Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund på fly


Benedicte

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal snart ut og fly med vovsen.. Har kjøpt varikennelbur, bestilt plass til hunden og alt det der. Men jeg har aldri vært noe fan av å sende hund avgårde med fly, tanken på at de må være i lasterommet skremmer meg.

Jeg vil gjerne vite litt hva som foregår fra man leverer fra seg hunden, til hunden er i bord om flyet. Hvor leverer man hundene, og er hundene i buret hele tiden(uten at personalet tar den ut - av en eller annen grunn - og så tar den inni igjen)? Transporteres hundene til flyet med en gang, og hvordan blir de lastet inn i lasterommet?

(Jeg tror jeg har sett for mye på "den utrolige reisen" når jeg var liten, der ble ikke burene med hundene i behandlet så pent, og jeg har noia for at hunden min skal føle seg redd)

Jeg har vært med på henting av hund som har flydd, og det ser jo ut til å ha gått ganske fint for seg. Jeg kjenner heller ingen som har noen negative erfaringer med å fly med hund. Nå er ikke aussien min den som blir redd for ingenting, og hvis ellers litt skvetne hunder takler fly veldig bra, så bør vel hun også gjøre det...

Hva er deres erfaring?

Skrevet

Jeg har reist med fly med Tulla. Hadde henne ute av buret mens de gjennomlyste det, og sendte det med baggasjen. Tulla ventet med oss, og når de begynte å laste i flyet, kom de og hentet oss, og jeg puttet Tulla i buret. Dette var altså rett utenfor flyet. Så løftet de det, satte det på den rullemaskinen som fører bagasjen opp i flyet, og mer så jeg ikke. De tar nok ikke hunden ut, selv om du skal reise langt. Vi reiste fra Trondheim til Bergen. Da vi var fremme, kom hun trillende inn på en sånn stor tralle sammen med en annen hund, begge fremdeles i buret. Den andre hunden, en flat, bjeffet, mens Tulla var stille. Jeg kunne åpne buret med en gang jeg så henne, og ta henne ut og hilse og ha henne i bånd fra da av. De er ikke i buret lengre enn nødvendig, for å si det sånn. :) Har ikke merket at Tulla tok noen skade av det, og hun er ikke verdens tøffeste hund, men ikke verdens mest pysete heller.

Har reist til Bergen med en annen hund også, men da mellomlandet vi i Ålesund en time eller noe. De hentet da buret til oss, slik at hunden fikk ut i mellomtiden. Han var av den mer skeptiske typen, men heller ikke han tok skade av å fly.

De er forresten ikke i lasterommet sammen med baggasjen, men i et rom ved siden av som er mer temperert og lydtett.

Det går så fint, atte! Ingenting å bekymre seg for! :)

Skrevet

Ok, det høres jo greit ut! Er bra at man får være såpass mye med hunden. Jeg var redd buret m/hunden i ble sendt gjennom hundevis av systemer og rullebånd og traller og alt som er. :)

Skrevet

Neida, ikke farlig i det hele tatt! Men ventetiden fra man har landet til man ser hunden virker uendelig lang uansett! Spesielt når bagasjen begynner å komme, da ble jeg nesten litt redd. Men det har vel noe med hvor de plasserer det forskjellige tenker jeg.. Men stort sett kommer hundene først, det er i alle fall min erfaring.

Skrevet

Vi hentet Ask på cargo stasjonen (trur jeg det hett..) når han kom fra kristiansand som valp. :)

På den turen ble han også luftet på en mellomlanding, og ifg oppdretter har de folk med hundene hele flyturen.

Skrevet

Jeg har flydd en god del med mine hunder, kun innen Norge (en tur til Svalbard). Min erfaring er stortsett god.

På de aller fleste flyplasser nå (store og små) så leverer en buret først, før man leverer hunden fra seg (legger de selv i buret på spesialbagasjeavdelingen) 3kvarter-halvtime før flyet går. Så blir de fraktet ut til flyet og lastet inn. På noen flyplasser står de litt lengre ute ved flyet enn ved andre har jeg intrykk av.. Når du henter hunden blir de utlevert der de utleverer spesialbagasje på de store flyplassene. De fleste steder er det et sted ved bagasjebåndene. På små flyplasser (type Kirkenes) kan du ofte få hente hunden ut av flyet selv, så tar personalet kassa inn.

Noen få ganger har jeg ikke vært fornøyd, men stortsett er det ikke noe problem:)

Skrevet

Forskjellen hvor/når etc avhenger ofte om man er med flyet selv eller ikke. Hvis hunden blir sendt til deg - DA bruker man cargo, og hunden må hentes der.

Når man reiser selv kommer ofte hunden inn på egen tralle (en person som KUN tar med hunden på mest skånsomme måte) i den samme hallen somr den øvrige bagasjen kommer inn på rullebåndet.

Inneriks er det ofte enklere (mulig) å få levere/hente hunden selv i flyet. Dette har aldri vært et tema engang på store int. flyplasser.

Men det går som regel MYE greiere enn man tror.

Susanne

Skrevet

Jeg skal selv reise med fly med Labradoren min til Belgia om en uke, så om folk har utenlandserfaringer så kom med dem! :)

Skrevet

Jeg reiste i 3 år 2-4 ganger i uken med fly og hund i på min tidligere arbeidsplass.

Har kun opplevd en gang at noe gikk galt. Og da ble jeg faktisk informert om det og det ble rapportert inn til selskapet osv osv. Det gikk bra! Men hadde turen vært lengre så kunne det vært fatalt (dem hadde stuet bagasje rundt.oppå og forann buret. Noe som ikke skal gjøres. Men med tanke på alle gangen jeg har flydd Norge på kryss og tvers så er sjangsen for å oppleve det samme på promille nivå.

Anngående det å hente hunden selv fra flybuken så har dem blitt meget strenge på det nå. Jeg måtte ha eget kort fra luftfartsverke for å kunne gjøre det. Det var kun dem flyplassene hvor mann går direte ut av flyet på og ikke i tunnel jeg hadde mulighet til å gjøre det uten kort (men flypersonale og bakkemannskap må informeres! Ellers kan dem tro du skal noe helt annet....)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...