Hunderabalder

[Guest Guest]

I dag når hunden vår var på terrassen var også nabohunden ute på deres terrasse. Det er et gjerde med netting øverst i mellom de. Jeg sto å snakket med naboen og hundene sto på to bein på hver sin side av gjerdet. Så begynte nabohunden å knurre og bjeffe og plutselig ble det et skikkelig rabalder mellom de. Hadde de vært løs sammen, hadde de nok flydd på hverandre.

Så for å få slutt på bråket tok naboen sin hund inn og jeg skulle ta vår hund inn i stuen.

Siden han sto på to bein tok jeg han framme med forbeina for å sette han ned. Men han var helt rebelsk og begynte å glefse etter hendene og armene mine. Så jeg slapp han og sa hardt NEI til han, men han var så sinna at han forsatte å glefse etter meg. Jeg fikk sår på den ene hånden og blåmerker på den andre armen etter tennene hans. Jeg fikk han inn i stuen og han var fremdeles like sinna, men akkurat da kom mannen min hjem og da roet han seg.

Før har han alltid gått fint sammen med andre hannhunder men i det siste har han begynt å knurre til enkelte hannhunder. På fredag ble han bitt i låret av en hund som kom rundt en sving i langline,(kjempelurt) og eieren hadde ikke sett at mannen min kom med vår hund. Denne andre hunden har vi truffet før, og han er rasende på alle andre hanhunder.

Det ble en lang forklaring dette, men jeg lurer på om det er normalt at en hund kan bli så sinna i en sånn situasjon at den begynner og glefse etter eieren.

Hunden vår er 21 mnd. og er vel ikke helt voksen ennå.

[Teddy]

Ja, det er normalt i den forstand at hunder som blir sinte ofte ikke klarer å begrense seg. Det blir som såunger som blir sinte og sure og som slår alle i nærheten. Det er ikke "personlig". Altså, hunden retter ikke agressjonen mot deg, og utfordrer deg på noe vis, men den er allerede så hissig, at når du tar tak i den, så er det mer en reflekshandling å hindre deg i å gjøre noe den ikke vil gjøre. Den ville jo helst banke naboen <_<

Hunden din er i ferd med å bli voksen, og jeg synes at de som har hunder som går sammen med alle andre hunder skal være klar over at de er heldige. Det er ikke de som har hunder som ikke går over ens med alle andre som har uflaks, eller har vært dårlige eiere. Det er ikke alle hanner som liker alle andre hanner. Når han i tillegg har vært så uheldig å bli bitt, har en nabo som hisser seg på ham, så vekker det selvfølgelgelig egenskaper som du sikkert aldri hadde sett om han bare hadde gått med tisper (en utopi, selvfølgelig).

Det er lett å si for meg, men jeg ville ikke sluppet taket når han bet deg, når du tok tak i ham for å fjerne ham fra naboen. Grunnen er at han ikke skal lære at bitt fører til at du gir deg. Det kan hende du kommer i situasjonen igjen, og da er det ikke sikkert mannen din er der for å "redde deg". Det er derfor viktig at du legger en plan, og følger den, dersom det skulle skje igjen. Selv om din hund ikke mener noe "personlig", så vil han legge merke til at det at han bet deg, første til at du slapp taket, som førte til at han kunne bli der han var, og fortsette å krangle med naboen. Man har gjerne ikke så mange alternativer når man står der med to hunder som sloss...

[akela]

Hunden din begynner nok å bli "voksen", altså at den begynner å mene og svare litt - og da snakker jeg om i forhold til andre hunder. Det kan godt være at de to hundene på terrassen har stått og giret seg opp og stirret på hverandre, voktet litt eiendom, og så fyret seg opp.

Så hannhundgreiene er én ting - der har du kanskje begynt å få en ung "mann" som ikke bakker unna. Lurt om han bare får treffe stødige hunder nå, og alltid synd med slike episoder. Men det er liksom noe annet.

Det som skjedde ETTERPÅ, er vel det du lurer på: Der har hunden din giret seg opp, vært klar til å "ta" den andre hunden, har masse adrenalin som pumper rundt - og så tar du tak i ham. Da er det litt typisk at noen hunder ikke klarer å avreagere - de fyrer istedet på eieren sin, som en slags overslagshandling, som det kalles. Og du holdt jo på fremme ved fronten av hunden, altså der hundene går for hverandre i et slagsmål - som hunden din var klar for.

To muligheter:

Det kan være at han var så innstilt på "kamp" at han ikke KLARTE å roe seg, altså at han ikke avreagerte og "rakk" eller "klarte" å se at det var deg som tok i ham - og ikke fienden.

Det andre alternativet kan være at han opplevde din inngripen som så truende, at han gikk i forsvar. Og at han heller ikke da klarer å roe seg.

(Kanskje han egentlig er veldig usikker og "redd" i dette, at han svarer den andre hunden i forsvar - og egentlig synes det er så skummelt at "alt" stritter. Men samtidig er det en pekepinn; at han bruker tid på å roe seg og klare å "se" hvem som er der. Min erfaring er at hunder er nokså ulike der, raseavhengig såvel som individ. Noen er snappete og ikke så nøye, andre tar aldri feil men skiller nøye midt i "tumultene".)

Det er vanskelig å si hva av de to tingene han drev med, og begge deler kan være like dumme å hanskes med. For i verste fall ser man jo hunder som eier ikke kan TA i, når det er andre hannhunder i nærheten - har sett noen slike. Gjør eier noe, så går hunden på dem. Det er liksom worst case da, men altså grunn til ikke å avfeie dette... og det gjør du jo heller ikke.

Samtidig behøver det slettes ikke å gå sånn - gjør du "de riktige tingene" nå, så kan dette gå seg veldig greit til. Det har noe med å se helheten; din i forhold til andre hunder, forholdet hans til dere - at han opplever dere som trygge grensesettere som han kan "stole" på i vanskelige situasjoner, og at dere får god lydighet på ham i situasjoner slik at du kanskje kan kommandere ham vekk med stemmen. Samtidig er det viktig at dere ikke begynner å "passe" dere for ham... å rygge unna i vanskelige situasjoner, da lærer han noe dessverre.

Siden du er her inne, så regner jeg med at du helst vil gjøre det positivt. Jeg ville anbefalt deg å oppsøkt passende hjelp til å håndtere dette med ung terrierhannhund, som "våkner" litt i forhold til andre hannhunder og som også svarer deg. Så får noen som ser hunden og kan vurdere den, komme med rådene. Lykke til.

(http://www.leerburg.com/dogfight.htm)

"Never step in the middle of two loving pets and try and grab them by the collar to stop a dog fight. If you try this, the chances of you being badly bitten are extremely high. People don't understand that 2 animals in the middle of a fight are in survival drive. If they see you at all, they don't look at you as their loving owner. When you charge in and grab them they either react out of a fight reflex and bite, or they see you as another aggressor. When they are in fight or flight mode they will bite you."

Denne er veldig god - der står det mye nyttig for deg:

http://www.manimal.no/Artikler/aggresjonhunder.htm

Jeg leser Teddys svar nå etterpå, og jo - det er riktig, at dersom du først VELGER å gå inn og "ta" hunden din fysisk når den svarer deg (uansett grunn), så MÅ du vinne den kampen - ellers lærer hunden noe av det. Jeg gjorde alltid det før - og jeg vant alltid (tro meg, jeg skygger ALDRI unna) - men det kan også føre til at hunden blir så usikker på den "angripende" eieren, at den begynner å bite FØRST. Derfor har jeg, etter å ha drevet på "gamlemåten" i mange år, gjort om på ting - jeg legger ikke opp til slike konflikter med hunden, men sørger for å være føre var, gjennom trening og også det å se an situasjoner.

Å skulle "vinne" over en hund som svarer deg kan være ganske tøft, og jeg vet endel - særlig jenter - som skygger unna det, og da "taper" de... og det er veldig, veldig dumt. Ifølge Terje Østlie skal du ikke ta tak i hunder lenge, før de glemmer "den opprinnelige" fighten - og går rett i forsvar av seg selv.

Derfor må man enten vite at man TØR å gå inn full pinne, eller man kan velge alternative metoder - som å jobbe positivt, men da ut fra en HELHET, og ikke bare gå inn i en enkeltepisode som denne.

[Guest Guest]

Tusen takk for svar! den linken var også veldig nyttig.

Jeg skulle ikke ha sluppet taket i han i går, men jeg hadde T-skjorte på meg og det var ganske vondt når han begynte å bite. Jeg fikk han inn stuen ganske kjapt og da forsatte han å glefse. Naboen tok sin hund inn samtidig. Jeg var ganske fortvilet i går siden han ikke har gjort dette før og ble nok litt sjokkert over oppførselen hans.

Har merket før at han får "skylapper" ute hvis det skjer noe. Vi er mye på terrassen for tiden siden jeg har en valp i tillegg som skal ofte ut å tisse. Nabohunden er også mye ute.

I dag mens vi var ute begynte nabohunden igjenn, men i dag hadde jeg godbiter i lommen og fikk lokket han inn før det utviklet seg. Det er alltid nabohunden som starter bråket så dette vil nok skje igjen, men nå er jeg jo oppmersom på det.

Han er jo "godgutten" min men han kan være kjempesta. Jeg har kontaktet en adferdskonsulent og vi skal også på lydighetskurs for få litt oppfrisking i hvem som er sjefen for det trenger vi nok :closedeyes:

[Vala]

Akela har som vanlig usedvanlig gode og utfyllende svar. Men en ting, i tillegg til at gutten din nok "våkner" opp og er litt mer mann enn tidligere. Du nevner at du også har en valp... det kan ikke være at denne også fyrer oppunder et terretorium forsvaring som eldstehunden ikke hadde før? Altså, at han instinktivt (av en eller annen grunn) skal beskytte mer fordi det er "små" tilstede?

Bare en tanke som slo meg litt her..

[akela]

Veldig godt poeng av Vala også

Hunder passer på hverandre, selv om motivasjonen ikke alltid er like edel. Flokkgreier kan få de rareste utslag til tider, og det at det er en annen hund i huset - om den er eldre eller yngre? - kan også "styrke" selvfølelsen til en hund som mener den har "flere på laget sitt".

[Terrier]

Hei,

mange gode svar her. Men fra en terrier-eier til en annen: tren på å kunne håndtere hunden fysisk når adrenalinet pumper.

Jeg har trent litt på hi med min tispe. Da er det så mye adrenalin og jaktlyst som flommer i kroppen til hunden, at vanlig innkalling nytter ikke. Når min hund har halset nok på reven og det går en kule varmt, er det på tide å roe seg. Jeg gir et bestemt forvarsel på at nå kommer jeg og løfter deg. Jeg sier "BRYT" og tar et bestemt (jeg nøler aldri fordi hunden skal KJENNE på kroppen at jeg ikke fomler eller er usikker)tak med begge hender rundt brystkassa under labbene - da får hunden mindre rom for å klore og bite, men hun gjør aldri det, og det tror jeg er fordi hun stoler på meg og fordi jeg tar et såpass bestemt tak at hun kjenner at jeg er trygg og bestemt i en situasjon som for henne kan være både skremmende og triggende.

Jeg krever ikke at hunden skal ha fokus på meg i det jeg fjerner den fra situasjonen, da dette blir for mye å forvente, men så lenge hunden tillater at jeg løfter den ut av situasjonen, roer den seg veldig fort når reven er utenfor rekkevidde, og DA ber jeg om konsentrasjon.

Jeg straffer henne aldri når årsaken til en atferd er at hun er "sinnsyk i gjerningsøyeblikket" - som man så fint kan kalle det. Men det er mye trening som kan gjøres i forkant - i iscenesatte situasjoner og ordentlige - slik at man får en bedre muntlig kontroll på hunden når hjernen koker. Ofte kan det være lurt å trene inn en egen (!) kommando til bruk i slike situasjoner. Jeg bruker "bryt", og det er kun i jaktsammenheng, eller i tumulter med andre hunder. Skal ikke påberope meg at den sitter helt enda, men det er fremgang. Ved å ha en særegen kommando innbiller jeg meg at det er lettere for hunden å skille snørr og bart. Vanlige kommandoer som "kom" og "kutt ut" osv brukes kanskje mye i hverdagen, i alle slags situasjoner, og man kan ha gjort hunden litt immun mot de kommandoene. Ihvertfall virker den immun i de situasjonene som krever mye selvdisiplin fra hundens side.

Vær også obs (kanskje noen allerede har nevnt dette?) på at hunder som knurrer og gjør utfall mot andre hunder, og der hvor da eier fjerner motgående hund - KAN være med på gi hunden din signaler om at det var knurringen som gjorde at den andre vek unna. Jeg anbefaler deg å være med på kurs der det fokus på møter og passering med andre hunder.

Bor du i Oslo, så kan terrierklubben hjelpe deg med gratis miljøtreninger i frognerparken hver mandag, men jeg tror ikke det er nok - meld deg på kurs!