Gå til innhold
Hundesonen.no

Dansk svensk gårdshund


Wanderlust
 Share

Recommended Posts

Litt om den Dansk Svenske Gårdshunden

Dansk svensk gårdshund var helt vanlig i Danmark og Sverige inntil for få år siden, spesielt på gårdene. Rasen ble brukt til blant annet å holde rotter og mus vekk fra fjør og hus, den var en god vakthund, holdt reven fra hønsegården og var barnas glade leke kamerat. Denne lille og hardføre rasen sto i fare for å forsvinne i takt med industrialiseringen. Men i 1985 oppstod det et samarbeid mellom Dansk Kennel Klubb og Svensk Kennel Klubb for å prøve å bevare rasen. Etter dette fikk den sitt eget navn: Dansk/Svensk Gårdshund.

Gårdshunden er lynrask, den har et velutviklet jaktinstinkt og en god nese, og er en dyktig rottejeger. Man kan gjerne ha flere gårdshunder sammen, de slåss ikke! Den er ikke en streifehund, da den tidligere gikk fritt rundt på gårdene uten å stikke av. Men den har et sterkt utviklet territorialsans.

Gårdshunden er livlig og fortjener mye oppmerksomhet og engasjement. Den er med på det meste, alt fra lange turer, sykkelturer, lydighet, agility, og så mye mer. Hunden er veldig lærenem og lydig, og lærer lett forskjellige kunster. Det er en veldig spretten rase, stødig på beina og svært sjapp. Den er barnekjær og i det heltatt en hund som fortjener en plass i en aktiv familie.

...Dette er en aktiv rase som egner seg til lydighet, agility, spor, søk, med mer!

Dansk Svensk Gårdshund - Rasestandard

Gruppe: 2

FCI rasenr: 000 (ikke godkjent)

DKK/SKK: 28.05.1998

NKK dato: 06.10.2003

Opprinnelsesland/hjemland: Danmark/Sverige

Helhetsinntrykk: Liten, kompakt, nesten kvadratisk. Eksteriørt sent ferdigutviklet

Viktige proporsjoner: Rektangulært i forhold 9:10

Adferd/ temperament: Våken, intelligent, livlig.

Hode: Trekantet, forholdsvis lite.

Skalle: Temmelig bredt, svakt velvet.

Stopp: Godt markert.

Nesebrusk: Sort hos hunder med sorte flekker. Forøvrig kan fargen harmonere med pelsfargen.

Snuteparti: Godt utfylt, avsmalnende uten å være snipete. Noe kortere enn avstanden fra stopp til nakkeknøl. Neseryggen bør være rett.

Kjeve/tenner: Kraftig kjeve. Saksebitt, jevne velutviklede tenner.

Øyne: Mørke på hunder med sorte flekker. Noe lysere tillatt hos hunder med gule eller sjokoladebrune flekker. Middelsstore, svakt rundede og verken

dyptliggende eller utstående. Uttrykket våkent og mildt.

Ører: Rosenører eller øret tippet forover så minst halvparten av øret tipper. I begge tilfeller skal øret være bøyd i høyde med eller bare noe over skallelinjen.

Hals: Middels lang, kraftig, lett buet nakkelinje. Den skal ikke være elegant. Ikke løs halshud.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Rette og parallelle. Frontens forholdsvis bred i forhold til brystkassens bredde.

Skulder: Normalt tilbakelagt skulderblad.

Overarm: Normalt vinklet mot skulderbladet.

Mellomhånd: Sterk og spenstig.

Poter: Små, ovale og nesten samlet.

Kropp:

Lend: Kort, svakt hvelvet.

Bryst: Dypt, romslig, godt velvede ribben. Ofte ikke helt utviklet før etter 3 års alder.

Underlinje/buk: Ikke hardt opptrukket.

Hale: Ikke for høyt ansatt. Kort kupert* eller medfødt stubbhale. Ukupert hale skal ikke bæres hardt opprullet eller flatt inn over ryggen.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Velvinklet i kne- og haseledd. Parallelle og med god muskulatur.

Knær: Velvinklete.

Haser: Velvinklete.

Poter: Som forpoter. Sporer bør fjernes.

Bevegelser: Livlige og frie.

Pels:

Hårlag: Hård, kort og glatt.

Farge: Hvitt skal dominere med en eller flerfargede flekker i forskjellige kompinasjoner.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hanner 34-37 cm, +/- 2 cm

Tisper 32-35 cm, +/- 2 cm

Feil: Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Diskvalifiserende feil: hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.

OBS: Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

*) I hennhold til norsk lov er halekupering forbudt.

Bilde av valp(er):

DSC02408.JPG

DSC02345.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 1 month later...
  • 2 months later...
  • 4 months later...
  • 1 month later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hva annet har dere gjort? Får han nok aktivisering? Hvor går grensen mellom at dette er et problem, og naturlig adferd? Det er normalt at en hannhund ikke går overens med andre hannhunder. Og at de kan stresse en del når det er løpetid i nærheten, og stikke på damejakt om de får muligheten. En del adferd blir fort forsterket om hunden ikke får nok eller riktig aktivisering. Og en del kan bli bedre med trening. Og så er det noen som har såppas sterk hormonell adferd at det er et problem som bare kan løses med å kastrere. Uten at jeg vet bakgrunnen din for hundetrening så ville jeg vurdert en time med en adferdsekspert for å vurdere hunden også, om han får riktig aktivitet, og om det er noe som evt. kan hjelpe.
    • Jeg har en hannhund på 3,5 år. Han var tidlig (1 år) veldig stresset,peip,sov ikke, dro seg ut av seler/åpnet dører for å stikke av, jokket på ting. Så han ble kjemisk kastrert da han var litt 14 måneder. Dette funket kjempe bra! Vi fikk en rolig hund, uten piping, stressing, sov om natten, stakk ikke av og sluttet å jokke. For 6 måneder siden valgte vi å ikke kjemisk kastrere han, for å sjekke hvordan han var i væremåte nå. Nå, 6 måneder etter er han superstresset, piper og ynker seg, og blitt yppete og hissig mot hannhunder, noe vi aldri har sett før! Han har også behybtå dominere leken. Han har pr nå ikke fått sjangs til å stikke av, men jeg stoler heller ikke på han. Væremåten er helt forandret.  Kommer dette av at vi sluttet med kjemisk tro? Burde vi bare bestille kastrering? Vet vi burde, og skal, snakke med veterinæren vår, men måtte bare lufte ting nå, høre om dere har hatt noen lignende tilfeller..?? Hilsen frustrert eier, og hund!
    • Går an å tørke av hunden, samt ha et teppe i sofaen feks. La hunden få velge selv om den vil ligge i sin egen seng, eller på sofaen med menneskene. Det er vel det minste man kan gjøre for denne skapningen som er i vårt fangenskap, totalt prisgitt oss.. så mye trist hundehold.
    • Takk for innspill, men jeg tror hunden min kommer til å ha et fullverdig og helt fint liv selv om den ikke får være i sofaen når den er våt og skitten. Jeg ville heller ikke latt en et barn som nettopp hadde rullet seg i gjørme eller bæsjet på seg sette seg rett ned i sofaen i stua (da bør jeg kanskje heller aldri ha barn?). Jeg tror at en hund som får ligge i sin egen seng i stua, midt i mellom alle menneskene den er glad i, har det veldig fint og føler seg som en del av flokken. 
    • De menneskelige medlemmene forventes å gjøre det etterhvert, ja.. som er hele poenget her.. ser ikke ut til at du forstår hva jeg skriver. Jeg orker ikke å gjenta meg selv, de som evner å reflektere over dette får gjøre det. At du ikke ser noen grunn til at hunden får et dårligere liv av å nektes å oppholde seg i sofaen sammen med familien sin er triste greier.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...