Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Litt om den Dansk Svenske Gårdshunden

Dansk svensk gårdshund var helt vanlig i Danmark og Sverige inntil for få år siden, spesielt på gårdene. Rasen ble brukt til blant annet å holde rotter og mus vekk fra fjør og hus, den var en god vakthund, holdt reven fra hønsegården og var barnas glade leke kamerat. Denne lille og hardføre rasen sto i fare for å forsvinne i takt med industrialiseringen. Men i 1985 oppstod det et samarbeid mellom Dansk Kennel Klubb og Svensk Kennel Klubb for å prøve å bevare rasen. Etter dette fikk den sitt eget navn: Dansk/Svensk Gårdshund.

Gårdshunden er lynrask, den har et velutviklet jaktinstinkt og en god nese, og er en dyktig rottejeger. Man kan gjerne ha flere gårdshunder sammen, de slåss ikke! Den er ikke en streifehund, da den tidligere gikk fritt rundt på gårdene uten å stikke av. Men den har et sterkt utviklet territorialsans.

Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Den er med på det meste, alt fra lange turer, sykkelturer, lydighet, agility, og så mye mer. Hunden er veldig lærenem og lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Det er en veldig spretten rase, stødig på beina og svært sjapp. Den er barnekjær og i det heltatt en hund som fortjener en plass i en aktiv familie.

...Dette er en aktiv rase som egner seg til lydighet, agility, spor, søk, med mer!

Dansk Svensk Gårdshund - Rasestandard

Gruppe: 2

FCI rasenr: 000 (ikke godkjent)

DKK/SKK: 28.05.1998

NKK dato: 06.10.2003

Opprinnelsesland/hjemland: Danmark/Sverige

Helhetsinntrykk: Liten, kompakt, nesten kvadratisk. Eksteriørt sent ferdigutviklet

Viktige proporsjoner: Rektangulært i forhold 9:10

Adferd/ temperament: Våken, intelligent, livlig.

Hode: Trekantet, forholdsvis lite.

Skalle: Temmelig bredt, svakt velvet.

Stopp: Godt markert.

Nesebrusk: Sort hos hunder med sorte flekker. Forøvrig kan fargen harmonere med pelsfargen.

Snuteparti: Godt utfylt, avsmalnende uten å være snipete. Noe kortere enn avstanden fra stopp til nakkeknøl. Neseryggen bør være rett.

Kjeve/tenner: Kraftig kjeve. Saksebitt, jevne velutviklede tenner.

Øyne: Mørke på hunder med sorte flekker. Noe lysere tillatt hos hunder med gule eller sjokoladebrune flekker. Middelsstore, svakt rundede og verken

dyptliggende eller utstående. Uttrykket våkent og mildt.

Ører: Rosenører eller øret tippet forover så minst halvparten av øret tipper. I begge tilfeller skal øret være bøyd i høyde med eller bare noe over skallelinjen.

Hals: Middels lang, kraftig, lett buet nakkelinje. Den skal ikke være elegant. Ikke løs halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette og parallelle. Frontens forholdsvis bred i forhold til brystkassens bredde.

Skulder: Normalt tilbakelagt skulderblad.

Overarm: Normalt vinklet mot skulderbladet.

Mellomhånd: Sterk og spenstig.

Poter: Små, ovale og nesten samlet.

Kropp:

Lend: Kort, svakt hvelvet.

Bryst: Dypt, romslig, godt velvede ribben. Ofte ikke helt utviklet før etter 3 års alder.

Underlinje/buk: Ikke hardt opptrukket.

Hale: Ikke for høyt ansatt. Kort kupert* eller medfødt stubbhale. Ukupert hale skal ikke bæres hardt opprullet eller flatt inn over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Velvinklet i kne- og haseledd. Parallelle og med god muskulatur.

Knær: Velvinklete.

Haser: Velvinklete.

Poter: Som forpoter. Sporer bør fjernes.

Bevegelser: Livlige og frie.

Pels:

Hårlag: Hård, kort og glatt.

Farge: Hvitt skal dominere med en eller flerfargede flekker i forskjellige kompinasjoner.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hanner 34-37 cm, +/- 2 cm

Tisper 32-35 cm, +/- 2 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I hennhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Bilde av valp(er):

DSC02408.JPG

DSC02345.JPG

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
  • 2 months later...
  • 4 months later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...