Gå til innhold
Hundesonen.no

Ansvar for voldtekt


Mirai

Recommended Posts

Dersom ansvar og skyld går hånd i hånd,

Edit: Å sammenlikne voldtekt med bilinnbrudd og tissing på jakker er ikke bare helt på jordet, det er på feil jorde i tillegg. Ingen får vel traumer av å miste noen gjenstander i en bil, eller må vaske ei jakke?

Hahaaaaaaaaa sorry, jeg mente ikke å sammenligne det med voldtekten, men å vise at ansvar og skyld er mye av det samme! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 108
  • Created
  • Siste svar

Først! Det er ALLTID overgriperens skyld at noen blir overgrepet (for et ord? :rolleyes: ), og IKKE offerets..

Når det er sagt, så JA! Man har et ansvar for å passe på seg selv.. Man passer på at vedkommende bak deg i minibank-køen ikke får se koden din, man låser bil og hus når man ikke benytter seg av de, man vifter ikke med de 60.000kr man akkurat har tatt ut av banken, man sier ikke til den største bikerduden i taxikøen at han er så stygg at han burde gå bakerst igjen.. På samme måte så burde man ikke gå fra drinken sin, man burde gå sammen med noen hjem fra byen, man burde (dessverre) ikke stoppe for en stakkar i grøfta.. Man har et ørlite ansvar sjøl, for å passe på seg sjøl..

MEN! La oss nå si at jeg reiser bort for helgen, og glemmer å låse døra her, og det er innbrudd og alle mine verdisaker er borte (vel, i teorien kan vi jo late som at jeg har verdisaker noen gidder å stjele). Jeg ringer politiet, de kommer og befarer, jeg er i avhør osv.. Selv om jeg sier at jeg glemte å låse døra, så vil sannsynligvis INGEN si at jeg fikk som fortjent, når jeg var så dum at jeg dro uten å låse?

Samme scenario med bilen..? Vi hadde en innbruddsbølge i biler her jeg bor for noen måneder siden, og mine foreldres forholdsvis dyre bilstereoanlegg forsvant.. De har garasje, bilen sto utenfor.. Jeg har ikke hørt EN si at de kunne skylde seg selv, som lot bilen stå fremme sånn og friste folk til å stjele anlegget..

Det er ingen som har sagt at banker, kiosker og lignende kan skylde seg selv heller, om de blir ranet (hadde vært en "morsom" vri på Nokas-saken, isåfall.. De ba om det sjøl?) Ei heller sier man til en bank- eller kioskansatt at DE kan skylde seg sjøl, som jobber et sted hvor man kan bli utsatt for ran når de etterpå sliter med angstanfall og depresjoner for å ha blitt utsatt for noe sånt..

Så jeg skjønner ikke hvorfor jenter (eller gutter, for den saks skyld) skal ha ansvar om de blir utsatt for overgrep.. Selv om de er nakne, selv om de er overstadig berusa, selv om de flørter og gir en mann lapdance..

Jeg har vært dum sjøl, jeg takket ja til å sove over i campingvogna til en kamerat på et bygdeungdoms-arrangement (jepp, jeg var med på sånt når jeg var ung jeg), jeg drakk meg drita, fant vogna, kledde av meg og slukna i ei seng der inne.. Og våkna med hele hånda hans i underbuksa mi..

Kunne jeg skyldt meg selv om jeg ikke hadde klart å overtale han til å la meg gå istedetfor å gjøre hva han ville? Tydeligvis.. Man skal straffes for å være naiv og dum, må vite.. Tenk å tro at en mann kan styre seg når han ligger ved siden av et hunnkjønn kun påkledd truse og trøye?

En ting er å faktisk bli voldtatt, det er et grusomt overgrep i seg selv.. At man skal møte sånne holdninger etterpå, er et grusomt overgrep nr 2 - og for min del så er det nesten verre enn selve voldtekten, at man skal være nødt til å forsvare at man var der man var, at man var i den formen man var, at man hadde de klærne man hadde, at man hadde flørtet tidligere, at man kanskje har hatt noen sexpartnere før..

Og jenter er ikke noe bedre enn gutter når det gjelder sånt, faktisk - selv bitre og inneslutta mannehatere som meg veit det.. Det er holdninger generelt mot jenter, særlig jenter som kanskje er litt lettsindige.. De skal liksom tåle alt de, fra grisete kommentarer til fysiske overgrep, for de BER om det sjøl..

Da er det ikke rart at så få velger å anmelde en voldtekt da.. Jeg ville antageligvis ikke gjort det selv OM jeg ikke hadde hatt så flaks den gangen - nettopp fordi at holdningen til denne type voldshandlinger er som den er.. Ja, jeg kunne skylde meg selv, jeg burde ikke tatt i mot tilbudet om soveplass, jeg burde ikke gjort som alle andre på festen der og drukket meg full, jeg burde helt klart ikke sovna i bare undertøyet (og det gjorde jeg ikke resten av den helgen heller, jeg duppa av nå og da sittende i en campingstol med ei diger jakke over meg - for sikkerhets skyld!)

Må være himla kjekt å være voldtektsforbryter, eneste forbrytelsen man kan utføre, og muligens slippe unna med fordi at offeret burde tatt sin del av ansvaret.. Heia Verden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Edit: Å sammenlikne voldtekt med bilinnbrudd og tissing på jakker er ikke bare helt på jordet, det er på feil jorde i tillegg. Ingen får vel traumer av å miste noen gjenstander i en bil, eller må vaske ei jakke?

Mine sammenligninger bunner i at de jentene som sier at de vil kle seg utfordrende, være dritings, og gå alene hjem gjennom byen midt på natta og ALLIKEVEL føle seg trygg, må stikke fingeren i jorda og forstå at de utsetter seg for stor fare. Diskusjonen for min del handler ikke om skyld - selvfølgelig har voldteksmannen ALL skyld, men overfallsmenn/og overfallskvinner vil alltid finnes og jenter må gjøre det de kan for å forhindre det. Det vil IKKE si at jentene fortjener å bli voldtatt. Voldtekter kan skje uansett hvor mye man prøver å unngå det. Men det handler om å være litt i forkant slik at man har MINDRE sjanse for å havne i situasjoner som ødelegger livet.

For all del kan man kle seg utfordrende, og man kan være dritings og sørpe full - men gå for all del ikke hjem alene, eller ukritisk bli med fremmede menn på nachspiel. Det gjelder å passe på seg selv litt og ikke gå blindt inn i situasjoner som er potensielt risikable. Utenfor risiko er man ALDRI dessverre, men enkelte ting kan man FORSØKE å unngå for å være på tryggere grunn.

Ansvar og skyld for voldtekt er aldri (!) offeret sitt, men jeg vil tro de som er blitt utsatt for voldtekt vil være de første til å be jenter passe seg for åpenbare risikofylte situasjoner.

Det er ingen som ber om å bli voldtatt, og jeg kan ikke se at noen her sier det, men det må være lov å oppfordre folk til å være forsiktige i en verden som består av 10% psykopater.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sola: Hvis jeg har et ansvar f.eks. mitt ansvar er å gå tur med hunden hver dag etter skolen. Hvis jeg da ikke gjør det og hunder tisser inne på jakken til moren min, da er det vel MIN skyld også?

Ansvar og skyld går hånd i hånd som Loke sier!

EDIT; dårlig eksempel...

Veldig dårlig eksempel, for hunden din har ikke det samme ansvaret for ikke å tisse på en jakke som en overgriper har for å ikke forgripe seg på andre mennesker.

MEN! La oss nå si at jeg reiser bort for helgen, og glemmer å låse døra her, og det er innbrudd og alle mine verdisaker er borte (vel, i teorien kan vi jo late som at jeg har verdisaker noen gidder å stjele). Jeg ringer politiet, de kommer og befarer, jeg er i avhør osv.. Selv om jeg sier at jeg glemte å låse døra, så vil sannsynligvis INGEN si at jeg fikk som fortjent, når jeg var så dum at jeg dro uten å låse?

Jo, faktisk. Du får sannsynligvis ikke igjen på forsikringen heller. Fordi det forutsettes at huset skal låses.

Ansvar og skyld for voldtekt er aldri (!) offeret sitt, men jeg vil tro de som er blitt utsatt for voldtekt vil være de første til å be jenter passe seg for åpenbare risikofylte situasjoner.

Jepp, det er her jeg kommer fra, og skulle ønske folk ville lese litt nøyere hva som blir skrevet istedenfor å rope ut om kvinners rettigheter osv, når jeg ALDRI har snakket om skyld i en eventuell rettsak.

*Trippelpost. Bruk siterfunksjonen. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at en "diskusjon" der alle er mer eller mindre enig kan gå over 6 sider.... Ble fryktelig mye flisspikkeri her, og vrenging av sammensetning av ord synes jeg...

Man må huske, at selv om det ikke er ønskelig, så finnes det en hel haug av gærninger der ute. Vi tar forhåndsregler når det gjelder det meste, som tidligere beskrevet låsing av biler og hus, skjuler koden for bankkort, og jeg synes også man faktisk skal gjøre det når det gjelder en selv også...

Selvfølgelig i en drømmeverden skulle man kunne gå alene der man vil, ha på seg det man vil (de fleste har vel også det?) og være drita full, men dessverre sånn er det ikke. Om man ikke blir utsatt for voldtekt, er det flere andre ting man og kan bli utsatt for i en slik situasjon; ran, blind vold osv. Og for å beskytte seg selv mest mulig, er det greit å prøve å unngå dette...

Men selv om man mener at det er lurt for ens egen del å ta forhåndsregler, er det ingen her så vidt jeg kan se som sier at om man ikke gjør det, kan man takke seg selv... Det er uansett overgriperen som har skylden.

En annen ting og, det finnes en del syke jenter der ute også... Det er flere saker der jenta senere har innrømmet å ha løyet om voldtekt, der det ligger hevntanker i en eller annen form bak *dukker for slag* Disse er vel og kanskje med på å gjøre at slike saker er vanskelige i retten. Ofte er det ord mot ord, og få fysiske beviser... For en "vanlig" mann som synes voldtekt er forkastelig, er dette også et stort overgrep.... (Og ja, jeg kjenner en som ble utsatt for dette).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig dårlig eksempel, for hunden din har ikke det samme ansvaret for ikke å tisse på en jakke som en overgriper har for å ikke forgripe seg på andre mennesker.

Jaja unnskyld - det ble skrevet raskt! Det var ikke noe med overgrepet det eksempelet, det var å vise at skyld og ansvar handler mye om det samme! Men jeg tror ikke du kommer til å skjønne hva jeg mener uansett hehe.. :rolleyes::icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig at en "diskusjon" der alle er mer eller mindre enig kan gå over 6 sider.... Ble fryktelig mye flisspikkeri her, og vrenging av sammensetning av ord synes jeg...

Jepp, det ble det. Men ikke alt ble bare flisespikkeri.. når folk beskylder "sånne som meg" for å føre til økte voldtektstall og at ofre ikke tør å anmelde, må jeg nesten forsvare meg. Selv om jeg har sagt det samme hele tiden, bare på forskjellige måter. Slik at folk skal forstå..

Her er et sitat fra en veldig god artikkel på nett:

"- Det foregår mye moralisering rundt skyld. Ofte går det ikke på mannen, men på kvinnen. Og det blir helt feil. Kvinnen kan ha et ansvar i den forstand at hun setter seg i en situasjon der risikoen for overgrep øker. Men det betyr ikke at hun har ansvar eller skyld for voldtekten som skjer. "

(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1756743.ece)

Les denne, hvis dere ikke har forstått det jeg har sagt hele veien. Jeg orker ikke forenkle meningene mine mer ^^ Sliten av å skrive det samme om og om igjen nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp, det ble det. Men ikke alt ble bare flisespikkeri.. når folk beskylder "sånne som meg" for å føre til økte voldtektstall og at ofre ikke tør å anmelde, må jeg nesten forsvare meg. Selv om jeg har sagt det samme hele tiden, bare på forskjellige måter. Slik at folk skal forstå..

Her er et sitat fra en veldig god artikkel på nett:

"- Det foregår mye moralisering rundt skyld. Ofte går det ikke på mannen, men på kvinnen. Og det blir helt feil. Kvinnen kan ha et ansvar i den forstand at hun setter seg i en situasjon der risikoen for overgrep øker. Men det betyr ikke at hun har ansvar eller skyld for voldtekten som skjer. "

(http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1756743.ece)

Les denne, hvis dere ikke har forstått det jeg har sagt hele veien. Jeg orker ikke forenkle meningene mine mer ^^ Sliten av å skrive det samme om og om igjen nå.

Jeg skjønner hva du mener nå iallefall.. jeg tror de fleste er egentlig enig her, bare vi har forskjellige måter å formidle det på! Så vidt jeg forstår mener alle at det er ALDRI offerets sin skyld selv om hun går i bare nettoen og at et nei betyr ALLTID nei! :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg levde uten hund i fem år. Presterte flytte da jeg var hundeløs pga drittsekk "kjæreste" med egen allergi og allergisk datter. Da det var slutt satt jeg i situasjonen at huseier nektet meg å ha hund, og det var vanskelig å flytte fordi jeg bodde godt og sentralt til en rimelig penge, og fant ikke noe tilsvarende innen budsjettrammen. Planla neste hundehold så og si daglig, i fem lange år. Merker nå hvor mye lettere hverdagen var uten. Den ubegrensede friheten til å gjøre whatever når som helst uten å måtte planlegge for hunden. Samtidig var savnet der hele tiden. Det er fordeler og ulemper med og uten. For meg er hund er såpass berikende, jeg føler meg ikke hel uten, så jeg gir heller gir avkall på den friheten en har uten. Bare det å gå en tur uten hund er direkte smertefullt. Jeg gråt jevnlig i savn av hunder jeg har hatt.  Kjenner forøvrig på at det er pes å ha valp og jeg gleder meg til han er voksen. Når han er voksen vil jeg antakelig savne valpetiden 🤷🏼‍♀️
    • Her tenker jeg hundeeierene bør dekke sine egne skader, jeg vil si det er ganske delt skyld. Dette var ikke en fremmed løs hund som kom uforutsigbart på, og jeg mener dere begge hadde ansvar for å forutse og forebygge denne situasjonen. Hvis du var ukomfortabel med at den andre hunden var løs burde du gitt beskjed om det og krevd at hunden var i bånd, ihvertfall i nærheten av dine. Samtidig burde hans eier selvfølgelig også sørget for å ha kontroll når han oppsøkte dine. Nå vet jeg ikke hvor godt hundene kjenner hverandre eller om de har vært mye sammen før, men nettopp dette er jo grunnen til at hunder ikke skal sosialisere med andre i bånd, selv om det jo som oftest går bra. Jeg mener ikke at din hund burde vært løs, men at den andre burde vært i bånd når den tydeligvis ikke holdt seg unna dine.  
    • Er det noen som kan bidra med tanker rundt en vanskelig sak? Jeg med mine to hunder var på tur med en annen familie med en hannhund, vi kaller han Kalle. Denne hannhunden gikk løs på hele turen, selv om det var båndtvang. Mine to hunder, tispe og hann, drev å lekeslåss, begge var i bånd. Den andre hannhunden Kalle, kommer og ypper og de to hannhundene begynner å slåss. Kalle fikk et rift som måtte sys. Min hannhund fikk tilsynelatende ingen skade.    Spørsmål 1: Siden den andre hunden ble skadd tilbød jeg meg å betale veterinærutgiftene. Burde jeg latt være det? Siden Kalle var løs? spørsmål 2: det viste seg at min hund også hadde fått et sår. Det ble infisert etter en uke og min hund har nå fått massive betennelser i huden og det kommer til å koste langt mer enn forsikringen min dekker. Det er trolig snakk om hudtransplantasjon og pleie i lang tid eller avliving. Bør evt operasjonskostnader utover forsikring dekkes av meg, jeg hadde jo min hund i bånd? 
    • Min situasjon er nok litt annerledes, fordi jeg ikke har helse til å ha hund. Mannen mumler litt om hund igjen, men da blir det et helt annet hundehold enn vi hadde, siden jeg ikke har kapasitet til lange turer, kurs, treninger og konkurranser. Det blir å bare "ha" hund, for tur og kos. Jeg lurer på om jeg kan det... Og så er vi såklart to. Samtidig har vi/jeg definitivt kjent på friheten med å ikke ha hund. Ikke organisere pass når vi skal bort begge to. Ikke tre uker alene med hund for gubben når jeg er i syden om vinteren. Fleksibilitet til å reise, besøke og være med på ting uten å ta hensyn til hund alene eller det praktiske med å ta med. Men det er jo noe som mangler i hverdagen, helt klart. Om jeg hadde vært friskere hadde jeg ikke vært i tvil. Da hadde ny hund vært i hus allerede, selv om jeg nok hadde gitt det et år. Det er jo forskjellig for folk, men jeg merker at for noen jeg har vært glad i, så slipper den verste sorgen taket etter det. Ikke minst har du så mye mer erfaring og kunnskap nå. Og du har vel et nettverk som hjelper? Selv om det selvfølgelig ikke er helt det samme som å kunne dra rett ut et sted etter jobb og sånt. Vi passer en del hund, og det hjelper. Nesten månedlig har vi hund i et par-tre dager minimum. Jeg har også tenkt på å være fosterhjem for dyrebeskyttelsen eller krisesenteret, men det er litt for krevende og uforutsigbart for helsen min. Men om det dukker opp en hund som trenger et hjem for et halvår eller noe sånt tenker jeg det hadde vært en god mulighet til å "dyppe tærne uti" igjen.
    • I dag er det fire måneder siden jeg mistet min kjære Ariel, og det er nå jeg virkelig begynner å kjenne på livet uten hund. Å være uten hund i svarteste mørketida når vinterstormen kommer inn sidelengs fra alle kanter er nå en ting, men nå når våren kommer og det begynner bli fint å være ute er savnet helt ubeskrivelig grusomt. Jeg hadde egentlig bestemt meg for at jeg ikke skulle ha ny hund i det hele tatt, mest på grunn av den økonomiske belastningen, men også for å få "leve litt". Jeg var alene med hund i nesten 14 år, så det begrenset jo en del. Og som mamma sier; "nå kan du gjøre akkurat det du vil". Men etter fire måneder uten hund viser det seg at det eneste jeg vil er relatert til nettopp det å ha hund. Turer, kurs, konkurranser... Det var det livet jeg ville leve. Jeg vet ikke hvem jeg er engang uten hund. Dere som har vært gjennom dette, hvordan tok dere den endelige avgjørelsen om ny hund? Noen tips og tanker til en fortapt sjel?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...