Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan får en hund til å bade?


TollerRetriver

Recommended Posts

Når kommer sommeren. (snart håper jeg)

Og da er det vel snart på tide å få pysen ut i vannet. (nei jeg snakker ikke om meg selv, men hunden)

Jeg har jo prøvd å få henne til å bade. Dina er ikke redd vann lengre, men om jeg ikke drar henne med meg uti, blir hun på land.

Derfor lurer jeg på hva du gjorde for å få hunden din til å elske vann og bading.

Noen tips hadde vært fint! ^_^

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg bare begynte å kaste en ting han kunne hente ut i vannet. Først i vannkanten, så lenger og lenger ut. Han ville aldri lenger ut enn han kunne stå, men etter å ha gjort dette en stund begynte han frivillig å hente langt ut :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg "latet" som at jeg hadde det veldig morsomt for meg selv i vannet, og til slutt plumpet hun utti og ble med og da roset jeg henne og svømte utover.

Nå kan vi ikke gå forbi et vann uten at hun skal bade før vi går videre :)

Lykke til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en hund som kun vasset den første sommeren.

Sommeren etter tilbrakte vi mye tid med to badeglade retrivere, og "vannskrekken" forsvant.

Han elsker nå å bade, og alt som er vått og kan minne om vann (gjørme duger...) må plaskes i og helst legge seg i hvis det ikke er dypt nok til noen svømmetak...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund elsker å vasse, men bading er ikke helt hans greie. Han er nå 5 år, og har ikke blitt noen svømmeatlet ennå for å si det sånn :) Har fått han til å svømme noen få ganger, men det skal det mye overtalelse til, godbit og av og til pinner. Har nå egentlig "gitt opp". Ser ikke poenget med å "tvinge" han til å svømme hvis han ikke egentlig vil. Han storkoser seg når han plasker rundt med vann til brysthøyde, så da lar vi det være med det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo ville ikke gjøre annet enn å vasse i starten. Men den dagen jeg tok første svømmeturen DA ble det fart i krapylet da! Han trodde visst jeg skulle drukne og hoppa rett uti for å "hjelpe" meg på land igjen.

Siden har han vært mer i vann enn på land.

De andre hundene kan nok bade men legger ikke frivillig på svøm... så de får av og til litt hjelp av meg til å komme over bryggekanten kan du si :) . Det må til når de enten er møkkaskitne eller kovner av varme. Til og med polarhunden hopper uti selv nå - men det tok noen år og en hetebølge for henne å skjønne at vann faktisk kan være deilig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bar han utti og lot han svømme inn igjen når han var valp og trente litt sitt og dekk i vannkanten og når jeg så han var varm viste jeg han ned ti vannet så han skjønte at det var deilig å avkjøle seg;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaste pinner uti vannet, har jeg hørt om før.

Jeg har også hørt om å dytte hunden uti vannet. (høres sikkert ikke så bra ut, men det kurerer noen hunder for vannskrekk)

Jeg vasser uti til knærne og har med meg Dina. Hun står på siden av meg og jeg dytter henne litt lengre ut slik at hun må svømme.

Vet egentlig ikke hvorfor hun ikke svømmer, hun blir jo ikke mer redd når jeg gjør slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kaste pinner uti vannet, har jeg hørt om før.

Jeg har også hørt om å dytte hunden uti vannet. (høres sikkert ikke så bra ut, men det kurerer noen hunder for vannskrekk)

Jeg vasser uti til knærne og har med meg Dina. Hun står på siden av meg og jeg dytter henne litt lengre ut slik at hun må svømme.

Vet egentlig ikke hvorfor hun ikke svømmer, hun blir jo ikke mer redd når jeg gjør slik.

Kan jo hende hun er som min hund. Han er heller ikke redd, han synes bare ikke det er så fryktelig gøy å svømme. Han kan hvis han gidder eller må, men da lyser det ikke akkurat glede av han :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Donny har egentli e narti historie med bading, da jeg ha insett han VILLE IKKE bade.

Så sto jeg og bikkja og to til på en kai, og jeg skulle ha den ene personen til å hoppe i vannet, så der stod jeg og ropte hopp, hopp, hoppp osv. Plutseli hyler donny(frustrert hyl) og hopper, må jo gjøre som mamsen sier. Etter den dagen elsket han å bade, om jeg nå sier ordet bade til han så klikker han helt, så da er det bare å finne en plass vi kan bade :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lærte Tulla å bade i fjor sommer, med en blanding av tvang og klikker. Det jeg gjorde, var at jeg bærte henne uti vannet, la henne forsiktig ned og kjente at hun begynte å ta svømmetak, slapp forsiktig, og lot henne svømme inn til land. Klikket når hun svømte, og hun, som det matvraket hun er, spiste godbiter mens hun svømte..! :) Gik lenger og lenger uti sånn at hun måtte svømme lenger og lenger for å komme inn til land. (Baklengskjeding??) :rolleyes:

Steg to var å sette henne uti, men få henne til å svømme fra land for å få tak i godis. Da hun gjorde det, begynte steg tre, som var å få henne til å gå ut fra land og slippe taket med føttene. Jeg stod uti vannet/gikk ved siden av henne, hadde godis klar. Da hun slapp taket, fikk hun klikk, og godis. Så begynte jeg å kaste pinner som jeg hadde giret henne opp på. Der hadde jeg god hjelp av en annen hund som også var giret på pinnene, så det ble litt konkurranse mellom de. Nå kaster hun seg uti vannet og svømmer bare for å svømme. Det tok meg en dag å lære henne å svømme, dag to brukte jeg på å få henne til å bykse mer uti vannet. Nå er hun veldig glad i vann, og svømmer gjerne. :)

En ganske tungvindt måte å lære en hund å svømme på, men det tok jo ganske kort tid da. Jeg hadde prøvd dette med å kaste pinner lenger og lenger uti, men den gikk hun ikke på med det første. Hun hadde nok lært seg det etterhvert, men denne metoden gikk altså raskere. Jeg fikk henne jo først til å innse at hun kunne svømme, og lærte henne å like det. Hennes jobb ble liksom bare å lære seg å komme seg uti vannet, sånn at hun kunne få pinnen/godisen, og gjøre det hun allerede ville og kunne (svømme og spise godis).. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går svømte Dina!

Så ut som hun likte det veldig godt.

Fant et ganske grunt vann. Vannet var også varmt.

Jeg kastet pinner uti, først nærme der hun stod. Men etter hvert hoppet (HOPPET!) hun ut i vannet etter pinnene.

Hun var så flink! Men det var et veldig skittent vann når hun trådde i bunnen hele tiden. Derfor lukter hun ikke godt i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Blondie bader bare når jeg svømmer. Da vil hun være med "flokken".

Da svømmer hun bort til meg og klatrer opp på meg eller baderingen vis jeg har med det.

Derfor lar jeg henne sitte på baderingen som oftest (oppe på fanget mitt) for det ser ikke ut som at hun liker å svømme akkurat. Men skal prøve det med å ta med en hund som liker å bade å se hva hun gjør da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

labbetuss storkosser seg i vannet om sommeren. Står og plasker i vannkanten. Så spiser han boblene/spruten :) . Tror han prøver å grave seg ned til bunnen :rolleyes: . Så blir han frustrert når han ikke klarer det ;) . Det kommer jo bare mer og mer vann ;) . Stakkars :rolleyes:

Ellers så liker han å svømme etter pinner, baller og andre ting :rolleyes: . Han pleier å svømme med oss ;) . Flokken ;) . Han tør ikke hoppe uti da men ;) .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har hytte med eget vann.. å vi fikk kita når ho var 8 uker.. SÅ tokk vi ho med opp på hytta så stod en på brygga å satte kita nedi vannet, så stod en i vannet ikke så langt i fra å tokk henne i mot.. fra da ble hun veldig glad i vann... Ellers hiver vi bare ut alt mulig i vannet.. å hun hopper etter:P hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...