Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Picard

HISTORIE

To verdenskriger sørget nesten for at Picarden ble utryddet i rasens hjemland Frankrike. Langvarig og godt avlsarbeid gjorde at Picarden var restituert som rase 1953. Den franske klubben "Les Amis du Berger Picard" ble stiftet i 1956.

Picarden er en sjelden hund - også i sitt hjemland Frankrike. I hele verden anslås det at det finnes ca. 3500-4000 Picards.

Picarden er en middelstor hund med et rustikt og originalt udseende. Kroppen er elegant og kraftfull med god muskulatur og benbygning. Picarden har et våkent og intelligent uttrykk. Karakteristisk er dens naturlig stående ører. I avslappet tilstand bæres halen som en "j". Pelsen er stri med en lengde på 5-6 cm. En Picard skal ha et naturlig pjusket utseende. Fargene varierer, i forskjellige gyldne og grå-sorte toner.

Picarden er en god familiehund - og den er meget barnevennelig. Picarden er vennlig - men reservert overfor fremmede. Den er vaktsom og beskyttende - men ikke aggressiv. Av natur er det en velbalansert og psykisk sterk hund.

I hjemlandet brukes Picarden til sauegjeting samt som politi- og redningshund. Den er en god sporhund og passer også fint til agility. Picarden elsker vann og ser den en vannpytt har du raskt en ikke helt ren Picard. Den er rolig inne - leken og med på alt ute.

Rasestandard:

Helhetsinntrykk: Middels stor, robust men likevel elegant. Spenstig, muskuløs, velproposjonert. Kroppslengden noe lenger enn mankehøyden.

Hode: I proposisjon til størrelsen uten å være kraftig. Avstanden fra stopp til snutespiss lik avstanden mellom stopp og nakkeknøl. Pelsen på hodet ca 4 cm lang, tydelig fremtredende øyenbryn, men uten å dekke øynene.

Hals: Kraftig,muskuløs med god lengde. Bæres høyt under bevegelse med stolt båret hode. Godt ansatt på skuldrene.

Hale: Dekket av pels med samme lengde som resten av kroppen. I hvile hengende rett ned med en bøy i spissen. Under bevegelse bæres høyere men aldri over ryggen.

Baklemmer: Sterke og smidige. Ikke for steile eller overvinklede, eller for trangt eller hjulbent bak. God benstamme uten overdrivelse. Rette og parallelle, sett for- og bakfra.

Pels: Hard og halvlang, kjennes hard og sprø ved berøring, ikke krøllet eller flat. Tynn og tett underull. Pelslengde på hele kroppen inkl. halen 5-6 cm.

Farge: Grå, gråsort, grå med sorte skygger, gråblå, grårød, lys eller mørk fawn (rødgul), eller blanding av disse nyanser. Litt hvitt tolereres på bryst og tåspissene.

Størrelse:

Hannhunder: 60-65cm

Tisper: 55-60cm

Hjemland:Frankrike

  • 3 years later...
Skrevet

Picarden var nesten umulig Å få kjøpt for få år siden

Den var nesten utryddet etter 2.verdenskrig men godt avelarbeid gjorde at rasen var restituert i 1953.

Den første kennelen med oppdrett av Picard i skandinavia var kennel Alpha Natura i Danmark de kjøpte sin første(stamtispe) Picard i Frankrike 1998

I 2008 ble det født to kull i Sverige med Picard valper hos kennel Chalis og Atengaflus kennel

Danskene kaller Picarden familje hunden i det nye årtusen

Vi regner med at det første kullet med Picardvalper blir født i Norge i 2009

Med hilsen

http://picard.dinstudio.se

Skrevet

Den dagen jeg har stort hus, barna er blitt voksne og hu mor har MASSE tid til å trene hund, skal jeg ha meg en Picard ;) Var bare noen mailer fra å skaffe meg en fra Danmark for 5 år siden før jeg ble gravid med minstemann. Hadde god kontakt med oppdretteren og sånn.. Men da faktumet at jeg ventet en baby til ble kjent, ble planene lagt på is..

  • 2 months later...
Guest Gjeteren
Skrevet

Jeg har møtt én, så jeg har ikke så bred erfaringsgrunnlag, men dette individet skulle visstnok være veldig representativt for rasen. Den hadde veldig mange egenskaper jeg er livredd for i en brukshund: Manglet samarbeidsvilje og will to please, manglet gjenstandsinteresser, manglet fart og intensitet og den "virket" bare når det passet den selv.

Typisk nisjerase som jeg ville styrt unna dersom jeg hadde ambisjoner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...