Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan starte kaninoppdrett?


Rottis jentå

Recommended Posts

Jeg og noen veninder har veldig lyst å starte oppdrett av wedere og belgisk hare, men hva må vi kunne?

Hvordan får vi stamtavle på kaninene og generelt hva må vi gjøre for å starte serriøst oppdrett. For oss er det viktig at dette skal være serriøst. Håper på en hjelpende hånd fra dere sonefolk :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først og fremst: meld dere inn i nærmeste raseklubb, gå på utstillinger, les standarden, kjøp skikkelige avlsdyr. I raseklubbene er de ville etter rekruttering somregel.. Og er veldig behjelpelige med å svare på alle spørsmål.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

for seriøst oppdrett:

*meld dere inn i norges kaninavlsforbund (NKF)

*kjøp voksene dyr som allerede er stilt på utstilling,og som har oppnådd gode poengsummer (94-95p)-fra seriøse oppdrettere med gode avl's dyr.

*ikke noe innavl eller i slekt

*selg kaninunger etter veiledende prisliste for kaniner av ren rase!

*begynn med en rase og farge som ikke er alt for vanskelig i begynnelsen-da det er fort å miste lysten hvis man får lav poengsum.

*ha gode og store bur til kaninene!

*selfølgelig den maten de skal/trenger å ha. (høy, vann og for ++++)

håper dette var til hjelp for deg/dere :rolleyes::)

er selv kaninoppdretter, og har vært det i mange år. :rolleyes:

link til hjemmesiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående innavl; De beste utstillingsdyrene fra toppopdretterne er det innavl i. Innavl er ikke farlig i seg selv.

Prisene på kaniner synes jeg generelt er altfor lave. Det bidrar til at folk ser på kanin som et dyr med lav status noe som er fryktelig synd..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei, hvis det skal være et seriøst oppdrett:

Kjøp voksene kaniner som har fått god poeng på utstilling eller er gode på hoppe banen.

Meld dere inn i nermeste raseklubb

Dra på utstillinger..

Dere burde kunne mye om kaniner når dere skal starte et seriøst oppdrett for når det kommer folk og skal kjøpe de så kommer de nok til og spørre og grave litt..

Lag et Gårdsnavn og få det godkjent.

Dere må kunne:

Se forskjellen mellom jenter og gutter.. (Når de er ca. 5 uker).

Fortelle hvilken farge de er.

Hvilken Raser.

Klippe negler.

Gi riktige mengder for.

Hvite hva som er best for kanien.

OSV.

Gå inn på sia mi www.sagaveienskaninstall.piczo.com

Hilsen Sagaveienskaninstall :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående innavl; De beste utstillingsdyrene fra toppopdretterne er det innavl i. Innavl er ikke farlig i seg selv.

Prisene på kaniner synes jeg generelt er altfor lave. Det bidrar til at folk ser på kanin som et dyr med lav status noe som er fryktelig synd..

Du har helt rett Kristin. Driver du forresten Kløverdalen lengre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Angående innavl; De beste utstillingsdyrene fra toppopdretterne er det innavl i. Innavl er ikke farlig i seg selv.

Prisene på kaniner synes jeg generelt er altfor lave. Det bidrar til at folk ser på kanin som et dyr med lav status noe som er fryktelig synd..

de som er de beste utstillingsdyrene er ikke bare innavl, nei!- dette er feil oppfatning-det er ikke alle som har det sånn (selfølgelig så er det jo noen som gjør det, men det er jeg motstander av!).... innavl er jo farlig hvis det blir for mye/går for langt!

er enig i at prisene på kaniner er for lave, jeg har sendt mail til styret i NKF ang dette. venter svar i august/september...

driver kaninoppdrett selv, og har gjort det i flere år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, faktisk.

Linjeavl som du kanskje mener er bare et "fint" utrykk for innavl. Så om foreksempel Johan Viker (kjempegod opdretter) bruker ganske så sikkert kusine og fetter på hverandre og søsken på søsken blir det jo fortsatt innavl. Ellers er det ikke mulig å ta 20- 30 kull i året. Innavl er IKKE farlig hvis det gjøres på rett måte. Kaniner tåler innavl meget godt! Det var en kaninopdretter som innavlet kullsøsken i over 30 generasjoner, og vet du hva? Ingen av kaninene ble missformede på noe vis. Men selfølgelig tar man inn importdyr i avlen, for å få mere genetisk mangfold.

Men kanskje vi har ulik oppfatning om hva som er toppdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veiledende priser for kaniner av ren rase

Raseinndeling

2-3 mnd 4 mnd 5 mnd 6 mnd 7 mnd 8 mnd

Kjemperaser

200kr 240kr 300kr 350kr 390kr 430kr

Store og hårstruktur raser

200kr 230kr 290kr 340kr 380kr 400kr

Mellomstore, små og dverg raser

200kr 210kr 260kr 300kr 340kr 380kr

Poengtillegg: 93 p = 100kr / 94 p = 150kr / 95 p = 200kr / 96 p = 250kr.

Halvpoeng justeres opp med 25kr i tillegg. Eks: 94,5 = 175kr

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
Bare ett lite spørsmål; hva koster en kaninunge av god oppdrett og gode foreldre? (sånn ca)

Jeg avlet kun på hoppeegenskaper (vedderkryssning) og tok 500 NOK per kanin. Jeg solgte heller ikke til hvem som helst. Bare til folk som var aktiv innen hopping og som jeg helst kjente fra før av. Det var faktisk null problem å få solgt noen av ungene i kullet. Men så var det jo etter foledre som virkelig hadde fått vist seg på banen. Utstilling kan jeg ikke uttale meg om :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...