Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferd på "spe"valper


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna

Jeg sitter nå med 2 tisper på litt over 4 uker. Dem er veldig forsjellige av atferd og jeg vet jeg liker den ene bedre enn den andre, men samtidig har dem gode egenskaper begge to.

Jeg er av den oppfattningen at medfødte egenskaper er bedre enn tillærte. Jeg har en valp som jager, "klipper" i bytte, kamper og beholder det. Den andre biter og kamper, men beholder ikke eller jager og er ikke så "Juhu" som den andre.

Foreløpig trenger jeg ikke bestemme meg, valpene er alle reg. med samme farge, men valpekjøperen vil jo gjerne vite (noe jeg forstår meget godt).

Når tar dere avgjørelsen på hvilken valp dere beholder utifra atferd? Med tanke på brukshund?

Miljø messig så bruker den som klipper noe lengre tid før hun løsner i nye miljø, men når det er ok så er det "stormende jubel" og tar seg gjerne lange utflukter.

Den andre tispen er mer sindig og tar det rolig, men vandrer ikke langt fra flokken. Halen er høy og viser stor trygghet.

Jeg må ærlig si at dette er det jeg finner "tyngst" ved å være oppdretter. Hvem skal ha hvilken valp, og dem alle skal bli brukshunder og krever visse egenskaper :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke noe "orakel" jeg, langt derifra -

men etter min mening bidrar miljøet svært mye når det gjelder en hvalps fremtidsutsikter.

Har selv tatt vare på hvalper som ikke hadde noen fremtid iflg oppdretter, og de har alle skikket seg vel og blitt til "gagns" hunder.

Så min erfaring er da at det er viktigere å finne de rette eiere enn å si at hunden er rett valp

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Er ikke noe "orakel" jeg, langt derifra -

men etter min mening bidrar miljøet svært mye når det gjelder en hvalps fremtidsutsikter.

Har selv tatt vare på hvalper som ikke hadde noen fremtid iflg oppdretter, og de har alle skikket seg vel og blitt til "gagns" hunder.

Så min erfaring er da at det er viktigere å finne de rette eiere enn å si at hunden er rett valp

Nå er ikke akkurat rett eier ett problem her :whistle: Og jeg tror nok dem begge har en fra framtid forann seg. Spørsmålet er når kan mann si med sikkerhet at den atferden kommer den til å beholde (selvsagt er det også snakk om miljø) Men enkelte egenskaper er medfødte og andre ikke som feks jakt og gripelyst.

Det jo mye enklere å trene en hund med naturlig gripelyst enn en hund med null bytteinteresse..

Når jeg da har to valper hvor den ene virker ekstrem og den andre litt mindre ekstrem, så ønsker jeg den ekstreme, men når kan jeg fastslå at slik blir det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er ikke akkurat rett eier ett problem her :whistle: Og jeg tror nok dem begge har en fra framtid forann seg. Spørsmålet er når kan mann si med sikkerhet at den atferden kommer den til å beholde (selvsagt er det også snakk om miljø) Men enkelte egenskaper er medfødte og andre ikke som feks jakt og gripelyst.

Det jo mye enklere å trene en hund med naturlig gripelyst enn en hund med null bytteinteresse..

Når jeg da har to valper hvor den ene virker ekstrem og den andre litt mindre ekstrem, så ønsker jeg den ekstreme, men når kan jeg fastslå at slik blir det?

Nå skal ikke jeg påberope meg noen ekspertise om hvordan man velger valp med tanke på bruksarbeid, men var jeg deg ville jeg ikke hengt meg veldig opp i hvem av de som griper og holder fast nå - selv om det kanskje gjør valget vanskeligere for deg igjen :twitch:

Lek17.jpg

Dette er Zarten, en hund som ikke hadde veldig mye av noe i seg, og som i utgangspunktet ikke hverken holdt eller kampet. Jeg begynte å leke opp han når han var 6-7 mnd med drakamper, og her henger han fast mens jeg snurrer rundt.. Han holdt stort sett til jeg sa slipp han.. Og hvis jeg får til det med han, så kommer ikke du til å få problemer med grip og holde fast med dine 2 frøkner, selv om en av de er mer ekstrem nå enn den andre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snakk med noen som kjenner linjene bak dette kullet, ene eller begge sidene, og som har jobbet med bruksarbeid. Du har ikke noen svenske statistikker for eks på dette med MH-tester, det er jo gjort for avlsdyr på noen raser? Slike ting.

Jepp, du har helt rett i at det å velge riktig valp kan gjøre stor forskjell - for det handler noe om hvor LANGT en god eier kan komme med rett hund. En god eier kan komme langt med en god hund, men hvis han eller hun får en enda bedre hund kan eier komme ENDA lenger :twitch:

Men dette kommer jo an på kullet, og det er jo sagt at det viktigste er å velge valp fra det beste kullet enn å velge beste valpen fra kullet...

I et godt og jevnt kull kan alle bli riktig dugelige, mens andre kull kan variere mer. Og så er det jo hver valps "sammensetning" da. Den ene jeg har, var ekstremt samarbeidsvillig og "med" som liten valp - og jeg tenkte "aha, strålende konkurransehund", men den er nesten FOR samarbeidsvillig - søsteren, som er litt mer "seg selv" er likevel blitt den bedre, mer upåvirkelige (av eiers nerver/greier) hunden. Men den jeg har, har likevel fått sin families voldsomme pågangsmot, nysgjerrighet, avreaksjon, men krever mer av fører.

Så disse tingene, nysgjerrighet/pågangsmot, kan oppveie mye for litt forsiktighet i miljø, for eksempel. Hvis de er på plass da! Og i et kull der utgangspunktet/kullet er blitt bra, kan den "normale" hunden kanskje virke mer forsiktig - mens den som er mest "på" kanskje er litt too much.

Jeg ville kanskje sett litt på initiativ og aktivitetsnivå...?

For det "stemmer" liksom ikke helt at den "villeste" valpen skal være mest påkjent i nye miljøer? Kanskje den bare er litt "oppjagbar" - at den girer seg opp, men at den egentlig er litt MER forsiktig faktisk? For slik draing og kamping KAN jo være en måte å "dra seg selv opp", mens den faller litt i nye miljøer - for så å bli "overlykkelig" over at "juhu, jeg overlevde dette også, gøy!"??? Eller det kan være helt motsatt... :whistle:

Og den andre valpen - tror du egentlig at den kommer til å få LITEN bytteinteresse?

Minsten her er fra en gjeterhundrase som ikke brukes så mye, de har ikke vært testet noe særlig, så det er litt sånn å se hva som ligger der. Jeg måtte trene opp gjenstandsinteressen hans, og han ble en jævel på drakamper - og har dessuten en natur som gjør at han liker den sosiale utfordringen i å kjempe mot og vinne. Men han virker usedvanlig kul ellers. Så tok jeg FA, og bekymret meg litt om jakt/gripelyst, hvorpå minsten viste seg som rene mallen - i forhold til det jeg hadde trodd. Så det ække lett!

Og så er det jo også det, da... at hvis du skal avle videre på en av dem, så er det også litt viktig at man finner rett hund. For det som er en opptrenbar svakhet, kan kanskje bli "glemt" - og så kan man få seg en overraskelse/gjensyn når kullet etter den kommer.

Men som sagt... det beste er å finne noen som kan disse linjene, og som kan gi deg en pekepinn.

For jeg tror kanskje at man kan bli litt "lurt" hvis man tror man ser etter noe, men så er det egentlig andre ting man kan risikere å observere - hvis man ikke kjenner akkurat "sitt" nok. For utviklingstrinn er forskjellige, kull er forskjellige etc. Ene oppdretteren min kjenner lusa på gangen, og det er artig å høre hva oppdretter forventer av hvilke kull - og hvordan det stort sett holder stikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna
Men som sagt... det beste er å finne noen som kan disse linjene, og som kan gi deg en pekepinn.

For jeg tror kanskje at man kan bli litt "lurt" hvis man tror man ser etter noe, men så er det egentlig andre ting man kan risikere å observere - hvis man ikke kjenner akkurat "sitt" nok. For utviklingstrinn er forskjellige, kull er forskjellige etc. Ene oppdretteren min kjenner lusa på gangen, og det er artig å høre hva oppdretter forventer av hvilke kull - og hvordan det stort sett holder stikk.

Linjene er kjente for å gi gode brukshunder og lignende kombinasjoner som det jeg har er gjort tidligere med meget gode resultat. Så egentlig bekymrer jeg meg ikke for at det kommer ett utskudd som ikke kommer til å fungere som brukshund. Det er noe av årsaken til at jeg har gjort kombinasjonen "Safet" litt :whistle: siden det er det første kullet mitt.

Takk for at du minnet meg på det med aktivitet, jeg har "falt" litt for den som er mest aktiv, jeg skal ta av meg dem rosa solbrillene og titte litt mer :twitch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...