Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundesertifikat"


Bee

Recommended Posts

Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med praktisk trening ser jeg ikke poenget med. Hver hund er ulik, ikke alle vil trene med hunden sin, hvorfor skulle ei dame på 80 som er ute etter selskap trene hunden og bry seg om lydighetstrening?

Teorikurs med lovverk, helse og etikk, gjerne med hundetyper og bruksområder hadde jeg godtatt.

Påbudt vaksinasjon/helsekontroll årlig/bi-årlig kanskje også.

Problemet er at det ikke er noe apparat i bakgrunn som kan ta seg av de som ikke gjennomfører kurset, eller som ikke egner seg til å ha hund. At man gjennomfører kurset betyr ikke at man blir en bedre hundeeier.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Tja........

Om ett sånt opplegg skulle lages etter mitt hode så ville jeg vel tenkt meg følgende:

Teorikurs delt inn i x antall moduler:

* Generelt om hund

- Opprinnelse

- Valg av rase

- Basis behov

* Helse

- Førstehjelp

- Pelsstell/kloklipp

- vaksinering

- ormkur osv.

* Hunden og loven

Før kjøp av hund må man da avlegge en skriftlig eksamen, hvorpå man får tildelt en midlertidig lisens som er gyldig til hunden man skaffer seg er 12 måneder gammel.

Innen den tid må man ha gjennomført ett grunnkurs med valpen/hunden!

Dette kurset avsluttes med en skriftlig og en praktisk prøve, og om man består tildeles sertifikat for å ha hund.

Sertifikatet er evigvarende, men man kan miste det dersom det foreligger dyrevernsmessige årsaker til at innehaver bør fradømmes retten til å ha dyr.

Altså - man må bare ta sertifikatet en gang.

Jeg ser også for meg at folk som har hatt hund i ett visst antall år faktisk automatisk får sertifikat.

Jeg mener også at det bør innføres lisens på oppdrett.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

*Dobbeltpost. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

Jupps, det er nok de fleste som greier, til og med de som aldri skulle hatt lappen.

Sånn vil det bli med "hundelappen" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et interessant tema, som det blir spennende å følge.

Personlig ser jeg det som langt mere gjennomførbart å ha sertifikat på oppdretterne, jeg - ikke nødvendigvis alle og enhver som skal kjøpe en hund..

Som nevnt tidlgere så er det en vesentlig forskjell på den 70 år gamle bestemoren som skal ha dvergpuddel nr 17 i rekka' kontra oppdrettere av raser som pøser ut kull på kull i markedet.

Det legges jo skyld på oppdretterne av hundene uansett - at det er noe galt med hunden/foreldrene, at oppdr. ikke greide å følge opp, at den solgte til feil folk, etc.

Hvorfor ikke da gi dem noe mere krav, og ansvar, slik at de kan være bedre forberedt på oppfølgig og støtte til de valpekjøperne de skaffer seg?

Modulene som Belgerpia her beskriver er fine, men i tilleg - avl, genetikk, problemhundadferd, hvordan man arrangerer kurs for egne valpekjøpere, etc - slikt som burde være noe som oppdrettere kan litt mere om enn den vanlige mannen i gata'.

Dette vil først og fremst gjelde oppdrettere av rasehunder (enklere - mtp kontrollorganet NKK), men så etterhvert utøkes til blandingshundoppdrettere.

OK, umulig å sjekke alle - selvsagt. Men sånn på sikt kunne man jo kreve at annonsestedene (finn.no, canis, etc) også har et ansvar for å sjekke dette.

Dette kan gjøres så enkelt at alle oppdr. må registrere seg i et sentralt register, også må de bruke sitt medl.nummer der før de kan annonsere valper. OK, noen vil kanskje jukse med det også - men da er det jo lett å sjekke i hvertfall.

Og oppdr. som jukser med dette er det jo enkelt å gjøre noe med - frata dem hundemor og valpene.

Og det at raseklubb ikke var det primære stedet å lete etter seriøse oppdrettere i den opprinnelige teksten skar meg langt ned i hjertet å lese... Jo jøss - det finnes oppdrettere som er flinke og likevel ikke er medlem av raseklubben, men hvor vanlig der dèt da - i forhold til motsatt?

Det var mine foreløpige 5 cents om temaet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja SusanneL, du sier noe veldig vettugt der. Oppdrettere burde det vært stilt langt høyere krav til enn hva vi har pr d.d. Man skal være forsiktig med å sette raser i bås, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte raser er langt mer krevende enn andre, derav burde det spesiellt blitt stilt krav til oppdrettere av slike typer raser.

Er selv eier av en krevende rase som ennå er tallmessig liten her til lands. Joda de har en lang liste over positive sider og i rette hender kan de være en perfekt familiehund, men de krever sin eier. Der har oppdretter et stort ansvar ved å formidle rett informasjon om rasen til valpekjøpere og plukke ut rette kjøpere til sine valper, samt å være behjelpelig ovenfor valpekjøpere også etter de er levert til sitt nye hjem. Heldigvis er de fleste oppdretterne her til lands flinke til det, men rasen blir bare mer og mer populær og som med andre populære raser medfører det ofte useriøse aktører etterhvert.

Samtidig er jeg enig i at det burde vært innført lisens for oppdrettere av alle raser. Og det er kanskje stedet å begynne, da det er lettere gjennomførbart enn et sertifikat for alle som skal kjøpe hund. Grunnen til at jeg nevner spesielt krevende raser er at jeg føler ansvaret er større for de oppdretterene og samtidig kan det være med å hjelpe på at vi slipper å se flere raseforbud. Et hundesertifikat kunne også gjort sitt. Selvfølgelig vil vi alltid se de som jukser seg til det de kan klare, noe vi ser under alle typer lovverk. Kunne man derimot ha hjulpet på helheten ved å innføre lisens for oppdrettere og/eller et sertifikat for hundeeiere ville det hjulpet langt på vei.

Takk for gode innspill Belgerpia. Ser også for meg at dersom et slikt sertifikat hadde blitt innført kunne det vært stilt andre krav til de som har hatt hund i x antall år, selv om jeg ser begrensningene i å gjennomføre det men i min perfekte verden hadde det vært slik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
    • I helgen deltok Lilje på sin aller første blodsporprøve, etter å ha gått to-tre treningsspor 😅 Her har vi virkelig skyhøye ambisjoner Vi deltok egentlig mest for turen sin del, hun er en utrolig usikker hund både når det gjelder fremmede mennesker og andre hunder, og jeg tenkte en sånn setting kunne være en fin trening for henne. Det jeg var mest redd for var at hun skulle utagere på dommer og sporlegger, men hun kunnen virkelig ikke brydd seg mindre. Når sporsela kommer på er hun på jobb, og å gå spor er tydeligvis morsommere enn usikkerheten på fremmede. Virkelig morsomt å se selvtilliten komme frem i sporet, og vanskelig terreng er heller ingen hindring, selv om hun er en ganske liten hund. Hun brøyter seg frem gjennom tette kratt og nærmest svømmer over myr for å få følge sporet 😅 Treningssporene har bare vært rundt en time gamle, 50-100 meter uten vinkel og opphold, så et prøvespor ble som forventet litt i vanskeligste laget for henne. Men super trening, og fine kritikker: Kritikk lørdag: "Trivelig hund med stor motor. Dessverre går ekvipasjen av sporet i blodoppholdet." Kritikk søndag: "Meget god start. Følger sporet godt frem til vinkel. Tempo fint innledende, men øker gradvis. Ekvipasjen brytes av dommer når de går av og ikke finner tilbake."  Så her er det absolutt noe å jobbe videre med  Søndag var det for så vidt ingen andre i åpen klasse som kom til sporslutt heller, så vi var i godt selskap 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...