Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips mot å hindre graving


liselise

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en to år gammel hund,som er en blanding mellom irsk setter og pointer. Problemet med den,er at der er så forferdelig ivrig på å grave i blomsterbedene i hagen, til min mors store frustrasjon. Vi har såvidt prøvd å sette opp strømgjerde rundt noen av bedene,men det er ikke bestandig like effektivt.

Er det noen som har noen tips og erfaringer om hvordan man kan hindre hunder i å grave så fælt? Det begynner å bli et ganske stort problem..

Håper på positivt svar!

Skrevet

Min erfaring er at hundene graver når de kjeder seg. Våre bikkjer graver litt i skogen når vi setter oss ned for å ta pause f.eks. Det er jo i og for seg ikke noe galt i det, så jeg blander meg ikke så mye borti det, hvis ikke jorden spruter rett i fanget mitt! Jeg har også møtt på en blandingstispe som graver som sin hovedbeskjeftigelse, men jeg kan vel kanskje tenke meg at hvis hun hadde blitt sysselsatt med noe "vettugt" fra hun var ung, ville gravingen ikke blitt en slik besettelse.

Nå er jeg jo også av den oppfatning at jeg ikke ser poenget med å la hunden være i hagen, hvis det ikke er for å gå på do (det kan han jo også gjøre et annet sted), eller trene/leke med menneskene sine (noe som for øvrig heller ikke trenger å foregå i hagen). Kan dere ikke rett og slett la være å bruke hagen som "oppbevaringsplass" for hunden, men aktivisere den med godbitsøk eller annen tankebry når den er der ute?

Skrevet
Nå er jeg jo også av den oppfatning at jeg ikke ser poenget med å la hunden være i hagen, hvis det ikke er for å gå på do (det kan han jo også gjøre et annet sted), eller trene/leke med menneskene sine (noe som for øvrig heller ikke trenger å foregå i hagen). Kan dere ikke rett og slett la være å bruke hagen som "oppbevaringsplass" for hunden, men aktivisere den med godbitsøk eller annen tankebry når den er der ute?

Jeg elsker å sitte i hagen å kose meg med en god bok på fine vår- og sommer dager og bikkja er da selvfølgelig med. Selv om man ikke bruker hagen som oppbevaringsplass, er det vel ikke så veldig merkelig at hunden ofte tilbringer noen timer i hagen uten verken trening eller doturer...?

Jeg kjenner godt til problemet ditt. Min hund var en tidligere graver, han elsket å grave og gjorde det så ofte han kunne. Jeg husker vel egentlig ikke når det gikk over, eller hvordan, men alder har vel kanskje sitt å si...

Det gjelder vel å følge med og være i forkant, stoppe hunden i det han har tenkt til å begynne å grave, og belønne han for å avbryte den påtenkte handlingen... Jeg ville ikke latt hunden være alene ute, og jeg ville sørget for at han enten ikke hadde tilgang til dette stedet, (bånd eller annen hindring) evt. vært på allerten hele tiden når han hadde tilgang, sånn at jeg fikk stoppet han.

Skrevet
Jeg elsker å sitte i hagen å kose meg med en god bok på fine vår- og sommer dager og bikkja er da selvfølgelig med. Selv om man ikke bruker hagen som oppbevaringsplass, er det vel ikke så veldig merkelig at hunden ofte tilbringer noen timer i hagen uten verken trening eller doturer...?

Jeg kjenner godt til problemet ditt. Min hund var en tidligere graver, han elsket å grave og gjorde det så ofte han kunne. Jeg husker vel egentlig ikke når det gikk over, eller hvordan, men alder har vel kanskje sitt å si...

Det gjelder vel å følge med og være i forkant, stoppe hunden i det han har tenkt til å begynne å grave, og belønne han for å avbryte den påtenkte handlingen... Jeg ville ikke latt hunden være alene ute, og jeg ville sørget for at han enten ikke hadde tilgang til dette stedet, (bånd eller annen hindring) evt. vært på allerten hele tiden når han hadde tilgang, sånn at jeg fikk stoppet han.

Enig med deg, skulle til å si noe av det samme selv. :icon_confused: Jeg har en minihund som graver i hundesengene sine og i sofaen hvis hun finner det for godt, hvis hun kjeder seg eller hvis hun har "innestengt" stress i seg. Det har hun gjort siden hun begynte å gå fortalte oppdretteren. Avledning har funket for oss. Har en hundeseng jeg bruker å la henne gjøre akkurat som hun selv vil oppi. Når jeg avleder fjerner jeg henne rett og slett fra situasjonen, og gir hodet noe annet å tenke på. Leker litt med henne, kaster en ball, tar henne med på kjøkkenet og trener litt. Hva som helst.

Graving er også veldig selvforsterkende vil jeg tro :whistle: Jo mer man forhindrer det jo bedre er det. Ofte blir graving i hage og sånt til en skikkelig vane.. Hunden gjør det fordi den er vandt med det og tror ikke den har andre ting å ta seg til. Så det er jo en fordel å plukke det vekk hvis det er uønsket så fort som mulig.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...