrillene og titte litt mer :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...