Gå til innhold
Hundesonen.no

"Hundesertifikat"


Bee

Recommended Posts

Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det med praktisk trening ser jeg ikke poenget med. Hver hund er ulik, ikke alle vil trene med hunden sin, hvorfor skulle ei dame på 80 som er ute etter selskap trene hunden og bry seg om lydighetstrening?

Teorikurs med lovverk, helse og etikk, gjerne med hundetyper og bruksområder hadde jeg godtatt.

Påbudt vaksinasjon/helsekontroll årlig/bi-årlig kanskje også.

Problemet er at det ikke er noe apparat i bakgrunn som kan ta seg av de som ikke gjennomfører kurset, eller som ikke egner seg til å ha hund. At man gjennomfører kurset betyr ikke at man blir en bedre hundeeier.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Hei,

Nå som det i det siste har vært diskusjoner om store hunderaser med vakt-/vokteregenskaper og uegnede eiere kom jeg inn på tanken å høre hva dere ville hatt som reglement for et evt. "Hundesertifikat".

Presiserer at jeg ikke er ute etter om vi trenger et slikt sertifikat for hund eller ikke.

Spørsmål jeg stiller meg blir noe som; Hva skulle inngått under en slik prøve -kun teorikurs eller i tillegg x antall praktiske treninger hos sertifisert hundeskole? Hvem skulle i såfall stått for å gitt ut disse sertifikatene? Skal de gjelde for spesifikke raser og i såfall hvilke?

I praksis er dette vanskelig å gjennomføre, men hva om du fikk ta del i denne avgjørelsen, hva ville dine kriterier vært?

Selv ser jeg for meg at minimunskravet burde vært et teorikurs som omhandlet gjennomgang av lovverk, forhåndsregler man må ta som eier av typen hund, etikk, lydighetstrening og tilslutt det som går inn under helse. Krav om praktisk trening og hvem som skulle stått ansvarlig for utdeling av sertifikatene er et vanskeligere spørsmål... noen som har lyst til å komme med sine innspill?

Tja........

Om ett sånt opplegg skulle lages etter mitt hode så ville jeg vel tenkt meg følgende:

Teorikurs delt inn i x antall moduler:

* Generelt om hund

- Opprinnelse

- Valg av rase

- Basis behov

* Helse

- Førstehjelp

- Pelsstell/kloklipp

- vaksinering

- ormkur osv.

* Hunden og loven

Før kjøp av hund må man da avlegge en skriftlig eksamen, hvorpå man får tildelt en midlertidig lisens som er gyldig til hunden man skaffer seg er 12 måneder gammel.

Innen den tid må man ha gjennomført ett grunnkurs med valpen/hunden!

Dette kurset avsluttes med en skriftlig og en praktisk prøve, og om man består tildeles sertifikat for å ha hund.

Sertifikatet er evigvarende, men man kan miste det dersom det foreligger dyrevernsmessige årsaker til at innehaver bør fradømmes retten til å ha dyr.

Altså - man må bare ta sertifikatet en gang.

Jeg ser også for meg at folk som har hatt hund i ett visst antall år faktisk automatisk får sertifikat.

Jeg mener også at det bør innføres lisens på oppdrett.

At jeg har tatt lappen og bestått teorien der betyr ikke at jeg alltid holder fartsgrensene og holder meg innenfor loven hele tida..

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

*Dobbeltpost. Nirm*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men du er smart nok til å tatt til deg lærdom og du vet hvordan du skal handtere bilen liksom..

Jupps, det er nok de fleste som greier, til og med de som aldri skulle hatt lappen.

Sånn vil det bli med "hundelappen" også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er et interessant tema, som det blir spennende å følge.

Personlig ser jeg det som langt mere gjennomførbart å ha sertifikat på oppdretterne, jeg - ikke nødvendigvis alle og enhver som skal kjøpe en hund..

Som nevnt tidlgere så er det en vesentlig forskjell på den 70 år gamle bestemoren som skal ha dvergpuddel nr 17 i rekka' kontra oppdrettere av raser som pøser ut kull på kull i markedet.

Det legges jo skyld på oppdretterne av hundene uansett - at det er noe galt med hunden/foreldrene, at oppdr. ikke greide å følge opp, at den solgte til feil folk, etc.

Hvorfor ikke da gi dem noe mere krav, og ansvar, slik at de kan være bedre forberedt på oppfølgig og støtte til de valpekjøperne de skaffer seg?

Modulene som Belgerpia her beskriver er fine, men i tilleg - avl, genetikk, problemhundadferd, hvordan man arrangerer kurs for egne valpekjøpere, etc - slikt som burde være noe som oppdrettere kan litt mere om enn den vanlige mannen i gata'.

Dette vil først og fremst gjelde oppdrettere av rasehunder (enklere - mtp kontrollorganet NKK), men så etterhvert utøkes til blandingshundoppdrettere.

OK, umulig å sjekke alle - selvsagt. Men sånn på sikt kunne man jo kreve at annonsestedene (finn.no, canis, etc) også har et ansvar for å sjekke dette.

Dette kan gjøres så enkelt at alle oppdr. må registrere seg i et sentralt register, også må de bruke sitt medl.nummer der før de kan annonsere valper. OK, noen vil kanskje jukse med det også - men da er det jo lett å sjekke i hvertfall.

Og oppdr. som jukser med dette er det jo enkelt å gjøre noe med - frata dem hundemor og valpene.

Og det at raseklubb ikke var det primære stedet å lete etter seriøse oppdrettere i den opprinnelige teksten skar meg langt ned i hjertet å lese... Jo jøss - det finnes oppdrettere som er flinke og likevel ikke er medlem av raseklubben, men hvor vanlig der dèt da - i forhold til motsatt?

Det var mine foreløpige 5 cents om temaet.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja SusanneL, du sier noe veldig vettugt der. Oppdrettere burde det vært stilt langt høyere krav til enn hva vi har pr d.d. Man skal være forsiktig med å sette raser i bås, men det er ikke til å stikke under en stol at enkelte raser er langt mer krevende enn andre, derav burde det spesiellt blitt stilt krav til oppdrettere av slike typer raser.

Er selv eier av en krevende rase som ennå er tallmessig liten her til lands. Joda de har en lang liste over positive sider og i rette hender kan de være en perfekt familiehund, men de krever sin eier. Der har oppdretter et stort ansvar ved å formidle rett informasjon om rasen til valpekjøpere og plukke ut rette kjøpere til sine valper, samt å være behjelpelig ovenfor valpekjøpere også etter de er levert til sitt nye hjem. Heldigvis er de fleste oppdretterne her til lands flinke til det, men rasen blir bare mer og mer populær og som med andre populære raser medfører det ofte useriøse aktører etterhvert.

Samtidig er jeg enig i at det burde vært innført lisens for oppdrettere av alle raser. Og det er kanskje stedet å begynne, da det er lettere gjennomførbart enn et sertifikat for alle som skal kjøpe hund. Grunnen til at jeg nevner spesielt krevende raser er at jeg føler ansvaret er større for de oppdretterene og samtidig kan det være med å hjelpe på at vi slipper å se flere raseforbud. Et hundesertifikat kunne også gjort sitt. Selvfølgelig vil vi alltid se de som jukser seg til det de kan klare, noe vi ser under alle typer lovverk. Kunne man derimot ha hjulpet på helheten ved å innføre lisens for oppdrettere og/eller et sertifikat for hundeeiere ville det hjulpet langt på vei.

Takk for gode innspill Belgerpia. Ser også for meg at dersom et slikt sertifikat hadde blitt innført kunne det vært stilt andre krav til de som har hatt hund i x antall år, selv om jeg ser begrensningene i å gjennomføre det men i min perfekte verden hadde det vært slik :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eurasier, og sannsynligvis pyrineer, er ikke hunder jeg vil anbefale om man har noe ambisjoner i hundesport. Bichon utgår på bjeffingen. Det er (heldigvis!) forskjell på raser, og det er en grunn til at noen raser går igjen, på godt og vondt. Av gruppe 1 har du jo colle, lang- og korthår. Det har vært noe mentale svakheter på dem, men jeg har inntrykk av at det bedres. Det er himla mye røyting og børsting. Og så vil jeg generelt sett fraråde sports/jaktvarianter av rasene. Alle disse er aktive bruksraser som tåler å brukes en god del uten å være hypervarianten. Noen av jaktvariantene har mye stress og dårligere mentalitet. Det er ikke alle som får dem til, og jeg synes helt ærlig at de bør være hos noen som jakter, eller minimum satser mye på hundesport.
    • Hahaha! Har tenkt lenge for å klare komme på noen raser å supplere med. Det er alltid golden, labrador og springer som foreslås, fordi de er hva de er, og de andre rasene er det ikke.  Det ble vanskelig. Raser med masse, tykk pels vil ikke jogge i varmen, så pyrineer og eurasier utgår på det.  Bichon? De individene jeg har møtt har vært fine og gitt et inntrykk av rasen som fin. Jeg kommer heller ikke på flere raser som passer alle kriteriene like godt som de Simira nevner.  Aldri hørt om en kjip labrador, men det ble avlet noen lite rasetypiske og dårlige golden under store popularitetsbølger, og det finnes visst sure og gretne springere også. Velg oppdretter med omhu.    Edit: "retrieverne" ville jeg unntatt Nova Scotia Duck Tolling, Curly Coated og Chesapeak Bay fra. De to første er ihvertfall noe annet enn typisk lab og golden. Nervøsitet blant første, vokt på andre. Siste er jeg usikker på, men den er sjelden, og det er sikkert en grunn til det. 
    • Jeg er enig med resten. Om man har økonomi selv til dekke mye er det jo veldig bra!   Dyrlege prisene har økt ganske så mye de siste årene da så det jeg betalte for operasjon av kreft kul i 2016 til forrvge hunden min var ca det samme jeg nylig betalte til hun jeg har nå for ørerens under lett bedøvelse og blodprøve 11300-,   Jeg har ikke økonomi til ikke ha forsikring med de prisene som er nå. Har hatt Agria siden 2006 og er godt fornøyd med de.Har ikke brukt de så alt for mye men,endel har det jo blitt. Årssummen øker jo jevnt og trutt der også selv om rasen jeg har ike er den dyreste forsikre. Var på litt over 4000,- for 8 år siden nå er den på 8000,-
    • Med tanke på ønske om terapihund, hundesport og familieliv så tenker jeg jo at retrieverene, eventuelt engelsk springer spaniel eller storpuddel, er generelt gode alternativer. Husk også at barn under 16 ikke skal ha selvstendig ansvar for hund. Det er litt rom for tolkning der, men jeg ville ihvertfall gjort en seriøs vurdering på hvordan barnet vil takle og håndtere en uventet situasjon på tur, om hunden kommer seg løs og skremmer noen, blir angrepet av en annen hund, jager vilt e.l.
    • Hei! Vi er en familie på 6, 4 barn fra 15år til 1år. Jeg er hovedsakelig den som har lyst på hund, og det vil nok jeg som hovedsakelig har ansvar for både luftig og trening. Håper også at de to eldste på 15 og 12 skal kunne lufte uten problem. Jeg har tidligere hatt flere hunder i hus, blant annet Border Collie, Rottweiler, Dobermann-blanding og Chihuahua. Jeg trives nok best med hunder i gruppe 1, men ønsker meg nå noe mer stødig, uten for mye risiko for mentale brister, vokt osv.  Jeg kommer nok heller ikke til å være like aktiv på trenings fronten, selv om jeg har et ønske om både lp og agility på hobbybasis.    Hunden vil hovedsakelig være familiehund, og være en del av hverdagskaoset, med masse lek og moro, følging på fotballtreninger, en joggetur i ny og ne, lengre turer i helger. Min store lidenskap er hund, så mentalttrening vil bli lagt inn litt hit og dit innimellom.    Den må tåle besøk, nye situasjoner og helst ikke ty til bjeffing ved hver minste ting. Vet at dette er ting som også må trenes på, men ønsker en rase der det er 90% sjanse for å lykkes enn 10%. Hvilke raser tenker dere kan passe inn hos oss? Har også en drøm om å utdanne denne hunden til terapi hund, men det vil tiden vise.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...