Gå til innhold
Hundesonen.no

Huggorm på et sted og vil ikke gå tilbake


Renate A

Recommended Posts

Skrevet

Idag tidlig var jeg og ei venninne på stallen, etter hestestell gikk vi en runde i skogen med hundene.

På et sted er det endel stein og skog, typisk huggormsted, og idag klarte hunden til min venninne å dumpe på en huggorm.

Den veste veldig og hogg mot hunden så hunden skjønte heldigvis at den skulle backe unna, veldig bra til en unghund å være.

MEN så er det pingla meg da som er livredd for huggorm, jeg VIL IKKE gå tilbake til samme stedet igjen EVER, det er jo typisk huggorm sted og det er nok flere der.

Er jeg bare irrasjonell i min skrekk? Jeg vet jo at jeg ikke kan skjereme meg og hunden min fra huggorm, de kan jo være overalt, men er det ikke dumt å gå tilbake til samme sted når man VET at det er orm der?

Jeg har ikke totalt panikk for dem heller så det er ikke så frykt, jeg er bare redd for bittene som kan skade hunden.

Jeg vil aldri kunne tilgitt meg selv dersom jeg går dit og Chicka blir bitt av orm, iallefall når jeg har sett orm der før og når det er typisk ormested (hvorfor har jeg ikke tenkt på at det er "typisk ormested"før?)

Hva ville dere gjort?

Fortsatt å gå på stedet eller gått en annen vei?

Skrevet

Vi har jo møtt på huggorm ved samme stein nå tre ganger. Jeg går ut fra at det er samme ormen som bor i et hull under den steinen. (Kanskje den overvintret der og har flyttet nå når det har vært varmt en stund?) Men jeg tror du kan gå ut fra at det er orm der hvor du traff på en og gjør klokt i å holde deg unna. Har du tykke sko og vid lang bukse (eller ridestøvler), er det jo ikke noe fare for deg, men hestene og hundene er vel mer utsatt.

Vi traff på to huggormer på et par minutter i et hogstfelt på søndag. Ane tråkka nesten på den ene og det var jo bare flaks at ikke hundene virra seg borti dem. Har ikke planer om å legge turen akkurat der mer i sommer, nei!

Skrevet
Uff, hørtes skummelt ut :unsure: . Har aldri sett huggorm og håper at jeg aldri får se enn heller:P.. De ekle dyra <_< . Er huggormer giftige?? :unsure:

Jepp, den eneste giftige vi har i landet.

Guest lijenta
Skrevet

Gå på denne siden til Folkehelseinstituttet så og søk opp huggorm så får du informasjon om det meste om ormen. Jeg fikk desverre ikke kopiert linken direkte.

Skrevet

Dere kan jo alltids flytte nordover og unngå huggormen;) Her oppe har vi hverken flott eller huggorm, ganske kjekt egentlig! Det eneste vi har for tiden er annenhverdag med slaps (vår) og annenhverdag med vinter (en god del cm med nysnø..).... :rolleyes:

Skrevet
Dere kan jo alltids flytte nordover og unngå huggormen;) Her oppe har vi hverken flott eller huggorm, ganske kjekt egentlig! Det eneste vi har for tiden er annenhverdag med slaps (vår) og annenhverdag med vinter (en god del cm med nysnø..).... :rolleyes:

Vi har begge deler, vi. Her om dagen leste jeg i avisa om en hund som hadde blitt bitt av hund like sør for Trondheim (en mil eller så). Samtidig har vi bare i dag hatt alt av vær: Da jeg var ute og luftet hunden i åttetiden i dag var det snøstorm ute, mens nå for eksempel er himmelen knallblå!

Skrevet

Jeg hadde ikke vært redd for å gå tilbake..ormene holder seg jo ikke på akkurat samme sted hele tiden ;)

Når jeg var liten så lærte jeg at man skulle trampe ekstra med beina når man gikk igjennom et område hvor man visste at det kunne være huggorm.

Det blir jo litt vanskelig for hunden da, men..

Huggormbitt er giftig, men ikke farlig for mennesker. Bare litt ubehagelig..så vidt jeg vet.

Om det er farligere for hund aner jeg ikke, men regner med at effekten er større siden dyret er mindre.

Og hvis man er allergisk mot huggormbitt så forværrer det jo saken litt. Pluss at det overføres sikkert bakterier også :s

Jeg er absolutt ingen ekspert på sånnt noe, bare forteller hva jeg selv vet..og det er enkli ikke så mye ;)

Selv syns jeg slanger er facinerende og stopper heller for å se på skapningen enn å forte meg vekk ;)

Skrevet
Jeg hadde ikke vært redd for å gå tilbake..ormene holder seg jo ikke på akkurat samme sted hele tiden :twitch:

Når jeg var liten så lærte jeg at man skulle trampe ekstra med beina når man gikk igjennom et område hvor man visste at det kunne være huggorm.

Det blir jo litt vanskelig for hunden da, men..

Huggormbitt er giftig, men ikke farlig for mennesker. Bare litt ubehagelig..så vidt jeg vet.

Om det er farligere for hund aner jeg ikke, men regner med at effekten er større siden dyret er mindre.

Og hvis man er allergisk mot huggormbitt så forværrer det jo saken litt. Pluss at det overføres sikkert bakterier også :s

Jeg er absolutt ingen ekspert på sånnt noe, bare forteller hva jeg selv vet..og det er enkli ikke så mye :P

Selv syns jeg slanger er facinerende og stopper heller for å se på skapningen enn å forte meg vekk :P

Mange hunder dør av huggormbitt, først og fremst fordi de ofte blir bitt i snuten.. Nå er det mange mennesker som blir virkelig syke (dødssyke) av huggormbitt også, og det kan være vanskelig å vite om man reagerer sånn på forhånd eller ikke.

Skrevet

Leste i en bok på loppemarkedet jeg er så heldig å jobbe på i helgen :twitch: at hoggormen overvintrer i bol sammen med hverandre. De er gjerne flere hundre som ligger i samme bolet, for så å komme ut sånn i midten av april. Hannene først og hunnene noen dager etter! Så akkurat i disse dager, er det kanskje en sjanse for at man møter på flere ormer, hvis man først har møtt èn.

Det er jo fasinerende å se på huggormer som er litt på avstand når hundene er under kontroll og man slipper å nesten tråkke på den førsr man ser den. Det er bare det at som regel oppdager man dem jo gjerne fordi de kvikner til når man kommer nær og da er det ikke så morsomt. :P

Jeg vet at Fibi reagerer voldsomt på vepsestikk (den bikkja må jo smake på alt!) og hvordan vil hun ikke da reagere på huggormbitt... <_<

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...