Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er galt med nådagens BC?


Gabriella

Recommended Posts

Jaja, skjønner selvfølgelig. Og JA det blir dårlige hunder når en hvilken-som-helst hund blir parret med en hvilken-som-helst hund. Og jeg har selv fått som om å bruke min, og det var en dama som avlet på bc, og hadde mange. Ho hadde kun sett han i 10 min, og kom bort og spurte.

Men jeg tror ikke det er mer nå enn før. Det kommer kanskje bedre frem nå enn før?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hihi, nå bannet jeg visst i kirken :)

Et enkelt søk på dogweb kan fortelle om et stort antall hunder med HD og AA. Om de er blitt så mye sykere eller om det bare røntges flere vet jeg ikke, men uansett er sykdom en svakhet på rasen..

Et enkelt søk på dogweb forteller verken deg eller meg noenting om rasen som helthet. Det er svært få border collier som registreres, og enda færre som har registrert HD/AA-status. Og det sier seg selv at med så få registrerte hunder vil ikke tallene på dogweb gi riktig inntrykk uansett.

Sånn generelt ser jeg ikke at det er så mye galt med borderen i det hele tatt. Verken mentalt eller fysisk. På min arbeidsplass omplasseres 30 border collier i året, så jeg føler at jeg har et grunnlag til å uttale meg. I 90 % av tilfellene er det eierne som er problemet, ikke hunden!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du leste tydeligvis akkurat det du ville ut av innlegget mitt. Men for å ta det etter din linje - når en så stor andel av de registrerte hundene (de blir jo ofte sett på som de av de seriøse oppdretterne) har innslag av sykdom på linjene, er det ikke da naivt å tro at disse uregistrerte har noe mindre sykdom?

Og, nei, jeg snakker ikke kun om omplasseringsbordere når jeg snakker om mentalitet. Det er mange som har borderen til konkurransehund som har hunder som ikke er helt sunne i toppen eller i kroppen, men som ikke omplasserer dem av den grunn. "Det er jo sånn borderen er.." sier de..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn generelt ser jeg ikke at det er så mye galt med borderen i det hele tatt. Verken mentalt eller fysisk. På min arbeidsplass omplasseres 30 border collier i året, så jeg føler at jeg har et grunnlag til å uttale meg. I 90 % av tilfellene er det eierne som er problemet, ikke hunden!

De fleste "problemer" er vel mer eller mindre eier-skapt på de fleste "problem-hunder", men kanskje BC er litt lettere mottakelig for disse "problemene" da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Hva er galt med nådagens BC?" - Jeg vil utvilsomt si: EIERNE.

Det registreres vel rundt 1000 border collies i året, og det vil tilsi en populasjon på kanskje 7-8000 stykker, i tillegg til alle de uregistrerte (som jeg mistenker er langt flere).

At det er mulig å omsette så store tall av denne "hundenes Rolls Royce" er for meg en gåte. Det KAN da ikke finnes så mange mennesker som faktisk trenger en arbeidshund av en slik kaliber?

Men selvsagt, useriøs avl (eller kanskje bare annerledes målrettet?) har nok fjernet en god del av arbeidsviljen hos endel av dem. Og for de aller fleste med denne rasen er det nok noe som passer dem ypperlig. Hvis (når?) show-borderen gjør sitt inntog er jeg redd man får se en eksplosiv vekst på rasen, da det fortsatt er ganske alment kjent at border collie er en hund som må aktiviseres MYE. (Likevel ser man de + blandinger av dem, til omplassering daglig, dessverre)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du leste tydeligvis akkurat det du ville ut av innlegget mitt. Men for å ta det etter din linje - når en så stor andel av de registrerte hundene (de blir jo ofte sett på som de av de seriøse oppdretterne) har innslag av sykdom på linjene, er det ikke da naivt å tro at disse uregistrerte har noe mindre sykdom?

Og, nei, jeg snakker ikke kun om omplasseringsbordere når jeg snakker om mentalitet. Det er mange som har borderen til konkurransehund som har hunder som ikke er helt sunne i toppen eller i kroppen, men som ikke omplasserer dem av den grunn. "Det er jo sånn borderen er.." sier de..

Det handler ikke om å tro eller å ikke tro. Jeg snakker heller ikke kun om omplasseringsbordere, og disse er vel heller ikke en egen "gruppe" av rasen. Jeg ser konkurransebordere til daglig og kan si akkurat det samme om dem.

De fleste "problemer" er vel mer eller mindre eier-skapt på de fleste "problem-hunder", men kanskje BC er litt lettere mottakelig for disse "problemene" da.

Både og. Intelligente hunder lærer fort, både på godt og vondt. Det vet vel du som også har border :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Både og. Intelligente hunder lærer fort, både på godt og vondt. Det vet vel du som også har border :)

Ja, det vet jeg, og det skrev jeg vel og i innlegg lenger opp. At en bc lærer seg noen unoter er vel ikke dermed sagt at det blir en problemhund, men jeg mener at hvis den blir nervøs og snappete pga litt feilinnlæring er de utrolig sarte og i mine øyne ingen god hund.

Det er vel ingen raser det er så stort spekter av forskjelligeheter som i BC'n. Både i utseende, størrelse og lynne. Jeg gikk mange runder med meg selv (og div oppdrettere) før jeg skaffet meg en bc. Jeg visste hva jeg ville ha, men man vet ofte ikke helt hva man får.

Nå har ikke jeg noen typisk bc (hva nå det er) egentlig, men jeg er heldig å har fått en utypisk i den enden av skalaen som i hvert fall er levelig. Dårlig gjeter, men er en utadvendt og sosial type (med både folk og fe) som ikke trenger å stimuleres i det uendelige, men det er store variasjoner i kullet hans også.

Hører man om hunder med "tvangslidelser" så er det gjerne en bc eller en bc-blanding. Greit nok, mange er sikkert understimulert, men hvem vet ikke om en eller flere bc'er i høyere lydighetsklasser som også har noen av disse nevrosene liksom... Som Tuppetroll og nevner lenger opp, hunder som må ha spesielle forutsetninger tilrettelagt for å i det hele tatt fungere...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det vet jeg, og det skrev jeg vel og i innlegg lenger opp. At en bc lærer seg noen unoter er vel ikke dermed sagt at det blir en problemhund, men jeg mener at hvis den blir nervøs og snappete pga litt feilinnlæring er de utrolig sarte og i mine øyne ingen god hund.

Det er vel ingen raser det er så stort spekter av forskjelligeheter som i BC'n. Både i utseende, størrelse og lynne. Jeg gikk mange runder med meg selv (og div oppdrettere) før jeg skaffet meg en bc. Jeg visste hva jeg ville ha, men man vet ofte ikke helt hva man får.

Nå har ikke jeg noen typisk bc (hva nå det er) egentlig, men jeg er heldig å har fått en utypisk i den enden av skalaen som i hvert fall er levelig. Dårlig gjeter, men er en utadvendt og sosial type (med både folk og fe) som ikke trenger å stimuleres i det uendelige, men det er store variasjoner i kullet hans også.

Hører man om hunder med "tvangslidelser" så er det gjerne en bc eller en bc-blanding. Greit nok, mange er sikkert understimulert, men hvem vet ikke om en eller flere bc'er i høyere lydighetsklasser som også har noen av disse nevrosene liksom... Som Tuppetroll og nevner lenger opp, hunder som må ha spesielle forutsetninger tilrettelagt for å i det hele tatt fungere...

Hvorfor mener du at din hund er utypisk? Slik du beskriver din er slik jeg opplever de aller fleste. Jeg er enig at det er et bredt spekter hva rasen angår, men opp igjennom årene har det vært en del border collier i huset, alle er blitt fulgt opp, og vi har ikke hatt noen problemer med disse hundene verken før eller senere. Selv om de har kommet fra ulike linjer.

Av de tre borderne som er i hus nå er det to glimrende gjetere og en som ikke duger i det hele tatt. Men alle har god "av-på-knapp" har godt gemytt og fungerer og godtar det meste. Noe av det mest latterlige jeg har hørt er at det er forskjell på gemyttet hos gjetende/ikke-gjetende hunder. Det er bare tull og vas.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Border collien er ikke bedre eller dårligere enn de fleste andre rasene. Min neste hund blir antageligvis en bc, men det tar jammen tid å finne en "sikker" linje. Eller en linje man kan kjenne seg sånn nogenlunde trygg på. Hvis du ser på avelsdyrene er det skrekkelig få som er hd, aa røndket og øyelyst. Det er skremmende å se. HD`en du får opp på dogweb er ikke den beste, men det er mørketallene som er skremmende.

Man vet jo ikke om det var bedre eller dårligere før. Kanskje er de sykdommene som kommer opp nå et resultat av en udokumentert fortid(og nåtid forsåvidt) helsemessig? Eller er det mye dårlig avel nå? Det tror jeg faktisk ikke det er så enkelt å finne svar på.

Men det stemmer at det ER mye useriøs bc avel. Mye av den grunnen de andre nevner; hundene selges til feil personer. Det er ikke uten grunn omplasserings-sentrene ofte vrimler av bc-blandinger og ureg bc. Det har blitt en del med aussien i USA også. En teori på det, er at det skapes en hund med et meget vakkert og tiltalende ytre, som ALLE vil eie. Og da blir det raskt mye merkelig avel, feil eiere, osv..

Det finnes oppdrettere som ikke vektlegger gjemytt i tillegg til gjeteregenskaper. Og det er selvfølgelig sørgelig. Det finnes oppdrettere som ikke sosialiserer valpene. Men de finner vi vel og merke hos de fleste raser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor mener du at din hund er utypisk? Slik du beskriver din er slik jeg opplever de aller fleste. Jeg er enig at det er et bredt spekter hva rasen angår, men opp igjennom årene har det vært en del border collier i huset, alle er blitt fulgt opp, og vi har ikke hatt noen problemer med disse hundene verken før eller senere. Selv om de har kommet fra ulike linjer.

Av de tre borderne som er i hus nå er det to glimrende gjetere og en som ikke duger i det hele tatt. Men alle har god "av-på-knapp" har godt gemytt og fungerer og godtar det meste. Noe av det mest latterlige jeg har hørt er at det er forskjell på gemyttet hos gjetende/ikke-gjetende hunder. Det er bare tull og vas.

Jeg skriver at jeg har en utypisk (men nevner i parentes: hva er det?) BC fordi han er en dårlig gjeter og ikke trenger denne ekstreme stimulien som BC liksom trenger. Jeg får stadig høre hvor hyggelig det er med en sosial, ikke-krypete bc, så det er nok mange som har gjort seg noen dårlige erfaringer opp igjennom.

Jeg synes det er fint at det blir stilt krav til arbeidsprestasjoner før man kan stille ut en bc, en bc bør ikke bedømmes etter utseendet. MEN en bc burde også hatt en "rasestandard", i hvert fall iht gemytt. Jeg skjønner at dette er gjort for at vi som ikke ønsker hund til gjeting kan finne oss en annen rase, men det er liksom litt drøyt når hunden kun funker ute på jordet sammen med sauene... Har hunden gjeterresultatene som trengs og er fri for hd er det rett frem å avle på den, uansett hvordan lyter den ellers har...

Edit: veldig bra innlegg av Vicky

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså er sykdom fortsatt et problem på rasen - men det kan ha vært verre eller bedre før.

Å nappe etter mennesker var et eksempel, og er for meg et godt eksempel på dårlig mentalitet. Jeg kan nevne eksempler i fleng, men tenkte at man ville forstå hva jeg ville frem til.. :rolleyes: Jeg synes også det er fryktelig fascinerende at borderen er så frisk at tvangslidelser er en helt normal greie :)

Nå har jeg møtt ganske mange bordere gjennom mine år i hundemiljøet jeg også, selv om jeg ikke har eid en, og vært i nærkontakt med hunder som har vært aktivt trent i både bruks, agility, lydighet og gjeting. Jeg har møtt mange nappende bordere, jeg har møtt mange snerrende bordere, jeg har møtt mange bordere som må ha en leke stappa i kjeften for å ikke fly på andre på stevne, jeg har møtt hundeagressive bordere og menneskeagressive bordere, og selvfølgelig en hel del fullt fungerende og friske individer. At du da greier å avskrive alle disse problemene til over/understimulering gjør meg igjen tvilende til psyken til denne rasen - må være utrolig sarte vesener...

Men da er vi jo egentlig litt enige da?

Det er helt greit, jeg anbefaler heller ikke border collie til familien hvermannsen liksom. Men - som du skriver selv, de skal greie å kombinere arbeidet med et aktivt familieliv. I min verden bør de da ha en mentalitet som ikke sprekker ved første utfordring.. Og etter din beskrivelse kan jeg jo ikke påstå at min tro på borderens psyke er styrket, akkurat..

Jeg har aldri sagt at BC er en frisk rase, det jeg kommenterte var at du sa at helsa blir stadig dårligere. For det vet hverken du eller jeg noen ting om! Det JEG vet er at raseklubb setter mer og mer fokus på HD, røntging og arvelighet, og det er jo positivt.. Og at en under- eller overstimulert hund utvikler tvangshandlinger/unoter er da IKKE noe som er forbeholdt BC, selv om man kanskje ser det ekstra mye der siden det faktisk er en hund som er laget for å jobbe MYE. Setter, bruksvarianter av diverse raser, belgere.. Osv. Det som er "problemet" med BC er at det er ganske mye forskjell også innad i noen av linjene, så det kan være vanskelig å vite hva du får på forhånd. Jeg sier igjen, jeg kjenner endel harmoniske, flotte Border Collier som ALDRI hadde fungert som tur/agility/hobbyhund, men som fungerer aldeles UTMERKET som arbeidende gjeterhunder på gård (og da snakker vi ikke om å gjete to/tre ganger i året, det er daglig arbeid). Det har noe med at dette er en hund som er renavlet for et arbeid gjennom generasjoner. Du kjøper ikke en elghund som turbikkje fordi den er flott og pen og har en fin pels?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier igjen, jeg kjenner endel harmoniske, flotte Border Collier som ALDRI hadde fungert som tur/agility/hobbyhund, men som fungerer aldeles UTMERKET som arbeidende gjeterhunder på gård (og da snakker vi ikke om å gjete to/tre ganger i året, det er daglig arbeid). Det har noe med at dette er en hund som er renavlet for et arbeid gjennom generasjoner. Du kjøper ikke en elghund som turbikkje fordi den er flott og pen og har en fin pels?

Jeg lurer litt jeg... disse gjeterhundene som jobber daglig året gjennom, hva gjeter de ? Så vidt meg bekjent går de fleste sauer på sommerbeite i utmarka helt på egen hånd og har kun behov for å bli "gjetet" ned fra marka på høsten... ? Om vintereren står de inne. Og går de på innmarksbeite trenger de vel ikke så mye gjeting da heller siden de ikke samles inn hver kveld for å gå i fjøset ? Mulig de gjetes når flokken flyttes fra ett innmarksbeite til ett annet, men hvor lenge går de på innmarksbeite ? Det er vel ingen sauebønder som har sauene på innmarka hele sommeren (lite lønnsomt liksom) ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt jeg... disse gjeterhundene som jobber daglig året gjennom, hva gjeter de ? Så vidt meg bekjent går de fleste sauer på sommerbeite i utmarka helt på egen hånd og har kun behov for å bli "gjetet" ned fra marka på høsten... ? Om vintereren står de inne. Og går de på innmarksbeite trenger de vel ikke så mye gjeting da heller siden de ikke samles inn hver kveld for å gå i fjøset ? Mulig de gjetes når flokken flyttes fra ett innmarksbeite til ett annet, men hvor lenge går de på innmarksbeite ? Det er vel ingen sauebønder som har sauene på innmarka hele sommeren (lite lønnsomt liksom) ?

De som driver aktivt med gjeting, bruker hundene vær dag (hvertfall de jeg har snakka med). Om det er vinter eller sommer. Var selv å prøvde gjeting på vinteren.

Men bønder som har gjeterhunder, bruker de vel mest kun når de skal ha de ut og inn av beite.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt jeg... disse gjeterhundene som jobber daglig året gjennom, hva gjeter de ? Så vidt meg bekjent går de fleste sauer på sommerbeite i utmarka helt på egen hånd og har kun behov for å bli "gjetet" ned fra marka på høsten... ? Om vintereren står de inne. Og går de på innmarksbeite trenger de vel ikke så mye gjeting da heller siden de ikke samles inn hver kveld for å gå i fjøset ? Mulig de gjetes når flokken flyttes fra ett innmarksbeite til ett annet, men hvor lenge går de på innmarksbeite ? Det er vel ingen sauebønder som har sauene på innmarka hele sommeren (lite lønnsomt liksom) ?

De bøndene jeg kjenner som bruker hunden hele året bruker de på både kyr og sau, og her på jæren går mange ute hele året. Hundene blir brukt til å ta kyrne inn og ut fra beite, noen km, til melking hver dag i sommerhalvåret (ca fra april/mai til september/oktober), og til å flytte fra beite til beite. :)

De som trener aktivt til gheterhundprøver trener hele året, men det er jo ikke hvermansen da. Også har du alle de bøndene som har hunden tuslende på tunet og som gjeter kun i sommerhalvåret, det er jo ikke like bra (men hundene får iallefall gjete halve året, det er bedre enn ingenting:p).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De fleste "problemer" er vel mer eller mindre eier-skapt på de fleste "problem-hunder", men kanskje BC er litt lettere mottakelig for disse "problemene" da.

"Hva er galt med nådagens BC?" - Jeg vil utvilsomt si: EIERNE.

Godt innlegg Siri :)

Og det er ingen tvil... eierne er problemet her. Og som Molly sa: kanskje BCen er mer mottagelig for eier-slurverier, men da syns jeg det blir litt feil å si at det er rasen som er ødelagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lurer litt jeg... disse gjeterhundene som jobber daglig året gjennom, hva gjeter de ? Så vidt meg bekjent går de fleste sauer på sommerbeite i utmarka helt på egen hånd og har kun behov for å bli "gjetet" ned fra marka på høsten... ? Om vintereren står de inne. Og går de på innmarksbeite trenger de vel ikke så mye gjeting da heller siden de ikke samles inn hver kveld for å gå i fjøset ? Mulig de gjetes når flokken flyttes fra ett innmarksbeite til ett annet, men hvor lenge går de på innmarksbeite ? Det er vel ingen sauebønder som har sauene på innmarka hele sommeren (lite lønnsomt liksom) ?

Jeg synes ærlig talt ikke at de som faktisk bruker borderen til det den er skapt for (gjeting) skal få noen kritisering om for lite aktivisering. Det å ha sauer og border collie og bruke bc'en for arbeid i dagliglivet er det jeg mener er det riktigste man kan gjøre.

Men det er sant det du sier, det er mange gjeterhunder som ikke gjeter om vinteren og deler av sommeren. Men de fleste har noen sauer hjemme på beiter - noe av grunnen vil da være at gjeterhunden faktisk må trenes for å bli bedre.

Jeg sier på ingen måte at du kritiserer altså! Måtte bare trekke det fra ditt innlegg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det enighet om at dersom man ikke kjenner border collien som rase på godt og vondt, så kan man som førstegangs BC-eier latt havne i en fallgruve? Er det enighet om at det er et bredt spekter av BC, slik at du kan få hva som helst, til tross for at det finnes en rasestandard?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et av problemene til BCen er vel populariteten, og hva det medfølger. Og siden hvem som helst kan få registrert et BC kull hos NKK, uten så mye som en halv gjeterhundprøve en gang, så blir det registrert mye rart. Det er billig å få tak i en renraset BC, og siden den blir "født lydig", så er det mange som går i fella og anskaffer seg en BC og trur at de får en hund som ikke trengs å jobbes med. Mange oppdrettere er lite selektive på valpekjøperne, og mye hund havner som rene sofabikkjer, og som absolutt ikke egner seg til det. Vil tru at ikke BCen er unik der, at man kan få fram mye rart i andre raser også ved feil aktivisering.

Det er vel egentlig ingen førstegangshund heller. I tillegg så er de mange i antall her i landet, og da blir jo antallet drittbikkjer større, selv om kanskje prosentandelen ikke er så mye mer/mindre enn andre raser med mindre antall hunder i landet.

BCen er vel en lite homogen rase egentlig. De finnes i "alle" varianter utseendemessig, så at de finnes i "alle" varianter mentalt er jo ingen overraskelse. Rasen er også selektert mye på en egenskap i mange generasjoner (gjeting), og da går fort andre egenskaper litt i "glemmeboka". Få BCer blir mentaltesta i Norge (det er jo ikke noe krav om det). Hvor mange som består aner jeg ikke, men da jeg testa Nirm, forstod jeg på testlederne at de i hvert fall hadde langt imellom hver BC som kom igjennom en FA.

Hvor alle disse AA hundene er, klarer jeg ikke å skjønne. Det jeg klarte å lese ut av Dogweb, var at de ekstremt få hundene som var røntget for AA var fri. Derimot veit jeg at det eksisterer mye bruksløsning på enkelte linjer i Norge. (SKK er selvfølgelig hakket bedre enn NKK på det området også mhp informasjon). På HDen ligger på 84% fritt. Mørketallet er derimot veldig stort. Det er vel nesten bare aktive konkurransefolk og oppdrettere som røngter?

BCen er nok en rase som ikke er "allemannseie". Men som kanskje også har gått litt "prestisje" (evt mote) i å eie? Dessuten kryr det av BCer på konkurranser nå (ikke alle like gode...), så det er vel muligheter for at det eksisterer en del "bom-kjøp" der, av folk som vil opp og fram fort i hundekonkurranser, og som ikke takler det de har kjøpt seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et enkelt søk på dogweb forteller verken deg eller meg noenting om rasen som helthet. Det er svært få border collier som registreres, og enda færre som har registrert HD/AA-status. Og det sier seg selv at med så få registrerte hunder vil ikke tallene på dogweb gi riktig inntrykk uansett.

Sånn generelt ser jeg ikke at det er så mye galt med borderen i det hele tatt. Verken mentalt eller fysisk. På min arbeidsplass omplasseres 30 border collier i året, så jeg føler at jeg har et grunnlag til å uttale meg. I 90 % av tilfellene er det eierne som er problemet, ikke hunden!

Dette blir kanskje en liten avsporing fra debatten. Men altså, kan være jeg misforsto dette med at det er "færre som har registrert HD/AA statusen". Hvis man foretar den type sjekk av hunden sin, så er det vel ikke mulig å unnlate at det blir registrert? Er det ikke NKK som leser dette av og det dermed kommer direkte til DogWeb fra dem?

Eller er jeg helt blÅnd nå?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette blir kanskje en liten avsporing fra debatten. Men altså, kan være jeg misforsto dette med at det er "færre som har registrert HD/AA statusen". Hvis man foretar den type sjekk av hunden sin, så er det vel ikke mulig å unnlate at det blir registrert? Er det ikke NKK som leser dette av og det dermed kommer direkte til DogWeb fra dem?

Eller er jeg helt blÅnd nå?

Hehe, det jeg mente var at ikke alle registrerte bordere har kjent HD/AA-status. Det er jo ikke alle registrerte hunder som i det hele tatt røntges. Det er heller ikke lenger sånn at HD/AA-bilder må sendes inn til NKK.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Tror ikke det er "nådagens" BC som er problemet, men snarere alle de useriøse eierne, og sikkert oppdreterne rundt om. Slik lider alle raser i dag desverre og intil det blir en strengere kontroll på hvem som kan og ikke kan ha hund her i Norge må vi nok belage oss på at denne trenden fortsetter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...