Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen vil hilse på alt og alle på tur


mbakkevold

Recommended Posts

ja, som det står i overskriften er Tina helt vill etter å hilse på alle som går forbi når vi er ute på tur. Hopper etter folk,drar i båndet for å følge etter dem, og sitter å hyler hvis hun ikke får lov. Er dette normalt? blir hun kanskje streset av alle folka som går forbi? Kanskje noe som går over etterhvert som hun blir vant til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner meg ganske godt igjen her. SOkrates hopper ikke etter folk, men setter seg ned helt til de ar gått forbi, og blir ganske sta om han ikke får hilse på hundene.. Men jeg merker at han er mye bedre etter vi har trent en del på "kinderegg" (klikkertrening) med han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe.. Ja valper pleier å være ganske sosiale og vil være med på alt som skjer.

Det kommer nok til å gå seg til etterhvert. Bianca'n min på 2, 5 år vil fremdeles være med alle hun møter, og blir fornærmet hvis hun ikke får lov, men hoppingen har hun sluttet med :) (Jeg tror ihvertfall ikke at Tina har problemer, det er normalt :) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt! De fleste mennesker blir selv glade når en nydelig liten tass kommer springende mot dem for å få kontakt. Don't worry! :)

Men så har du det igjen når de blir større. DA er det ikke så morsomt å få en hund som løper bort og hopper på deg. SÅ litt begrensninger bør man ha mener jeg.

Lær at det faktisk ikke alltid er lov å hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så har du det igjen når de blir større. DA er det ikke så morsomt å få en hund som løper bort og hopper på deg. SÅ litt begrensninger bør man ha mener jeg.

Lær at det faktisk ikke alltid er lov å hilse.

Nei, nei. Men jeg ville aldri nektet Taxi med å hilse, hvis menneskene ville hilse på han.

Men, selvfølgelig bør du holde Tina på avstand hvis menneskene er skeptiske, så møtet ikke blir negativt.

Tror ikke dette blir et problem, beaglejenta :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så har du det igjen når de blir større. DA er det ikke så morsomt å få en hund som løper bort og hopper på deg. SÅ litt begrensninger bør man ha mener jeg.

Lær at det faktisk ikke alltid er lov å hilse.

Ja, det er det jeg tenker også. Er ikke alle som syns det er Ok med en vilter hund i ansiktet! Så prøver å avlede når det kommer folk vi ikke skal hilse på. Tar nok bare litt tid!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er det jeg tenker også. Er ikke alle som syns det er Ok med en vilter hund i ansiktet! Så prøver å avlede når det kommer folk vi ikke skal hilse på. Tar nok bare litt tid!

Ja ikke sant. Må jo tenke litt fremover også. Jeg gjorde den feilen at han kunne hilse på alt og alle. Og der ville jeg personlig gjort det annerledes. Du vil vel ha en hund som kan gå fint forbi mennesker når den blir eldre? Evt spørre deg om lov, før man kan hilse?

Syns det høres bra det du tenker på jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, nei. Men jeg ville aldri nektet Taxi med å hilse, hvis menneskene ville hilse på han.

Men, selvfølgelig bør du holde Tina på avstand hvis menneskene er skeptiske, så møtet ikke blir negativt.

Tror ikke dette blir et problem, beaglejenta :)

Jeg har ofte nektet min valp å hilse på mennesker selv om de gjerne ville hilse på henne. Dette for å unngå at hun blir over-sosial, og at hun ikke skal lære seg at det er OK å ruse bort til alt og alle. Dette er et veldig stort problem for mange, og veldig lurt å jobbe med fra de er helt små.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte nektet min valp å hilse på mennesker selv om de gjerne ville hilse på henne. Dette for å unngå at hun blir over-sosial, og at hun ikke skal lære seg at det er OK å ruse bort til alt og alle. Dette er et veldig stort problem for mange, og veldig lurt å jobbe med fra de er helt små.

Ja, det er det jeg tenker også. Syns det er viktig at hun har kontakt med meg, og ikke alle andre når vi er ute. Hvordan skal jeg noen gang få til en innkalling hvis alle andre er mye mer spennende? Kanskje jeg skal gi henne godbiter slik at hun fokuserer på meg når vi er ute? andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte nektet min valp å hilse på mennesker selv om de gjerne ville hilse på henne. Dette for å unngå at hun blir over-sosial, og at hun ikke skal lære seg at det er OK å ruse bort til alt og alle. Dette er et veldig stort problem for mange, og veldig lurt å jobbe med fra de er helt små.

Akkurat det jeg var ute etter å formidle :) Takk Aya.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ofte nektet min valp å hilse på mennesker selv om de gjerne ville hilse på henne. Dette for å unngå at hun blir over-sosial, og at hun ikke skal lære seg at det er OK å ruse bort til alt og alle. Dette er et veldig stort problem for mange, og veldig lurt å jobbe med fra de er helt små.

Det kommer jo helt an på valpen, da! Hvis valpen er "over-sosial" i utgangspunktet er det kanskje greit med en slik holdning, men har man en valp som allerede går forbi mennesker greit, og kanskje til og med syns de kan være litt "store" (eller verre), så syns jeg det er greit med massevis av hilsetrening. Det er et luksusproblem å ha en oversosial hund, og det å ikke løpe bort til alle og enhver kan trenes bort i unghundtiden, eller senere.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Peico var som Tina.

Ville hilse, fulgte etter alt og alle. Og han klaget høylytt om folk ikke ville hilse, eller jeg dro han forbi.

Vi må jobbe med dette enda.

Før ville alle hilse, men nå er det flere som lar oss trene i fred.

Men hvem kan vel motstå en søt beagelvalp, eller valp generelt.

jeg brukte godbiter, eller trippet litt fremover, og han kommer lettere med meg nå, enn før.

Vi går forbi noen folk og hunder, og hilser på andre.

Det går seg helt sikkert til!

Høres ut som du har en frisk og sunn valp!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting henger jo sammen - og du har jo valgt en rase som ikke vel er av de aller enkleste å få lydige, siden det er en jakthund som er avlet opp for å være selvstendig og fikse ting på egenhånd. Har truffet endel beagler som lever et liv i bånd store deler av tiden, dessverre.

Beagler er vel ganske blide, trivelige hunder som ikke er så veldig sky eller fryktsomme for folk, det er en artig rase sånn sett. Derfor tror jeg det hadde bekymret meg mindre, enn dette med å få dem kontaktinteresserte overfor deg.

Så for både din og hundens skyld, så hadde jeg startet nå - fra første stund - med å gjøre DEG SELV interessant og den som valpen bør følge med på, fordi du er nøkkelen til alt som er gøy. Det er jo ikke bare i forhold til folk, men også i forhold til andre hunder - for der er det jo mange som sier det samme som deg, "hunden vil hilse på alle andre hunder". Og fordi det er valp, så lar man den leke og herje med andre hunder - til det er på tide å gå hjem.

For hva blir problemet da når hunden vokser til? Jo, en hund som ikke vil komme når det er morsommere ting som skjer... i den forstand at eieren betraktes som den gørrkjedelige gledesdreperen som tar den vekk fra all moroa. For hjemme er en ting, der er "alle" hunder lydige - for der er det ikke så mye spennende som skjer. Men ute - der ALT er rasende festlig - der skal det litt til å konkurrere ;)

Så tenk litt lenger frem, og se ting i en sammenheng. Les gjerne gode bøker, som "Kontakt" av Eva Bodfäldt" (http://www.hundkonsulten.se/artikelsida.asp?intArticleID=9) eller Åsa Ahlboms "Fra valp til voksen hund" (http://www.ahlbom.net/hundbok/index)

Hvis DU blir den som styrer hverdagen til lille valpen, så behøver det ikke bli nei til verken å hilse på folk - som er veldig fint - eller nei til lek med andre hunder. Begge deler er like viktig for en liten valp!

Men det er viktig at du sørger for å gjøre DEG SELV minst like interessant som resten av verden, gjennom lek, kontaktøvelser etc. Og så STYRER du hilsingen... og BALANSERER den med resten av hundelivet. Hva jeg mener med å balansere for eksempel lek med andre hunder, er at det ikke blir bare lek med andre hunder ute på tur - men at DU og VALPEN leker like mye sammen ute også, som valpen får leke med andre hunder, for å forenkle det litt.

(her står det litt om dette: http://www.wolfdog.no/Artikler/hunder/atferd.asp)

Trenger du å sosialisere valpen, kan du jo for eksempel ta den i bånd og gå til et sted der det er endel folk - da har du styringen på at valpen ikke får storme bort til gud og hvermann, og den får likevel hilst på mange. La den også treffe barn som er snille og hører på deg/dere når det gjelder hva de får lov til å gjøre med valpen, det er også veldig fint for den å få møte nå som den er liten.

Valper har en sterk trang til å vise "hele verden" at de er snille og greie, de vil ofte løpe bort - og underkaste seg - både andre, voksne hunder og folk. Noen ganger tror de at de "må", andre ganger er det for moro skyld og fordi det er hyggelig.

Det høres ut som en søt, liten hund du har fått - du får ha lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, Beaglen er nok ikke den aller letteste rasen, den har mange instinkter og det er noe jeg er klar over! Den er også veldig sta, og jeg har derfor vært veldig konsekvent fra begynnelsen av, med tanke på regler. Har meldt oss på valpekurs i neste uke, og da får vi nok mange gode tips. Ellers takk for gode svar her inne også ;)

en annen ting, men jeg har dere her ;) valper er som kjent glad i å bite i alt og alle, og jeg har derfor kjøpt inn diverse gnageting slik at jeg slipper unna...tingen er at alt faller ikke like godt i smak, og tina er mest glad i noen "pinner" lagd av oksehud. Bare lurer på om det er noen begrensing på hvor mange hun kan spise til dagen/uka? Kan det bli for mye?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer jo helt an på valpen, da! Hvis valpen er "over-sosial" i utgangspunktet er det kanskje greit med en slik holdning, men har man en valp som allerede går forbi mennesker greit, og kanskje til og med syns de kan være litt "store" (eller verre), så syns jeg det er greit med massevis av hilsetrening. Det er et luksusproblem å ha en oversosial hund, og det å ikke løpe bort til alle og enhver kan trenes bort i unghundtiden, eller senere.. ;)

Nå er det jo i denne tråden snakk om en valp som VIL hilse på alt og alle, og derfor svarte jeg ift det.. =) Hadde det vært snakk om en skeptisk valp hadde løsningen vært helt annerledes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund er også veldig ivrig på å absolutt skal bort til alt og alle. Spesielt syklister eller joggere, de må hun virkelig holde orden på. Nå kommer dette av at hun tror hun er "driftsmester" på det aller meste da ;) Men hunden min er motsatt av din når det kommer til seøve hilsinga. Hun er tøff helt til hun skal hilse. Da er det litt skummelt, og hun trenger tid på seg. Stormer ikke akkurat på noen hun ikke kjenner for å si d sånn :rolleyes: Nå er jo dette ganske praktisk på mange måter, men. Men tror ikke du har noe å bekymre deg for. De fleste valper er sånn, og hun vil nok bli bedre. Men som resten har sagt, gjør deg selv interessant, og ikke la henne hilse på aboslutt ALT. Vet mange som har angret på dette i ettertid ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyggebehov...

DEN kjenner vi!

Bamser er bra.

Sånn tau med ball på er artig leke.

En tomflaske er favoritten.

Jeg gav han okseører, griseører, strupe som jeg tror du snakker om. Peico får bare en for dagen...

Kraftbein er stas, det varer minst en dag.

Hvis det er tørket strupe, kan det hende det blir mye kliss i magen for en liten valp, tror jeg ikke hadde våget for mange...

Men jeg aner egentlig ikke.

Peico er 16 uker, og vært mye lettere sånn "tyggemessig" fra ca 12 ukers alder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyggebehov...

DEN kjenner vi!

Bamser er bra.

Sånn tau med ball på er artig leke.

En tomflaske er favoritten.

Jeg gav han okseører, griseører, strupe som jeg tror du snakker om. Peico får bare en for dagen...

Kraftbein er stas, det varer minst en dag.

Hvis det er tørket strupe, kan det hende det blir mye kliss i magen for en liten valp, tror jeg ikke hadde våget for mange...

Men jeg aner egentlig ikke.

Peico er 16 uker, og vært mye lettere sånn "tyggemessig" fra ca 12 ukers alder.

kraftbein...hva tenker du da? noe man får kjøpt? ;) det var godt å høre at den tygginga roer seg. armer og tær er ganske såre ettehvert! Tina nærmer seg 9 uker, så da er det ikke så lenge igjen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...