Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt om den Dansk Svenske Gårdshunden

Dansk svensk gårdshund var helt vanlig i Danmark og Sverige inntil for få år siden, spesielt på gårdene. Rasen ble brukt til blant annet å holde rotter og mus vekk fra fjør og hus, den var en god vakthund, holdt reven fra hønsegården og var barnas glade leke kamerat. Denne lille og hardføre rasen sto i fare for å forsvinne i takt med industrialiseringen. Men i 1985 oppstod det et samarbeid mellom Dansk Kennel Klubb og Svensk Kennel Klubb for å prøve å bevare rasen. Etter dette fikk den sitt eget navn: Dansk/Svensk Gårdshund.

Gårdshunden er lynrask, den har et velutviklet jaktinstinkt og en god nese, og er en dyktig rottejeger. Man kan gjerne ha flere gårdshunder sammen, de slåss ikke! Den er ikke en streifehund, da den tidligere gikk fritt rundt på gårdene uten å stikke av. Men den har et sterkt utviklet territorialsans.

Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Den er med på det meste, alt fra lange turer, sykkelturer, lydighet, agility, og så mye mer. Hunden er veldig lærenem og lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Det er en veldig spretten rase, stødig på beina og svært sjapp. Den er barnekjær og i det heltatt en hund som fortjener en plass i en aktiv familie.

...Dette er en aktiv rase som egner seg til lydighet, agility, spor, søk, med mer!

Dansk Svensk Gårdshund - Rasestandard

Gruppe: 2

FCI rasenr: 000 (ikke godkjent)

DKK/SKK: 28.05.1998

NKK dato: 06.10.2003

Opprinnelsesland/hjemland: Danmark/Sverige

Helhetsinntrykk: Liten, kompakt, nesten kvadratisk. Eksteriørt sent ferdigutviklet

Viktige proporsjoner: Rektangulært i forhold 9:10

Adferd/ temperament: Våken, intelligent, livlig.

Hode: Trekantet, forholdsvis lite.

Skalle: Temmelig bredt, svakt velvet.

Stopp: Godt markert.

Nesebrusk: Sort hos hunder med sorte flekker. Forøvrig kan fargen harmonere med pelsfargen.

Snuteparti: Godt utfylt, avsmalnende uten å være snipete. Noe kortere enn avstanden fra stopp til nakkeknøl. Neseryggen bør være rett.

Kjeve/tenner: Kraftig kjeve. Saksebitt, jevne velutviklede tenner.

Øyne: Mørke på hunder med sorte flekker. Noe lysere tillatt hos hunder med gule eller sjokoladebrune flekker. Middelsstore, svakt rundede og verken

dyptliggende eller utstående. Uttrykket våkent og mildt.

Ører: Rosenører eller øret tippet forover så minst halvparten av øret tipper. I begge tilfeller skal øret være bøyd i høyde med eller bare noe over skallelinjen.

Hals: Middels lang, kraftig, lett buet nakkelinje. Den skal ikke være elegant. Ikke løs halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette og parallelle. Frontens forholdsvis bred i forhold til brystkassens bredde.

Skulder: Normalt tilbakelagt skulderblad.

Overarm: Normalt vinklet mot skulderbladet.

Mellomhånd: Sterk og spenstig.

Poter: Små, ovale og nesten samlet.

Kropp:

Lend: Kort, svakt hvelvet.

Bryst: Dypt, romslig, godt velvede ribben. Ofte ikke helt utviklet før etter 3 års alder.

Underlinje/buk: Ikke hardt opptrukket.

Hale: Ikke for høyt ansatt. Kort kupert* eller medfødt stubbhale. Ukupert hale skal ikke bæres hardt opprullet eller flatt inn over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Velvinklet i kne- og haseledd. Parallelle og med god muskulatur.

Knær: Velvinklete.

Haser: Velvinklete.

Poter: Som forpoter. Sporer bør fjernes.

Bevegelser: Livlige og frie.

Pels:

Hårlag: Hård, kort og glatt.

Farge: Hvitt skal dominere med en eller flerfargede flekker i forskjellige kompinasjoner.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hanner 34-37 cm, +/- 2 cm

Tisper 32-35 cm, +/- 2 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I hennhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Bilde av valp(er):

DSC02408.JPG

DSC02345.JPG

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
  • 2 months later...
  • 4 months later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Den trenger ikke å bli det, og det avhenger av mange faktorer. Dessverre er jo eurasier også en rase som er litt utsatt for nervøsitet og usikkerhet, så da blir det ekstra nøye med disse tingene. Oppdretter og linjer. Sunne linjer både fysisk og mentalt, og foreldre som er trygge og har tidligere kull der valpene jevnt over er stødige hunder.  God sosialisering og miljøtrening - alene, uten den andre hunden. Vi hadde en fryktaggressiv hund da vi fikk valp, vi gikk ikke tur med dem sammen det første halvåret for at valpen ikke skulle lære av den voksne. Valpen må lære å gjøre alt på egenhånd, og vennes til ulike miljøer og situasjoner. Er du alene, eller har du familie som kan hjelpe til? Hvis ikke kan det bli krevende å lufte, trene og sosialisere både en valp og en voksen hund hver for seg. En annen ting er to hunder av motsatt kjønn. Det er jo en ganske stor risikofaktor med stress under løpetid, og dette kan forverre situasjonen både for tispa og hannhunden. Jeg ville vurdert å få en tispe til, rett og slett for å gjøre hundeholdet veldig mye enklere. Det kan være krevende nok med to ellers stabile hunder under løpetid. 
    • Vurdere å skaffe meg en hund nummer 2. Har en voksen labrador tispe fra før av, hun er en nervøs type, litt skvetten og var på lyder og skygger. Ønsker meg en Eurasier, hannhund, men lurer på om denne rasen er av typen som vil adoptere hennes oppførsel og nervøsitet? Eller vil eurasier valpen, siden det er en ganske egen og sta rase, være nærmest uaffektert av det? Jeg ønsker jo ikke å skaffe en hund til dersom den også blir en nervøs hund..
    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...