Farvel Ronja

[_tante]

Den siste uka har lille, søte, vakre, snille Ronja vært syk. I går var vi igjen hos veterinæren, og hun var blitt verre - medisinene hjalp ikke. Jeg tok da den tunge beslutningen å la henne få slippe flere lidelser, hun har opplevd nok leit i livet sitt.

Da Ronja ble fanget inn var hun en redd, mager katt uten pels - og det var midt på vinteren. Hun holdt til i en kattekoloni i et tomt hus, der hun sloss for maten med ca 30 andre katter. Men til tross for slitet for å overleve og sviket fra mennesker fikk hun fort tillit til folk igjen.

Hun flyttet til oss for litt over et halvt år siden. Det halve året har hun brukt til å spise, sove og kose. Og hun har vist tydelig at hun satte pris på å bli bortskjemt. For det ble hun, og det fortjente hun. Hun var en katt som ikke gjorde så mye ut av seg. Stille og rolig lå hun på fanget og betraktet livet rundt seg, eller hun lå i senga vår og sov. Var det fint vær tok hun seg en tur ut og koste seg, det hendte også at hun lekte litt da.

Men i går sovnet hun altså inn, liggende på armen min, mens jeg fortalte henne hvor god hun var. Farvel du lille, spesielle pusen. Håper du har fred nå, du trengte å hvile.... Vår lille engel i pels.