Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase?!


SCRM

Recommended Posts

Så fornuftig valg da! (Vel, jeg bør nok synes det - min aller første hund var en labrador og vi har vår 3. flat nå).

Når du ser etter oppdrettere, så se etter de med ikke alt for hypre hunder - alternativt de mer rolige sjelene i valpekullet. De rolige flattene er faktisk mer enn hypre nok til de fleste bruksområder! Alle flatter er født med "motor" så ikke la deg forlede av "ja hvis du skal prøve deg på agility så trenger du en hund med motor og jeg har tilfeldigvis en her med masse motor..". Når det er sagt, de flat-oppdretterne jeg har vært borti har alle vært skikkelige reale mennesker, ansvarsfulle og flinke til å følge opp. mange gode råd etc. Men det noen kaller "livlig og utadvendt" ville vi vanlige kalle "stressa og innpåsliten" - kommer an på øynene som ser! Nå er det desverre et faktum at mange får bakoversveis av flatens ekstreme energinivå, særlig når de er unge - de roer seg etterhvert - men der i førsten kan det være ganske slitsomt ja.

Det er ikke så mye HD hos flat, men det er en hunderase utsatt for kreft - og det får man bare ikke verget seg mot. Gemyttmessig synes jeg de er fantastiske - vi snakker om hjerter av gull her. Bløte myke sjeler er de også, og det skal man huske på - denne hunderasen behøver ingen hard hånd - men - og det skal man også huske på - (og nå fornærmer jeg kanskje flateiere, men jeg er ganske så sikker på min sak der) - de er kørka! At den allikevel virker lettlært er fordi den er så ivrig og kjapp - en flateier tar 30 repetisjoner på tiden en annen tar 4! At de er litt kørka innebærer at man har tabbekvote på feilinnlæring (og der har jeg for meg at en hund som en aussie ikke har samme robusthet, der bør du gjøre ting riktig i utgangspunktet for å få det du vil ha), og det skal mye til at den greier å finne ut av nøkler og låste dører (jeg hadde en schäferblanding som var slik - ikke bare måtte vi låse dører - vi måtte gjemme nøklene også..)

Nå skal man ikke kimse av labrador heller, de har en annen væremåte en flatter - flatter er det så mye full fart rundt og de har lett for å vimse og det koker fort over for dem - labradorene er ikke slik. En ung labrador er dog også en hund med energi og fart, men de er mer som lokomotiver på en måte.. Flat eller labrador - det tror jeg blir mer en smak og behag sak, uansett er det 2 aldeles glimrende hunderaser for dine formål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenkte umiddelbart på Kooiker jeg. De er jo litt mindre enn rasene du har listet opp fra før, men de er helt supre i agility, og ellers synes jeg de ser ut som gode familiehunder. I tillegg ser de veldig flotte ut da.

Noe å vurdere? Ta en titt her for mer info om rasen: http://home.no.net/kooikern/

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er utrolig mange oppdrettere å velge mellom, de fleste oppdretterne er veldig flinke og hyggelige mennesker - men det finnes også noen du bør styre unna akkurat som på andre raser.

Hvor i landet bor du forresten?

EDIT: send meg en PM så kan jeg godt gi deg tips om oppdretter! ;)

Ja, det er veldig mange, og det er noen man absolutt bør styre unna, det er egentlig litt synd at det skal være noen som er slik, men sånn er det jo bare..:D

Jeg bor på Ler, i Melhus Kommune. (ikke mange som vet hvor det er):)hehe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor på Ler, i Melhus Kommune. (ikke mange som vet hvor det er):)hehe

Jeg vet det! Men jeg kjenner ikke til flat-oppdrettere :D

Men jeg vet det er noen som trener hund hver mandag på parkeringsplassen på Dragvoll, og der er det også noen retrieverfolk. Kanskje kunne vært en ide å ta seg en tur dit? Mandager kl 19.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, planelgging tar tid, men det er verd det:)

Jeg kommer til og se på Labrador og Flat, så får jeg se hva det endelige valget ender på, som jeg har skjønnt, så har det ikke så mye å si hvilken av disse 2 rasene? Elr!?

Jeg har en vennine som har buhund, og hun har erfart at det er en krevende rase, men for aldel, jeg skal ikke dømme uten erfaring. Buhund er en fin rase, men kanskje ikke helt min rase.

:D

JO! Det er nokså stor forskjell der. Og hvis du skulle gå agility ville jeg ikke valgt en Labrador med mindre du kjøper en meg jaktlinjer. Kan gjerne tipse deg om oppdrettere på flat, send meg en PM med avstand og evnt andre kriterier du har så kan jeg godt anbefale noen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...