Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Picard

HISTORIE

To verdenskriger sørget nesten for at Picarden ble utryddet i rasens hjemland Frankrike. Langvarig og godt avlsarbeid gjorde at Picarden var restituert som rase 1953. Den franske klubben "Les Amis du Berger Picard" ble stiftet i 1956.

Picarden er en sjelden hund - også i sitt hjemland Frankrike. I hele verden anslås det at det finnes ca. 3500-4000 Picards.

Picarden er en middelstor hund med et rustikt og originalt udseende. Kroppen er elegant og kraftfull med god muskulatur og benbygning. Picarden har et våkent og intelligent uttrykk. Karakteristisk er dens naturlig stående ører. I avslappet tilstand bæres halen som en "j". Pelsen er stri med en lengde på 5-6 cm. En Picard skal ha et naturlig pjusket utseende. Fargene varierer, i forskjellige gyldne og grå-sorte toner.

Picarden er en god familiehund - og den er meget barnevennelig. Picarden er vennlig - men reservert overfor fremmede. Den er vaktsom og beskyttende - men ikke aggressiv. Av natur er det en velbalansert og psykisk sterk hund.

I hjemlandet brukes Picarden til sauegjeting samt som politi- og redningshund. Den er en god sporhund og passer også fint til agility. Picarden elsker vann og ser den en vannpytt har du raskt en ikke helt ren Picard. Den er rolig inne - leken og med på alt ute.

Rasestandard:

Helhetsinntrykk: Middels stor, robust men likevel elegant. Spenstig, muskuløs, velproposjonert. Kroppslengden noe lenger enn mankehøyden.

Hode: I proposisjon til størrelsen uten å være kraftig. Avstanden fra stopp til snutespiss lik avstanden mellom stopp og nakkeknøl. Pelsen på hodet ca 4 cm lang, tydelig fremtredende øyenbryn, men uten å dekke øynene.

Hals: Kraftig,muskuløs med god lengde. Bæres høyt under bevegelse med stolt båret hode. Godt ansatt på skuldrene.

Hale: Dekket av pels med samme lengde som resten av kroppen. I hvile hengende rett ned med en bøy i spissen. Under bevegelse bæres høyere men aldri over ryggen.

Baklemmer: Sterke og smidige. Ikke for steile eller overvinklede, eller for trangt eller hjulbent bak. God benstamme uten overdrivelse. Rette og parallelle, sett for- og bakfra.

Pels: Hard og halvlang, kjennes hard og sprø ved berøring, ikke krøllet eller flat. Tynn og tett underull. Pelslengde på hele kroppen inkl. halen 5-6 cm.

Farge: Grå, gråsort, grå med sorte skygger, gråblå, grårød, lys eller mørk fawn (rødgul), eller blanding av disse nyanser. Litt hvitt tolereres på bryst og tåspissene.

Størrelse:

Hannhunder: 60-65cm

Tisper: 55-60cm

Hjemland:Frankrike

  • 3 years later...
Skrevet

Picarden var nesten umulig Å få kjøpt for få år siden

Den var nesten utryddet etter 2.verdenskrig men godt avelarbeid gjorde at rasen var restituert i 1953.

Den første kennelen med oppdrett av Picard i skandinavia var kennel Alpha Natura i Danmark de kjøpte sin første(stamtispe) Picard i Frankrike 1998

I 2008 ble det født to kull i Sverige med Picard valper hos kennel Chalis og Atengaflus kennel

Danskene kaller Picarden familje hunden i det nye årtusen

Vi regner med at det første kullet med Picardvalper blir født i Norge i 2009

Med hilsen

http://picard.dinstudio.se

Skrevet

Den dagen jeg har stort hus, barna er blitt voksne og hu mor har MASSE tid til å trene hund, skal jeg ha meg en Picard ;) Var bare noen mailer fra å skaffe meg en fra Danmark for 5 år siden før jeg ble gravid med minstemann. Hadde god kontakt med oppdretteren og sånn.. Men da faktumet at jeg ventet en baby til ble kjent, ble planene lagt på is..

  • 2 months later...
Guest Gjeteren
Skrevet

Jeg har møtt én, så jeg har ikke så bred erfaringsgrunnlag, men dette individet skulle visstnok være veldig representativt for rasen. Den hadde veldig mange egenskaper jeg er livredd for i en brukshund: Manglet samarbeidsvilje og will to please, manglet gjenstandsinteresser, manglet fart og intensitet og den "virket" bare når det passet den selv.

Typisk nisjerase som jeg ville styrt unna dersom jeg hadde ambisjoner.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...