Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på fly


Benedicte

Recommended Posts

Jeg skal snart ut og fly med vovsen.. Har kjøpt varikennelbur, bestilt plass til hunden og alt det der. Men jeg har aldri vært noe fan av å sende hund avgårde med fly, tanken på at de må være i lasterommet skremmer meg.

Jeg vil gjerne vite litt hva som foregår fra man leverer fra seg hunden, til hunden er i bord om flyet. Hvor leverer man hundene, og er hundene i buret hele tiden(uten at personalet tar den ut - av en eller annen grunn - og så tar den inni igjen)? Transporteres hundene til flyet med en gang, og hvordan blir de lastet inn i lasterommet?

(Jeg tror jeg har sett for mye på "den utrolige reisen" når jeg var liten, der ble ikke burene med hundene i behandlet så pent, og jeg har noia for at hunden min skal føle seg redd)

Jeg har vært med på henting av hund som har flydd, og det ser jo ut til å ha gått ganske fint for seg. Jeg kjenner heller ingen som har noen negative erfaringer med å fly med hund. Nå er ikke aussien min den som blir redd for ingenting, og hvis ellers litt skvetne hunder takler fly veldig bra, så bør vel hun også gjøre det...

Hva er deres erfaring?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har reist med fly med Tulla. Hadde henne ute av buret mens de gjennomlyste det, og sendte det med baggasjen. Tulla ventet med oss, og når de begynte å laste i flyet, kom de og hentet oss, og jeg puttet Tulla i buret. Dette var altså rett utenfor flyet. Så løftet de det, satte det på den rullemaskinen som fører bagasjen opp i flyet, og mer så jeg ikke. De tar nok ikke hunden ut, selv om du skal reise langt. Vi reiste fra Trondheim til Bergen. Da vi var fremme, kom hun trillende inn på en sånn stor tralle sammen med en annen hund, begge fremdeles i buret. Den andre hunden, en flat, bjeffet, mens Tulla var stille. Jeg kunne åpne buret med en gang jeg så henne, og ta henne ut og hilse og ha henne i bånd fra da av. De er ikke i buret lengre enn nødvendig, for å si det sånn. :) Har ikke merket at Tulla tok noen skade av det, og hun er ikke verdens tøffeste hund, men ikke verdens mest pysete heller.

Har reist til Bergen med en annen hund også, men da mellomlandet vi i Ålesund en time eller noe. De hentet da buret til oss, slik at hunden fikk ut i mellomtiden. Han var av den mer skeptiske typen, men heller ikke han tok skade av å fly.

De er forresten ikke i lasterommet sammen med baggasjen, men i et rom ved siden av som er mer temperert og lydtett.

Det går så fint, atte! Ingenting å bekymre seg for! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida, ikke farlig i det hele tatt! Men ventetiden fra man har landet til man ser hunden virker uendelig lang uansett! Spesielt når bagasjen begynner å komme, da ble jeg nesten litt redd. Men det har vel noe med hvor de plasserer det forskjellige tenker jeg.. Men stort sett kommer hundene først, det er i alle fall min erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flydd en god del med mine hunder, kun innen Norge (en tur til Svalbard). Min erfaring er stortsett god.

På de aller fleste flyplasser nå (store og små) så leverer en buret først, før man leverer hunden fra seg (legger de selv i buret på spesialbagasjeavdelingen) 3kvarter-halvtime før flyet går. Så blir de fraktet ut til flyet og lastet inn. På noen flyplasser står de litt lengre ute ved flyet enn ved andre har jeg intrykk av.. Når du henter hunden blir de utlevert der de utleverer spesialbagasje på de store flyplassene. De fleste steder er det et sted ved bagasjebåndene. På små flyplasser (type Kirkenes) kan du ofte få hente hunden ut av flyet selv, så tar personalet kassa inn.

Noen få ganger har jeg ikke vært fornøyd, men stortsett er det ikke noe problem:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen hvor/når etc avhenger ofte om man er med flyet selv eller ikke. Hvis hunden blir sendt til deg - DA bruker man cargo, og hunden må hentes der.

Når man reiser selv kommer ofte hunden inn på egen tralle (en person som KUN tar med hunden på mest skånsomme måte) i den samme hallen somr den øvrige bagasjen kommer inn på rullebåndet.

Inneriks er det ofte enklere (mulig) å få levere/hente hunden selv i flyet. Dette har aldri vært et tema engang på store int. flyplasser.

Men det går som regel MYE greiere enn man tror.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg reiste i 3 år 2-4 ganger i uken med fly og hund i på min tidligere arbeidsplass.

Har kun opplevd en gang at noe gikk galt. Og da ble jeg faktisk informert om det og det ble rapportert inn til selskapet osv osv. Det gikk bra! Men hadde turen vært lengre så kunne det vært fatalt (dem hadde stuet bagasje rundt.oppå og forann buret. Noe som ikke skal gjøres. Men med tanke på alle gangen jeg har flydd Norge på kryss og tvers så er sjangsen for å oppleve det samme på promille nivå.

Anngående det å hente hunden selv fra flybuken så har dem blitt meget strenge på det nå. Jeg måtte ha eget kort fra luftfartsverke for å kunne gjøre det. Det var kun dem flyplassene hvor mann går direte ut av flyet på og ikke i tunnel jeg hadde mulighet til å gjøre det uten kort (men flypersonale og bakkemannskap må informeres! Ellers kan dem tro du skal noe helt annet....)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...