Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på fly


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal snart ut og fly med vovsen.. Har kjøpt varikennelbur, bestilt plass til hunden og alt det der. Men jeg har aldri vært noe fan av å sende hund avgårde med fly, tanken på at de må være i lasterommet skremmer meg.

Jeg vil gjerne vite litt hva som foregår fra man leverer fra seg hunden, til hunden er i bord om flyet. Hvor leverer man hundene, og er hundene i buret hele tiden(uten at personalet tar den ut - av en eller annen grunn - og så tar den inni igjen)? Transporteres hundene til flyet med en gang, og hvordan blir de lastet inn i lasterommet?

(Jeg tror jeg har sett for mye på "den utrolige reisen" når jeg var liten, der ble ikke burene med hundene i behandlet så pent, og jeg har noia for at hunden min skal føle seg redd)

Jeg har vært med på henting av hund som har flydd, og det ser jo ut til å ha gått ganske fint for seg. Jeg kjenner heller ingen som har noen negative erfaringer med å fly med hund. Nå er ikke aussien min den som blir redd for ingenting, og hvis ellers litt skvetne hunder takler fly veldig bra, så bør vel hun også gjøre det...

Hva er deres erfaring?

Skrevet

Jeg har reist med fly med Tulla. Hadde henne ute av buret mens de gjennomlyste det, og sendte det med baggasjen. Tulla ventet med oss, og når de begynte å laste i flyet, kom de og hentet oss, og jeg puttet Tulla i buret. Dette var altså rett utenfor flyet. Så løftet de det, satte det på den rullemaskinen som fører bagasjen opp i flyet, og mer så jeg ikke. De tar nok ikke hunden ut, selv om du skal reise langt. Vi reiste fra Trondheim til Bergen. Da vi var fremme, kom hun trillende inn på en sånn stor tralle sammen med en annen hund, begge fremdeles i buret. Den andre hunden, en flat, bjeffet, mens Tulla var stille. Jeg kunne åpne buret med en gang jeg så henne, og ta henne ut og hilse og ha henne i bånd fra da av. De er ikke i buret lengre enn nødvendig, for å si det sånn. :) Har ikke merket at Tulla tok noen skade av det, og hun er ikke verdens tøffeste hund, men ikke verdens mest pysete heller.

Har reist til Bergen med en annen hund også, men da mellomlandet vi i Ålesund en time eller noe. De hentet da buret til oss, slik at hunden fikk ut i mellomtiden. Han var av den mer skeptiske typen, men heller ikke han tok skade av å fly.

De er forresten ikke i lasterommet sammen med baggasjen, men i et rom ved siden av som er mer temperert og lydtett.

Det går så fint, atte! Ingenting å bekymre seg for! :)

Skrevet

Ok, det høres jo greit ut! Er bra at man får være såpass mye med hunden. Jeg var redd buret m/hunden i ble sendt gjennom hundevis av systemer og rullebånd og traller og alt som er. :)

Skrevet

Neida, ikke farlig i det hele tatt! Men ventetiden fra man har landet til man ser hunden virker uendelig lang uansett! Spesielt når bagasjen begynner å komme, da ble jeg nesten litt redd. Men det har vel noe med hvor de plasserer det forskjellige tenker jeg.. Men stort sett kommer hundene først, det er i alle fall min erfaring.

Skrevet

Vi hentet Ask på cargo stasjonen (trur jeg det hett..) når han kom fra kristiansand som valp. :)

På den turen ble han også luftet på en mellomlanding, og ifg oppdretter har de folk med hundene hele flyturen.

Skrevet

Jeg har flydd en god del med mine hunder, kun innen Norge (en tur til Svalbard). Min erfaring er stortsett god.

På de aller fleste flyplasser nå (store og små) så leverer en buret først, før man leverer hunden fra seg (legger de selv i buret på spesialbagasjeavdelingen) 3kvarter-halvtime før flyet går. Så blir de fraktet ut til flyet og lastet inn. På noen flyplasser står de litt lengre ute ved flyet enn ved andre har jeg intrykk av.. Når du henter hunden blir de utlevert der de utleverer spesialbagasje på de store flyplassene. De fleste steder er det et sted ved bagasjebåndene. På små flyplasser (type Kirkenes) kan du ofte få hente hunden ut av flyet selv, så tar personalet kassa inn.

Noen få ganger har jeg ikke vært fornøyd, men stortsett er det ikke noe problem:)

Skrevet

Forskjellen hvor/når etc avhenger ofte om man er med flyet selv eller ikke. Hvis hunden blir sendt til deg - DA bruker man cargo, og hunden må hentes der.

Når man reiser selv kommer ofte hunden inn på egen tralle (en person som KUN tar med hunden på mest skånsomme måte) i den samme hallen somr den øvrige bagasjen kommer inn på rullebåndet.

Inneriks er det ofte enklere (mulig) å få levere/hente hunden selv i flyet. Dette har aldri vært et tema engang på store int. flyplasser.

Men det går som regel MYE greiere enn man tror.

Susanne

Skrevet

Jeg skal selv reise med fly med Labradoren min til Belgia om en uke, så om folk har utenlandserfaringer så kom med dem! :)

Skrevet

Jeg reiste i 3 år 2-4 ganger i uken med fly og hund i på min tidligere arbeidsplass.

Har kun opplevd en gang at noe gikk galt. Og da ble jeg faktisk informert om det og det ble rapportert inn til selskapet osv osv. Det gikk bra! Men hadde turen vært lengre så kunne det vært fatalt (dem hadde stuet bagasje rundt.oppå og forann buret. Noe som ikke skal gjøres. Men med tanke på alle gangen jeg har flydd Norge på kryss og tvers så er sjangsen for å oppleve det samme på promille nivå.

Anngående det å hente hunden selv fra flybuken så har dem blitt meget strenge på det nå. Jeg måtte ha eget kort fra luftfartsverke for å kunne gjøre det. Det var kun dem flyplassene hvor mann går direte ut av flyet på og ikke i tunnel jeg hadde mulighet til å gjøre det uten kort (men flypersonale og bakkemannskap må informeres! Ellers kan dem tro du skal noe helt annet....)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...