Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på fly


Benedicte

Recommended Posts

Jeg skal snart ut og fly med vovsen.. Har kjøpt varikennelbur, bestilt plass til hunden og alt det der. Men jeg har aldri vært noe fan av å sende hund avgårde med fly, tanken på at de må være i lasterommet skremmer meg.

Jeg vil gjerne vite litt hva som foregår fra man leverer fra seg hunden, til hunden er i bord om flyet. Hvor leverer man hundene, og er hundene i buret hele tiden(uten at personalet tar den ut - av en eller annen grunn - og så tar den inni igjen)? Transporteres hundene til flyet med en gang, og hvordan blir de lastet inn i lasterommet?

(Jeg tror jeg har sett for mye på "den utrolige reisen" når jeg var liten, der ble ikke burene med hundene i behandlet så pent, og jeg har noia for at hunden min skal føle seg redd)

Jeg har vært med på henting av hund som har flydd, og det ser jo ut til å ha gått ganske fint for seg. Jeg kjenner heller ingen som har noen negative erfaringer med å fly med hund. Nå er ikke aussien min den som blir redd for ingenting, og hvis ellers litt skvetne hunder takler fly veldig bra, så bør vel hun også gjøre det...

Hva er deres erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist med fly med Tulla. Hadde henne ute av buret mens de gjennomlyste det, og sendte det med baggasjen. Tulla ventet med oss, og når de begynte å laste i flyet, kom de og hentet oss, og jeg puttet Tulla i buret. Dette var altså rett utenfor flyet. Så løftet de det, satte det på den rullemaskinen som fører bagasjen opp i flyet, og mer så jeg ikke. De tar nok ikke hunden ut, selv om du skal reise langt. Vi reiste fra Trondheim til Bergen. Da vi var fremme, kom hun trillende inn på en sånn stor tralle sammen med en annen hund, begge fremdeles i buret. Den andre hunden, en flat, bjeffet, mens Tulla var stille. Jeg kunne åpne buret med en gang jeg så henne, og ta henne ut og hilse og ha henne i bånd fra da av. De er ikke i buret lengre enn nødvendig, for å si det sånn. :) Har ikke merket at Tulla tok noen skade av det, og hun er ikke verdens tøffeste hund, men ikke verdens mest pysete heller.

Har reist til Bergen med en annen hund også, men da mellomlandet vi i Ålesund en time eller noe. De hentet da buret til oss, slik at hunden fikk ut i mellomtiden. Han var av den mer skeptiske typen, men heller ikke han tok skade av å fly.

De er forresten ikke i lasterommet sammen med baggasjen, men i et rom ved siden av som er mer temperert og lydtett.

Det går så fint, atte! Ingenting å bekymre seg for! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, ikke farlig i det hele tatt! Men ventetiden fra man har landet til man ser hunden virker uendelig lang uansett! Spesielt når bagasjen begynner å komme, da ble jeg nesten litt redd. Men det har vel noe med hvor de plasserer det forskjellige tenker jeg.. Men stort sett kommer hundene først, det er i alle fall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd en god del med mine hunder, kun innen Norge (en tur til Svalbard). Min erfaring er stortsett god.

På de aller fleste flyplasser nå (store og små) så leverer en buret først, før man leverer hunden fra seg (legger de selv i buret på spesialbagasjeavdelingen) 3kvarter-halvtime før flyet går. Så blir de fraktet ut til flyet og lastet inn. På noen flyplasser står de litt lengre ute ved flyet enn ved andre har jeg intrykk av.. Når du henter hunden blir de utlevert der de utleverer spesialbagasje på de store flyplassene. De fleste steder er det et sted ved bagasjebåndene. På små flyplasser (type Kirkenes) kan du ofte få hente hunden ut av flyet selv, så tar personalet kassa inn.

Noen få ganger har jeg ikke vært fornøyd, men stortsett er det ikke noe problem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen hvor/når etc avhenger ofte om man er med flyet selv eller ikke. Hvis hunden blir sendt til deg - DA bruker man cargo, og hunden må hentes der.

Når man reiser selv kommer ofte hunden inn på egen tralle (en person som KUN tar med hunden på mest skånsomme måte) i den samme hallen somr den øvrige bagasjen kommer inn på rullebåndet.

Inneriks er det ofte enklere (mulig) å få levere/hente hunden selv i flyet. Dette har aldri vært et tema engang på store int. flyplasser.

Men det går som regel MYE greiere enn man tror.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste i 3 år 2-4 ganger i uken med fly og hund i på min tidligere arbeidsplass.

Har kun opplevd en gang at noe gikk galt. Og da ble jeg faktisk informert om det og det ble rapportert inn til selskapet osv osv. Det gikk bra! Men hadde turen vært lengre så kunne det vært fatalt (dem hadde stuet bagasje rundt.oppå og forann buret. Noe som ikke skal gjøres. Men med tanke på alle gangen jeg har flydd Norge på kryss og tvers så er sjangsen for å oppleve det samme på promille nivå.

Anngående det å hente hunden selv fra flybuken så har dem blitt meget strenge på det nå. Jeg måtte ha eget kort fra luftfartsverke for å kunne gjøre det. Det var kun dem flyplassene hvor mann går direte ut av flyet på og ikke i tunnel jeg hadde mulighet til å gjøre det uten kort (men flypersonale og bakkemannskap må informeres! Ellers kan dem tro du skal noe helt annet....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...