Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundesertifikat"


Bee

Recommended Posts

Skrevet

Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Skrevet

Det med praktisk trening ser jeg ikke poenget med. Hver hund er ulik, ikke alle vil trene med hunden sin, hvorfor skulle ei dame på 80 som er ute etter selskap trene hunden og bry seg om lydighetstrening?

Teorikurs med lovverk, helse og etikk, gjerne med hundetyper og bruksområder hadde jeg godtatt.

Påbudt vaksinasjon/helsekontroll årlig/bi-årlig kanskje også.

Problemet er at det ikke er noe apparat i bakgrunn som kan ta seg av de som ikke gjennomfører kurset, eller som ikke egner seg til å ha hund. At man gjennomfører kurset betyr ikke at man blir en bedre hundeeier.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Guest Belgerpia
Skrevet
Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Tja........

Om ett sånt opplegg skulle lages etter mitt hode så ville jeg vel tenkt meg følgende:

Teorikurs delt inn i x antall moduler:

* Generelt om hund

- Opprinnelse

- Valg av rase

- Basis behov

* Helse

- Førstehjelp

- Pelsstell/kloklipp

- vaksinering

- ormkur osv.

* Hunden og loven

Før kjøp av hund må man da avlegge en skriftlig eksamen, hvorpå man får tildelt en midlertidig lisens som er gyldig til hunden man skaffer seg er 12 måneder gammel.

Innen den tid må man ha gjennomført ett grunnkurs med valpen/hunden!

Dette kurset avsluttes med en skriftlig og en praktisk prøve, og om man består tildeles sertifikat for å ha hund.

Sertifikatet er evigvarende, men man kan miste det dersom det foreligger dyrevernsmessige årsaker til at innehaver bør fradømmes retten til å ha dyr.

Altså - man må bare ta sertifikatet en gang.

Jeg ser også for meg at folk som har hatt hund i ett visst antall år faktisk automatisk får sertifikat.

Jeg mener også at det bør innføres lisens på oppdrett.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

*Dobbeltpost. Nirm*

Skrevet
Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

Jupps, det er nok de fleste som greier, til og med de som aldri skulle hatt lappen.

Sånn vil det bli med "hundelappen" også.

Skrevet

Dette er et interessant tema, som det blir spennende å følge.

Personlig ser jeg det som langt mere gjennomførbart å ha sertifikat på oppdretterne, jeg - ikke nødvendigvis alle og enhver som skal kjøpe en hund..

Som nevnt tidlgere så er det en vesentlig forskjell på den 70 år gamle bestemoren som skal ha dvergpuddel nr 17 i rekka' kontra oppdrettere av raser som pøser ut kull på kull i markedet.

Det legges jo skyld på oppdretterne av hundene uansett - at det er noe galt med hunden/foreldrene, at oppdr. ikke greide å følge opp, at den solgte til feil folk, etc.

Hvorfor ikke da gi dem noe mere krav, og ansvar, slik at de kan være bedre forberedt på oppfølgig og støtte til de valpekjøperne de skaffer seg?

Modulene som Belgerpia her beskriver er fine, men i tilleg - avl, genetikk, problemhundadferd, hvordan man arrangerer kurs for egne valpekjøpere, etc - slikt som burde være noe som oppdrettere kan litt mere om enn den vanlige mannen i gata'.

Dette vil først og fremst gjelde oppdrettere av rasehunder (enklere - mtp kontrollorganet NKK), men så etterhvert utøkes til blandingshundoppdrettere.

OK, umulig å sjekke alle - selvsagt. Men sånn på sikt kunne man jo kreve at annonsestedene (finn.no, canis, etc) også har et ansvar for å sjekke dette.

Dette kan gjøres så enkelt at alle oppdr. må registrere seg i et sentralt register, også må de bruke sitt medl.nummer der før de kan annonsere valper. OK, noen vil kanskje jukse med det også - men da er det jo lett å sjekke i hvertfall.

Og oppdr. som jukser med dette er det jo enkelt å gjøre noe med - frata dem hundemor og valpene.

Og det at raseklubb ikke var det primære stedet å lete etter seriøse oppdrettere i den opprinnelige teksten skar meg langt ned i hjertet å lese... Jo jøss - det finnes oppdrettere som er flinke og likevel ikke er medlem av raseklubben, men hvor vanlig der dèt da - i forhold til motsatt?

Det var mine foreløpige 5 cents om temaet.

Susanne

Skrevet

Ja SusanneL, du sier noe veldig vettugt der. Oppdrettere burde det vært stilt langt høyere krav til enn hva vi har pr d.d. Man skal være forsiktig med å sette raser i bås, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte raser er langt mer krevende enn andre, derav burde det spesiellt blitt stilt krav til oppdrettere av slike typer raser.

Er selv eier av en krevende rase som ennå er tallmessig liten her til lands. Joda de har en lang liste over positive sider og i rette hender kan de være en perfekt familiehund, men de krever sin eier. Der har oppdretter et stort ansvar ved å formidle rett informasjon om rasen til valpekjøpere og plukke ut rette kjøpere til sine valper, samt å være behjelpelig ovenfor valpekjøpere også etter de er levert til sitt nye hjem. Heldigvis er de fleste oppdretterne her til lands flinke til det, men rasen blir bare mer og mer populær og som med andre populære raser medfører det ofte useriøse aktører etterhvert.

Samtidig er jeg enig i at det burde vært innført lisens for oppdrettere av alle raser. Og det er kanskje stedet å begynne, da det er lettere gjennomførbart enn et sertifikat for alle som skal kjøpe hund. Grunnen til at jeg nevner spesielt krevende raser er at jeg føler ansvaret er større for de oppdretterene og samtidig kan det være med å hjelpe på at vi slipper å se flere raseforbud. Et hundesertifikat kunne også gjort sitt. Selvfølgelig vil vi alltid se de som jukser seg til det de kan klare, noe vi ser under alle typer lovverk. Kunne man derimot ha hjulpet på helheten ved å innføre lisens for oppdrettere og/eller et sertifikat for hundeeiere ville det hjulpet langt på vei.

Takk for gode innspill Belgerpia. Ser også for meg at dersom et slikt sertifikat hadde blitt innført kunne det vært stilt andre krav til de som har hatt hund i x antall år, selv om jeg ser begrensningene i å gjennomføre det men i min perfekte verden hadde det vært slik :)

Skrevet

en ting er i hværtfall sikkert en liten unge burde hværtfall ikke gå med en hund som er nesten like stor.. det har skjedd før.. klarer ikke å holde igjen når de ser andre hunder :)

:D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...