Gå til innhold
Hundesonen.no

Adferd på "spe"valper


Guest Jonna

Recommended Posts

Guest Jonna
Skrevet

Jeg sitter nå med 2 tisper på litt over 4 uker. Dem er veldig forsjellige av atferd og jeg vet jeg liker den ene bedre enn den andre, men samtidig har dem gode egenskaper begge to.

Jeg er av den oppfattningen at medfødte egenskaper er bedre enn tillærte. Jeg har en valp som jager, "klipper" i bytte, kamper og beholder det. Den andre biter og kamper, men beholder ikke eller jager og er ikke så "Juhu" som den andre.

Foreløpig trenger jeg ikke bestemme meg, valpene er alle reg. med samme farge, men valpekjøperen vil jo gjerne vite (noe jeg forstår meget godt).

Når tar dere avgjørelsen på hvilken valp dere beholder utifra atferd? Med tanke på brukshund?

Miljø messig så bruker den som klipper noe lengre tid før hun løsner i nye miljø, men når det er ok så er det "stormende jubel" og tar seg gjerne lange utflukter.

Den andre tispen er mer sindig og tar det rolig, men vandrer ikke langt fra flokken. Halen er høy og viser stor trygghet.

Jeg må ærlig si at dette er det jeg finner "tyngst" ved å være oppdretter. Hvem skal ha hvilken valp, og dem alle skal bli brukshunder og krever visse egenskaper :whistle:

Skrevet

Er ikke noe "orakel" jeg, langt derifra -

men etter min mening bidrar miljøet svært mye når det gjelder en hvalps fremtidsutsikter.

Har selv tatt vare på hvalper som ikke hadde noen fremtid iflg oppdretter, og de har alle skikket seg vel og blitt til "gagns" hunder.

Så min erfaring er da at det er viktigere å finne de rette eiere enn å si at hunden er rett valp

Guest Jonna
Skrevet
Er ikke noe "orakel" jeg, langt derifra -

men etter min mening bidrar miljøet svært mye når det gjelder en hvalps fremtidsutsikter.

Har selv tatt vare på hvalper som ikke hadde noen fremtid iflg oppdretter, og de har alle skikket seg vel og blitt til "gagns" hunder.

Så min erfaring er da at det er viktigere å finne de rette eiere enn å si at hunden er rett valp

Nå er ikke akkurat rett eier ett problem her :whistle: Og jeg tror nok dem begge har en fra framtid forann seg. Spørsmålet er når kan mann si med sikkerhet at den atferden kommer den til å beholde (selvsagt er det også snakk om miljø) Men enkelte egenskaper er medfødte og andre ikke som feks jakt og gripelyst.

Det jo mye enklere å trene en hund med naturlig gripelyst enn en hund med null bytteinteresse..

Når jeg da har to valper hvor den ene virker ekstrem og den andre litt mindre ekstrem, så ønsker jeg den ekstreme, men når kan jeg fastslå at slik blir det?

Skrevet
Nå er ikke akkurat rett eier ett problem her :whistle: Og jeg tror nok dem begge har en fra framtid forann seg. Spørsmålet er når kan mann si med sikkerhet at den atferden kommer den til å beholde (selvsagt er det også snakk om miljø) Men enkelte egenskaper er medfødte og andre ikke som feks jakt og gripelyst.

Det jo mye enklere å trene en hund med naturlig gripelyst enn en hund med null bytteinteresse..

Når jeg da har to valper hvor den ene virker ekstrem og den andre litt mindre ekstrem, så ønsker jeg den ekstreme, men når kan jeg fastslå at slik blir det?

Nå skal ikke jeg påberope meg noen ekspertise om hvordan man velger valp med tanke på bruksarbeid, men var jeg deg ville jeg ikke hengt meg veldig opp i hvem av de som griper og holder fast nå - selv om det kanskje gjør valget vanskeligere for deg igjen :twitch:

Lek17.jpg

Dette er Zarten, en hund som ikke hadde veldig mye av noe i seg, og som i utgangspunktet ikke hverken holdt eller kampet. Jeg begynte å leke opp han når han var 6-7 mnd med drakamper, og her henger han fast mens jeg snurrer rundt.. Han holdt stort sett til jeg sa slipp han.. Og hvis jeg får til det med han, så kommer ikke du til å få problemer med grip og holde fast med dine 2 frøkner, selv om en av de er mer ekstrem nå enn den andre ;)

Skrevet

Snakk med noen som kjenner linjene bak dette kullet, ene eller begge sidene, og som har jobbet med bruksarbeid. Du har ikke noen svenske statistikker for eks på dette med MH-tester, det er jo gjort for avlsdyr på noen raser? Slike ting.

Jepp, du har helt rett i at det å velge riktig valp kan gjøre stor forskjell - for det handler noe om hvor LANGT en god eier kan komme med rett hund. En god eier kan komme langt med en god hund, men hvis han eller hun får en enda bedre hund kan eier komme ENDA lenger :twitch:

Men dette kommer jo an på kullet, og det er jo sagt at det viktigste er å velge valp fra det beste kullet enn å velge beste valpen fra kullet...

I et godt og jevnt kull kan alle bli riktig dugelige, mens andre kull kan variere mer. Og så er det jo hver valps "sammensetning" da. Den ene jeg har, var ekstremt samarbeidsvillig og "med" som liten valp - og jeg tenkte "aha, strålende konkurransehund", men den er nesten FOR samarbeidsvillig - søsteren, som er litt mer "seg selv" er likevel blitt den bedre, mer upåvirkelige (av eiers nerver/greier) hunden. Men den jeg har, har likevel fått sin families voldsomme pågangsmot, nysgjerrighet, avreaksjon, men krever mer av fører.

Så disse tingene, nysgjerrighet/pågangsmot, kan oppveie mye for litt forsiktighet i miljø, for eksempel. Hvis de er på plass da! Og i et kull der utgangspunktet/kullet er blitt bra, kan den "normale" hunden kanskje virke mer forsiktig - mens den som er mest "på" kanskje er litt too much.

Jeg ville kanskje sett litt på initiativ og aktivitetsnivå...?

For det "stemmer" liksom ikke helt at den "villeste" valpen skal være mest påkjent i nye miljøer? Kanskje den bare er litt "oppjagbar" - at den girer seg opp, men at den egentlig er litt MER forsiktig faktisk? For slik draing og kamping KAN jo være en måte å "dra seg selv opp", mens den faller litt i nye miljøer - for så å bli "overlykkelig" over at "juhu, jeg overlevde dette også, gøy!"??? Eller det kan være helt motsatt... :whistle:

Og den andre valpen - tror du egentlig at den kommer til å få LITEN bytteinteresse?

Minsten her er fra en gjeterhundrase som ikke brukes så mye, de har ikke vært testet noe særlig, så det er litt sånn å se hva som ligger der. Jeg måtte trene opp gjenstandsinteressen hans, og han ble en jævel på drakamper - og har dessuten en natur som gjør at han liker den sosiale utfordringen i å kjempe mot og vinne. Men han virker usedvanlig kul ellers. Så tok jeg FA, og bekymret meg litt om jakt/gripelyst, hvorpå minsten viste seg som rene mallen - i forhold til det jeg hadde trodd. Så det ække lett!

Og så er det jo også det, da... at hvis du skal avle videre på en av dem, så er det også litt viktig at man finner rett hund. For det som er en opptrenbar svakhet, kan kanskje bli "glemt" - og så kan man få seg en overraskelse/gjensyn når kullet etter den kommer.

Men som sagt... det beste er å finne noen som kan disse linjene, og som kan gi deg en pekepinn.

For jeg tror kanskje at man kan bli litt "lurt" hvis man tror man ser etter noe, men så er det egentlig andre ting man kan risikere å observere - hvis man ikke kjenner akkurat "sitt" nok. For utviklingstrinn er forskjellige, kull er forskjellige etc. Ene oppdretteren min kjenner lusa på gangen, og det er artig å høre hva oppdretter forventer av hvilke kull - og hvordan det stort sett holder stikk.

Guest Jonna
Skrevet
Men som sagt... det beste er å finne noen som kan disse linjene, og som kan gi deg en pekepinn.

For jeg tror kanskje at man kan bli litt "lurt" hvis man tror man ser etter noe, men så er det egentlig andre ting man kan risikere å observere - hvis man ikke kjenner akkurat "sitt" nok. For utviklingstrinn er forskjellige, kull er forskjellige etc. Ene oppdretteren min kjenner lusa på gangen, og det er artig å høre hva oppdretter forventer av hvilke kull - og hvordan det stort sett holder stikk.

Linjene er kjente for å gi gode brukshunder og lignende kombinasjoner som det jeg har er gjort tidligere med meget gode resultat. Så egentlig bekymrer jeg meg ikke for at det kommer ett utskudd som ikke kommer til å fungere som brukshund. Det er noe av årsaken til at jeg har gjort kombinasjonen "Safet" litt :whistle: siden det er det første kullet mitt.

Takk for at du minnet meg på det med aktivitet, jeg har "falt" litt for den som er mest aktiv, jeg skal ta av meg dem rosa solbrillene og titte litt mer :twitch:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...