Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan får en hund til å bade?


TollerRetriver

Recommended Posts

Når kommer sommeren. (snart håper jeg)

Og da er det vel snart på tide å få pysen ut i vannet. (nei jeg snakker ikke om meg selv, men hunden)

Jeg har jo prøvd å få henne til å bade. Dina er ikke redd vann lengre, men om jeg ikke drar henne med meg uti, blir hun på land.

Derfor lurer jeg på hva du gjorde for å få hunden din til å elske vann og bading.

Noen tips hadde vært fint! ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare begynte å kaste en ting han kunne hente ut i vannet. Først i vannkanten, så lenger og lenger ut. Han ville aldri lenger ut enn han kunne stå, men etter å ha gjort dette en stund begynte han frivillig å hente langt ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "latet" som at jeg hadde det veldig morsomt for meg selv i vannet, og til slutt plumpet hun utti og ble med og da roset jeg henne og svømte utover.

Nå kan vi ikke gå forbi et vann uten at hun skal bade før vi går videre :)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som kun vasset den første sommeren.

Sommeren etter tilbrakte vi mye tid med to badeglade retrivere, og "vannskrekken" forsvant.

Han elsker nå å bade, og alt som er vått og kan minne om vann (gjørme duger...) må plaskes i og helst legge seg i hvis det ikke er dypt nok til noen svømmetak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund elsker å vasse, men bading er ikke helt hans greie. Han er nå 5 år, og har ikke blitt noen svømmeatlet ennå for å si det sånn :) Har fått han til å svømme noen få ganger, men det skal det mye overtalelse til, godbit og av og til pinner. Har nå egentlig "gitt opp". Ser ikke poenget med å "tvinge" han til å svømme hvis han ikke egentlig vil. Han storkoser seg når han plasker rundt med vann til brysthøyde, så da lar vi det være med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo ville ikke gjøre annet enn å vasse i starten. Men den dagen jeg tok første svømmeturen DA ble det fart i krapylet da! Han trodde visst jeg skulle drukne og hoppa rett uti for å "hjelpe" meg på land igjen.

Siden har han vært mer i vann enn på land.

De andre hundene kan nok bade men legger ikke frivillig på svøm... så de får av og til litt hjelp av meg til å komme over bryggekanten kan du si :) . Det må til når de enten er møkkaskitne eller kovner av varme. Til og med polarhunden hopper uti selv nå - men det tok noen år og en hetebølge for henne å skjønne at vann faktisk kan være deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bar han utti og lot han svømme inn igjen når han var valp og trente litt sitt og dekk i vannkanten og når jeg så han var varm viste jeg han ned ti vannet så han skjønte at det var deilig å avkjøle seg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaste pinner uti vannet, har jeg hørt om før.

Jeg har også hørt om å dytte hunden uti vannet. (høres sikkert ikke så bra ut, men det kurerer noen hunder for vannskrekk)

Jeg vasser uti til knærne og har med meg Dina. Hun står på siden av meg og jeg dytter henne litt lengre ut slik at hun må svømme.

Vet egentlig ikke hvorfor hun ikke svømmer, hun blir jo ikke mer redd når jeg gjør slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaste pinner uti vannet, har jeg hørt om før.

Jeg har også hørt om å dytte hunden uti vannet. (høres sikkert ikke så bra ut, men det kurerer noen hunder for vannskrekk)

Jeg vasser uti til knærne og har med meg Dina. Hun står på siden av meg og jeg dytter henne litt lengre ut slik at hun må svømme.

Vet egentlig ikke hvorfor hun ikke svømmer, hun blir jo ikke mer redd når jeg gjør slik.

Kan jo hende hun er som min hund. Han er heller ikke redd, han synes bare ikke det er så fryktelig gøy å svømme. Han kan hvis han gidder eller må, men da lyser det ikke akkurat glede av han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Donny har egentli e narti historie med bading, da jeg ha insett han VILLE IKKE bade.

Så sto jeg og bikkja og to til på en kai, og jeg skulle ha den ene personen til å hoppe i vannet, så der stod jeg og ropte hopp, hopp, hoppp osv. Plutseli hyler donny(frustrert hyl) og hopper, må jo gjøre som mamsen sier. Etter den dagen elsket han å bade, om jeg nå sier ordet bade til han så klikker han helt, så da er det bare å finne en plass vi kan bade :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Tulla å bade i fjor sommer, med en blanding av tvang og klikker. Det jeg gjorde, var at jeg bærte henne uti vannet, la henne forsiktig ned og kjente at hun begynte å ta svømmetak, slapp forsiktig, og lot henne svømme inn til land. Klikket når hun svømte, og hun, som det matvraket hun er, spiste godbiter mens hun svømte..! :) Gik lenger og lenger uti sånn at hun måtte svømme lenger og lenger for å komme inn til land. (Baklengskjeding??) :rolleyes:

Steg to var å sette henne uti, men få henne til å svømme fra land for å få tak i godis. Da hun gjorde det, begynte steg tre, som var å få henne til å gå ut fra land og slippe taket med føttene. Jeg stod uti vannet/gikk ved siden av henne, hadde godis klar. Da hun slapp taket, fikk hun klikk, og godis. Så begynte jeg å kaste pinner som jeg hadde giret henne opp på. Der hadde jeg god hjelp av en annen hund som også var giret på pinnene, så det ble litt konkurranse mellom de. Nå kaster hun seg uti vannet og svømmer bare for å svømme. Det tok meg en dag å lære henne å svømme, dag to brukte jeg på å få henne til å bykse mer uti vannet. Nå er hun veldig glad i vann, og svømmer gjerne. :)

En ganske tungvindt måte å lære en hund å svømme på, men det tok jo ganske kort tid da. Jeg hadde prøvd dette med å kaste pinner lenger og lenger uti, men den gikk hun ikke på med det første. Hun hadde nok lært seg det etterhvert, men denne metoden gikk altså raskere. Jeg fikk henne jo først til å innse at hun kunne svømme, og lærte henne å like det. Hennes jobb ble liksom bare å lære seg å komme seg uti vannet, sånn at hun kunne få pinnen/godisen, og gjøre det hun allerede ville og kunne (svømme og spise godis).. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går svømte Dina!

Så ut som hun likte det veldig godt.

Fant et ganske grunt vann. Vannet var også varmt.

Jeg kastet pinner uti, først nærme der hun stod. Men etter hvert hoppet (HOPPET!) hun ut i vannet etter pinnene.

Hun var så flink! Men det var et veldig skittent vann når hun trådde i bunnen hele tiden. Derfor lukter hun ikke godt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Blondie bader bare når jeg svømmer. Da vil hun være med "flokken".

Da svømmer hun bort til meg og klatrer opp på meg eller baderingen vis jeg har med det.

Derfor lar jeg henne sitte på baderingen som oftest (oppe på fanget mitt) for det ser ikke ut som at hun liker å svømme akkurat. Men skal prøve det med å ta med en hund som liker å bade å se hva hun gjør da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

labbetuss storkosser seg i vannet om sommeren. Står og plasker i vannkanten. Så spiser han boblene/spruten :) . Tror han prøver å grave seg ned til bunnen :rolleyes: . Så blir han frustrert når han ikke klarer det ;) . Det kommer jo bare mer og mer vann ;) . Stakkars :rolleyes:

Ellers så liker han å svømme etter pinner, baller og andre ting :rolleyes: . Han pleier å svømme med oss ;) . Flokken ;) . Han tør ikke hoppe uti da men ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hytte med eget vann.. å vi fikk kita når ho var 8 uker.. SÅ tokk vi ho med opp på hytta så stod en på brygga å satte kita nedi vannet, så stod en i vannet ikke så langt i fra å tokk henne i mot.. fra da ble hun veldig glad i vann... Ellers hiver vi bare ut alt mulig i vannet.. å hun hopper etter:P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...