Gå til innhold
Hundesonen.no

Forbannede Cane oppdretter


alucinor

Recommended Posts

Nei da. Jeg skriver at denne oppdretteren har planer om å ha et kull på en tispe som har påvist hjertefeil som hjertespesialistem sier er medfødt og arvelig. Jeg skriver ikke at oppdretteren driver oppdrett med denne tispa, for etter at hjertelidelsen er blitt oppdaget har ikke tispa hatt noe kull. Men når den dagen kommer at eier av tispa setter kull på henne til tross for de lidelser hun har, ja da kan jeg påstå det.

Dersom du har issues med denne oppdretteren så skulle du kanskje snakket med henne face to face? Ta opp bekymringene dine med den det gjelder, liksom? Er det ikke det voksne og modige kvinner skal gjøre? Her derimot, legger du ut en tråd for å som du kaller "Forbannede Cane oppdretter" (sier det meste om avsenderen, det, da) - og beskylder en ekstremt lett identifiserbar oppdretter for å være en sjarlatan.

Og, om folk finner ut hvem denne oppdretteren er, så kanskje de da ikke kjøper valp fra denne oppdretteren. Og, lurer noen på hvem denne oppdretteren er, så har jeg ingen problemer med å fortelle dem det på PM.

Det er helt unødvendig å gå via deg, det finnes langt mer effektive måter å identifisere denne kennelen på. Google, f eks.

Og dette forventer eier av tispa at hannhundeiere som hun er interessert i å bruke skal ut med for å sjekke deres hannhunder. Det kan nok være mange hannhundeiere som vil sjekke sine hunder dersom dette viser seg være noe som kan ligge på enkelte linjer, men ikke for å la dem parre denne tispa.

Fysjom, fysjom, for en useriøs og dum oppdretter, tenk å kreve at hannhundene også blir hjerteundersøkt når det kommer påstander om at det finnes arvelige hjertelidelser i rasen?! Sånt vil man ikke ha! ;)

Om du betviler hva jeg skriver eller ikke, "lotta", det bryr jeg meg lite om. For de som kjennre rasen og har interesse av rasen er det ikke så mye som skal til for å få bekreftet at det jeg skriver er fakta.

Dersom dette bare er av interesse for cane corso-eiere (og ikke er lagt ut for å sjikanere den angjeldende oppdretteren?) så har du valgt feil forum denne gangen også.

Ikke det inntrykket jeg har fått, med tanke på at du har vært på hugget i hvet innlegg jeg har skrevet i omtrent, og spesielt med dine beskyldinger om mine rase og hvorfor folk velger denne rasen. Og, du viser jo denne holdningen i dette innelgget også ...

Nå er vel ikke din vurderingsevne det mest imponerende jeg har sett i mitt liv da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Alucinor,

Synes det høres ut som om du har begynt å "nøste" i riktig ende. Regner med at DU også har snakket med oppdretteren og fôrverten - og at du selv sitter med førstehåndsinformasjon. (Det har ikke noen av oss noe med, men sånn for egen del)

Selvsagt er det ille hvis noen oppdretter, uansett rase, med viten og vilje bruker en hund i avl som har en eller annen kjent sykdom. I alle fall uten å først gjøre så grundige undersøkelser som mulig for å finne ut av arvegang, etc. For som jeg sier "shit happens" på dyr og mennesker, og sykdommer kommer og går. Man kan ikke forandre verden, og man må ikke bli så blindet av EN syk hund at man føler at hele rasen må nærmest utryddes..

Forskjellen mellom dyr og mennesker er selvsagt det at det er VI som regulerer valg av avlsdyr på hundenes vegne. Nå tror jeg ikke det hadde vært noe bedre å la de velge selv, akkurat, men VI kan jo bevisst velge å bruke eller la være å bruke enkeltindivider.

Det virker som endel oppdrettere avler som om det ikke kommer en dag i morgen. At det ikke spiller noen rolle hva man egentlig avler frem - så lenge man får solgt valpene i dag.. Det er synd for dem - for slike blir aldri verken spesielt "store" innenfor sin egen rase, ikke spesielt respektert eller anerkjent av andre oppdrettere.

Ser av innlegget mitt at det virker litt som om jeg totalt overser hannhundens rolle i det hele. Det mener jeg selvsagt ikke, og du har helt rett i at hannhunden(e) som skal brukes må man selvsagt vie spesielt oppmerksom het på. Gjerne foreldredyrene til denne tispen også - hvis det er mulig.

Men, som sagt tidligere, det viktige her før du starter noen stor hjerteundersøkelseskampanje på CC er selvsagt å kunne dokumentere feilen hunden har. Uten dette blir det fort "du har sagt at.." - "nei det har jeg ikke" - "jo" - "nei", osv..

Man bør også kunne dokumentere at man har tatt kontakt med de impliserte partene (fortinnsvis skriftlig), og at man tydelig kan dokumentere at dette ikke er en heksejakt uten en reel og konkret sak.

(Ikke misforstå - jeg beskylder deg ikke for noe, men å stå i bresjen for slikt er ikke alltid så hyggelig, og man kan aldri forvente at folk blir med en på en slik sak.. "Been there - done that" da jeg startet rutinemessig AA-røntge mine beardiser i Norge...)

Man kan så gjerne tro at alle skulle være interessert i noe slikt, men sannheten er ofte svært annerledes. Hvorfor "lete" etter feil - er et normalt spørsmål fra folk..

Men ja, noen sykdommer oppdages tidlig, ignoreres lenge og så vokser det til et problem. Dette skjer på alle raser fra tid til annen, men så lenge man ikke har oppdretterstanden med seg, så kommer man ofte ikke så langt.

Så et godt prosjekt er jo å prøve å finne ut mest mulig, informere folk om dette - åpent og ærlig. Men samtidig prøve å ikke fordele skyld på noen måte. Det er veldig få som avler fram feil på hundene sine med vilje (selv om ignorering etterpå er jo nesten de samme, da...)

Tilbake til hjertefeilen.

Ang. min kommentar om fòrverten, så mente jeg det at det er synd at det var DENNE som tok ansvaret for å finne ut av dette. Det burde selvsagt eieren gjort selv! Men jeg skjønner fôrverten godt, jeg. Det er jo den som lever med hunden i det daglige, så det er klart at DEN vil jo vite om dette er noe hunden faktisk kan falle død om i morgen for!

Jeg kan absolutt forstå at en hannhundeier slett ikke har lyst til å betale rundt 5.000 kroner for å få låne bort hannen sin. I hverfall hvis denne feilen er ukjent på rasen, og man ikke engang har hørt at dette er et potensielt problem. Forsåvidt ville jeg ikke ha lånt bort en hannhund til å parre en tispe med en slik feil i det hele tatt..

Men ja, hvis det er eller blir et problem, mere utbredt, etc - ja DA får man jo vurdere om man, som klubb, skal anbefale slike undersøkelser for alle avlsdyr. Men da synes jeg det skal gjelde ALLE, ikke bare de som evt. skal parres med denne, eller barn av den...

Charryeye/HD

Ja, kan det hede at dette har noe med selve øyets konstruksjon å gjøre? Er ikke dette mere typisk på hunder med litt (eller mye) hengende øyelokk? Hvilke raser finnes det på, sånn "normalt" sett?

Jeg tror nemlig ikke man finner en eneste beardiseier i Norge som engang vet hva dette er.. (bortsett fra de som har/har hatt andre raser med dette problemet, da..)

Sett med sånn helt "jeg tror at"-perspektiv, så er det sikkert ikke så lett å avle bort fra en rase som allerede har fått det. Hvor unik er egentlig en stamtavle hvis man ser sånn 5-10 generasjoner tilbake?

Så at det finnes på alle linjer er nok sikkert riktig (på samme måte som f.eks. HD). Men det er nok ingen tvil om at visse hunder/linjer gir slike ting oftere videre enn andre. I alle fall hvis man ser på HD - som vel kanskje er den best dokumenterte og letteste sykdommen å finne opplysninger om på f.eks. nettet. Vet ikke helt hva HD har gjort for å fortjene akkurat DEN statusen, men sånn foreløpig ser det ut som om valpekjøpere tror at hvis annonsen sier "fri for HD" så betyr det at valpen de kjøper er totalt sykdomsfri (for ALT)...

Dessverre vet man jo at HD er en ganske "grei" sykdom for de aller fleste hundene som blir rammet, da. De fleste litt mindre og lette hunder merker man det jo aldri på engang..

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan bare ikke skjønne vitsen med at alle skal tie om det de opplever av oppdrettere rundt om i landet.

Hvorfor skal man ikke få lov å hyle ut litt?

Selv er jeg møkk lei all driten jeg har sett.

Om det gjelder skitne ,tynne,og vanskjøttede valper.

Folk som avler bevisst på sykdom og driter i det...

Folk som lurer folk for papirer,eller har brukt andre hannhunder enn stamtavla sier.

Eller folk som avler på hunder som ikke er i nærheten av rasestandarden.

Som sagt...hvis disse tingene ikke er i orden blir alt en vits.

Hvorfor ikke bare få det ut ...?

Skal idiotene som styrer med sine skitne triks og ødeleggende aktiviteter få lov å sitte på tronen,fordi ingen tør å snakke om det?

Dersom man skal nå mennesker er dette forumet nettopp måten og gjøre det på.

Folk som leser kan herfra bruke egen vurderingsevne,og i det hele tatt undersøke saken selv.

Så gjør de seg opp en mening.

Informasjonen er der i allefall.Ta imot,undersøk om det er av interesse for deg.Eller la det være.

Om en ikke har tro på andres opplevelser,uansett hvilken type hendelse det er.Så la være.

Det går da alltids ann å finne ut hvem man snakker om...Jeg vet hvem det er...

Og det tok meg ikke mer enn noen minutt før jeg hadde gjort meg opp en mening om det utifra hva jeg visste fra før.

Vil tro meningen er at man skal advares mot slikt.

Jeg synes det er godt at slikt kommer frem.

Tenk om jeg skulle kommet over disse hundene?Jeg hadde da aldri truffet Alucinor om det ikke var gjennom dette forumet.Så de opplysningene hadde jeg jo ikke fått om det ikke stod her.

Synd for meg da eller?

Nå hadde jo jeg ikke behov for å spre noe cherryeyes ut i rasen,da dette er noe jeg har undersøkt en del og vet er arvelig.Så da slapp jeg å sitte med hjertefeil i tillegg,dersom det skulle være tilfelle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan absolutt forstå at en hannhundeier slett ikke har lyst til å betale rundt 5.000 kroner for å få låne bort hannen sin. I hverfall hvis denne feilen er ukjent på rasen, og man ikke engang har hørt at dette er et potensielt problem. Forsåvidt ville jeg ikke ha lånt bort en hannhund til å parre en tispe med en slik feil i det hele tatt..

Sånn rent praktisk, Susanne, hvordan skal man:

1: Kunne avdekke et problem i en rase

2: Bekjempe dette problemet

hvis ikke eierne av avlsdyr vil undersøke dyra sine for sykdommen?

(Du har ikke tenkt tanken at oppdretter kan rammes uriktig (her finnes INGEN dokumentasjon, overhode) av hannhundeiere og valpekjøpere som bare leser hva som blir påstått på nettet?)

Ingen er uenige om at oppdrettere skal gjøre en ordentlig og rederlig jobb med avlsmaterialet sitt, men å henge ut en oppdretter som kan identifiseres veldig lett (ved å f eks legge inn "rottweiler", "cane corso" og "oppdrett" i google og trykk på "søk") og påstå at oppdretteren har gjort si eller så (f eks ikke vil innrømme at hunden er syk OG vil avle på en hund med en arvelig defekt) UTEN å våge å fortelle hvilken sykdom bikkja angivelig har - vel, DET hører ingen steds hjemme, mener jeg.

Og hvis dette ikke er "vår sak" som du sier - hvorfor skal den luftes for "oss" i det hele tatt?

Inustaff, hvorfor vi ikke bare "skal få det ut"? Fordi det er sjikanøst, urederlig og ufint å henge ut folk på denne måten på internett - og feigt å ikke våge å fortelle hva det gjelder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent "praktisk" Lotta, så MÅ kanskje ikke en tispe med hjertefeil gå videre i avl i det hele tatt.. Og, som jeg sier gjentatte ganger, hvis dette er helt ukjent på rasen så er det kanskje ennå mindre grunn for at nettopp DEN tispen nødvendigvis må gjøre det.

Hvis noen med en slik tispe hadde kontaktet meg hadde jeg ikke sett noen som helst grunn for å bruke så mye penger for å lete etter noe som kanskje er et engangstilfelle, og som jeg ikke engang har hørt om på rasen før dette ene tilfellet. SÅ viktig for meg er det ikke å få låne ut hannen min, akkurat.

For at man skal begynne systematisk undersøkelse av alle avlsdyr for alt mulig tenkelig og utenkelig synes jeg at man må ha litt mere "kjøtt på benet" enn EN hund med en feil, liksom..

Joda - jeg har absolutt vurdert muligheten av at Alucinor kan lyve så det renner. Men for diskusjonens skyld så utgår jeg her for at det er gitt riktige opplysninger.

Uten DEN innstillingen er det jo ingen vits at Hundesonen engang eksisterer - hvis man svarer alle påståtte problemer, tanker eller ideer med "Jeg tror deg ikke" eller "Bevis det".

Man kan godt diskutere på generelt grunnlag, og de som kanskje intetandende blir brukt som eksempler har tilstrekkelig med forsvarere her inne.

Jeg har verken prøvd eller hatt interesse av å finne ut hvilken oppdretter det her er snakk om, for det er ikke DET som er diskusjonstemaet for meg. Men så er jeg ikke typen som tror på alt jeg leser i "Se og Hør" heller, men kan la meg underholde av å bla i bladet fordet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent "praktisk" Lotta, så MÅ kanskje ikke en tispe med hjertefeil gå videre i avl i det hele tatt.. Og, som jeg sier gjentatte ganger, hvis dette er helt ukjent på rasen så er det kanskje ennå mindre grunn for at nettopp DEN tispen nødvendigvis må gjøre det.

For meg er faktisk spørsmålet om hun HAR hjertefeil i det hele tatt.

Hvis noen med en slik tispe hadde kontaktet meg hadde jeg ikke sett noen som helst grunn for å bruke så mye penger for å lete etter noe som kanskje er et engangstilfelle, og som jeg ikke engang har hørt om på rasen før dette ene tilfellet. SÅ viktig for meg er det ikke å få låne ut hannen min, akkurat.

Du er ved sakens kjerne - hundens eier sier nemlig, ifølge trådstarter, at hunden er frisk - DET kan jo også tenkes å være sant. Hvor "greit" er det da å spre rykter om arvelig hjertesykdom på internett?

For at man skal begynne systematisk undersøkelse av alle avlsdyr for alt mulig tenkelig og utenkelig synes jeg at man må ha litt mere "kjøtt på benet" enn EN hund med en feil, liksom..

Siden det hevdes at sykdommen er arvelig så vil det være tilnærmet et under om det bare er 1 hund som har det, liksom... Særlig når tispa har hatt kull, kanskje?

Joda - jeg har absolutt vurdert muligheten av at Alucinor kan lyve så det renner. Men for diskusjonens skyld så utgår jeg her for at det er gitt riktige opplysninger.

Uten DEN innstillingen er det jo ingen vits at Hundesonen engang eksisterer - hvis man svarer alle påståtte problemer, tanker eller ideer med "Jeg tror deg ikke" eller "Bevis det".

Det er betimelig synes jeg, å spørre HVILKEN arvelig defekt en nybegynner og kommende oppdretter har snublet over i en rase. De fleste her inne ville - slik jeg kjenner dem - i stedet for å halshugge oppdretteren offentlig kanskje diskutert arvegang, forhåndsregler og avlsproblematikk.

Man kan godt diskutere på generelt grunnlag, og de som kanskje intetandende blir brukt som eksempler har tilstrekkelig med forsvarere her inne.

Det finnes helt enkle måter å anonymisere og generalisere på - å si "forbannede cane oppdretter" som jeg har kjøpt hunder av - er ikke en av dem...

Jeg har verken prøvd eller hatt interesse av å finne ut hvilken oppdretter det her er snakk om, for det er ikke DET som er diskusjonstemaet for meg. Men så er jeg ikke typen som tror på alt jeg leser i "Se og Hør" heller, men kan la meg underholde av å bla i bladet fordet.

Susanne

Jeg leser ikke Se og Hør i det hele tatt jeg. Diskusjonstemaet i denne tråden er 1 spesifikk cane corso-eier som også driver oppdrett av rottweiler. Tatt i betraktning at det påstås at hun vil avle på alvorlig syke hunder med arvelige lidelser så er det kanskje ikke så rart om folk lurer på hvem det er - nå etterhvert så tror jeg faktisk DET er hele intensjonen med denne tråden.

Er man opptatt av rasens ve og vel, egne hunders genetiske "make up", og framtidige avlsarbeid, så ville det naturlige stedet å ta opp slike diskusjoner FØRST være med oppdretteren UANSETT.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har tenkt å være litt enig med Lotta her jeg. For om man ønsket en debatt vedrørende det etiske ved å avle på genetiske defekter så hadde man neppe hatt denne overskriften. Det hadde vel neppe heller vært noen stor sak å fortelle hva slags diagnose man har kommet over, og så diskutert hvorvidt andre har erfaring med samme type osv. i forhold til avl da.

Ønsker man en debatt om avl på individer med defekter, så ville det vært interessant nok. Men det virker da vitterligen som om man mest av alt spør hva man kan gjøre for å stoppe denne oppdretterens videre arbeid.

Hunden har fått en diagnose av en hjertespesialist som fôrvert har vært hos.

Kjenner forøvrig til flere eksempler hvor forverter "lager" diagnoser i hytt og gevær for å slippe å levere hunden fra seg i avlsperioder. Det er nesten ikke grenser for hva slags sykdommer og mangler hunder kan ha.

Jeg har selv hatt hund med arvelig hjertefeil, jeg husker ikke lenger diagnosen, men det var en klaffefeil, eller lukkemuskelgreisus som startet på cardio ettellerannet (til mitt forsvar det er 10 år siden den diagnosen ble stilt).

For 10 år siden så kostet det meg nesten 8000 kroner å få stillet den diagnosen hos en hjertespesialist. (som det forøvrig vel bare finnes ett par av i omegn der jeg antar fôrverten til denne cane corsoen bor, for som Lotta sleit jeg ikke med å finne hvem oppdretter det gjaldt liksom) (det har vel neppe blitt særlig mye billigere å stille denne diagnosen med årene) . Og for å stille en 100% diagnose så måtte vi gjennom både røntgen, EKG og ultralyd - samt at det ble tappet mye blod (uten at jeg vet hvorfor).

Hjertefeilen til min hund er ikke uvanlig på hund, den kommer i flere alvorsgrader, den er alltid medfødt, men den kan være ugrei å oppdage.

Jeg fikk også ett diagnosebrev fra veterinæren. Dette fikk min veterinær kopi av - for det var viktig å følge opp utviklingen. En helt normal prosedyre.

Fôrverten til denne cane corsoen har vel antagelig derfor også fått ett diagnosebrev (for så alvorlige defekter må følges opp, og det kan gjøres hos den vanlige veterinæren) , og isteden for å slarve med deg Alucinor og alle andre om dette så burde vedkommede sende kopi av diagnosebrevet sammen med telefonnummer til veterinæren som stilte diagnosen så kan vedkommede ringe selv å høre. Eventuelt kan fôrvert invitere eieren med seg til hjertespesialisten for en samtale. DET er mer rette veien å gå.

Når det så gjelder alvorsgraden av hjertefeilen, dersom denne tispen har båret frem ett kull uten å ha plager eller problemer, så er det vel ikke særlig sannsynlig at hun vil dø av ett kull til. Men klart, er diagnosen så alvorlig som du forsøker å si her (uten å dokumentere hva det er) så bør hun kanskje ikke gå i avl. Det er imidlertid ingenting i veien for at dine tisper kan gå i avl, du må bare sørge for å gjøre en skikkelig screening av dine hunder først, og kanskje er hjertefeilen av en type som man kan sjekke om dine hunder er bærere av ved en DNA test??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Rent "praktisk" Lotta, så MÅ kanskje ikke en tispe med hjertefeil gå videre i avl i det hele tatt.. Og, som jeg sier gjentatte ganger, hvis dette er helt ukjent på rasen så er det kanskje ennå mindre grunn for at nettopp DEN tispen nødvendigvis må gjøre det.

Hvis noen med en slik tispe hadde kontaktet meg hadde jeg ikke sett noen som helst grunn for å bruke så mye penger for å lete etter noe som kanskje er et engangstilfelle, og som jeg ikke engang har hørt om på rasen før dette ene tilfellet. SÅ viktig for meg er det ikke å få låne ut hannen min, akkurat.

For at man skal begynne systematisk undersøkelse av alle avlsdyr for alt mulig tenkelig og utenkelig synes jeg at man må ha litt mere "kjøtt på benet" enn EN hund med en feil, liksom..

Det er nettopp derfor jeg skal teste mine tisper og kontakte de andre som har hunder fra disse linjene, for å høre om de har oppdaget noe med hundene sine. Med tanke på at avkommene til tispa som har hjertelidelsen ikke er 1 år en gang, så er de ferreste av dem vært inne for kontroll og vaksinering, men vil tro at dersom disse og har hjertelidelsen, så vil dette bli oppdaget ved kontroll da.

Har også hatt flere samtaler med veterinærer i det siste for å høre deres mening om lidelsen og arvlighetsgraden på denne. Venter på tilbakemelding fra hjertespesialisten, som IKKE har friskemeldt tispa.

Joda - jeg har absolutt vurdert muligheten av at Alucinor kan lyve så det renner. Men for diskusjonens skyld så utgår jeg her for at det er gitt riktige opplysninger.

Uten DEN innstillingen er det jo ingen vits at Hundesonen engang eksisterer - hvis man svarer alle påståtte problemer, tanker eller ideer med "Jeg tror deg ikke" eller "Bevis det".

Man kan godt diskutere på generelt grunnlag, og de som kanskje intetandende blir brukt som eksempler har tilstrekkelig med forsvarere her inne.

Lotta har et horn i siden til meg, hvorfor vet jeg ikke, men kan være fordi jeg kaller en spade for en spade. Hun kommer med at JEG henger ut osv, men overser fint at hun selv henger ut meg, hun er flink til det hun Lotta.

Min intensjon med innlegget var å få ut frustrasjon og irritasjon over en oppdretter som tar så lite hensyn til hunden sin og kommende generasjoner. Hadde det vært tillatt på sonen hadde jeg uten problemer gått ut med hvem denne oppdretteren er, for jeg liker ikke useriøse oppdrettere som ikke avler for rasens beste.

Jeg har verken prøvd eller hatt interesse av å finne ut hvilken oppdretter det her er snakk om, for det er ikke DET som er diskusjonstemaet for meg. Men så er jeg ikke typen som tror på alt jeg leser i "Se og Hør" heller, men kan la meg underholde av å bla i bladet fordet.

Regner med at de ferreste interesserer seg for å finne ut hvem denne oppdretteren er. Regner med at de som er interessert i å finne ut hvem oppdretteren er er folk som har interesse for rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nettopp derfor jeg skal teste mine tisper og kontakte de andre som har hunder fra disse linjene, for å høre om de har oppdaget noe med hundene sine. Med tanke på at avkommene til tispa som har hjertelidelsen ikke er 1 år en gang, så er de ferreste av dem vært inne for kontroll og vaksinering, men vil tro at dersom disse og har hjertelidelsen, så vil dette bli oppdaget ved kontroll da.

Forhåpentligvis så ble de vaksinert av sine nye eiere ved 12 ukersalder, og levert med helseattest som ikke er eldre enn 1 uke ved overlevering, så formodentlig har de allerede vært igjennom en helsesjekk og to allerede.

Har også hatt flere samtaler med veterinærer i det siste for å høre deres mening om lidelsen og arvlighetsgraden på denne. Venter på tilbakemelding fra hjertespesialisten, som IKKE har friskemeldt tispa.

Og hvilken hjertelidelse nøyaktig er det du lurer på?

Min intensjon med innlegget var å få ut frustrasjon og irritasjon over en oppdretter som tar så lite hensyn til hunden sin og kommende generasjoner. Hadde det vært tillatt på sonen hadde jeg uten problemer gått ut med hvem denne oppdretteren er, for jeg liker ikke useriøse oppdrettere som ikke avler for rasens beste.

Det er mange måter å få ut frustrasjon på - den du har valgt er ikke veldig sympatisk.

Hva som konstruktiv og nyttig avl til rasens beste er alltid et skjønns-spørsmål, men for å få en noenlunde realistisk bilde av DET så må man ihvertfall vite noe om rasen selv, populasjon, genetisk mangfold, sykdomsproblematikk, temperament, særlige behov, arvelige lidelser og genetikk.

Du gir uttrykk for å være frustrert fordi du skal ha blitt fortalt at den ene tispa di angivelig har en forelder med en arvelig hjertelidelse - fordi du da ikke kan bruke din egen hund i avl.

Jeg synes utgangspunktet ditt for å starte oppdrett av denne rasen uansett er svært tvilsom, hva er det du sa nå igjen? Å jo:

Jeg hadde heller aldri kjøpt fra denne oppdretteren, men fikk tilbud om å kjøpe en tispe gjennom en bekjent, og falt for skjønnheten da, og å spørre oppdretter om det lå oe sykdom der, det hadde jo vært nyttesløst når denne sier at tispa er friskemeldt og fint kan avles på, trass i at hjertespesialisten sier noe helt annet.

Så du går hen og anskaffer deg en cane corso-tispe fra en oppdretter du ikke kunne tenke deg å kjøpe hund fra (eller kanskje ikke ville ha fått kjøpe hund av?) "gjennom en bekjent", uten å snakke med oppdretter om hunden i det hele tatt, og så blir du forbanna på oppdretter fordi tispa di ikke skal kunne brukes i avl?

Lotta har et horn i siden til meg, hvorfor vet jeg ikke, men kan være fordi jeg kaller en spade for en spade. Hun kommer med at JEG henger ut osv, men overser fint at hun selv henger ut meg, hun er flink til det hun Lotta.

Veldig OT, men siden du ikke har skjønt hva slag medium internett er så kan jeg fortelle deg at jeg bare gjennom Hundesonen alene har fått en rekke tips om tråden du startet på http://www.hundediskusjoner.com i et forsøk på å henge ut meg. Demrer det?

Regner med at de ferreste interesserer seg for å finne ut hvem denne oppdretteren er. Regner med at de som er interessert i å finne ut hvem oppdretteren er er folk som har interesse for rasen.

Du har forregnet deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

eeeeuuuuuuooo - how charming...........

OT, men der forsvant vel i grunnen det meste ned ett stooooort sort hull........

OMG! :shocked: Jeg er nærmest stum og signerer bare BP's innlegg.

Dette var virkelig lavmål!

Skriver under på dette.. Der mistet du all min respekt (og iallefall når du kommer og klager over at LOTTA har et horn i siden til deg, og at HUN henger andre mennesker ut?)... Tjoho, fei for din egen dør, det kom fra riktig tryne og så videre, og så videre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at de ferreste interesserer seg for å finne ut hvem denne oppdretteren er. Regner med at de som er interessert i å finne ut hvem oppdretteren er er folk som har interesse for rasen.

Jeg er ikke interessert i rasen i det hele tatt, jeg er bare nysgjerrig jeg.. Og fant ut hvem oppdretter du henger ut på 1-2-3.. Jeg regner med at vedkommende veit at du diskuterer det her?

Lotta har et horn i siden til meg, hvorfor vet jeg ikke, men kan være fordi jeg kaller en spade for en spade. Hun kommer med at JEG henger ut osv, men overser fint at hun selv henger ut meg, hun er flink til det hun Lotta.

Så søtt.. Av det vi kan se, så har du funnet din likemann i moderatoren på dette andre forumet.. Nå kan dere sitte i glasshuset deres og kaste stein sammen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jaja...drit nå i det da...

ikke noe å bry seg med vel?...det er bare tull å holde på sånn..fra alles sider..

vi kan alle skrive dumme ting...vi er litt barnslige og teite til tider.Enten vi er rundt 20 årene eller 50 årene.Alt i alt er vi mennesker som kanskje ikke kommer helt overens.Til tross for aldri å ha møttes.

Kan bare konkludere med at ingen er perfekte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

OT:Dette er vel et enda større lavmål Inustaff? Å forsvare at folk oppfører seg uten nettikette er en ting, men å vise en slik arroganse syns jeg er skikkelig ufint.

Jeg venter spent på neste innlegg fra Alucinor i topic saken. Om det kommer da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT:Dette er vel et enda større lavmål Inustaff? Å forsvare at folk oppfører seg uten nettikette er en ting, men å vise en slik arroganse syns jeg er skikkelig ufint.

Jeg venter spent på neste innlegg fra Alucinor i topic saken. Om det kommer da?

Tror nok Alucinor har skrevet sitt siste innlegg jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Tror nok Alucinor har skrevet sitt siste innlegg jeg ;)

*host* jeg hørte (leste) vel ett eller annet om å tørre å stå for det man sier face to face - så jeg håper da vitterligen ikke det...... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arroganse?

Ikke tillegg meg egenskaper jeg overhodet ikke har.Jeg forsvarer ikke noe av dette.

Jeg bare registrerer at det er surskap ute å går og synes det er unødvendig fra begges sider og dra det noe lengre..Hvertfall her inne.

Hva er det som er så lavmål med det? " Enda større lavmål"sier du...

Jøsses...da skal det ikke mye til gitt.Det er sikkert andre kjekke innlegg du kan kommentere som lavmål,dersom du er på jakt etter skurker og i det hele tatt.

Jeg har ikke for vane og oppføre meg arrogant eller vemmelig.

Så du bør kikke deg litt rundt før du legger det på meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg oppfatter ditt innlegg som ett forsvar av Alucinor sitt innlegg i et annet forum. Det som ble skrevet i "den andre tråden" var etter mitt synspunkt særdeles lavmål. Det å forsvare en slik tråd, blir da enda mere lavmål i min enkle verden. Det å avfeie direkte personangrep med at alle kan være barnslige, syns jeg, vitner om arroganse. Mulig du er uenig i dette inustaff?

Jeg er overhodet ikke på jakt etter hverken skurker eller innlegg å kommentere, jeg tillegger deg heller ikke egenskaper. Jeg beskriver hvordan JEG oppfatter det du sier. Dette er fullstendig OT uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine
Skriver under på dette.. Der mistet du all min respekt (og iallefall når du kommer og klager over at LOTTA har et horn i siden til deg, og at HUN henger andre mennesker ut?)... Tjoho, fei for din egen dør, det kom fra riktig tryne og så videre, og så videre..

Amen!

Blir sjokkert over hva enkelte kan finne på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle kan være barnslige,altså alle kan drite seg ut og gjøre dumme ting.Jeg,du,de...ALLE.

Etterpå bør man be om unnskyldning,eller la det være dersom man har samvittighet til det,eller mener at man ikke har gjort noe galt i det hele tatt.

Men og ta det noe videre for alles øyne her er ikke nødvendig,da vil alle gire seg opp på dette.

Jeg er ikke arrogant,men selfølgelig har du lov å oppfatte meg som du vil.

Om det stemmer med virkeligheten er en helt annen sak.

Jeg har ikke sett tråden det er snakket om,og ikke vil jeg se den heller.

Jeg vil ikke øse meg opp over andres feider.

Jeg kjenner hverken Lotta eller Alucinor,og jeg holder derfor ikke med noen av dem.

Ei heller kan jeg ha noe imot noen av dem og dømme dem da jeg sannsynligvis aldri har møtt dem.

Jeg jobber på et sted hvor jeg treffer mye folk,så det kan faktisk tenkes at jeg treffer,smiler og ler med noen her inne,uten at jeg selv vet det(eller dem for den del)

Jeg behandler de jeg treffer med respekt og smil og glede.

Sånn ønsker jeg og ha det...

Selfølgelig ville jeg blitt overassket dersom det skulle vise seg at jeg har hatt "smalltalk" med noen her inne ,uten å vite det...Og at det kanskje var noen som var litt krasse med meg ellers..

Men det ville da bare vært positivt.

Jeg har ingen grunn til å irritere meg over personer her inne,eller "legge for hat".

Synes folk skal stå for det de skriver og innrømme feil.Vi er faktisk dumme alle sammen til tider.Og det synes jeg ikke er arrogant av meg og si.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huff og huff - for en mindre hyggelig vending denne tråden har tatt sånn i løpet av dagen, da.

Fra å være noe man kunne kalle en prinsipielt interessant diskusjon til noe som vel kanskje er ennå mere vanlig på slike fora - nemlig skittkasting...

En liten tankevekker og et godt tidspunkt å tenke på at Hundeverden ikke alltid er så stor, kanskje...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...